Hva kjennetegner et diabetisk fotsår Tore Julsrud Berg
Sår under ankelleddet Nevropati Nedsatt blodsirkulasjon Store blodårer (arterier) Små blodårer (kapillærer) Infeksjon Bløtdeler Benvev (osteomyelitt
Estimated diagnosed diabetes in the Norwegian population 2012: 4.6 % Total known diabetes 228 000 Type 1 28 000 Type 2 on medication 133 000 Type 2 only lifestyle 67 000 Estimated undiagnosed patients 20-50 % of known diabetes = 45-110 000 patients
Diabetic foot ulcers Prevalence in Norway? 1 % = 2300 patients Type 1 diabetes 4.3 % have ever had a foot ulcer 0.5 % major or minor amputation 16 Diabetic Foot care teams Approx 8000 visits/yr
Nasjonal indikator N-018: Underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes 2010 (2011) Regionalt helseforetak Antall diabetesamputa sjoner 2011 (2010) Amputations Populasjon brukere av blodsukkersenkende medikamenter i helseregionen Rate pr. 1000 Helse Sør-Øst Helse Vest RHF Helse Midt- Norge RHF Helse Nord RHF 265 (222) 100 232 (86 805) 2.6 (2,6) 62 (46) 32 448 (28 032) 1.9 (1,6) 70 (50) 24 941 (21 407) 2.8 (2,3) 45 (28) 18 575 (15 803) 2.4 (1,8) LANDET 446 (346) 176 196 (152 047) 2.5 (2,3)
Risikofaktorer 68% av nye fotsår kommer fra pas med kjente risikofaktorer (Leese, Diab Care 2007) Nevropati Charcot fot Mikro- og makroangiopati Hyperglykemi Tidligere fotsår/amputasjon Nedsatt syn, mobilitet Dialyse, nyresvikt Pasienter som står mye
Diabetisk fotsår Makroangi o-pati Mikroangiopati Nevropati 0 100%
Årsak til sår Nevropati Følelsesløs, rød, ødematøs,, normale pulser Endret trykkdistribusjon Nedsatt smerte- og temp følsomhet Tørr sprukken hud pga nedsatt svette Charcot fot Nedsatt nutritiv blodfløde pga A-V shunting
Diabetisk fotsår; nevropati
Diabetisk fotsår; nevropati
Årsak til sår Nedsatt blodsirkulasjon Kald Anemisk Smertefull Klaudikatio Hvilesmerter Gangren
Diabetisk fotsår; Ischemi
En manglende fotpuls predikerer død og CVD død RR 2.7 Sultan, Diabetologia 2012 A jjjjj
Infeksjon 60% av sår infiserte, 30% osteomyelitt (Tyskland, Lobmann, Diabetolo 2010, A117) Alvorlighetsgrad Ingen infeksjon Mild infeksjon: overfladisk, dermis Moderat Alvorlig: invasivt i muskelfascie, ben Obs: sjelden fluktuasjon eller abcessdannelse pga dårlig wbc infiltrasjon
Bakterier som forårsaker infeksjon Vanlige bakterier Gule stafylokokker -hemolytiske streptokokker Gram neg staver Anaerobe gram pos og neg Enterokokker Pseudomonas (fuktige sår) Antibiotika Penic. res. Penicillin (Diclocil, Ekvacillin, Dalacin) Ciprofloxasin (Ciproxin) Metronidazol (Flagyl)
Per oral eller i.v. antibiotika? Per oral: Mild infeksjon overfladisk, dermis Per oral eller i.v. : Moderat infeksjon i bløtdeler I.v. : Alvorlig infeksjon invasivt i muskelfascie, ben
Charcot fot Diabetisk nevropatisk osteoartropati Akutt Varm, rød (hyperemi), hoven Nevropati+liten skade aktiviserer RANKL osteoclaster osteopeni inflammasjon MR fot D.d. Osteomyelitt (MR: manglende signal i T2 som dukker opp i T2 vekting), artritt (purulent, RA, urinsyre), skade, erysipelas Behandling Avlastning med gips, ortose
Charcot fot
Annen behandling Fenofibrat Reduserer minor amputasjoner og 1. amp (Rajamani, Lancet 2009) Hyperbar oksygen 52 % sårtilheling ila 1 år vs 29 i placebogruppe i RCT. Transcutan oximetri korrelerer med sårheling. Bruke dette til å screene de som har effekt? (Løndahl, DiabCare 2010, Diabetolo 2011) Reduserer risiko for store amputasjoner???????? Ikke vist effekt på små amputasjoner eller sårtilheling (Roeckl-Wiedmann, Brit J Surg 2005) Larver Fjerner nekrose, øker sårtilheling (Rosales 2004) Mulig reduserer a.b. bruk og amputasjoner(armstrong2005) Negativ trykkbehandling
Diagnose av fotsår Infeksjonstegn lokalt, systemisk Omkrets og dybde Fotpulser med Doppler, Ankel-brachial BT (norm>0.8, alvorlig nedsatt <0.5) event. MR-angio eller rtg. angio Vibrasjons- og monofilamenttesting
Univ. of Texas wound classification system Armstrong DiabCare 1998 Stage Grade 0 I II III A Completely Superficial Wound penetrates Wound epithelialised wound to tendon or capsule penetrates to wound bone or joint B + infection + infection + infection + infection C + ischaemia + ischaemia + ischaemia + ischaemia D + infection + infection + infection + infection and ischaemia and ischaemia and ischaemia and ischaemia Lite validert skjema
Behandling Revisjon av såret, fjern hard hud, rene sårkanter Antibiotika p.o. eller i.v. Trykkavlastning (såler, gips, ortose, akillesseneforlengelse) Reetabler god blodsirkulasjon!! Oppnå normoglykemi Røykestopp Event reduser lipider i blodet
Diabetiske fotsår Neuropatiske sår: 90% tilheles de fleste ila 6 uker Nevro-ishemiske sår: 50-70% tilheles Beste behandling: Forebygging
Diabetesfot-team Reduserer amputasjonsfrekvens Ikonen DiabCare 2010 første fotsår Rasmussen Diabetologia 2012 A Diabeteslege Diabetessykepleier Fotterapeut Ortopeditekniker Kirurg Ortoped Karkirurg
Ny prosedyrekode for stell av diabetiske fotsår fra 2012 QDGX10: Stell av diabetisk fotsår Intensjonen er ikke å kunne telle alle som har diabetisk fotsår, men synliggjøre den spesifikke behandlingsaktiviteten rettet mot diabetiske fotsår (den aktivitet som ikke er omfattende nok til å inngå under kap QDB i NCSP). Vurdere DRG i 2014
Amputasjon nedenfor ankelleddet hjelper det? Populasjonsbasert studie 1982-2006. 410 amputasjoner 64% av sår lukkes etter minor amp. etter 26 (2-250 uker). 79% hos de som overlever Svensson, J Wound Care 2011
Forebygg fotsår Identifiser pasienter med høy risiko Opplæring i fotstell, røykestopp blodsukkerkontroll Fjern hard hud Forebygg sår med trykkavlastende fottøy Vaskulær rekonstruksjon (Akillesseneforlengelse) Mål endring i plantar hudtemperatur Ref: Cheer BMJ 2010, Boulton Diabetes Care 2008, Sing JAMA 2005, Cavanagh Lancet 2005, Arad DiabCare 2011