Aromaterapi til demente, med spesiell vekt på bruk av lavendel for uro og søvnproblemer. Presentasjon København 2012



Like dokumenter
Rapport. Erfaringer ved innføring av aromamus med lavendel som støttetiltak for demente pasienter med uro og/eller forstyrret søvnmønster.

Bruk av lavendel til demente pasienter med uro og forstyrret søvnmønster.

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

smertekartlegging blant

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Depresjon og ikke medikamentell behandling

JAKTEN PÅ SØVNEN FRA VIRKELIGHET TIL DRØM? «OPPSKRIFTSBOKEN» Nina Misvær.

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Kjent kunnskap satt i system kan det gi demenssyke pasienter gylne øyeblikk?

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Personsentrert omsorg ved demens

Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

Litteraturliste PROPSY312b Høsten 2018

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

«Den gode død i sykehjem»

Tankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp

Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms

Linda Buettners praksispris Deling av gode praksistiltak

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Personsentrert omsorg ved demens

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

Samling 1, 18. mars 2013

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Velkommen til kurs. Dette kurset er for deg som jevnlig sliter med søvnen og ønsker å gjøre noe med det.

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Angst. Nasjonale faglige retningslinjer

Avspenning og forestillingsbilder

kommunehelsetjenesten:

Forhåndssamtaler i sykehjem

Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse

Nasjonale faglige retningslinjer. Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Søvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Behandling av depresjon i sykehjem

«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Fra idé til prosjekt: Forskning på Avdeling voksenhabilitering Ahus Inspirasjon fra Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 2012

2 SOV GODT / KURSBOK. Velkommen til kurs

Språkvansker og tiltak som virker:

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

Smerter, demens og atferdsendring

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Personsentrert omsorg ved demens

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Introduksjon til mindfulness

Skam og skyld etter vold og overgrep. Helene Flood Aakvaag, PhD Psykolog forsker II

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Litt generell info om registreringene:

REM_Innmat_A5D_16sider_OK.indd :29

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

Til deg som ikke får sove

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Brave selvsikkerhet 10 ml roll on

«Visste du at chorea betyr dans»?» Sound Beam som musikkterapeutisk hjelpemiddel for mennesker med Huntingtons sykdom

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Depresjoner ved demens. Sanderud PhD og Overlege Tom Borza Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud, Sykehuset Innlandet.

2017 Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Vet vi hva som virker?

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

Omsorg på en misforstått måte?

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

frontotemporal lobar degeneration: FTLD semantic dementia: SD IMP CDR 5:7:4:3 0.5:1:2:3 frontotemporal dementia: FTD Ikeda M et al.

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Kunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?

Søvnvansker. Knut Langsrud universitetslektor/overlege Spesialist i psykiatri

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum

Transkript:

Aromaterapi til demente, med spesiell vekt på bruk av lavendel for uro og søvnproblemer. Presentasjon København 2012 Berit Johannessen 1.amanuensis i helsefag, Universitetet i Agder,Norge

Hva er aromaterapi? Aromaterapi er den terapeutiske og kontrollerte bruken av eteriske oljer som oftest kombinert med massasje, men også som lukt, inhalasjon, i badevann, som omslag m.m. Eteriske oljer er kjemisk sett uhyre sammensatte, og deres virkning på kroppen er både kompleks og subtil.

Eteriske oljer Det er de eteriske oljene i plantene som gir duft og smak. Oljen finnes i blomsterblader, knopper, blader, stilker, nåler, bark, frø, harpiks eller bær. Eks: for å få en kilo jasminolje trengs det 8 mill. jasminblomsthoder som må plukkes for hånd før soloppgang) Eterisk olje fra rose og jasmin er blant de dyreste.

Eteriske oljer av alle våre sanser er ingen så mystisk som luktesansen. Dens virkning på psyken er dyp og sterk, på samme tid både innlysende og subtil (MacKenzie- Fosstvedt s13)

Den mest brukte oljen er Lavendel Det finnes mange ulike typer Lavendel, mest kjent er : Lavendula augustifolia. Oljen produseres hovedsakelig i Frankrike og inneholder over 100 ulike komponenter. Den eteriske oljen er ca 70 ganger sterkere enn selve blomsten Har ulike effekter: god mot hud problemer og brannskader bakteriedrepende beroligende (regulerende) m.m.

Tidligere forskning Studiene hvor man har undersøkt effektene av lavendel er knyttet til både bruk av lavendel i massasjeolje, i bad og brukt som duft direkte på klær, sengetøy eller i luften. Ofte blandet med andre oljer.

