HANDELEN I OSLO 2006

Transkript

1 HANDELEN I OSLO 2006 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2007 HANDELEN I OSLO

2 F o r o r d Analysen Handelen i 2006 er utarbeidet av Handelshøyskolen BI BI Varehandel med Handelsstands Forening som oppdragsgiver. Rapporten viderefører arbeidet med tidligere gjennomførte analyser og er i formen bygget opp rundt samme lest. Som hoveddatakilde ved analysene er benyttet terminvis omsetningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og spesielt utarbeidede statistikker for omsetningen i bydelene. Videre er det benyttet informasjoner fra Kjøpesenterregisteret for Norge utarbeidet av konsulentfirmaet F. Andhøy AS, data om kjøpesenterbransjen levert av Institutt for Bransjeanalyser AS samt data om varehandelen og dens utvikling fra BI Varehandel. Selve arbeidet med analysen og rapporten er utført av undertegnede., 21. august 2007 BI Varehandel Per Gunnar Rasmussen spesialrådgiver HANDELEN I OSLO

3 I n n h o l d 0. Sammendrag 4 1. Hovedtall for handelen i Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i og Akershus Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for utvalgsvarer Dekningsgrader for butikkhandelen i og Akershus Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester Handelsbalansen for butikkhandelen i 15 2 Handelen i s bydeler og byområder 2.1 Butikkhandelen i 2006 fordelt på bydeler og byområder Butikkomsetningen i 2006 fordelt på næringer Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i bydeler og byområder Omsetningsutviklingen for næringen Butikkhandel med bredt vareutvalg Omsetningsutviklingen for spesialforretninger innen mat/drikke og næringene apotek/kosmetikk/helse Omsetningsutviklingen for næringer innen utvalgsvarer/faghandel Omsetningen pr innbygger og dekningsgrader for bydelene og for byområdene i Kjøpesenterhandelen i Omsetningsutviklingen for kjøpesentrene i og tilgrensende regioner Markedsandelene for kjøpesenterhandelen i og regionene Kjøpesenterhandelen i s byområder Noen gjennomsnittstall for kjøpesentrene i 34 HANDELEN I OSLO

4 0. Sammendrag Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var omsetningen eksklusive merverdiavgift i butikkhandelen i ca 38,8 milliarder kroner i Dette var en økning på 5,0 % fra Tilsvarende vekst for Norge var 5,4 %. Målt pr innbygger ble det omsatt varer for kroner ekskl mva i s butikker. Dette var 15,7 % høyere enn landsgjennomsnittet. En sammenligning mellom handelen i og Akershus viser større omsetningstall for i alle næringsgrupper og undergrupper. Et noe høyere innbyggertall i bidrar naturlig nok til dette. Butikkhandelen i Akershus økte med 7,1 % i Gjennom alle år etter 2000, unntatt 2005, har handelen i Akershus hatt en sterkere vekst enn den i. Den samlede vekst for perioden var for 36,4 %, for Akershus 50,4 % og for Norge 41,3 %. I de tre siste år har -handelen hatt en tilsvarende utvikling som den for handelen i Akershus og for Norge. En nærmere analyse av omsetningsutviklingen for næringsgrupper viser at det spesielt er for utvalgsvarer/faghandel at utviklingen for -handelen har vært langt svakere enn for handelen i Akershus og landsgjennomsnittet. Fra og med 2004 har imidlertid dette bildet endret seg. Næringsgruppen/bransjeområdet klær og sko som er viktig i arbeidet med å skape konkurransekraft for kjøpesentre og sentrumsområder, hadde en vekst på 45,7 % i Akershus i perioden Tilsvarende vekst for butikker i var 29,4 %. Også her er utviklingen for langt gunstigere etter Samme mønster viser seg også ved en analyse av omsetningsutviklingen for plasskrevende varer (møbler, elektrovarer og byggevarer). For samlegruppen spesialvarer som omfatter fagbutikker som hovedsakelig har sitt utspring i håndverk og gjerne er lokalisert i kjøpesentre og konsentrerte sentrumsdannelser, viser analysen svært svak omsetningsutvikling i årene , mens det i siste delen av perioden kan vises til en gunstig vekst. Dekningsgraden for butikkhandelen viser omsetningen pr innbygger i prosent av gjennomsnittet for Norge. For butikkhandelen i var den i ,7 % og for Akershus 100,3 %. Dekningsgraden for viser en betydelig nedgang fra nivået i 2000, men etter 2003 ser det ut til at handelen har en tilfredsstillende vekst også når det tas hensyn til en sterk økning i innbyggertallet. For Akershus har dekningsgraden vist små variasjoner i perioden Omsetningen gjennom bedrifter med omsetning av motorkjøretøytjenester er betydelig både i og Akershus. De årlige endringer i omsetningen viser store svingninger, først og fremst på grunn av endringer i omsetningen av biler. Omsetningsendringene i prosent for og Akershus og for Norge er langt på vei sammenfallende. I 2006 øket omsetningen i med 9,7 %. HANDELEN I OSLO

5 Analysen av handelen i s bydeler og byområder viser at omsetningen fortsatt er størst for butikker lokalisert i Sentrum. I 2006 sto Sentrum for over halvparten av s omsetning av klær og sko samt bøker. Sentrum hadde videre en omsetningsandel på 39,3 % for gruppen Butikkhandel ellers. For enkelte av bransjene som inngår i denne samlegruppe for spesialbutikker er sentrumshandelen fortsatt dominerende. Indre by utenom sentrum hadde høyeste omsetningsandeler innen byggevarer og elektrovarer, mens Groruddalen hadde 53,1 % av omsetningen av møbler og interiørvarer. Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i 2006 viser store forskjeller mellom bydelene, fra en svak nedgang for St. Hanshaugen til 11,2 % vekst for Sagene. Variasjonene når vi ser på byområdene, er imidlertid langt mindre. For Bredt vareutvalg som hovedsakelig er dagligvarebutikker, er det også store forskjeller fra bydel til bydel. Vestre Aker og Gamle har nedgang i omsetningen, mens det er god vekst for Sagene, Ullern og bydeler i syd. For spesialbutikker innen mat/drikke og for apotek/helse er variasjonene store mellom bydelene. Nye etableringer og nedlegginger av utsalg for Vinmonopolet og apotek gir store utslag i omsetningen for bydelene og for byområdene. I de senere år er det ytre by som har hatt den gunstigste utvikling for omsetning av utvalgsvarer, mens sentrumshandelen er blitt svekket. I 2006 er imidlertid utviklingen noenlunde lik for butikker i sentrum, i indre by utenom sentrum og for ytre by. En nærmere analyse av bransjeområder viser at butikker i indre by ekskl sentrum hadde sterkest vekst i 2006 for klær og sko. Bydel Frogner som hadde to tredeler av byområdets omsetning av klær og sko, hadde 7 % omsetningsøkning. Butikkene i Groruddalen hadde nedgang i omsetningen av klær og sko. For bøker var veksten sterkest i byområdet nord/vest, også her med en betydelig nedgang i Groruddalen. Omsetningen gjennom spesialbutikker (Butikkhandel ellers) hadde en gunstig omsetningsvekst i sentrumsbutikkene. For møbler og interiørvarer var den prosentvis vekst sterkest i byområdet nord/vest med 16,3 %. I Groruddalen, som hadde 53 % av omsetningsvolumet, var veksten 4,7 %, mens butikkene i sentrum øket omsetningen med kun 0,5 %. Sentrumsområdet hadde imidlertid en omsetningsvekst på 7,8 % for elektrovarer, mens Groruddalens butikkomsetning økte med 7,2 %. syd hadde her nedgang i omsetningen. For byggevarer var det jevn, god vekst i samtlige byområder, med unntak for butikkene lokalisert i Sentrum. Gjennom en beregning av omsetning pr innbygger og dekningsgrader, vises i hvilken grad omsetningen gjennom butikker etablert i de enkelte bydeler og byområder samsvarer med innbyggernes beregnede forbruk. Tallene for Sentrum blir naturlig nok noe kunstige ettersom det er svært få registrerte bosatte i sentrumsområdet. HANDELEN I OSLO

