Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-242 13/1267 15/2676 31.03.2015 Tiltaksfondets fremtid - Retningslinjer for Næringsfondet. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 07.04.2015 012/15 Kommunestyret 13.04.2015 Rådmannens innstilling 1. Tiltaksfondet legges ned fra vedtaksdato. Midler stående på fondet tilbakeføres til Næringsfondet. 2. Kommunestyret delegerer myndighet til tildeling av midler fra Næringsfondet slik: Hovedutvalg for Næring, Natur og Miljø delegeres myndighet til å være fondsstyre for Næringsfondet. Fondsstyret gis en ramme for tildelinger på inntil kr.500.000,- i enkeltsaker, og med samlet ramme på maksimalt kr 2.000.000,- i løpet av ett budsjettår. Rådmannen delegeres myndighet til tildelinger på inntil 50.000,- kroner i enkeltsaker. Kommunestyret behandler alle saker utover disse grensene. 3. Retningslinjer for Hattfjelldal kommunes næringsfond, datert 31.03.15, vedtas. rådmann
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 2 av 5 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 31.03.2015 91831 Retningslinjer for Næringsfondet i Hattfjelldal kommune 31032015.doc Oppsummering av saken: Saken omhandler innlemming av Tiltaksfondet i Næringsfondet, samt nye retningslinjer for Næringsfondet (kraftfondet) og delegasjon av myndighet til fondsstyre, hovedutvalg for næring, natur og miljø og Rådmann. Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak KS 050/13 den 18.09.2014 revisjon av reglene for Næringsfondet (kraftfondet). Det er også behov for revisjon av reglene for Tiltaksfondet, og i den sammenheng har hovedutvalg for næring, natur og miljø (NNM) drøftet bruk av fondet. I fondets vedtekter står det som følger: Vedtektsendringer må behandles av kommunestyret. Kommunestyret kan også vedta at fondet eventuelt skal slås sammen med andre fond, eller avvikles. NNM hadde saken oppe til vurdering på møte den 18.02.2014. Der drøftet utvalget tidligere og fremtidig bruk av Tiltaksfondet, og konkluderte med at de anbefaler at fondet slås sammen med Næringsfondet, og at det lages nye retningslinjer for bruk av Næringsfondet. Utvalget ønsker samtidig revurdering av beløp som delegeres fra Kommunestyret til de tre andre forvaltningsnivåene. Saken fra NNM ligger vedlagt. Hovedgrunnen til at man ønsker å revidere tiltaksfondets regelverk, er at det ikke lenger er i tråd med det regelverk som settes av norsk lov, og må derfor revideres på samme måte som reglene for Næringsfondet. Når man først er i gang med slikt arbeid, er det grunn til å vurdere fondets nødvendighet, og bruk. Som det fremkommer tidligere i saken, har fondet ikke vært benyttet fult ut de siste årene, spesielt etter Vefsnafondets tilkomst. Når kommunen besitter tre næringsfond, som alle skal administreres etter samme lovverk, og hovedsakelig innen samme rammene, byr det på ekstra utfordringer. Både for administrasjonen, den politiske vedtaksmyndigheten og ikke minst for de næringsdrivende blir det komplisert å forholde seg til mange forskjellige fond og mange sett med regler. Det kan synes som tiltaksfondet byr på overflødig byråkrati, i all hovedsak. Det som har vært svært positivt har vært muligheten til å fatte vedtak administrativt i mindre saker, slik at man får behandlet søknadene raskt. (fra saksfremlegg i NNM 004/14) NNM kom til følgende konklusjon: Utvalget drøftet de ulike forslag som saksbehandler hadde satt opp, fra a til f. Utvalgets flertall så for seg en forenkling ved at næringsfond og tiltaksfond slås sammen til et fond. En vil da ha to fond, Næringsfond og Vefsnafondet mot dagens tre fond. Retningslinjer angående støttenivå harmoniseres i forhold til annet regelverk, EU og Innovasjon sine. Et mindretall ønsket å videreføre ordningen med tre fond ved å beholde tiltaksfondet. Utvalget diskuterte de 4 forvaltningsnivåene og den beløpsgrense det enkelte nivå skulle forvalte innenfor: Rådmannen inntil kr.50.000 i enkeltsak(som tidligere) HNNM inntil kr.500.000 i enkeltsak, med et samlet forbruk på 2.mill.kr. pr. år Fondsstyret inntil 5. mill.kr pr. år
