Petroleumsrelatert leverandørindustri Troms OKTAN brightid.no OKTAN NORD OKTAN brightid.no OKTAN NORD Marlén Andersen Malin Johansen Tomas Norvoll Carl Erik Nyvold
Bakgrunn og metodisk avgrensing Bakgrunnen for LEVERT 28 er å få en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har leveranser til petroleumssektoren. Det er et mål for både regionale og sentrale myndigheter at aktiviteter knyttet til olje- og gassutvinning i nord skal gi nye arbeidsplasser i regionen. Det er klare forventninger til etablering av baser og driftsorganisasjoner i landsdelen, men det er også avgjørende at leverandørindustrien utvikles. Denne rapporten skal gi en lett tilgjengelig oversikt over leverandørindustrien i Troms. Fokuset er på bransjespesifikke leveranser, denne avgrensingen er gjort for å gi et tydelig bilde av det industrielle potensialet som er knyttet til sektoren. I tillegg til leveransene som framkommer her vil det finnes en lang rekke andre varer og tjenester som genererer verdiskaping i nord, dette kan være knyttet til hotell og transport, mat- og forbruksvarer samt IT og annet kontorutstyr. I denne rapporten er følgende hoveddefinisjon lagt til grunn: Avgrensningen av populasjonen ble basert på at selskapene eller avdelingskontorene måtte være registrert i Troms, og levere utstyr eller tjenester til petroleumssektoren. Herunder er ikke regnet enkeltmannsforetak eller leverandører av utstyr og tjenester som ikke er bransjespesifikke som for eksempel matvarer og møbler. Listen inkluderer leverandører fra hele leverandørkjeden såfremt deres tjeneste eller produkt er inkludert i en spesifikk leveranse til bransjen. Ytterligere presisering; For konserner med aktiviteter knyttet til avdelinger i flere deler av landet/internasjonalt, er det kun tallene for avdelingene i Troms som er tatt med. Dette gjelder selv om konsernet har hovedkontor i Troms. Statlige institusjoner og offentlige forvaltningsorgan er ikke tatt med. Dette gjelder også høgskoler/universitet, med respektive sentre og fakulteter, som selger tjenester til bransjen, da disse regnes som statlige institusjoner. Alle øvrige FoU institusjoner er tatt med. En rekke nasjonale/internasjonale selskaper har etablert egne salgskontor/agenter som har som arbeidsoppgave å selge selskapets produkter i Troms. Omsetningen fra disse bedriftene/avdelingene er ikke inkludert da både produksjon og verdiskaping skjer utenfor landsdelen. Det finnes også enkelte rederier hvor selskaper eller enkeltpersoner har finansielle eierinteresser i fartøyer som ikke har hjemmehavn i fylket, eller hvor fartøyene til disse rederiene ikke opererer i nordnorsk farvann. Så lenge rederiene ikke har etablert en organisasjon i Troms som har det administrative ansvaret / management for skipene har de ikke blitt lagt til listen. For øvrige rederier er det lagt til grunn at aktiviteter knyttet til skip som har hjemmehavn i regionen tas med. Aktiviteter knyttet til skip med hjemmehavn andre steder i Norge, eller i utlandet er ikke tatt med i denne rapporten. Det er en rekke entreprenører og selskaper innen bygg og anleggssektoren som har hatt leveranser til petroleumsselskaper. Mange av disse falt utenfor denne undersøkelsen da leveransene deres ikke var bransjespesifikke. Herunder er det flere eksempler på selskaper som hadde oppdrag knyttet til oppføring av blant annet kontorbygg. Selskaper som har hatt spesifikke oppdrag knyttet til petroleumsrelaterte installasjoner, enten på land eller til havs blitt inkludert. For å få oversikt over hvilke bedrifter som kan være aktuelle for å ha hatt leveranser til petroleumssektoren er det tatt utgangspunkt i en rekke tilgjengelige lister og databaser. Viktige kilder er medlemslistene til leverandørnettverk og interesseorganisasjoner som Petro Arctic og lokale næringsforeninger, disse fanger opp en stor andel av bedrifter som har en uttrykt målsetting av å jobbe opp mot petroleumssektoren. I tillegg har en også tatt utgangspunkt i deltakerlister på oljerelaterte konferanser og arrangementer og gått gjennom Kunnskapsparken Bodø AS sin egen bedriftsdatabase. For å sikre at treffsikkerheten skal bli så høy som mulig er det sendt ut en henvendelse til samtlige kommuner ved næringssjef og eller rådmann hvor det er bedt om ytterlige innspill på aktuelle bedrifter. Den første kartleggingen ga et tilfang på 15 bedrifter som ble fulgt opp med intervjuer. Totalt er det 59 bedrifter som oppgir at de har leveranser som passer inn i definisjonen og avgrensingen i denne rapporten. 4