6 Samlet sett for indre by, dvs sentrumsområdet og bydelene rundt, var dekningsgraden i ,9 %, dvs det ble omsatt 62,9 % mer i butikkene i området enn det innbyggertallet tilsier. Tilsvarende dekningsgrad for ytre by var 67,4 %, noe som indikerer en handelslekkasje fra området på 32,6 %. Utviklingen fra 2003 viser en forskyvning i dekningsgraden i favør av ytre by. Indre by ekskl sentrum har hatt nedgang i dekningsgraden fra 2003, mens nord/vest er det området som har hatt den gunstigste utvikling. Av bydelene i indre by er det Frogner som hadde høyest dekningsgrad i 2006 med 140,1 %. Sagene kan imidlertid vise til den gunstigste utvikling fra Dekningsgraden for St. Hanshaugen var 53,9 % i 2006 og er redusert i de senere år. Sterkest reduksjon viser imidlertid bydel Gamle hvor dekningsgraden redusert fra 104,4 i 2003 til 88,5 i I byområdet nord/vest er det bydel Ullern som i 2006 hadde en dekningsgrad på 135,3 % og dermed et betydelig tilsig av handel. Bydelen Vestre Aker og Nordre Aker hadde handelslekkasje på henholdsvis 57,6 % og 62,3 %. Bydel Alna dominerer handelen i Groruddalen med en dekningsgrad på 169,6 %. De andre bydelene i byområdet hadde fallende dekningsgrad i 2006 og en handelslekkasje mellom 43 og 63 % Byområdet syd hadde i 2006 en dekningsgrad på 45,8 %, dvs under halvparten av bydelenes beregnede forbruk ble dekket inn gjennom handel i bydelenes butikker. Bydel Østensjø hadde gunstigst dekningsgrad med 64,1 % i 2006, mens dekningsgraden i Søndre Nordstrand kun var 30,1 %. Dekningsgradene viser en fallende tendens for alle bydeler i byområdet. Analysen av kjøpesenterhandelen viser at hadde 46 kjøpesentre ved utgangen av Disse omsatte for 16,3 milliarder kroner og sentrenes andel av butikkhandelen i var 41,6 %. Kjøpesentrene hadde i 2006 en vekst i omsetningen på 9,4 %. Gjennomsnitt for Norge var 7,0 %. Kjøpesentrene i hadde i 2006 også en gunstigere omsetningsutvikling sammenlignet med kjøpesentrene i de omkringliggende regioner. Kjøpesentrene lokalisert i sentrum hadde den største fremgang i 2006 med 13,9 % omsetningsvekst. Men også sentre i indre by utenom sentrum og i byområdet vest/nord hadde god omsetningsvekst. Veksten for kjøpesentrene i Groruddalen var kun 3,8 %. Kjøpesentrene hadde i 2006 en andel av handelen i byområdene mellom 47 og 56 %. Unntaket er her for indre by hvor bare en av fem kroner som det ble handlet for i byområdet, ble lagt igjen i områdets kjøpesentre i HANDELEN I OSLO

7 1. Hovedtall for handelen i Analysene presentert i denne rapport bygger hovedsakelig på tall fra Statistisk sentralbyrås terminvise omsetningsstatistikk for detaljhandelen. Butikkhandel som omtalt i denne delen av analysen, omfatter tradisjonell detaljhandel (Nacegruppene ), handel med brukte varer (Nace 52.5) og reparasjon av husholdningsvarer (Nace 52.7). Alle omsetningsstørrelser i analysen er vist eksklusive merverdiavgift. 1.1 Omsetningen og omsetningsutviklingen for butikkhandelen i og Akershus Butikkhandelen i var i 2006 ca 38,8 milliarder kroner. Dette var en økning på 5,0 % sammenlignet med Tilsvarende vekst for Norge var 5,4 %. Gjennomsnittlig omsetning pr innbygger var i kr Beregningen er basert på gjennomsnittlig innbyggertall i Omsetningen i s butikker var 15,7 % høyere enn gjennomsnittet for landet. og Akershus kan for mange bransjer/vareområder ses på som ett markedsområde. Vi har derfor valgt å sammenligne utviklingen for butikkhandelen i med utviklingen i Akershus. Figur 1 viser den årlige omsetningen i butikkhandelen i perioden Butikkomsetningen i og Akershus (mill kr) Akershus Figur 1 Butikkomsetningen i og Akershus var samlet ca. 70 milliarder kroner i Dette utgjorde 24,4 % av butikkomsetningen i Norge. Det gjennomsnittlige antall innbyggere i 2006 var i og i Akershus Samlet var dette markedsområdets andel av landets innbyggere 22,5 %. Butikkomsetning målt i forhold til antall innbyggere var i ,3 % høyere i dette markedsområde enn gjennomsnittet for Norge. HANDELEN I OSLO

8 Figur 2 viser omsetningen i og Akershus i 2006 for hovednæringsgruppene i Nace-inndelingen Gruppen benevnes i statistikken Butikkhandel med bredt vareutvalg. Dette omfatter i hovedsak omsetningen gjennom dagligvarebutikker, men i denne gruppe inngår også flertallet av sportsbutikker 52.2 Gruppen er benevnt Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger. Her finner vi omsetningen gjennom kjøttforretninger, bakeriutsalg, frukt- og grønnsakbutikker og ikke minst utsalgssteder for drikkevarer, herunder Vinmonopolets salgssteder Gruppen er benevnt Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler I statistikken kalles denne gruppen for Butikkhandel med andre nye varer. En litt mer dekkende betegnelse for gruppen er utvalgsvarer og/eller faghandel selv om enkelte butikker i de andre gruppene også kan sies å falle inn under de samme begreper. Omsetningstallene for de øvrige grupper som omfattes av butikkhandel og som er fremstilt i figur 1, er 52.5 Butikkhandel med brukte varer og 52.7 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk. Omsetningen for disse grupper er imidlertid beskjedent sammenlignet med gruppene og er derfor utelatt i grafen. Omsetningen i 2006 fordelt på næringsgrupper (mill kr) Figur Akershus HANDELEN I OSLO