Kommunestyret, suverent Side 3 av 5 Administrasjonen har nå utarbeidet retningslinjer for bruk av fondet, som nå legges frem sammen med saken, og forslag til delegering av myndighet til tildeling av fondsmidlene. Tiltaksfondet har fått årlige bevilgninger på kr 500.000,- og det ligger i dag ca.kr 2,4 millioner på fondet, og man besluttet av den grunn i kommunestyremøte i desember 2013 å ikke bevilge midler til fondet i 2014 eller i 2015. Vurdering: Følgende er utdrag fra Tiltaksfondets vedtekter, samt saksbehandlers kommentarer: Formål: Formålet med Hattfjelldal Kommunes tiltaksfond er å bidra til utvikling av lønnsom næringsvirksomhet. Fondet kan brukes som supplement til andre offentlige støtteordninger. Fondet kan også brukes til tiltak som stimulerer til samarbeid/ nettverksdannelse mellom bedrifter i kommunen. Fondet er underlagt EØS regelverket, og norsk lov om forvaltning av offentlige midler. Man kan uansett ikke bruke fondet til å innvilge tilskudd ut over det som ellers er tillatt. Bruk: Fra fondet kan det gis tilskudd til: Utredning og planlegging av ny næringsvirksomhet. Oppstart av ny næringsvirksomhet. Tiltak i forbindelse med utvidelse eller omstilling innenfor eksisterende næringsliv. Andre tiltak som formannskapet finner forenlig med fondets formål og intensjoner, herunder støtte til opplæring og markedsføring i forbindelse med nyetablering eller omstilling. Nettverksdannende tiltak. Med dette menes tiltak som næringskafe, studiereiser, felles markedsføringsarbeid, felles distribusjon, felles investeringer etc. Tiltak innen området kulturbasert næringsutvikling. Investering: Minimumskostnad som utløser støtte til investering settes til kr 50.000,- og minimumskostnad for å utløse tilskuddet til markedsføring skal være kr 20.000,-. Tilskudd til ordinær drift kan ikke gis. Eventuell konkurransevridende virkning mellom næringsdrivende i kommunen skal vurderes ved tildeling av støtte fra fondets midler. Tilskudd fra Hattfjelldal kommunes Tiltaksfond skal være utløsende for investeringen. Tilskudd kan ikke gis i etterkant av investering da dette ansees å være støtte til drift. Det er ikke anledning til å benytte fondets midler til å tegne aksjer eller andeler i privat næringsvirksomhet. Kommunen kan komme i en uheldig dobbeltrolle som ansvarlig for både investeringer/drift og tilskudd/lån. Støtte ved for eksempel nyetableringer kan i stedet gis som tilskudd eller betingede/ansvarlige lån. Alle fondets satsingsområder kan komme inn under unntak for bagatellmessig støtte (EØS regelverket), eller evt. gruppeunntak, og er på ingen måte uforenelige med for eksempel næringsfondet. Det som er spesielt ved tiltaksfondet, er at her har man gjerne delt ut mindre beløp, uten det store kravet om egenandel. Saksbehandling: Formannskapet er fondsstyre og fatter vedtak om disponering av fondets midler. Tildelinger fra fondet fra kroner 0 til kroner 50 000 kan behandles administrativt etter retningslinjer vedtatt av formannskapet. Det faktum at administrasjonen har hatt anledning til å fatte vedtak i saker der det er søkt om mindre beløp, har gitt kort saksbehandlingstid i mindre saker. Saksbehandlingstid på næringssaker generelt er alt for lang, både i Hattfjelldal kommune, og andre instanser, som for eksempel Innovasjon Norge. Dette kan være til hinder for spesielt mindre og unge foretak, der det haster å få avklaring om hvor vidt man får støtte til for eksempel kursing eller oppstart.