omsetning og sysselsetting Petroleumsrelatert omsetning omsetning Av de intervjuede bedriftene var det 59 som oppgir at de har relevante leveranser til petroleumssektoren. Totalt har disse bedriftene en omsetning på 2,3 milliarder kr, av dette er 423 millioner kr leveranser til petroleumssektoren. Dette utgjør om lag 18 prosent av den totale omsetningen i disse bedriftene. Petroleumsrelaterte årsverk årsverk De samme bedriftene utførte til sammen 167 årsverk i 28. 324 av disse eller nesten 7 485 27 prosent mill. 485 kroner mill. var knyttet kroner til relevante leveranser. 1 4821 mill. 482 kroner mill. kroner Kun 6 av bedriftene hadde over 9 prosent av omsetningen knyttet opp mot leveranser til petroleumssektoren. Det er altså få bedrifter som har denne type leveranser som den dominerende aktiviteten. Den registrerbare sysselsettingsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB) beskriver sysselsettingen av personer mellom 15 og 74 år innen ulike næringer. Sortert etter fylker er det 569 personer med Troms som bostedsfylke som jobber med oljevirksomhet ulike steder i landet. Av disse er det 469 menn og 1 kvinner som jobber med utvinning av råolje og naturgass. Totalt er dette en økning på 5 personer fra 27. 4 6614 årsverk 661 årsverk Dersom man legger til sysselsatte i Troms som jobber med leveranser til petroleumssektoren gir det totalt 893 petroleumsrelaterte 832,6 årsverk 832,6 årsverk i fylket. årsverk Utvinning av råolje og naturgass 569 Ansatte i leverandørindustrien 324 Totalt antall petroleumsrelaterte årsverk 893 Petroleumsrelatert omsetning Petroleumsrelaterte årsverk 423 mill. kroner 324 årsverk Total omsetning: 2,3 milliarder kroner Totalt antall årsverk: 167 5
geografisk spredning Som et utgangspunkt for å vise geografisk spredning av bedriftene i fylket legges SSB sin inndeling i økonomiske regioner til grunn. Dette gir følgende inndeling: Nord-Troms Økonomisk region Antall bedrifter Nord-Troms 2 Tromsø Tromsø 29 Finnsnes 1 Finnsnes Andselv Harstad 27 Andselv Harstad Figurene over viser de forskjellige økonomiske regionene, og antall bedrifter i hver region. De økonomiske regionene består av følgende kommuner: Nord-Troms: Gáivuotna-Kåfjord, Kvænangen, Nordeisa, Skjervøy Finnsnes: Berg, Dyrøy, Lenvik, Sørreisa, Torsken, Tranøy Andselv: Bardu, Gratangen, Lavangen, Målselv, Salangen Tromsø: Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Tromsø Harstad: Bjarkøy, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland 6
Bedriftene med leveranser til petroleumssektoren finnes nesten bare i region Harstad og region Tromsø. Harstad har 27 registrerte bedrifter mens region Tromsø har 29. I tillegg er det to bedrifter i region Nord-Troms og en i region Finnsnes. Hvis man ser på omsetningstall har bedriftene i region Tromsø en total registrert omsetning på 27 millioner kr knyttet til leveranser til petroleumssektoren. I region Harstad er det tilsvarende tallet 14 millioner kr. Til sammen står disse to regionene for over 96 prosent av all petroleumsrelatert omsetning i Troms. Både i Harstad og Tromsø har det vært en klar målsetting å utvikle arbeidsplasser knyttet til petroleumssektoren. I region Harstad er det tydelig at nærheten til blant annet StatoilHydro Nord-Norge kan gi effekter. Her er det flere engineeringbedrifter som har leveranser. I region Tromsø utgjør støtte og servicetjenester en viktig del av leveransene, med blant andre Troms Offshore og Kraemer som store og viktige aktører. Forskningsmiljøet i regionen er også betydelig representert med for eksempel Kongsberg Satellitte Service og Akvaplan NIVA AS. I økonomisk region Harstad kommer alle bedriftene som har leveranser også fra kommunen Harstad. Det er nesten samme bildet i Tromsø, hvor samtlige bortsett fra en bedrift kommer fra kommunen Tromsø. Dette betyr at nesten samtlige leveranser i Troms kommer fra de to byene Harstad og Tromsø. I regionene utenfor Harstad og Tromsø er det svært lite leveranser til petroleumssektoren i 28. 3 27,5 mill. kr. 25 3 25 2 2 15 139,7 mill. kr. 15 1 1 5 Harstad kr. 1,6 mill. kr. 13,7 mill. kr. Tromsø Andselv Finnsnes Nord-Troms 5 Petroleumsbasert omsetning fordelt på økonomiske regioner Petroleumsrelatert omsetning Petroleumsrelaterte årsverk 7 3 25