9 Omsetning av utvalgsvarer i 2006 (mill kr) Akershus 0 Elektrohandel Byggevarer Bok/papir "Ellers" Figur 3 Figur 3 viser fordelingen av butikkomsetningen i 2006 i næringsgruppe Undergruppen Butikkhandel ellers er en samlegruppe for butikker med utspring i håndverksfaget (gullsmeder, urmakere, optikere, fotografer) og butikker som ikke inngår naturlig i andre næringsgrupper som f eks blomsterutsalg og hagesentre, butikker med salg av leker og fritidsvarer, butikker for data og kontorutstyr m v. Omsetningstallene presentert i figurene 2 og 3 viser at -handelen er større enn handelen i Akershus i alle næringsgrupper og næringsundergrupper med unntak av gruppe Et noe høyere innbyggertall i bidrar naturlig nok til dette. 1.2 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i perioden Årlig omsetningsendring for butikkhandelen i perioden (%) ,4 7,1 6,1 6,2 5,7 5,7 6,3 4,9 5,4 4,0 5,1 5,0 4,1 2,8 1, Akershus Norge Figur 4 HANDELEN I OSLO

10 Figur 4 viser den prosentvise omsetningsendring for butikkhandelen i perioden 2000 til Det er handelen i Akershus som kan vise til sterkest tilvekst. Denne har vært større enn landsgjennomsnittet i alle år med unntak av handelen hadde svakere veksttall enn landsgjennomsnittet i årene , men kan vise til en langt gunstigere utvikling i de senere år. Samlet over perioden har butikkhandelen hatt følgende vekst: 36,4 % Akershus 50,4 % Norge 41,3 % Prosentvis endring av omsetningen for bredt vareutvalg (dagligvarer) ,9 6,5 6,7 6,9 5,8 5,5 5,2 4,5 4,1 4,5 4,3 4,3 4,2 3,7 3, Akershus Norge Figur 5 Som vist i figur 5 har Akershus hatt den sterkeste veksttakt for butikker i næringsgruppen Butikkhandel med bredt vareutvalg i perioden Også her har -handelen hatt en sterkere vekst i omsetningen enn gjennomsnittet for landet i siste delen av analyseperioden. De største forskjeller i omsetningsutviklingen for butikkhandelen finner vi innen Nace-gruppen Butikkhandelen med andre nye varer som vi også har valgt å omtale som utvalgsvarer. Som vist i figur 6, er det store ulikheter i veksttakten for butikkhandelen i og Akershus. Også innen dette brede vareområdet har butikkhandelen i hatt en god utvikling i de senere år. De årlige svingninger i omsetningsutviklingen for utvalgsvarer ser ut til å ha en klar sammenheng med aktivitetene med etablering og videre utbygging av store kjøpesentre og storbutikker for plasskrevende varer i og i omegnskommunene. HANDELEN I OSLO

11 Prosentvis omsetningsendring - nye varer (utvalgsvarer) ,8 3,6 5,8 5,2 5,2-1,2 2, ,2 11,6 8,9 8,0 0 6,8 5,9 Akershus Norge Figur Nærmere analyse av omsetningsutviklingen for utvalgsvarer For undergrupper innen utvalgsvarer som kan betegnes bransjeområder, er det store forskjeller i den prosentvise omsetningsutvikling. Butikkhandel med klær og sko er sentrale bransjer i arbeidet med å skape konkurransekraft for kjøpesentre og sentrumsområder. I figur 7 er vist den prosentvise årlige endring av omsetningen i disse næringer for årene 2000 til Årlig omsetningsendring i prosent for klær og sko 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 10,9 9,3 7,4 6,4 5,3 5,3 4,3 3,3 4,0 2,6 1,5 2,0 1,7 0, Akershus Norge Figur 7 Samlet omsetningsvekst for butikker som selger klær og sko i perioden var: Akershus 45,7 % 29,4 % Norge 34,6 % HANDELEN I OSLO

12 I samme periode steg konsumprisindeksen med 15,1 %, mens prisene for bekledning og skotøy falt med hele 31 %. Årlig omsetningsendring i prosent for plasskrevende varer 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 10,0 10,5 11,2 9,1 9,8 7,2 8,9 5,1 4,5 6,9 3,9 2,5 1, , Akershus Norge Figur 8 Figur 8 viser den årlige omsetningsutviklingen i perioden for plasskrevende varer. Denne gruppe omfatter butikkhandel med møbler og interiørvarer (Nace-gruppene og 52.44), elektrovarer (52.5) og byggevarer (52.6). Samlet omsetningsvekst i perioden er helt lik med vel 54 % for Akershus, og Norge. For -handelen har det spesielt vært god omsetningsvekst i de siste 3 år av perioden. Årlig omsetningsendring i prosent for spesialvarer 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-1, ,7 5,7-4,2 7,8 8,0 1,4-4,4 15,4 11,6 5,6-4,7 7,5 5,5 Akershus Norge Figur 9 HANDELEN I OSLO

13 Figur 9 viser omsetningsutviklingen for spesialvarer (Nace 52.48). Her finner vi store variasjoner i veksten i perioden : Akershus 31,7 % 15,0 % Norge 40,1 % Også innen dette området har -handelen hatt en god omsetningsutvikling i de siste 3 årene, mens utviklingen i første del av perioden var svært dårlig. Dette kan dels forklares med utbyggingen av store kjøpesentre i omegnskommunene i denne periode. 1.4 Dekningsgrader for butikkhandelen i og Akershus Dekningsgrad er her definert som omsetningen pr innbygger i det aktuelle område beregnet i prosent av gjennomsnittet for Norge. Dekningsgrader for butikkhandelen (gjennomsnitt for Norge = 100) 140,0 120,0 100,0 124,5 121,8 120,2 117,0 116,7 116,8 115,7 98,4 99,4 99,7 99,5 100,4 99,7 100,3 80,0 60,0 40,0 Akershus 20,0 0, Figur 10 Dekningsgraden for butikkhandelen i viser nedgang i perioden, men det ser ut til at den har stabilisert seg i de senere år. For Akershus er dekningsgraden svært stabil rundt nivået for landsgjennomsnittet. Figur 11 viser en sammenligning av dekningsgradene i og Akershus i 2006 for hovednæringsgruppene. kan vise til høyest dekningsgrad for dagligvarer, her definert som Nace-gruppe 52.1 og for Utvalgsvarer (52.4). En sammenligning med tilsvarende analyse for 2005, viser først og fremst endringer for gruppen Spesialforretninger mat/drikke (52.2). Denne endring kan først og fremst HANDELEN I OSLO

