LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE
FORORD Fredrikstad Energi Nett AS og Fortum Distribution AS legger her frem Lokal Energiutredning for 2013 for. Fredrikstad Energi Nett er områdekonsesjonær i kommunedelene Borge, Kråkerøy, Rolvsøy og sentrum. Fortum Distribution er områdekonsesjonær i Onsøy. Begge nettselskapene er dermed ansvarlig for å utarbeide Lokal Energiutredning (FOR 2001-12-16 nr 1607) i kommunen. Energiutredningen er utarbeidet i samarbeid med Rejlers Consulting AS. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave. På våre internettsider ligger denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. I henhold til forskrift skal områdekonsesjonær minimum hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet, utarbeide, oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. I tilknytting til rapporten blir det derfor innkalt til et energiutredningsmøte. Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Fredrikstad Energi Nett og Fortum Distribution håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt: Anders Lie, Fredrikstad Energi Nett AS, ali@energi1nett.no Lars Nordevall, Fortum Distribution AS, lars.nordevall@fortum.com Eirik Lundevold, Rejlers Consulting AS, eirik.lundevold@rejlers.no 2
INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for elektrisitet... 6 Infrastruktur for annen energi... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Fjernvarmeforbruk... 9 Utviklingstrekk energiforbruk... 10 Energiforbruk i kommunale bygg... 11 Energi og effekt... 12 Sluttbrukerordninger... 13 Alternative energiløsninger... 14 Kilder... 15 Vedlegg: Utvalgte tabeller/grafer... i Foto for- og bakside samt side 5: Rejlers Foto side 3: Energi 1 Follo Røyken/FEN Foto side 6, 13 og 14: Fortum Distribution Illustrasjon side 14: NVE, hentet fra www.energimerking.no 3
OM FREDRIKSTAD KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 76 807 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,0 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1,1 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Fredrikstad er en bykommune hvor 91 % av befolkningen bor i tettbygde strøk, mot gjennomsnittet i Østfold på 84 %. Andelen av boliger som er eneboliger har holdt seg stabilt de siste årene på rundt 54 %. Andelen aleneboere var i 2012 på 17 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 77 %. Industrinæringen sysselsetter 22 % og primærnæringen 1 %. Fordelingen er tilnærmet lik gjennomsnittet for Østfold. KLIMA Kommunen har kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID Gjeldende klima- og energiplan ble vedtatt i 2013, hvor har som mål å bidra til lavere utslipp av klimagasser, energisparing og øke andel fornybar energi. Kommunen er medlem i Energiforum Østfold. Formålet med forumet er å bidra til å utvikle Østfold til et verdiskapende og ledende fylke innenfor energiomstilling samt sikre energiforsyningen til Østfold. Kommunen deltar i samarbeidsprosjektet Klima Østfold, der målet er å bevisstgjøre, engasjere og tilrettelegge gjennom effektive miljøtiltak slik at alle kan bidra. 4
ENERGIRESSURSER AVFALL OG BIOGASS har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet og er ikke tilknyttet et felleskommunalt renovasjonsselskap. På forbrenningsanlegget FREVAR utnyttes energien i restavfallet til fjernvarme og varme til industri. FREVAR produserte i 2012 ca. 200 GWh energi som leveres til industrikunder på Øra og til Fredrikstad fjernvarme AS (FFAS) 3. I tillegg produserer Hafslunds anlegg på Øra, Bio-El Fredrikstad, årlig 110 GWh industridamp, fjernvarme og elektrisitet fra avfallsbasert brensel 4. Energipotensialet i husholdningsavfallet fra Fredrikstad utgjorde ca. 53 GWh i 2012 5. FREVAR har også en omfattende produksjon av biogass. I 2013 åpner FREVAR et nytt anlegg som vil kunne produsere nok biogass til å forsyne de ca. 100 biogassbussene som skal gå i rutetrafikk for Østfold kollektivtrafikk. En del biogass brukes også til lokal produksjon av fjernvarme og strøm som benyttes i FREVARs avløpsrenseanlegg. BIOBRENSEL Det er energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Østfold. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 58 GWh 6. Energiinnholdet i tilveksten av skog er 50 GWh, hvorav 9 GWh er beregnet som egnet for energiformål 7. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. har inngått en avtale med Norsk Bioenergi AS om å bygge et nærvarmeanlegg for kommunale bygg på Gaustad. Nærvarmeanlegget er basert på flisfyring og er planlagt å levere 1,2 GWh varmt vann årlig. ANDRE ENERGIRESSURSER Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme og kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til utnyttelse av spillvarme fra annet enn avfall i kommunen. Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Det er ikke noe kjent potensial for vannkraftverk i kommunen og det er heller ikke kjennskap til vindkraftprosjekter. 5
INFRASTRUKTUR FOR ELEKTRISITET Fortum Distribution har områdekonsesjon i Østfoldkommunene Halden, Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl, Våler, Moss og Sarpsborg samt kommunedelen Onsøy i Fredrikstad. Fredrikstad Energi Nett har områdekonsesjon i kommunedelene Borge, Kråkerøy, Rolvsøy og sentrum i Fredrikstad samt Hvaler. Områdekonsesjonen gir nettselskapet rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen (les mer på www.fen.no og www.fortumnett.no). Planlagte tiltak i Fredrikstad: Tilknytning av nye kunder Inspeksjoner, befaringer og gjennomføring av vedlikehold Ombygging/utskifting av mastearrangement til bakkebetjente anlegg dette avsluttes 2016 Utskifting av råtebefengte lavspentmaster Erstatte plastisolerte (PEX) høyspentkabler som er av dårlig kvalitet Erstatte alle dagens strømmålere med AMS (Avanserte målings- og styringssystemer) frem til 2019 (utsatt frist for gjennomføring) Etablere ring forbindelser og forsterke lavspenningsnett under enkelte transformatorkretser Utbedre flaskehalser i nettet Fjerne og erstatte oljefylte muffer Fornye RTU, kontrollanlegg og relevern Etablere nye fjernstyrte bryterpunkter i nettet Modernisering av nettstasjoner Figuren under viser at antall avbrudd i Fredrikstad med og uten Onsøy har ligget lavere i perioden enn gjennomsnittet for Fortum Distribution og Fredrikstad Energi Nett (FEN). Onsøy har de fleste årene hatt færre, men lengere, avbrudd enn resten av Fredrikstad. Avbruddene skyldes i all hovedsak værmessige forhold. Vedlegg inneholder en mer detaljert avbruddsstatistikk. 6
INFRASTRUKTUR FOR ANNEN ENERGI FJERNVARME I Fredrikstad har det vært fjernvarmeleveranse siden 1990. Siden årsskiftet 2007/2008 har det vært ett sammenhengende fjernvarmenett fra Øra til FMV- området (tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted), med total lengde av nettet på over 26 kilometer. Kartet viser konsesjonsområdet 8. De grønne områdene ble lagt til konsesjonen i 2011. GASS Skangass har bygd ut en LNG-terminal i Fredrikstad med lokalt rørnett på Øra. De leverer der gass til fem industrikunder. 7
ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i kommunen fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 9. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Fredrikstad var i 2012 på 1 206 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på over 40 %. Tjenesteytende næringer står for 28 % og industri 26 %. Landbruk og fritidsboliger har også et betydelig elektrisitetsforbruk, men minimale andeler. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 527,5 44 Tjenesteyting 337,4 28 Landbruk 7,0 1 Fritidsboliger 18,3 2 Industri 316,0 26 UTVIKLING Tabellen til høyre viser at forbruket har minket betydelig i husholdninger og industrien. Fredrikstad er den eneste av de 14 Fortum/FEN-kommunene der man ser en reduksjon av forbruket per innbygger innen husholdningene. Ca. 1/3 av reduksjonen kan skyldes overgang til fjernvarme (se neste side). Forbruket innen tjenesteyting har økt betydelig. Landbruket har redusert med 21 % per sysselsatt. Tjenesteyting har hatt en økning på 12 % per innbygger og er påfallende sett i forhold til at 70 % av fjernvarmeproduksjonen leveres til denne brukergruppen. Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) I Vedlegg vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune. Spesifikk endring* (%) Husholdninger -48,2-18 Tjenesteyting 66,4 +12 Landbruk -3,1-21 Fritidsboliger 2,5 +10 Industri -177,0-27 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8
FJERNVARMEFORBRUK Grafen over viser hvilke energibærere som er benyttet til fjernvarme i kommunen og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 10. Tallene er temperaturkorrigert. FORDELING PÅ ENERGIBÆRERE I 2012 ble det produsert ca. 71 GWh fjernvarme i Fredrikstad. Fjernvarmen produseres i hovedsak av avfall. 70 % leveres til tjenesteyting og 23 % til husholdninger. UTVIKLING Det har vært en betydelig økning i produksjon og bruk av fjernvarme i perioden. Fjernvarme basert på elektrisitet var stor i perioden 2004 til 2007 før avfall ble primærkilden. 2012 Forbruk (GWh) Andel (%) Elektrisitet 2,9 4 Petroleum 2,8 4 Gass 2,0 3 Avfall 63,1 89 Fredrikstad fjernvarme fikk i 2011 utvidet sin konsesjon. Den inkluderer nå fem varmesentraler i tillegg til mobile og midlertidige løsninger. Den nye konsesjonen inkluderer 8 MW gasskjel og en 4 MW damp/vann varmeveksler i eksisterende fyrrom hos Stabburet AS. Det forventes en trinnvis økning til tilnærmet dobling av årlig fjernvarmeproduksjon i 2030. Prognosen legger opp til at avfall vil stå for 85 % av energien til varmeproduksjonen. I Vedlegg er fjernvarme per kommune vist grafisk. 9
UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde 62 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde ca. 7 %. Andel petroleum sank fra 23 % i 2000 til 14 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 11. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 12. Det er sannsynlig at reduksjonen i Fredrikstad kan ha vært større på grunn av økt bruk av fjernvarme. Elforbruket i husholdninger har økt tilnærmet til det prognosen fra 2011 tilsa, mens industrien har hatt en større økning. Fjernvarme (FV) har hatt en betydelig vekst i forhold til prognosen. UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Avfall vil erstatte mer av petroleumsforbruket og produksjon av fjernvarme vil øke. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 18,2 16,7 FV husholdninger -4,9 6,1 El tjenesteyting 6,3 2,7 FV tjenesteyting 3,4 3,3 El industri 0,0 14,7 FV industri 0,0 4,8 El til FV -2,8-1,4 Petroleum til FV -3,4-2,1 Gass til FV 0,0 2,0 Avfall til FV 4,7 15,8 Totalt til FV 1,3 14,3 10
ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for kommunene i Østfold. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA). Askim er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Hobøl kommune har lavest forbruk med 134 kwh/m 2. I Aremark benyttes en høy andel fjernvarme, og kommunen har det nest laveste elektrisitetsforbruket per areal. Det er kun Marker som har rapportert om bioenergiforbruk som ikke er levert som fjernvarme. Kun fire av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. har rapportert at det i de kommunale byggene brukes i gjennomsnitt 189 kwh/m2 per år. Det er høyere enn gjennomsnittet for de 15 kommunene. Det er kun brukt elektrisitet. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 11