klassifisering Tabellen viser en verdikjede hvor bedriftene med leveranser på over 5 kroner til petroleumssektoren er fordelt i kategorier som best beskriver leveransene de har hatt i 28. Bedriftene er fordelt på 7 ulike kategorier, som gjenspeiler hvor i verdikjeden til petroleumsselskapene de befinner seg. Bedriftene i Troms er fordelt på alle kategoriene med unntak av undervannssystemer. Tyngdepunktet er på støtte- og servicetjenester, men også innen sikkerhet og beredskap samt, konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon, og vedlikehold er det et betydelig antall bedrifter. Bedriftene som er sortert under støtte- og servicetjenester hadde en omsetning på 24 millioner kr og er med det den største gruppen i denne undersøkelsen. Støtte- og servicetjenester inngår nødvendigvis ikke direkte i verdikjeden, men er en viktig innsatsfaktor i den petroleumsrelaterte leverandørindustrien. En betydelig del av dette er knyttet til logistikk og transport. Engineeringselskapene i Troms hadde en omsetning på 46,5 millioner kr opp mot petroleumssektoren. Det er viktig å understreke at denne omsetningen kommer på tross av at petroleumsnæringen i Nord-Norge er relativt ny og at det i 28 kun var to operative felt. Kategorien konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon og vedlikehold hadde en omsetning på 24 millioner kr i 28. Her finner man bedrifter som har kontrakt på vedlikehold og modifikasjon av installasjoner både på land og offshore, samt bedrifter som er underleverandører til disse. Noen bedrifter i Troms som har leveranser knyttet til dette, da primært til Snøhvitanlegget, men omfanget er begrenset. Innenfor leting og kartlegging og brønnsystemer og boring er det få bedrifter i Troms som er involvert. Dette er områder hvor potensialet vil kunne øke etter hvert som petroleumsnæringen i Nord-Norge utvikler seg. Leveranser knyttet til kategorien sikkerhet og beredskap har en omsetning på 17 millioner kr. I denne gruppen finnes bedrifter som Kongsberg Satellite Service, Akvaplan NIVA og Norwegian Petro Service. Dette er bedrifter som representerer meget høy kompetanse og viser at regionen klarer å skape kompetansearbeidsplasser knyttet til petroleumsnæringen. Foto: Seaworks AS 8
Leting og kartlegging Brønnsystemer og boring Undervanns-teknologi Støtte- og servicetjenester Acona Geo Services Seashore Technology TEST OG INSPEKSJON: Arctic Expolration Weatherford Det Norske Veritas (Harstad/Tromsø) NOWECO Nord Inspeksjon LOGISTIKK OG TRANSPORT: Bussring Bil og Kranservice Dualog Fly Taxi Nord Grieg North Brokers & Agency Engineering Konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon og vedlikehold Sikkerhet og beredskap Henning Mortensen Kran & Transport Kraemer Maritime Barlindhaug Consult BMV Industri Akvaplan-Niva Troms Offshore Mercur Maritime Hålogaland Industrier Furstål MILJØ, RENHOLD OG AVFALLSLØSNINGER: MoMek Engineering Mercur Maritime Kongsberg Sattelite Services IKM Testing Polarkonsult Nordnorsk Isolering NOFI Tromsø Metallco Nord Onninen Norwegian Petro Services Perpetuum Teknor Seaworks Tromsø Stålindustri Trio kulde Unilab Analyse USON Marine Vann & Varme Vakumkjempen Nord-Norge BEMANNING: Åge Nilsen Malthus Boreal Offshore KONSULENT: Acona Geo Services Arcos Kunnskapsparken Nord Norut UTSTYR: Dunlop Hiflex Ering Haug Kvistad Elektronikk 9