14 forklares med en sterk økning i omsetningen av vin og brennevin i Akershus og da i særlig grad omsetning knyttet til hovedflyplassen på Gardermoen. Dekningsgrader for næringsgrupper 2006 (100 % = landsgjennomsnitt) ,7 91,1 Dagligvarer 156,0 149,5 Spesialforr. Mat/drikke 116,2 105,8 Apotek og helse 125,8 101,4 Utvalgsvarer Akershus Figur Omsetningen og omsetningsutviklingen for handelen med motorkjøretøytjenester Motorkjøretøytjenester er omsetning gjennom bedrifter som er gruppert i Nace 50 i Statistisk sentralbyrås statistikker. Denne gruppe omfatter salg av biler og motorsykler, salg av deler og utstyr til motorkjøretøyer, reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer og salg av drivstoff og varer gjennom bensinstasjoner. og Akershus har vel 40 % av landets omsetning av motorkjøretøyer, mens tilsvarende tall for butikkhandelen er ca 24 %. Omsetning av motorkjøretøytjenester 2006 (mill kr) Akershus 0 Motorkjøretøyer Vedlikehold/deler Bensinstasjoner Figur 12 HANDELEN I OSLO

15 Som vist i figur 12 er det større omsetning av motorkjøretøytjenester i Akershus enn i. I Statistikken inngår også agentur- og engroshandel med motorkjøretøyer og deler og utstyr til motorkjøretøyer. Detaljomsetningen, dvs salg av motorkjøretøyer til sisteleddbruker, utstyr og deler og salg gjennom bensinstasjoner var følgende i 2006: Akershus mill kroner mill kroner Prosentvis endring av omsetningen av "motorkjøretøytjenester" 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0 12,8 11,9 12,5 9,7 5,3 5,8 5,6 3,5-0,1-0,6-2, ,9-8,1-10,1 Akershus Norge Figur 13 Figur 13 viser omsetningsendring i prosent for motorkjøretøytjenester i perioden Omsetningsmønsteret er langt på vei likt, men med noe større utslag for handelen i Akershus. Dette har sammenheng med den store andel som omsetningen av biler har i fylket. Det er denne gruppe som hovedsakelig bestemmer svingningene i omsetningen fra år til år. En beregning som viser endringen i omsetningen i 2006 for detaljomsetningen innen motorkjøretøytjenester, viser følgende: -handelen + 3,8 % Akershus + 3,3 % Norge + 9,1 % 1.6 Handelsbalansen for butikkhandelen i I likhet med i tidligere rapporter vi har utarbeidet om utviklingen for handelen, presenterer vi tabeller som viser styrkeforholdet mellom handelen i og Akershus. Fremstillingen bygger på beregninger av dekningsgrader hvor prosentgrunnlaget (100 %) er gjennomsnittlig forbruk pr innbygger i og HANDELEN I OSLO

16 Akershus. Som innbyggertall er benyttet gjennomsnittet av innbyggere ved begynnelsen og slutten av det enkelte år. En dekningsgrad på 110 for en næringsgruppe i, betyr at detaljhandelen innen denne gruppen har 10 % større omsetning enn det innbyggertallet i tilsier. Tilsvarende dekningsgrad vil da være 90 for Akershus, dvs. butikkene i fylket har 10 % lavere omsetning enn det beregnede forbruk til fylkets innbyggere. Tabell 1 viser dekningsgraden for hovedgrupper av næringer for handelen i, mens tabell 2 viser dekningsgraden for undergrupper av næringer innen detaljhandelen. Tabell 1: Dekningsgrader for handelen hovednæringer Næringsområde Handel med motorkjøretøyer 88,1 87,3 87,6 86,6 88,1 97,2 92, Vedlikehold og reparasjon 99,8 95,2 88,5 98,9 98,5 99,7 98, Deler og utstyr 91,4 96,9 102,6 92,7 89,0 88,6 90, Handel med motorsykler 140,7 178,8 177,8 167,0 160,3 41,3 32, Handel med drivstoff 106,7 87,1 93,1 84,1 80,1 77,9 76,2 50 Sum motorkjøretøytjenester 92,5 89,9 91,2 88,5 88,5 92,8 89, Bredt vareutvalg 106,4 106,0 105,7 104,8 105,0 105,6 105, Spesialforr. mat/drikke 117,5 116,5 116,2 115,9 116,6 105,9 97, Apotek, sykepleie, kosmetikk 110,5 110,9 107,2 107,7 108,8 95,6 95, Nye varer 114,9 112,1 110,7 108,9 108,1 110,8 110, Brukte varer 182,6 174,3 164,4 171,0 167,3 180,2 178, Reparasjoner 127,9 139,3 152,9 154,2 153,4 146,4 144,4 Sum butikkhandel 111,7 110,1 109,3 108,1 107,9 107,9 107, Detaljhandel utenom butikk 108,1 101,4 95,9 97,2 79,1 84,7 86,5 52 Sum detaljhandel 111,5 109,7 108,7 107,5 106,6 106,8 106,1 De største endringer i dekningsgrader og handelsbalansen mellom og Akershus i 2006 finner vi for handel med motorkjøretøyer (50.1) og handel med motorsykler, deler og utstyr (50,4). Videre viser beregningene stor nedgang i dekningsgraden for detaljhandel gjennom spesialforretninger innen mat og drikkevarer. Tabell 2 viser en beregning av dekningsgraden for undergrupper av næringen Butikkhandel med andre nye varer (52.4) og en beregning for samlegruppen Butikkhandel ellers (52.48) HANDELEN I OSLO

17 Tabell 2: Dekningsgrader for butikkhandelen i - undergrupper av næringer Næringsområde Tekstiler og utstyr 101,8 102,2 100,8 104,2 105,5 101,3 103, Klær 117,5 116,5 125,9 124,0 123,9 121,9 122, Sko og lærvarer 123,2 123,5 123,8 121,1 119,8 121,4 121, Møbler, belysning, kjøkken 105,6 106,2 103,5 103,3 103,4 107,6 106, Radio/TV, musikk 94,3 93,3 92,9 97,9 95,6 98,0 97, Jern, farge, byggevarer 101,7 97,2 94,1 91,6 91,2 100,0 99, Bøker, papir, aviser/blader 145,8 136,8 138,5 137,8 137,2 136,0 137, Butikkhandel ellers 119,0 114,5 111,9 105,8 103,8 108,4 109, Ur, foto, optikk 123,5 112,5 113,4 116,3 119,2 121,5 123, Gull- og sølvvarer 126,3 123,3 121,3 117,7 116,8 114,9 118, Fritid, spill og leker 95,3 95,8 109,7 97,9 75,6 86,9 83, Blomster og planter 95,3 95,8 87,1 86,1 80,4 78,4 81, Data, kontormask., telekom 144,8 146,6 140,0 122,6 136,3 146,5 149, Tapeter og gulvbelegg 104,7 101,7 104,3 96,6 79,2 78,3 77, Tepper 143,4 157,6 162,4 143,5 191,8 191,6 191, Annet 126,4 121,0 116,0 107,7 115,0 120,8 124,0 Beregningene viser relativt små endringer av dekningsgradene i handelen har fortsatt sin sterkeste posisjon for butikker med salg av bøker, klær og sko/lærvarer. Videre viser beregningene gunstige dekningsgrader for enkelte av undergruppene av Butikkhandel ellers. Enkelte av disse grupper er imidlertid sammensatt av butikker tilhørende flere bransjer hvor utviklingen i konkurransekraften målt opp mot butikkene i Akershus nødvendigvis ikke er den samme som det dekningsgraden for gruppen viser. HANDELEN I OSLO

