Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere og selvstendige. På samme måte som det beregnes husholdnings- og boligfrekvenser i PANDA, beregnes det også yrkesfrekvenser. Yrkesfrekvenser er et uttrykk for sannsynligheten for at en person er i arbeid innen for en gitt aldersgruppe og kjønn. Yrkesfrekvensene kobles mot befolkningsprognosen, og gir beregning av fremtidig arbeidsstyrke og antall yrkesaktive. Det er forutsatt at dagens yrkesfrekvenser for ulik alder og kjønn ikke endres i prognoseperioden. Næringsstruktur historisk statistikk Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 22 og 211 22 211 4 35 3 25 2 15 1 5 Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Figuren viser historisk statistikk over fylkets næringsstruktur målt i antall sysselsatte. Vi ser at Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting er den desidert største arbeidsgiveren i Vest- Agder og er også den næringen som har økt mest siden 22. Ellers er Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet næringen som ansetter nest flest personer i Vest- Agder, også denne næringen har økt siden 22. Næringen Industri og bergverksdrift står som Vest- Agders tredje største sektor, og i motsetning til Aust- Agder har denne sektoren økt siden 22. Vi ser også at sektorene Bygge- og anleggsvirksomhet og Finans og forretningsmessig tjenesteyting har økt fra 22 til 211. Transport og kommunikasjon ser en liten reduksjon i antall sysselsatte for den gitte perioden, noe også de resterende sektorene Jordbruk, skogbruk og fiske og Kraft- og vannforsyning gjør, selv om reduksjonen er liten og sektorene er betydelige mindre i størrelse enn de andre sektorene. 1
Arbeidsstyrken 7-74 år Arbeidsstyrkespyramide for årene 211 og 23 Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne 23 65-69 år 6-64 år 55-59 år 5-54 år 45-49 år 4-44 år 35-39 år 3-34 år 25-29 år 2-24 år 15-19 år 8 6 4 2 2 4 6 8 Figuren viser historisk statistikk og prognose over arbeidsstyrken i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst MMMM. Vi ser i arbeidsstyrkepyramiden at prognosen for antall menn generelt vil øke mer enn for antall kvinner fra 211-23. Det er også flere menn enn kvinner i arbeidsstyrken i 211, dette gjelder for samtlige aldersgrupper, og i følge prognosene vil dette også gjelde i 23. Mens det for eksempel i Aust- Agder vil bli høyere vekst i arbeidsstyrken blant menn, ser vi i Vest- Agder at veksten er ganske lik for begge kjønn, i følge prognosene. Vi ser også en svak tendens til at den øverste halvdelen av arbeidsstyrkepyramiden øker mest, det er også denne gruppen som kommer til å pensjonere seg først og skape utfordringer knyttet til "eldrebølgen". 2
Yrkesaktiv befolkning 25 Befolkning og Yrkesaktive i perioden 22-23 Yrkesaktive Ikke Yrkesaktive Befolkning 2 15 1 5 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figuren viser historisk statistikk og prognose over fordelingen mellom fylkets yrkesaktive og ikke- yrkesaktive. Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst MMMM. Figuren viser en høy historisk vekst i yrkesaktive i 27 og i 28, men faller tilbake i 29, året da finanskrisen slo til. Antall yrkesaktive har siden 29 hatt en svak, men jevn vekst. I følge prognosen vil denne veksten fortsette frem til 23 og gå fra omtrent 87 yrkesaktive i 211 til omtrent 12 yrkesaktive i 23, en økning på omtrent 15 yrkesaktive, eller 17,6 %. På den andre siden vil antall ikke- yrkesaktive øke enda mer fra 211-23, fra omtrent 87 5 ikke- yrkesaktive til 118 ikke- yrkesaktive, en økning på omtrent 3 5 ikke- yrkesaktive, eller 34,7 %. Befolkningen vil i følge prognosen øke med omtrent 46 personer fra 211-23, en økning på 26,1 %. 3
Årlig vekst i gruppene yrkesaktive og ikke yrkesaktive i perioden 22-23, i prosent Vekst i yrkesaktive Vekst i ikke yrkesaktive 6,% 5,% 4,% 3,% 2,% 1,%,% -1,% -2,% -3,% 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figuren viser historisk statistikk og prognose over den årlige veksten i gruppene yrkesaktive og ikke- yrkesaktive i fylket. Prognosene er basert på mellomalternativet til SSB som forutsetter middels nasjonal vekst MMMM. Veksten i yrkesaktive var svært høy i 26 og 27, mens veksten i ikke- yrkesaktive har vært negativ, dette forteller oss at mange har blitt ansatt disse årene. Igjen ser vi at veksten i yrkesaktive var negativ i 29, mens veksten i ikke- yrkesaktive var positiv og på nesten 4 %. Det følgende året 21 er vi tilbake til vekst i yrkesaktive, men likevel en høyere vekst i ikke- yrkesaktive. I 211 er veksten i yrkesaktive høyere enn veksten i ikke- yrkesaktive, men i følge prognosen for 212 og frem til 23 viser figuren en vekst i ikke- yrkesaktive på mellom 1-2 % per år, altså høyere enn veksten i yrkesaktive som anslås å ligge på mellom,5-1,2 %. Vi blir med andre ord flere og flere som ikke jobber sammenlignet med andelen som jobber. Deler av denne utfordringen kan også være kjent som "eldrebølgen". 4
Pendling historisk statistikk 1 8 6 4 2-2 -4-6 -8 Inn- og utpendling i perioden 22-211 Innpendling Utpendling Nettopendling -1 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figuren viser historisk statistikk over fylkets inn-, ut- og nettopendling. Historisk statistikk frem til 28 viser en negativ nettopendling i Vest- Agder med en positiv trend. I 28 gikk nettopendlingen fra å være negativ til å bli positiv. I 211 lå nettopendlingen på 175 for Vest- Agder. Nettopendlingen er summen av innpendling minus utpendling. Utpendlingen har hatt en jevn vekst siden 24, med unntak av i 29 da utpendlingen gikk noe tilbake. På den andre siden har innpendlingen også økt, og med høyere fart enn utpendlingen, noe som har ført til en positiv nettopendling. Det er med andre ord flere personer utenfor Vest- Agder som har begynt å pendle inn til fylket, enn det er vest- egder som pendler ut av fylket. 5
5 4 Nettopendling 3 2 1-1 Oslo_Akershus Sør-Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sokkelen og Svaldbard -2-3 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Figuren viser historisk nettopendling mellom Vest- Agder og øvrige regioner i Norge. Sør- Østlandet er den regionen i Norge som står for den største positive nettopendlingen til Vest- Agder og trenden er positiv i hele tidsperioden 22-211, med unntak av et lite fall i 21. Etter Sør- Østlandet er det Midt- og Nord- Norge som står for noe av den positive nettopendlingen til Vest- Agder, her har trenden vært flat i hele perioden og ligget på rett over null. Regionene Vestlandet, samt Sokkelen og Svalbard står for en negativ nettopendling til Vest- Agder, noe som betyr at det er flere vest- egder som pendler ut av fylket til disse regionene enn det er personer fra disse regionene som pendler inn til Vest- Agder. Den historiske trenden er i disse tilfellene ganske flat. Den største negative nettopendlingen i Vest- Agder går til Oslo/Akershus, men her kan man observere en positiv trend, noe som betyr at summen av innpendlingen minus utpendlingen til denne regionen blir mindre og mindre sett i fra Vest- Agder. 6