ENERGI OG EFFEKT Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er maksimalt effektuttak en viktig størrelse. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på kalde dager. Enkelt sagt er det tre løsninger på utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1-2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. 12
SLUTTBRUKERORDNINGER Vesentlige forsterkninger i elnettet for å imøtekomme kortvarige effekttopper vil ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye AMS-målerne legge til rette for. Kraftproduksjon i liten skala tilknyttet husholdninger er på forrige side nevnt som en utfordring for elnettet. Det er likevel sett på som positivt med lokal kraftproduksjon, og plusskundeordningen legger til rette for dette. AMS-MÅLERE Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk AMSmålere. AMS står for avansert måle- og styresystem. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt og samfunnet bedre forsyningssikkerhet. På sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket slik at kunden slipper å lese av strømmåleren sin. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr og automatisk styring av strømforbruket får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Dette vil bidra til å flate ut effekttopper. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Østfold skal Fortum Distribution alene bytte ut over 100.000 målere. Etter planen skal målerne skiftes ut i perioden 2015 til 2017. PLUSSKUNDER Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt en generell dispensasjon fra regelverket kraftprodusenter må forholde seg til, som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. 13
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 13. 14
KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Energi- og klimaplan 2013 for 4 Hafslund, http://www.hafslund.no/om-hafslund/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=1636, 2013 5 Basert på mengde husholdningsavfall fra SSB og et energipotensial på 2,9 kwh/kg (Miljødirektoratet) 6 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA) 7 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Østfold, 2011 8 Oversikt over fjernvarmekonsesjoner, http://www.nve.no 9 Tallene for elektrisitetsforbruk 2011 og 2012 er framskaffet av Fredrikstad Energi Nett og Fortum Distribution. For tidligere år er det benyttet tall fra Lokal energiutredning 2011. 10 Fjernvarmedataene er hentet direkte fra de aktuelle fjernvarmeselskapene som har eksisterende fjernvarmeanlegg i kommunen 11 Lokal energiutredning 2011, http://www.fortumnett.no/no/nett-og-nettleie/lokaleenergiutredninger/energiutredninger-2011/ og http://www.fen.no/default.asp?fid=1251 12 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 13 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.fortumnett.no/no/nett-og-nettleie/lokaleenergiutredninger/energiutredninger-2011/ og http://www.fen.no/default.asp?fid=1251 15
VEDLEGG: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, FREDRIKSTAD KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 575,7 646,9 622,8 545,1 451,7 507,3 507,4 504,8 517,2 510,8 525,9 552,0 527,5 Tjenesteyting 271,0 299,2 289,5 252,9 272,1 229,8 204,6 297,2 313,5 334,7 318,7 333,5 337,4 Landbruk 10,1 11,3 10,9 9,5 5,9 9,3 8,8 7,7 7,6 6,2 6,7 5,3 7,0 Fritidsboliger 15,8 17,3 16,8 14,7 12,3 13,8 13,8 14,7 15,3 16,2 17,1 19,5 18,3 Industri 493,0 526,0 441,0 403,0 403,0 385,6 389,4 418,7 412,3 301,3 284,4 316,9 316,0 Totalt 1365,6 1500,8 1381,0 1225,2 1145,0 1145,8 1123,9 1243,1 1265,9 1169,2 1152,7 1227,3 1206,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON, FREDRIKSTAD KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Elektrisitet 0,5 1,1 4,0 11,5 22,5 27,9 29,3 30,2 18,8 4,3 2,8 2,6 2,9 Petroleumsprodukter 0,2 0,6 1,6 7,7 4,8 7,3 7,5 17,1 5,0 4,9 3,5 2,3 2,8 Gass 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Spillvarme 1,1 1,0 1,0 0,2 0,4 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 28,9 47,3 51,8 59,7 63,1 Totalt 1,9 2,7 6,7 19,5 27,7 35,3 36,8 47,3 52,7 56,5 58,1 64,6 70,8 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte.