18 2. Handelen i s bydeler og byområder Med utgangspunkt i omsetningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå er det i likhet med i tidligere år gjennomført analyser som viser omfanget av butikkhandel i bydelene og i byområder, omsetningsutviklingen i de senere år og beregninger som kan avdekke styrke og svakheter innen butikkhandelen. Ettersom enkelte av handelsbedriftene i ikke er henført til bydeler, vil det kunne forekomme noen mindre avvik mellom tallene i bydelsrapportene og totaltallene for. I bydelsstatistikken er butikkhandel definert med bedrifter som inngår i Nacekodene Dette er det som gjerne kalles tradisjonell butikkhandel. Butikkhandel med brukte varer og reparasjonsvirksomhet er ikke med i denne delen av analysen. Disse virksomheter representerer imidlertid kun beskjedene omsetningsstørrelser i de fleste bydeler. 2.1 Butikkhandelen i 2006 fordelt på bydeler og byområder Tabell 3: Butikkhandelen (mill kr) i s bydeler og byområder 2006 nr Bydel 52.1 * 52.2 og Butikkhandel 1 Gamle Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner Sum område Ullern Vestre Aker Nordre Aker Sum område Bjerke Grorud Stovner Alna Sum område Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Sum område Sentrum Marka 9 15 Ikke fordelt Indre by Ytre by Sum HANDELEN I OSLO

19 52.1 er hovedsakelig omsetning gjennom dagligvarebutikker og kiosker, men de fleste sportsbutikker faller også inn under samme gruppe er spesialbutikker med salg av mat og drikke, herunder Vinmonopolets omsetning 52.3 er omsetning gjennom apotek, kosmetikk og sykepleieartikler 52.4 er utvalgsvarer eller omsetning gjennom hovedtyngden av faghandelsbutikker Sentrum har fortsatt størst andel av butikkomsetningen i. Av bydelene er det Alna og Frogner som skiller seg ut med store omsetningstall spesielt innen utvalgsvarer. Figur 14 viser omsetningsandeler i 2003 og 2006 for byområder i. Det er for byområdet nord/vest som omfatter Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker at vi finner den største endring i omsetningsandel. Sentrum og Indre by har tapt omsetningsandeler, mens Groruddalen har opprettholdt sin posisjon, først og fremst på grunn av sterk vekst i bydel Alna. Bydelene Ullern og Sagene har også en betydelig butikkomsetning og med en stor andel utvalgsvarer. Kjøpesentrene CC Vest Stormarked og Storo Storsenter bidrar her sterkt til bydelenes omsetning. Omsetningsandeler for byområder i 2003 og 2006 (andeler i prosent av butikkhandelen) 35,0 32,5 32,1 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 23,7 23,2 13,3 12,1 20,9 21,0 10,7 10, ,0 0,0 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd Figur Butikkomsetningen 2006 fordelt på næringer Figur 15 viser butikkomsetningen i 2006 fordelt på byområder. 11,4 % av omsetningen innen Nace-gruppe 52.1 fant sted i butikker lokalisert i Sentrum og 35,6 % i bydelene som omgir Sentrum. Omsetning gjennom dagligvarebutikker og kiosker står for ca 85 % av gruppens omsetning i. Den øvrige omsetning i gruppen er hovedsakelig knyttet til salg gjennom sportsbutikker. For Sentrum er andelen for dagligvarer og kioskhandel i underkant av 70 %. HANDELEN I OSLO

20 Spesialvarer innen mat og drikke og apotek/helse er tradisjonelt solgt gjennom butikker lokalisert i sentrumsområder. I dag skjer imidlertid en økende andel av omsetningen utenfor sentrumsområder, først og fremst som følge av etableringer av salgssteder i de større kjøpesentre i bydelene. Butikkomsetning i byområder 2006 (mill kr) Sentrum Indre by ekskl sentrum vest/nord Groruddalen syd Figur 15 Fordelingen av øvrig butikkomsetning som vi benevner utvalgsvarer eller faghandel, er fremstilt gjennom figur 16 Omsetningen av utvalgsvarer i byområdene 2006 (mill kr) Klær og sko Møbler og interiør Elektro Byggevarer Bok og papir Ellers Sentrum Indre by ekskl sentrum vest/nord Groruddalen syd Figur 16 Nærmere en tredel av omsetningen innen faghandel/utvalgsvarer fant sted i sentrum. Indre by hadde samlet sett 61,3 % av omsetningen. Sentrum er det dominerende sted for omsetning av klær/sko og lærvarer med 51,1 % av den HANDELEN I OSLO

21 samlede omsetning i. Hele 77,5 % av omsetningen fant sted i butikker lokalisert i indre by. Omsetningsandelen for salg av bøker var også svært høy med 51,1 % for Sentrum og hele 82,3 % for indre by. Sentrum har videre 39,3 % av omsetningen innen samlegruppen Butikkhandel ellers. For enkelte av bransjene som inngår i denne gruppen, har butikker lokalisert i Sentrum en dominerende posisjon i med hensyn til omsetning. Butikker lokalisert i bydeler i indre by utenfor Sentrum hadde i ,8 % av s omsetningen av byggevarer og en andel på 38,5 % innen vareområdet elektrovarer. Groruddalen og da i første rekke bydel Alna dominerer sterkt omsetningen av møbler og interiørprodukter med en andel av omsetningen i på 53,1 %. I dette byområdet er det også høye omsetningsandeler for byggevarer (29,0 %) og elektrovarer (25,7 %). Byområdet Syd har for alle bransjeområder svært beskjedne andeler av s omsetning av utvalgsvarer. 2.3 Omsetningsutviklingen for butikkhandelen i bydeler og byområder Tabell 4: Omsetningsutviklingen i 2006 for bydeler og byområder (%) nr Bydel og Butikkhandel 1 Gamle -0,7 8,2 0,1 0,0 2 Grünerløkka 7,3 3,3-6,9 2,2 3 Sagene 10,4-0,5 15,8 11,2 4 St Hanshaugen 0,0 2,1-1,5-0,1 5 Frogner 4,8 9,7 6,8 6,6 Sum område 1 4,3 5,3 5,5 5,0 6 Ullern 7,7-0,9 10,6 8,0 7 Vestre Aker -1,3 12,2 2,5 1,1 8 Nordre Aker 5,2 15,8 7,5 6,8 Sum område 2 4,0 5,2 8,7 6,0 9 Bjerke 2,9 0,8 5,6 3,1 10 Grorud 7,0 7,9 20,7 10,0 11 Stovner 5,0 3,4 0,0 2,9 12 Alna 1,6 3,3 5,0 3,7 Sum område 3 3,0 3,0 5,0 4,0 13 Østensjø 6,1-0,7 4,4 4,5 14 Nordstrand 6,6-14,0 6,5 4,7 15 Søndre Nordstrand 12,1 9,6-2,0 8,6 Sum område 4 7,5-1,8 3,9 5,3 Sentrum 1,2 6,4 4,7 4,2 Marka -3,0 Indre by 3,5 5,8 5,1 4,6 Ytre by 4,6 2,3 5,9 4,9 Sum 4,3 4,7 5,9 5,1 HANDELEN I OSLO