Tidligere forskning 28 eldre med demens (17 med Alzheimer) gj.snittsalder: 86 år- fikk aromaterapi med aromamus 28 dager (pause 28 dgr) + 28 dager. Det ble brukt rosemarin and sitron om morgen (kl. 09-11) og lavendel og appelsin om kvelden (19.30-21-00).

Forts. Conclusions: In conclusion, we found aromatherapy an efficacious nonpharmacological therapy for dementia. Aromatherapy may have some potential for improving cognitive function, especially in AD patients (Jimbo 2009).

Tidligere forskning Wan-ki et.al(2007) gjennomførte en undersøkelse blant 70 utagerende demente: 35 fikk lavendel inhalasjon i 3 uker mens kontrollgruppen fikk inhalasjon med solsikkeolje. Etter 3 uker byttet gruppene. Konklusjonen viste en klar sammenheng mellom lavendel inhalasjon og roligere atferd: Lavender is effective as an adjunctive therapy in alleviating agitated behaviours in Chinese patients with dementia. In a patient population p particularly vulnerable to side effects of psychotropic medications, aromatherapy using lavender may offer an alternative option

Aksjonsforskingsprosjekt med Problemstilling: Hvilke erfaringer gjør ansatte ved innføring av aromamus med lavendel som støttetiltak for demente beboere med forstyrret søvnmønster? bruk av lavendel BJ 2011

Aromamus

Vårt prosjekt Deltagerne kom fra 3 ulike sykehjem: 25 pasienter med demens som var plaget med uro og forstyrret søvnmønster. De hadde flere og ulike medikamenter.

Praktisk gjennomføring Aromamusen ble dryppet med 12-1515 dråper eterisk olje fra lavendel og satt på ca. ½ - time før sengetid (på den enkelte pasient sitt soverom). Sykepleier satt den på i forbindelse med kveldmedisinene Det ble dokumentert systematisk i 3 måneder på enkelt rapportskjema. Prosjektleder møtte medarbeiderne hver 14.dag og gikk igjennom den enkelte bruker, samt diskuterte hemmende og fremmende forhold knyttet til gjennomføringen.

Praktisk gjennomføring Når aromamusen hadde vært i bruk i 3 mnd. ble det gjennomført intervju av de 10 prosjektmedarbeiderne. Fokus var deres erfaringer med å bruke aromamusen og deres opplevelser av nytte for pasientene.

Resultatene Hovedkonklusjon kl 24 pasienter: 1: Pasienten har hatt en klar virkning av aromamusen: 10 2: Pasienten har hatt moderat virkning av aromamusen : 8 3: Pasienten har uklar virkning av aromamusen : 3 4: Pasienten har ikke hatt virkning av aromamusen 3

Resultatene Eksempel på beskrivelse av god virkning: Pasienten har fått mye bedre og strukturert nattesøvn. Tidligere har hun sovet ekstremt lite om nettene. Pleide å være veldig urolig og bekymringsfull også om nettene. Ringte ofte etter personalet og stilte sine vanlige spørsmål. Nå er den rutinen kanalisert til dag og kveld i stedet - etterlater natten rolig. Hun sover lite på dagen nå. Hun er mer våken og opplagt. Innimellom har hun hatt litt urolige netter, men gjennomsnittlig veldig mye roligere og bedre nattesøvn enn før. Før hang hun i snora hele døgnet, nå er det begrenset til dagtid. Hun har redusert bruk av Sobril.

pasient 2 Resultatene Pasienten har nå fått en god nattesøvn. Han er mer våken og opplagt på formiddagen, mindre urolig på dagtid og klarer å delta mer sosialt. Han har sluttet med Imovane.

Resultatene Eksempel på moderat virkning: Han har noe bedret søvnkvalitet, han sovner for eksempel raskere på kvelden. Men han våkner fremdeles veldig tidlig. Nattevaktene merker mer ro på nettene

Resultatene Eksempel på uklar virkning: Han er i utgangspunktet en svært urolig pasient. Til å begynne med ble han noe roligere på natt. Rapporter viser at han sov lenger enn han pleide. Men det endret seg og han ble mer urolig og våken igjen. Han har endret seg og har diffuse plager som utredes og han får mer smertestillende.

Resultatene Eksempel på ikke virkning: Pasienten klarer ikke å finne roen, hun går hele tiden. Vi trodde til å begynne med at hun hadde effekt av lavendel, men det viste seg at det var overmedisinering som gjorde henne rolig slik at hun sov hele tiden. Vi ser ikke noen endringer i forbindelse med lavendelprosjektet.