Fredrikstad Moss Aremark Sarpsborg Valer Halden Skiptvet Hobøl Eidsberg Marker Hvaler Rømskog Spydeberg Askim Fortum/FEN FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, 2012 ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FREDRIKSTAD ENERGI NETT OG FORTUM DISTRIBUTION, 2012 Tallene er ikke temperaturkorrigerte.
AVBRUDDSSTATISTIKK PER KOMMUNER I KONSESJONSOMRÅDET FOR FREDRIKSTAD ENERGI NETT OG FORTUM DISTRIBUTION Kommune Antall avbrudd/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,16 1,93 2,01 1,37 2,08 2,01 1,32 Moss 0,56 0,42 0,92 0,60 0,45 0,63 0,25 Sarpsborg 1,32 2,98 1,43 2,19 2,55 3,44 2,16 Fredrikstad (Onsøy) 2,53 1,73 1,58 1,31 0,41 2,03 0,45 Fredrikstad (unntatt Onsøy) 2,60 1,90 1,60 1,10 1,90 1,50 0,53 Hvaler 4,20 5,70 3,60 - - 5,9 1,1 Aremark 3,61 5,57 5,18 2,09 2,66 7,50 2,94 Marker 1,89 3,94 2,95 2,68 4,71 5,24 1,41 Rømskog 4,32 4,85 8,10 4,31 3,23 5,64 0,93 Spydeberg 1,27 1,80 1,12 1,49 0,88 1,64 1,95 Askim 0,60 0,77 1,19 1,86 0,81 2,44 0,52 Eidsberg 1,40 0,88 1,16 1,33 0,24 2,43 0,36 Skiptvet 1,63 2,50 2,08 3,87 0,36 3,61 3,05 Våler 2,78 3,16 3,45 3,64 3,54 7,85 2,21 Hobøl 2,78 3,16 3,45 3,64 2,09 6,28 4,37 Totalt Fortum Distribution 1,67 2,15 1,77 1,80 1,72 3,08 1,49 Totalt Fredrikstad Energi Nett 2,90 2,60 2,00 1,50 2,90 2,25 0,61 Norge 3,00 2,90 3,00 2,50 2,10 3,80 2,30 Kommune Varighet totalt timer/rapporteringspunkt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 2,79 2,80 1,26 1,04 2,47 1,48 1,06 Moss 0,67 0,46 1,33 0,54 0,33 0,85 0,21 Sarpsborg 1,76 4,05 1,75 2,38 2,21 3,55 2,19 Fredrikstad (Onsøy) 2,49 2,21 2,01 2,06 0,44 3,38 0,90 Fredrikstad (unntatt Onsøy) 1,00 1,50 1,30 0,50 1,30 1,83 0,70 Hvaler 4,80 8,20 3,40 - - 8,30 2,50 Aremark 4,57 7,13 5,99 3,19 3,53 5,51 2,39 Marker 1,26 3,11 2,06 1,60 2,20 4,52 1,97 Rømskog 10,76 8,53 7,56 1,54 2,02 9,42 1,25 Spydeberg 1,34 2,22 1,20 1,44 0,97 2,34 1,44 Askim 0,49 0,67 1,57 2,61 1,02 2,28 0,59 Eidsberg 1,52 0,74 2,47 1,29 0,27 2,43 0,81 Skiptvet 1,03 1,54 1,89 1,79 0,19 2,09 2,38 Våler 3,25 2,82 4,56 3,62 2,51 5,35 1,75 Hobøl 2,80 2,40 0,91 0,33 3,15 9,25 4,43 Totalt Fortum Distribution 1,99 2,55 1,96 1,74 1,60 3,07 1,48 Totalt Fredrikstad Energi Nett 1,70 2,80 1,70 1,60 2,60 2,92 1,01 Norge 4,1 3,8 3,9 3 2,5 6,9 2,8 Kommune Ikke levert energi/levert energi 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Halden 0,013 % 0,010 % 0,006 % 0,008 % 0,014 % 0,007 % 0,008 % Moss 0,006 % 0,003 % 0,008 % 0,007 % 0,004 % 0,005 % 0,001 % Sarpsborg 0,009 % 0,022 % 0,008 % 0,016 % 0,012 % 0,019 % 0,009 % Fredrikstad (Onsøy) 0,018 % 0,017 % 0,016 % 0,020 % 0,007 % 0,026 % 0,006 % Fredrikstad (unntatt Onsøy) 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,020 % 0,010 % Hvaler 0,044 % 0,074 % 0,034 % - - 0,109 % 0,017 % Aremark 0,042 % 0,060 % 0,043 % 0,020 % 0,028 % 0,086 % 0,027 % Marker 0,012 % 0,031 % 0,012 % 0,009 % 0,012 % 0,024 % 0,014 % Rømskog 0,152 % 0,098 % 0,066 % 0,016 % 0,026 % 0,068 % 0,007 % Spydeberg 0,009 % 0,014 % 0,009 % 0,017 % 0,010 % 0,018 % 0,008 % Askim 0,003 % 0,003 % 0,005 % 0,020 % 0,007 % 0,011 % 0,002 % Eidsberg 0,019 % 0,008 % 0,015 % 0,007 % 0,002 % 0,016 % 0,004 % Skiptvet 0,010 % 0,010 % 0,013 % 0,011 % 0,001 % 0,019 % 0,028 % Våler 0,066 % 0,020 % 0,045 % 0,038 % 0,028 % 0,038 % 0,012 % Hobøl 0,026 % 0,022 % 0,009 % 0,003 % 0,020 % 0,147 % 0,047 % Totalt Fortum Distribution 0,012 % 0,013 % 0,010 % 0,013 % 0,010 % 0,018 % 0,007 % Totalt Fredrikstad Energi Nett 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,010 % 0,020 % 0,020 % 0,010 % Norge 0,015 % 0,013 % 0,014 % 0,012 % 0,010 % 0,035 % 0,110 %
Utarbeidet av: Eirik Lundevold Gunn Spikkeland Hansen