22 Tallene i tabell 4 viser store variasjoner for omsetningsutviklingen i 2006 mellom bydeler og byområder. Prosentvis omsetningsendring for butikkhandelen i s byområder Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by -4 Figur 17 Figur 17 viser den prosentvise endring av butikkhandelen i byområdene i perioden 2000 til Ytre by kan vise til sterk vekst gjennom hele perioden. Butikkhandelen i Sentrum hadde en omsetningsutvikling som var svakere enn de øvrige deler av i første del av perioden, men har hatt god vekst i de siste 3 år Omsetningsutviklingen for næringen Butikkhandel med bredt vareutvalg Omsetningsutviklingen for bredt vareutvalg (52.1) fordelt på byområder (%) 9 8 7, ,8 5,7 4,1 1,2 3,3 2,4 5,2 1,2 4,3 4,6 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by ,7 Figur 18 HANDELEN I OSLO

23 For gruppen Bredt vareutvalg med hovedtyngden på dagligvarebutikker, har ytre by hatt den klart sterkeste vekst i de senere år. Av figur 18 fremgår at butikker lokalisert i Sentrum har hatt svak vekst i de siste tre år. Dette til tross for sportsbutikkene som representerer en betydelig del av omsetningen i 52.1, har hatt god fremgang i perioden. I 2006 var den samlede vekst for gruppen 1,2 %. En nærmere analyse viser at dagligvarebutikker og kiosker (Nace 52.11) lokalisert i Sentrum hadde en nedgang i omsetningen dette år på 1,2 %, mens øvrige butikker i gruppen som i hovedsak er sportsbutikker (Nace 52.12) hadde en vekst på 7,0 %. Som vist i tabell 4 er det bydelene Sagene og Søndre Nordstrand som hadde den sterkest vekst innen næringsgruppe Bydelene Vestre Aker og Gamle hadde omsetningsnedgang og for St. Hanshaugen var det nullvekst Omsetningsutviklingen for spesialforretninger mat/drikke og næringene apotek/kosmetikk/helse Omsetningsutviklingen i prosent 2006 for spesialforretninger mat/drikke og apotek/helse 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 4,3 8,6 6,3 3,8 7,0 2,6 4,6 Spesialforr mat/drikke Apotek og helse 0,0-2,0-4,0 Sentrum Indre by ekskl sentrum vest/nord 1,0 Groruddalen syd -0,8-2,4 Figur 19 Spesialforretninger i mat og drikke hadde en samlet vekst i på 5,1 % i 2006 mens butikker innen gruppen apotek og helserelaterte produkter hadde en tilvekst på 3,8 %. Samlet vekst for disse gruppene var 4,7 %, jfr. tabell 4. Figur 19 viser omsetningsendringene i byområdene i For spesialforretningene innen mat og drikke er det sterkest omsetningsvekst i byområdet Indre by eksklusive sentrum og i området Vest/nord. Utsalgsteder for Vinmonopolet påvirker tydelig omsetningen for denne næringsgruppe, med solid omsetningsvekst for de bydeler hvor det har skjedd etableringer og med nedgang eller svak omsetningsvekst for nærliggende bydeler. Noe av samme tendens kan avleses for apotekene. HANDELEN I OSLO

24 2.3.3 Omsetningsutviklingen for næringer innen utvalgsvarer/faghandel Figur 20 viser den prosentvise utviklingen for omsetningen av utvalgsvarer for perioden Butikker lokalisert i ytre by har også her hatt den sterkeste vekst i perioden, mens Indre by eksklusive sentrum har hatt sterk vekst i de tre siste år. Butikker lokalisert i Sentrum har hatt svakest vekst gjennom hele perioden, men med klart forbedring i de siste år av perioden. Prosentvis omsetningsendring for utvalgsvarer (Nace 52.4) fordelt på byområder i 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6, Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by Figur 20 Ettersom omsetningen av utvalgsvarer i stor grad er med og bestemmer konkurransekraften for et område, skal vi se nærmere på omsetningsutviklingen for undergrupper av næringer som vi kan betegne som bransjeområder. Omsetningsendring i prosent 2006 for "lette utvalgs varer" i byområder i 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0 10,2 10,3 7,9 7,2 4,8 9,4 8,7 3,0 2,3 3,2 0,8-0,7 Sentrum Indre by Nord/vest Groruddalen syd -3,1-1,6 Klær/sko Bøker "Ellers" -10,0-15,0 Figur 21-10,4 HANDELEN I OSLO

25 Figur 21 viser omsetningsutviklingen i 2006 fordelt på byområder og for næringer som kan betegnes som lette utvalgsvarer. Klær/sko og lærvarer hadde en omsetningsvekst på 4 % for. Butikkene i Sentrum, som har vel halvparten % av byens omsetning innen dette vareområde, hadde 3 % omsetningsøkning. Sterkest vekst hadde butikkene lokalisert i bydelene i Indre by med et gjennomsnitt på 7,9 %. Bydel Gamle hadde den prosentvis sterkeste vekst med hele 33,5 %, bydel St. Hanshaugen hadde en omsetningsnedgang på 21,1 %, mens bydel Frogner som hadde ca to tredeler av byområdets omsetning av klær/sko og lærvarer, hadde en omsetningsvekst på 7,1 %. Omsetningen av bøker og papirvarer øket med ca 0,7 % i Også her hadde Sentrum ca 51 % av byens omsetning. Butikkene i Sentrum hadde imidlertid en omsetningsnedgang på 0,7 %. Sterkest vekst hadde utsalgstedene i byområdet vest/nord, mens Groruddalen og syd hadde nedgang i omsetningen. Omsetningen for næringer betegnet som Butikkhandel ellers øket med 7,6 % i. Også her er Sentrumshandelen sterk med en omsetningsandel på ca 39 %. Butikkene i sentrum øket også omsetningen sterkest med sine 10,2 %. Svakest omsetningsutvikling hadde handelen i Indre by eksklusive sentrum. Figur 22 viser omsetningsendringene i 2006 i byområdene i for næringer som kan betegnes som tyngre og plasskrevende varer. Omsetningsendring i prosent 2006 for "tyngre, plasskrevende varer" i byområder i 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0 16,3 10,1 7,8 7,2 6,4 5,6 6,2 6,5 6,9 5,4 4,7 3,2 0,5 Sentrum -0,5 Indre by Nord/vest Groruddalen -0,7syd Møbler/interiør Elektrohandel Bygningsartikler Figur 22 Butikker med salg av møbler/interiør inklusive innredningstekstiler øket omsetningen i med 5,9 % i Groruddalen som hadde nær 53 % av byens omsetning innen dette vareområde, hadde en økning på 4,7 %. Sterkest prosentvekst hadde byområdet nord/vest med 16,3 %, mens Sentrum kun hadde 0,5 % økning. Av bydelene var det Ullern med 25,3 % og Grünerløkka med 24,2 % som hadde sterkest økning, mens St. Hanshaugen og Grorud hadde nedgang. HANDELEN I OSLO

