Voss sjukehus og Kysthospitalet Hagevik er eksempler på Haukeland universitetssjukehus sine enheter som driver pasientbehandling.



Like dokumenter
EN ARBEIDSGIVERPOLITIKK FOR FREMTIDEN. Trond Søreide Personal- og organisasjonsdirektør

Oslo universitetssykehus HF

Britt Velsvik Leder Bemanningssenteret

«EFFEKTIV ORGANISERING AV ØYEBLIKKELIG HJELP TILBUD. HVORDAN HAR «VI GJORT DET I BERGEN FINANSIERINGSMODELLEN. KOBLING MELLOM ORGANISERING OG

HELTIDSKULTUR OG REKRUT TERING VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Oslo universitetssykehus

Britt Velsvik Leder Bemanningssenteret

Pasientorientert organisering

Mottaksklinikken «et sykehus i sykehuset» Johannes Kolnes, Prosjektleder Haukeland Universitetssykehus

AHUS. Norges største lokalsykehus tenker problemløsning utenfor sykehuset. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Styresak. Arild Johansen Styresak 06/16 Risikovurdering av overordnede styringsmål Evaluering av måloppnåelse ved årets slutt.

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Faglige utfordringer i SI. Politisk referansegruppemøte

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Erfaringskonferanse Hordaland Heltidskultur i KS

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Sykehusets hovedoppgaver

Britt Velsvik Leder Bemanningssenteret

STYREMØTE 19. september 2016 Side 1 av tertialrapport 2016

Helsetjeneste på tvers og sammen

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Vedlegg 2 September 2015

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Fremragende behandling

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

Vedlegg 2 November 2015

2. Kvalitet Ventetid Fristbrudd Sykehusinfeksjoner... 9

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013

Kort tilbakeblikk og felles utfordringsbilde mot 2035

Styresak. Saknsnr Utvalg Møtedato

Nordlandssykehuset HF HØRINGSUTKAST

Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring?

UNNs planer for Nye UNN Narvik

Disposisjon. Litt bakgrunnsinformasjon Kort om Prosjektkontoret i Helse Bergen Arealutvikling i Helse Bergen. Noen pågående og planlagte byggeprosjekt

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Virksomhetsrapport oktober 2016

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Vedlegg 2 april 2015

Utviklingsplan Tanker om endringer ved St. Olavs Hospital, Orkdal. Versjon 9. desember 2016

Høring utviklingsplan for sykehuset i Vestfold Forslag til høring.

Klinikk for somatikk Flekkefjord. Budsjett 2018

Samhandling for et friskere Norge

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

SAKSFREMLEGG. Mottaksfunksjoner videre arbeid

Sykepleiere i Sykehuset i Vestfold om status og utfordringsbilde. NSF Vestfold Fagdag den 14. mai 2019 HR- direktør Bente Krauss

H E L S E B E R G E N HF

Vedlegg 2 februar 2015

Vedtak og rammebetingelser Oppstartkonferanse Alta, 15. desember 2014 Hilde Rolandsen

2. Kvalitet Ventetid Fristbrudd Sykehusinfeksjoner... 9

MED RUSMIDDELAVHENGIGHET

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Gjennomgang av HFenes utviklingsplaner. - Noen utvalgte perspektiver Styret Helse Midt-Norge RHF

Bildediagnostikk i samhandlingstider FLSB-seminar 18.nov Kjersti Toppe

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Styresak Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Samhandling med fokus på pasienten og pasientforløpet

Fastlegen viktig samarbeidspartner for LAR?

Budsjettarbeidet for 2017

Den offentlige mat som ledelsesansvar sykehuserfaringer fra Norge. Stener Kvinnsland

Utbygging Haugesund Sjukehus

Dialogforum Sykehuset Innlandet Valdres. Agenda 30. januar 2019 kl

Samhandling om LAR pasienter i Bergen

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Styresak. Arild Johansen Styresak 55/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål pr. 1. tertial Bakgrunn:

Omstilling i klinikk for psykisk helse og rus. Ved Klinikkdirektør Kirsten Hørthe

,77 339,69 346,46 5,30 245,00 250,30 Helseregion, midt ,69 416,35 418,04 0,99 276,12 277,12 Helseregion, vest

Spesialistordninger i helsevesenet

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato:

Høringsuttalelse delplaner

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Strategi Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Styresak. Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saken gjelder: Styresak 135/11 O Ventetider og fristbrudd.