Resultat prosjektmedarbeidernes erfaringer Å være med i lavendelprosjektet l t opplevdes stimulerende- De fremhevet at det var inspirerende med naturprodukt Erfarte at det var enkelt å gjennomføre. Ble interessert i å vite mer om aromaterapi- ville gjerne gjøre flere prosjekter

Resultat - deltagererfaringer Å være med i lavendelprosjektet var også frustrerende Frustrasjon over at noen var negative til alternativ behandling Frustrasjon over at det ikke alltid virket like godt

Resultat - deltagererfaringer Det er viktig med forberedelser og oppfølging De hadde et dagskurs om eteriske oljer De fikk være med å planlegge gjennomføringen og komme med innspill og ideer. Forskeren kom på besøk hver 14.dag Støtte av ledelse og i arbeidsfellesskapet er avgjørende

Avslutning Pilotprosjektet t viste at flere pasienter fikk bedre søvnkvalitet og redusert uro med lavendel Lavendel kan være et godt supplement når medikamenter har begrenset effekt. Deltagerne opplevde at lavendel var enkelt å bruke og de likte at det var et naturprodukt. De ble motivert når de så effekten Det var noe frustrasjon knyttet til negative tilbakemeldinger fra arbeidsmiljøet

Konklusjon Lavendel bør brukes! Det bør gjennomføres større kvantitative studier.

Nytt prosjekt: Bruk av Bergamot mot depresjon Fosstvedt (2002) hevder at en av de viktigste egenskapene til Bergamot er at den er antidepressiv, at den letter tungsinn, gir bedre humør og hjelper mot søvnproblemer. Hun sier bl.a.: Den gir en følelse av å være i solskinn.

Litteratur: Johannessen,B.(red) (2008). Komplementær og alternativ behandling. En grunnbok for sykepleiere. Gyldendal akademisk. Henry J, Rusius C W, Davies M, et.al. Lavender for night sedation of people with dementia. International Journal of Aromatheraphy 1994: 5 (82),28-30. Hardy M, Kirk-Smith M, Stretch D. Replacement of drug treatment for insomnia by ambient odour. The Lancet 1995; 346 (8976): 701 Holmes C, Hopkins V, Hensford C, et al. Lavender oil as a treatment for agitated behaviour in severe dementia. International Journal of Psychogeriatric Psychiatry. 2001:17, 305 308. Wolfe N, Herzberg J: Can aromatherapy oils promote sleep in severely demented patients? Int J Geriatr Psychiatry. 1996; 11: 926-927. Gray S, Clair A A. Influence of aromatheraphy on medication administration to residental- care residents with dementia and behavioral challenges. Am Journal of Alzheimers Disorder and Other Dementias 2002; 17; 169 Snow Let.al.. A Controlled Trial of Aromatherapy for Agitation in Nursing Home Patients with Dementia. The Journal of Alternative and Complementary Medicine Volume 10, Number 3, 2004, pp. 431 437 Holmes C, Ballard C, (2004) Aromatheraphy in dementia. Advances in psychiatric treatment. 10:296-300. Nguyen Q, Paton C. The use of aromatherapy to treat behavioural problems in dementia. International Journal of Geriatric Psychiatry 2008; 23: 337 346. Fujii M, Hatakeyama R, Fukuoka Y. Lavender aroma therapy for behavioral and psychological symptoms in dementia patients. Geriatr Gerontol Int 2008; 8: 136 138 Wan-ki L,Chan,et.al.. Efficacy of aromatherapy (Lavandula angustifolia) as an intervention for agitated behaviours in Chinese older persons with dementia: a cross-over over randomized trial. International Journal of Geriatric Psychiatry 2007; 22: 405 410 410. Dewing,J.( 2010 )Responding to agitation in people with dementia. Nursing older people. No.6 Lewith,G. et al (2005) A Single-Blinded, Randomized Pilot Study Evaluating the Aroma of Lavandula augustifolia as a Treatment for Mild Insomnia. THE JOURNAL OF ALTERNATIVE AND COMPLEMENTARY MEDICINE. Volume 11, Number 4, 2005, pp. 631 637 Fujii,M. et al. (2008) Lavender aroma therapy for behavioral and psychological symptoms in dementia patients. Geriatr Gerontol Int 2008; 8: 136 138 van der Ploeg,E. S et.al. (2010) The study protocol of a blinded randomisedcontrolled cross-over trial of lavender oil as a treatment of behavioural symptoms in dementia. BMC Geriatrics 2010, 10:49 http://www.biomedcentral.com/1471-2318/10/49 Jimbo, D. et.al (2009). Effect of aromatherapy on patients with Alzheimer s disease. PSYCHOGERIATRICS 2009; 9: 173 179 Akhondzadeh,S. et.al (2003).Comparison of Lavandula angustifolia Mill. tincture and imipramine in the treatment of mild to moderate depression: a double-blind randomized trial. Progress in Neuro-Psychopharmacology & Biological Psychiatry 27 (2003) 123 127