26 For næringsområdet elektrohandel (52.45) var omsetningsveksten i 7,6 %. Her var det gode veksttall for alle byområdene unntatt Syd som hadde nedgang. Sterkest vekst blant bydelene hadde Sagene med 46,5 % og Nordre Aker med 16,6 %. For butikkene i bydelene Gamle og Grünerløkka var det en betydelig omsetningsnedgang. Næringene byggevarer (52.46) hadde 6,5 % vekst i i Her var det jevn vekst i byområdene unntatt Sentrum som hadde nedgang i omsetningen. Av bydelene var det sterke veksttall for Sagene og Bjerke, mens bydelene St. Hanshaugen og Vestre Aker hadde prosentvis sterk nedgang. 2.4 Omsetning pr innbygger og dekningsgrader for bydelene og for byområdene i 2006 Tabell 5: Omsetning pr innbygger (kr) og dekningsgrader (%) for bydelene i 2006 nr Bydel Butikkhandel 1) Dagligvarer 2) Utvalgsvarer 3) Varer Andre 4) Dekningsgrad 5) 1 Gamle ,8 2 Grünerløkka ,0 3 Sagene ,1 4 St Hanshaugen ,4 5 Frogner ,9 Sum område ,9 6 Ullern ,8 7 Vestre Aker ,6 8 Nordre Aker ,1 Sum område ,5 9 Bjerke ,4 10 Grorud ,6 11 Stovner ,4 12 Alna ,5 Sum område ,5 13 Østensjø ,1 14 Nordstrand ,6 15 Søndre Nordstrand ,3 Sum område ,8 Sentrum ,9 Marka ,5 Indre by ,9 Ytre by ,4 Sum ,0 1) Butikkhandel omfatter omsetningen innen Nace-kodene ) Dagligvarer i tabellen er omsetningen for Nace-kode ) Utvalgsvarer er omsetningen for Nace-kode 52.4 HANDELEN I OSLO

27 4) Andre varer er omsetningen for Nace-kodene 52.2 og ) Dekningsgrad er bydelen/byområdets butikkhandel i forhold til et beregnet forbruk som er basert på gjennomsnittsomsetningen pr innbygger i Ved beregningen er det benyttet et innbyggertall som er gjennomsnittet av innbyggere pr 1/1 og 31/ Dekningsgradene viser hvor stor andel i prosent handelen i bydelene og byområdene dekker av det beregnede forbruk til innbyggerne. Dekningsgradene for handelen i Sentrum blir naturligvis svært høye på grunn av et registrert lavt innbyggertall. Samlet sett for Indre by, dvs bydeler i område 1 og Sentrum, var dekningsgraden for butikkhandelen 162,9 % i 2006, dvs butikkene lokalisert i området hadde en omsetning som var 62,9 % høyere enn den omsetning som ble beregnet ut fra områdets innbyggertall. For ytre by var dekningsgraden 67,4 %. Dette indikerer en handelslekkasje på 32,6 %. Utviklingen av dekningsgraden for perioden viser en gradvis nedgang for butikkhandelen i Indre by som i 2003 hadde en dekningsgrad på 169,9 % og en økning for butikkene lokalisert i Ytre by hvor dekningsgraden var 65,5 % i Indre by har i perioden hatt en nedgang i dekningsgradene for alle næringsgrupper/bransjeområder med unntak av Varehandel ellers, Nace 52.48, som i hovedsak er spesialforretninger innen faghandel, og overraskende nok også for bransjeområdet 52.6 Byggevarer. Butikker lokalisert i ytre by kan vise til den motsatte utvikling for dekningsgraden. Dekningsgrad for butikkhandelen i områder av ( inkl sentrum = 100 %) 120,0 100,0 98,5 94,9 90,5 92,5 80,0 60,0 40,0 58,6 64,0 47,1 45, ,0 0,0 Indre by Nord/vest Groruddalen syd Figur 23 Figur 23 viser utviklingen for dekningsgraden for butikkhandelen i byområdene. Indre by er her bydelene i område 1, dvs indre by ekslklusive Sentrum. Oversikten viser at byområdene nord/vest og Groruddalen hadde en økning i HANDELEN I OSLO

28 dekningsgraden for butikkhandelen i perioden , mens det har vært nedgang i dekningsgradene for indre by og syd. I figurene 24 til 27 er vist utviklingen i dekningsgradene for butikkhandelen i bydelene som inngår i byområdene. Dekningsgraden for butikkhandelen i bydeler i Indre by 160,0 140,0 139,3 137,0 138,4 140,1 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 109,5 112,0 112,9 104,4 92,9 66,4 64,6 87,9 60,6 57,9 58,3 57,7 117,5 88,5 60,3 53,9 Gamle Grünerløkka Sagene St Hanshaugen Frogner 20,0 0, Figur 24 Bydel Frogner har stor tilsig av handel fra andre bydeler/områder og har styrket sin posisjon i analyseperioden. Det er imidlertid bydel Sagene som kan vise til den sterkeste utvikling innen butikkhandelen. De andre bydeler i Indre by har hatt en gradvis reduksjon i dekningsgraden. Bydel Gamle har her den sterkeste reduksjon av konkurransekraft. Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i vest og nord ,1 135,3 111,3 123,8 47,7 44,8 43,9 42,4 34,2 33,7 36,3 37, Ullern Vestre Aker Nordre Aker Figur 25 HANDELEN I OSLO