Saksframlegg til styret

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Samhandling: En metode for tjenesteinnovasjon

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

En samlet styringsgruppe står bak rapporten, oversendt til adm.dir Agledal, Oslo universitetssykehus, Aker, 23. september 2009.

Sykehuset i Vestfold (SIV) - utviklingsplan - høring

Utvikling og status for risikoområder 2.tertial 2011

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Styresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035

SAKSFREMLEGG. Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital HF - Organisering og dimensjonering Fase II

2. Kvalitet Ventetid Fristbrudd Sykehusinfeksjoner... 9

Handlingsplan ifb ROS-analyse 1.tertial 2014 Foretaksnivå

TILBUD VS. KRAV SAMHANDLING INNEN PSYKISK HELSE OG RUS. Jon Tomas Finnsson, Seksjonsleder psykisk helse og rus, Helse Nord

Transkript:

Helse Bergen. Faglig nav i regionen også store sykehus kan samhandle. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Helse Bergen HF er det juridiske navnet på foretaket, mens Haukeland universitetssjukehus er navnet som blir brukt når man omtaler pasientbehandlingen både på selve Haukeland og på de mange enhetene som er lokalisert andre steder. Voss sjukehus og Kysthospitalet Hagevik er eksempler på Haukeland universitetssjukehus sine enheter som driver pasientbehandling. I alt har foretaket 20 enheter som driver pasientbehandling og åtte enheter med støttefunksjoner og andre funksjoner. Haukeland universitetssykehus er lokalsykehus for 450 500.000 mennesker og har regional funksjon for en million mennesker. Helse Bergen har 11.800 ansatte, og et budsjett om 9.4 milliarder kroner. Årlig behandles om lag 600.000 pasienter og Helse Bergen er Norges nest største medisinske forskningsmiljø

Samhandling Den pasientgruppen som vil øke mest, er den som ingen av oss kan klare å håndtere alene Prinsipper for organisering Samhandling er et linjelederansvar Ingen egen samhandlingsseksjon i stab Funksjonsgruppe av ulike deler av stabsapparatet Intern kommunegruppe Driftsmøter internt og eksternt Årlige møter mellom ledelsen i Helse Bergen og politisk ledelse i kommunene. Struktur mellom HUS/HDS og 23 Kommuner Fellesmøte poli sk ledelse 1 gang årlig Felles samarbeidssekretariat samarbeidsutvalg Voss(27.000) samarbeidsutvalg Nordhordland (40.000) samarbeidsutvalg Bergen(260.000) samarbeidsutvalg Bergen omegn(90.000) Underutvalg /

Utfordringer med samhandling i Helse Bergens perspektiv Stor variasjon mellom kommunene i kapasitet og kompetanse Store kulturforskjeller Ulike beslutningsprosesser i kommuner og sykehus Hvor forpliktende er samarbeidet? Det oppleves at det skjer en rask kompetanseoppbygging i kommunene nå selv om ikke alle har kommet like langt. Med så rask omlegning av samarbeid og tjenesteformer er det en utfordring å sikre at ansvaret for pasienten er entydig i hele behandlingskjeden Hvem kan egentlig si nei? Hvem bestemmer når sykehus og kommune ikke er enige mangel på felles styringsmekanisme krever konsensustilnærming og gjør avtalene mer veiledende enn bindende. Hvem rapporterer kommunene sine resultater til på dette området?