samarbeid Alle bedriftene som har hatt leveranser de siste 5 årene ble spurt om de hadde samarbeid med andre petroleumsrelaterte bedrifter/miljøer enten lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt. 19 prosent av bedriftene kunne fortelle at de ikke hadde noe formelt samarbeid med andre petroleumsrelaterte bedrifter/miljøer. Av de som hadde inngått samarbeid kunne 16 prosent fortelle at de hadde inngått samarbeid med lokale aktører, mens 2 prosent hadde regionalt samarbeid. Bedriftene med lokalt og regionalt samarbeid hadde i snitt over 2,5 samarbeidspartnere, og kun et fåtall hadde flere enn 3 samarbeidsavtaler. Flere av bedriftene i denne undersøkelsen nevner også at de har uformelt samarbeid og nettverk med andre petroleumsrelaterte bedrifter/miljøer. Først og fremst gjelder dette aktører lokalt og regionalt. De samme bedriftene ble også spurt om det var andre bedrifter i Nord-Norge som leverte viktige innsatsfaktorer i forhold til produksjonen av produktene/tjenestene deres til petroleumssektoren. 66 prosent kunne fortelle at det ikke var noen bedrifter i landsdelen som bidro med viktige innsatsfaktorer, mens 29 prosent i ulik grad var avhengig av andre bedrifter i regionen i sin produksjon av varer og tjenester. Innsatsfaktorene gjaldt blant annet utleie av personell fra bedrifter i samme del av verdikjeden, samt samarbeid med engineeringselskaper og underleverandører. 22 prosent av bedriftene i Troms hadde nasjonalt samarbeid, mens 7 prosent hadde internasjonalt samarbeid. De bedriftene som hadde nasjonalt eller internasjonalt samarbeid var i hovedsak mellomstore eller store leverandørbedrifter med hensyn til omsetning. Flere av bedriftene i denne gruppen er nasjonalt og internasjonalt orientert med kunder og leverandører fra hele landet og verden, uten å ha inngått formelle samarbeidsavtaler. Arena Beredskap Et samarbeid om utvikling av beredskapsløsninger Norske myndigheter setter verdens strengeste krav til kystnær beredskap. Teknologi, løsninger, kompetanse og organisering vil kreve betydelige forbedringer for å ivareta disse kravene. Arena Beredskap er et klyngeutviklingsprosjekt hvor 1 bedrifter i Lofoten Vesterålen og Sør-Troms samarbeider om å imøtekomme disse kravene. Disse bedriftene opererer svært ulikt. Noen har bred eksporterfaring, andre har kun jobbet på hjemmemarkedet. Kystverket og oljeindustrien er viktige målgrupper, men klyngen orienterer seg også internasjonalt. En eventuell oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen vil ha så strenge krav til sikkerhet og beredskap, at dersom man lykkes der, vil det sette standarden for beredskapsløsninger i resten av verden. Målsettingen for klyngen er å utvikle morgendagens beredskapsløsninger mot akutt forurensning i et nasjonalt og internasjonalt marked. I samarbeid med FoU, offentlige partnere og krevende kunder vil man utvikle et totalkonsept for beredskap (one-stop-shopping), basert på teknologi, kompetanse, tjenester og organisering. 1
kompetanse Bedriftene ble spurt om hvilken kompetanse som er knyttet til de aktuelle leveransene og om hvilken kompetanse de har behov for å rekruttere framover for å kunne få ny/økt aktivitet rettet mot petroleumsnæringen. Svarene er fordelt på tre nivåer: høyere utdanning, videregående opplæring og fagskole/ annen bransjespesifikk opplæring. Det viser seg at bedriftene i Troms har et høyt innslag av høy kompetanse. 68 prosent har arbeidstakere med høyere utdanning knyttet til leveransene. For videregående opplæring og fagskole er tallene henholdsvis 41 prosent og 25 prosent. Når det gjelder kompetansebehovet framover sier 3 prosent at de ikke har behov for å rekruttere ny kompetanse. 57 prosent vil ha behov for å rekruttere personer med høyere utdanning. Dette er i stor grad knyttet til ingeniører som det har vært utfordrende å rekruttere. 12 prosent av bedriftene har behov for kompetanse på videregående- eller fagskolenivå. Det synes som om de bedriftene som har petroleumsrelaterte kompetanse leveranser har størst behov for å rekruttere personer med høyere utdanning. Dette kan henge sammen med at det er få bedrifter innen kategorien konstruksjon, fabrikasjon, modifikasjon og vedlikehold i Troms, hvor det tradisjonelt er behov for mange fagarbeidere. Kompetanse knyttet til til leveranser Kompetansebehov 8 8 6 6 58% 58% 7 7 68% 68% 5 5 6 6 5 5 4 4 41% 41% 4 4 3 3 28% 28% 3 3 25% 25% 2 2 2 2 12% 12% 12% 12% 1 1 1 1 Fagskole Fagskole VGS VGS Høyere Høyere utdanning Fagskole Fagskole VGS VGS Høyere Høyere Ingen Ingen utdanning behov behov 11
Skrevet av: brightid.no OKTAN NORD brightid.no OKTAN NORD