29 Figur 25 viser utviklingen i dekningsgraden for butikkhandelen i bydelene som inngår i byområdet nord/vest. Bydel Ullern kan her vise til en meget sterk vekst og med et nivå på omsetningen som ligger 35 % over et beregnet forbruk til bydelens innbyggere. Denne sterke posisjonen kan i første rekke forklares med utviklingen for kjøpesenteret CC Vest. Bydelene Vester Aker og Nordre Aker har en betydelig handelslekkasje, først og fremst på grunn av et lite utbygget butikktilbud innen faghandelen. Nordre Aker kan imidlertid vise til vekst i dekningsgraden i de senere år. Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i Groruddalen 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 166,3 168,6 169,6 153,8 62,3 57,5 59,7 51,9 41,1 36, Bjerke Grorud Stovner Alna Figur 26 Bydel Alna har en dominerende posisjon for butikkhandelen i Groruddalen. Bydelen har også økning i dekningsgraden gjennom perioden. De store butikkene i Alna Senter, møbelvarehusene i bydelen og Smart Club bidrar til stor tilstrømming av kjøpekraft fra andre områder/bydeler. Bransjeområdene elektrovarer og byggevarer har dekningsgrader i bydel Alna på over 280 %, mens omsetningen av møbel- og interiørvarer er mer enn 6 ganger det et normalforbruk til innbyggerne i bydelen tilsier. De andre bydeler i Groruddalen har en handelslekkasje på mellom 43 og 63 prosent. Dekningsgradene er også fallende i analyseperioden. Der er spesielt innen området faghandel (Nace 52.4) at handelslekkasjen er betydelig. Bydel Grorud har her en handelslekkasje på 82,5 %, mens den for bydel Stovner er 62 %. Dette til tross for av bydelen har Stovner Kjøpesenter med et bredt tilbud av bransjebutikker. HANDELEN I OSLO

30 Dekningsgrader for butikkhandelen i bydelene i Syd 70,0 60,0 66,0 65,4 64,6 64,1 50,0 40,0 38,5 37,8 39,4 39,8 Østensjø 30,0 33,8 30,2 29,4 30,1 Nordstrand 20,0 10,0 Søndre Nordstrand 0, Figur 27 I byområdet Syd er det bydel Østensjø som kan vise til de sterkeste omsetningstall for butikkhandelen. Men også her omsettes det kun for knapt to tredeler av det beregnede forbruk i bydelens butikker. Dekningsgraden er også svekket i perioden 2003 til Bydel Nordstrand har små variasjoner i dekningsgraden, men handelslekkasjen er betydelig med over 60 %. For faghandel (Nace 52.4) er handelslekkasjen 85 %. Bydel Søndre Nordstrand har ennå svakere handel med en samlet handelslekkasje på ca 70 % og en omsetningssvikt innen faghandelen på ca. 87 %. Analysen av dekningsgradene og endringene i nivået på disse, gjennomført for byområder og bydeler i, viser at det finner sted en økende polarisering med hensyn til hvor handelen finner sted. Handelen i Sentrum svekkes gradvis, mens handelen i ytre by styrkes. Det er her primært handelen i de bydeler som har store, sterke kjøpesentre og/eller store, dominerende butikkonsepter som fremstår som vinnere i kampen om kjøpekraften. De bydeler som har stor handelslekkasje og som oftest også har en nedgang i dekningsgraden, kjennetegnes ved at bydelen har et svært begrenset butikktilbud ut over dagligvarebutikker. HANDELEN I OSLO

31 3. Kjøpesenterhandelen i Dataene om kjøpesenterhandelen i er levert av Institutt for Bransjeanalyser AS og bygger på informasjoner fra Kjøpesenterregisteret for Norge utarbeidet av konsulentfirmaet F. Andhøy AS. Videre bygger presentasjonen i dette kapitlet på beregninger og spesielt tilrettelagte analyser gjennomført av BI Varehandel. Kjøpesentere er definert som et bygg eller en samling bygg som er planlagt, utviklet og drevet som én enhet. Salgsarealet skal være minimum kvadratmeter og senteret skal inneholde minst fem ulike butikker/detaljhandelsenheter (Senterboken 2007). Pr 1/ viste kjøpesenterregisteret at det var 46 kjøpesentre i. Dette var en økning på 4 fra forrige analyse. De nye sentrene er Røa Senter, Kiellands Hus, Grønlands Basar og S Shopping. Videre er House of kommet med i stedet for den kjøpesenteromsetningen som tidligere har vært beregnet for den bygningen i Vika som har vært sett på som et kjøpesenter. Ved beregning av markedsandeler for kjøpesentrene i og i Sentrum har vi som 100 % benyttet omsetningen gjennom butikkhandelen + en anslått serveringsomsetning ved Aker Brygge. 3.1 Omsetningsutviklingen for kjøpesentrene i og tilgrensende regioner Kjøpesentrene i hadde i 2006 en netto omsetning på 16,3 milliarder kroner og en markedsandel på 41,6 %. Veksten i kjøpesentrenes omsetning var i ,4 % mens gjennomsnitt for Norge er beregnet til 7,0 %. Organisk vekst, dvs omsetningsendring for de sentre som var i full drift i 2005, var 8,5 % for kjøpesentrene i og 5,5 % for Norge. Årlig omsetningsendring i prosent for kjøpesentrene i regionene i området 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0 9,4 6,1 3,8 1, Follo Bærum/Asker Lillestrøm Figur 28 HANDELEN I OSLO

32 Figur 28 viser den årlige prosentvise utviklingen i kjøpesentrenes omsetning for sentre i og i tilgrensende regioner. Av figuren fremgår at kjøpesentrene i har hatt sterk vekst i omsetningen i alle år etter årtusenskiftet. Den sterke vekst for region Follo i perioden er først og fremst en følge av den betydelige utbyggingen av Ski Storsenter. 3.2 Markedsandelene for kjøpesenterhandelen i og regionene rundt Institutt for Bransjeanalyser beregner årlig markedsandelene for kjøpesentrene i landets 89 regioner, en oversikt som publiseres gjennom den årlige utgave av Senterboken. Som prosentgrunnlag benyttes butikkomsetning definert som omsetning i detaljhandel med tillegg av omsetning gjennom bensinstasjoner og omsetning gjennom butikker som omsetter bilrekvisita. Gjennomsnittlig dekningsgrad for Norge er da 31,9 %, en markedsandel som blir lavere enn den metode som er benyttet i vår analyse av handelen. Markedsandelen for s kjøpesentre var ifølge Institutt for Bransjeanalyser 38,6 % i Figur 29 viser utviklingen av kjøpesentrenes markedsandel for og omkringliggende regioner i perioden ,0 45,0 Markedsandeler for kjøpesentrene i og regionene rundt 45,9 40,0 35,0 30,0 38,6 38,1 37,0 Follo Bærum/Asker Lillestrøm 25, Figur 29 Region Follo er nummer fem blant regionene i Norge med hensyn til markedsandel for kjøpesenterhandelen. For de andre regioner i -området er også markedsandelen langt høyere enn landsgjennomsnittet. I figur 29 fremgår at kjøpesenterhandelen i øker sterkere enn butikkomsetningen og det kan vises til en gunstigere utvikling enn den for kjøpesentrene i de omkringliggende regioner. HANDELEN I OSLO