Side 4 av 5 Når søknader om tilskudd først skal innom administrasjonen hvor man utreder sakene, så innom hovedutvalg og fondsstyre og evt. kommunestyre, så kan det ta flere måneder å få endelig svar i enkeltsaker. Dette er utfordrende for mange av de mindre bedriftene, og kan føre til at fondene i hovedsak benyttes av dem som er ganske sterke i fra før. En etablerer som søker tilskudd i oppstartsfasen kan vanskelig vente på svar i opp til 4-5 måneder, slik enkelte noen sjeldne ganger har måttet gjøre. Nye regler fra EU EU-kommisjonen har foreslått endinger i det alminnelige gruppeunntaket for offentlig støtte, som igjen vil påvirke hva det er lov å gi støtte til, fra de fond som kommunen besitter. Endringer trådte i kraft 1.jui 2014. Endringene innebærer muligheter for å yte støtte til: Kultur og bevaring av kulturarv Skade forårsaket av naturkatastrofer Innovasjon Amatøridrett Visse former for bredbåndsinfrastruktur. Dette kan gi åpning for å satse på områder som det ikke har vært mulighet til støtte hittil. For eksempel kan nevnes at mye av gamle håndverks- og håndarbeidstradisjoner holder på å gå i glømmeboka i Hattfjelldal. Her kunne det for eksempel være grobunn for samarbeidsprosjekter med næringsutvikling som mål. Samme kan sies om historie og kulturminner, der man for eksempel kunne få på fot samarbeid mellom skole, museum og reiselivsnæring. (Grane kommune har kommet et godt stykke på vei med slikt arbeid i forbindelse med regionalpark). Det er rådmannens vurdering at det er hensiktsmessig å kun ha to fond som dekker opp de behov som kommunen har for grunnlag for å yte støtte til formål en ønsker å støtte. Tiltaksfondets formålsområde kan innarbeides i retningslinjene som skal gjelde for næringsfondet. En oppnår da en forenkling av saksbehandling, administrasjon og forvaltning av fondene. Rådmannen foreslår at HNNM blir fondsstyre for Næringsfondet. Formannskapet skal fortsatt være fondsstyre for Vefsnafondet som før. Hovedutvalget for NNM får tildelt mer myndighet enn tidligere gjennom forvaltningen av næringsfondet. Administrative og økonomiske konsekvenser: Færre fond vil forenkle arbeidet for administrasjonen. Det er ikke foreslått endringer i totalbeløp som skal brukes til næringsutvikling, og økonomiske konsekvenser er derfor ikke vurdert. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Alternativ 1: Tiltaksfondet legges ned, og midler stående på fondet tilbakeføres til Næringsfondet. Kommunestyret delegerer myndighet til tildeling av midler fra Næringsfondet slik: - Rådmannen delegeres myndighet til tildelinger på inntil 50.000,- kroner i enkeltsaker. - Hovedutvalg for Næring, Natur og Miljø delegeres myndighet å være fondsstyre for Næringsfondet, med ramme for tildelinger på inntil kr.500.000,- i enkeltsaker, maksimalt kr 2.000.000,- i løpet av ett kalenderår. - Kommunestyret behandler alle saker utover disse grensene. - Vedlagte retningslinjer for bruk av næringsfond vedtas. Alternativ 2: Tiltaksfondet skal fortsatt være selvstendig næringsfond, der midlene er øremerket næringsutvikling. Administrasjonen utarbeider nye regler og retningslinjer for fondet etter
gjeldende lover og nye retningslinjer fra EØS, og disse legges for kommunestyret innen 31.12.15. Retningslinjer for Næringsfondet vedtas. Side 5 av 5 rådmann