Resultater: utskrivningsklare pasienter kommer tidligere ut. Foreløpig ikke merket effekt av kommunale akuttplasser kanskje fordi det er etablert for få. I Bergen kommer 34 senger samlokalisert med Bergen Legevakt i 2015/16 det vil merkes. Viktig for videre utvikling: felles styringsdata, tettere involvering av fastlegene, flere insentiver innen rus og psykisk helse og kanskje erfaring med og tillit til de kommunale tilbudene som nå vokser frem. Brukermedvirkning Fungerer godt fantastisk dialog med ledelsen og styret i Helse Bergen, sier leder av brukerutvalget. "Brukerutvalget jobber overordna. Vi kjenner hele organisasjonen i Helse Bergen mye bedre enn mange ansatte, og vår oppgave er å være konstruktivt medvirkende". Brukerutvalget er med overalt og vil være det. Nå har de planlagt en runde rundt på alle klinikkene for å fortelle hva brukermedvirkning er. Diagnostikk, høyspesialisert intervensjon og kirurgi Utfordring å sikre tilstrekkelig kapasitet til å oppfylle befolknings og myndigheters forventning om rask diagnostikk og behandling. Helse Bergen ligger lavt i bruk av dagkirurgi, noe som dels skyldes for liten kapasitet og man åpner nå 10 nye operasjonsstuer som vil avhjelpe dette. Likevel bekymret for tilstrekkelig kapasitet på sikt. Kan noe av Helse Bergens elektive kirurgi foregå i andre og mindre sykehus, eventuelt med ambulering fra Haukeland sine spesialister?

Rus Rus er nå etablert som nivå 2 tjeneste i Helse Bergen med egen klinikkleder som del av sykehusets ledergruppe. Det gir større synlighet og større handlingsrom for å utvikle tjenesten, egne pasientforløp og behandlingstilbud for ruspasientene. Unikt i Norge? Har etablert én vurderingsenhet som gjør samlet vurdering av alle ruspasienter. Arbeider med å etablere en avrusningsenhet i Bergen fengsel først i Norge. Rusmedisin i Helse Bergen arbeider med pasientforløp i fem faser der det skal være konkrete tiltak for pasientene i alle faser. Et eksempel på behandlingsforløp er Floen terapeutiske samfunn, der pasientene starter i poliklinikk, så til døgnbehandling på kollektiv, videre til leiligheter i Bergen sentrum, og så tilbake til Floen poliklinikk. Alle i teamet inkludert de andre pasientene i Floen deltar i vurderingen om pasienten er klar for å stå på egne ben/overføres til leilighet i Bergen.

Ved å legge oppbygning av døgnkapasitet til private, kan det offentlige frigjøre seg fra denne gammeldagse vurderingen av hva som er god behandling, og flytte ressurser fra døgn til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet Helse Bergen har egen enhet for pasientsikkerhet med 25 årsverk, og har ansvar for 15 av de nasjonale kvalitetsregistrene. Selv om disse er viktige for langsiktig utvikling er de lite egnet for det daglige forbedringsarbeidet selv om Helse Bergen filtrerer data til avdelingsnivå. Raskere og mer relevante data etterlyses. ERFARING 1: TING TAR TID SYKEHUSINFEKSJONER REDUSERT 20% PÅ 17 ÅR Helse Bergen har flere prosjekter gående i Trygg serien, der Trygg kirurgi har dokumentert bemerkelsesverdig gode resultater med 40 prosent reduksjon av postoperative komplikasjoner. Ønsker seg bedre systemer for/tilgang på data om pasientopplevd kvalitet.

Kompetanse og bemanning Godt samarbeid både med høyskolene og universitet i området. Helse Bergen har utviklet en rekke e læringskurs som også brukes i kommunene. Ny kompetansestrategi er under utvikling med brukerne som aktør KOMPETANSESTRATEGI MED BRUKEREN SOM AKTØR Kompetanseenheten jobber mye med simuleringsmodeller fra rene framskrivninger til scenariebaserte vurderinger. Dette åpner for bedre løsninger av morgendagens utfordringer enn om man baserer seg på historiske data. For eksempel har en satt i gang egen utdanning for spesialrenholdere etter en "felles analyse" gjort sammen med de ulike aktørene som bruker operasjonsstuene. Hva må dagens aktører gjøre selv og hva kan overlates til andre f.eks. spesialrenholdere. Arbeidsgiverpolitikk: ønsker å lyse ut faste, hele stillinger som hovedregel tilbyr nyutdannede sykepleiere fast, full stilling fra første dag. Gir dem 2 års spesialopplegg som "trainee" ønsker å tilby karrieremodell for legestudenter gjennom hele studiet. Her får de arbeide i "alle" sykehusets funksjoner gjennom studietiden etter en avtale fra rengjøring og andre støttefunksjoner gjennom somatisk og psykiatrisk enhet, ambulanse, kveldspoliklinikker mm. Dette gir unik kjennskap til og forståelse for organisasjonen og en bred kompetanse. Jevnlige møter med de 3 høyskolene i området som utdanner sykepleiere. Mulig å påvirke både spesialsykepleieropptakene, men også grunnutdanning og praksis. Har fått til hyppigere opptak til spesialutdanningene en mangler kapasitet på særlig intensiv og operasjon

Har etablert Bemanningssenteret, som samler og forvalter alt personalarbeid: rekruttering, tilkallingsvikarer, innleie fra eksterne byråer, studentstillinger, traineer, turnusleger, merkantilt personell mm. Trainee sykepleiere Tilkallingsvikarer Studentstillinger Turnusleger Innleie fra eksterne byråer Bemanningssenteret Helsepersonell og spesial studenter Rekruttering til Helse Bergen Merkantil personell Ressursteam Det lille sykehuset i det store mottaksklinikken Alle store sykehus kjenner utfordringene med å sikre at pasientene Får best mulig vurdering ved ankomst At bare de pasientene som trenger spesialisert (ev. langvarig behandling) tas inn i sykehuset, og At de da kommer til riktig avdeling Dette løses ofte ved en observasjonspost Helse Bergen planlegger å gjøre dette i større skala som en Mottaksklinikk. ENHETER I MOTTAKSKLINIKKEN Kapasitetsbetraktninger Akuttmottak, (m/ traumemottak, 5 observasjonssenger og radiologisk enhet) Korttidsposten 20 senger Utredningsposten 43 senger inkludert Diagnostisk senter ( 2015/16) Akuttposten 10 senger Korttidsposten: Medisinsk avdeling 7 Hjerteavdelingen 4 Lungeavdelingen 1 Nevroklinikken 1 Kirurgisk klinikk 10 12 Ortopedisk klinikk 2 Samlet 25 27 Utredningsposten: Medisinsk avdeling 10 15 Hjerteavdelingen 10 Lungeavdelingen 1 Nevroklinikken 2 Kirurgisk klinikk 0 Ortopedisk klinikk 2 4 Samlet 25 32

Kompetanse og organisering Faste leger i AKM»Mottaksmedisin»? breddekompetanse Fremskutt kompetanse. Tilstedeværende realkompetanse på nivå overlege/erfaren LIS. Teamorganisering. Rollebaserte tverrfaglige team, særlig sentrale i AKM og i Utredningsposten. Ressurser er tenkt frigjort fra de involverte klinikkene som i realiteten flytter deler av sin virksomhet frem i et tverrfaglig miljø som både vil ivareta bredde og spisskompetanse. Potensialet for bedre pasientbehandling og mer rasjonell drift er betydelig dersom man reduseres den gjennomsnittlige liggetid i mottak med fire timer tilsvarer dette 6000 liggedøgn i løpet av et år. Oppsummert: Helse Bergen er Norges nest største regions og universitetssykehus med betydelige lokale, regionale og nasjonale funksjoner. Vel utbygget tenking og tradisjon rundt arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet, nytenking rundt mottak av pasientene i et stort sykehus og ikke minst opptatt av å samhandle med øvrige deler av helsetjenesten. Redigert av Andreas Moan, Spesialrådgiver dr. med. Andreas.moan@hod.dep.no