RAPPORT: oppgaveløsning (10stp)

RAPPORT: oppgaveløsning (10stp) ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2015) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 (med dette kurset er også vi med på å stoppe forfallet) Storsatsing på samferdsel - bli med (film) Hålogalandsbrua (film) Drift og vedlikehold (film) GRUPPEOPPGAVE: Kurset er delt opp i totalt 8 studiebolker og 16 faggrupper. For hvert tema skal hver gruppe (3-2 studenter) skrive en rapport (2 A4-sider) som gir en kort beskrivelse av - Læremål (hva har du lært) - Metode for tilstandsvurdering (beskrive parameter som benyttes - Metode for å opprettholde standard og/eller utbedring av skader - Konsekvenser dersom standard ikke opprettholdes eller skader ikke utbedres - Utforme 5 eksamensoppgaver med løsningsforslag, se eksempler. Arbeidsmengde på eksamen 5 min pr oppgave. For å kunne bli oppmeldt til eksamen må mins 75% (12) av oppgavene være godkjent og innlevert innen innleveringsfristen. Enkelbesvarelse med mer enn 50% plagiering blir ikke godkjent. Hver student skal bruke 12,5 timer pr uke (1/3-uke) for hver faggruppe. Totalt student belastning for hele kurset (10 stp.): 200 timer (1200/60*10). Besvarelsen leveres som gruppebesvarelse inn på It's-learning innen oppsatte frister for de enkelte faggrupper. Bruk samme besvarelse i alle fagemner og fyll ut denne forløpende slik at siste besvarelse består av samtlige fagemner. Endelig rapport blir på totalt 36 sider (forside + innholdsfortegnelse + 2*16 fagsider + evaluerings- og studieopplegg). Det er utarbeidet rapportmal som må benyttes. Rapporten leveres senes 6.jan. 2015. Delrapporter for de enkelte temaene må leveres å bli godkjent etter hver studiebolk. Husk å utnytte sidene maksimal. Bruk enkle og oversiktlige figurer. Dette gjør rapporten mer lesbar. Den enkelte student/gruppe skal foreta egenvurdering (karaktersette) av emnene i egen besvarelse og tilslutt sette en samlet karakter for hele besvarelsen. I gruppebesvarelsen skal følgende gjennomføres: - benytte font: arial og bokstavstørrelse 9pt - benytte denne forside + innholdsfortegnelse + 32 fagsider + evaluerings- og studieopplegg - starte hver delrapport med ingress (målbeskrivelse) på 4-5 linjer (vanligvis benyttes halvfet kursive bokstaver) For og stå i kurset må 12 besvarelser være godkjent og innlevert innen fristen. Dersom der er mer enn 80% plagiering blir oppgaven ikke godkjent. Endelig rapport kan benyttes under jobbintervju - trykk å se eksempel på rapport. Se også dette og eksamen med egenvurdering. Se også tidligere eksamener med løsningsforslag. Dette kursopplegg startet i 2005, se TANKER OG VYER og rapport fra kurset.se også resultat fra egenvurdering og tidligere eksamener med løsningsforslag. Vi utfordret Statens vegvesen til å være med. Side 1 av 36

INNHOLD Kursdeltakere kan/må hente hver sin lærebok i biblioteket. NB! Ny lærebok kom ut i juni d.å. 1 a-b. Drift og vedlikehold, oppgaver og standardkrav (uke 34 og 35/2015) Lærebok: kap 1, 2, 23 og 24 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Start temja: 19. og 26.aug. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 26.aug. og 2.sept. 2015 2 a-b. Kontrakter, sikkerhet og miljø (uke 36 og 37/2015) Lærebok: kap 3, 4 og 5 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Start tema: 2. og 9.sept. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 9. og 16.sept. 2015 3 a-b. Vegtilstand (uke 38 og 39/2015) Lærebok: kap 11 og 12 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Start tema: 15. og 23.sep. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 23. og 30.sept. 2015 4 a-b. Vegkonstrusjon, belastning og skader (uke 40 og 41/2015) Lærebok: kap 10, 8 og 9 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Start tema: 30.sept. og 7.okt. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 7. og 14.okt. 2015 5 a-b. Vegdekker (uke 42 og 43/2015) Lærebok: kap 13 og 14 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Start tema: 14. og 21.okt. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 21. og 28.okt. 2015 6 a-b. Vinter- og sommerdrift (uke 44 og 45/2015) Lærebok: kap 20, 21, 15, 16, 17 og 18 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Start tema: 28.okt. og 4.nov. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 4. og 11.nov. 2015 7 a-b. Bruer, kaier og vegtuneller (uke 46 og 47/2015) Lærebok: kap 19 og 7 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Start tema: 11. og 18.nov. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 18. og 25.nov. 2015 8 a-b. Skred og beredskap (uke 48/2015 til uke 2/2015) Lærebok: kap 22, og 6 Egenvurdering karakter for dette delemne : A-F Egenvurdering samlet karakter for hele besvarelsen: A-F Start tema: 26.nov. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 5.jan. 2016 Evaluerings- og studieopplegg Side 2 av 36

1a. Drift og vedlikehold, oppgaver og standardkrav (uke 34/2015) Lærebok: kap 1, 2 og 24 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Egenvurdering karakter for dette delemne : C Start tema: 19.aug. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 26.aug. 2015 Hva er drift og vedlikehold Norge er et langstrakt land, med veger som går ut til hver eneste bygd. For å holde disse vegene åpne og i drift, trengs et stort apparat med arbeidere og logistikk. Mange av de forskjellige jobbene blir sendt ut på anbud. Driften av vegen, er for å holde vegen åpen fra dag til dag, etter kravene som er satt. Vedlikehold er forefallende arbeid slik av vegen får en lengre levetid. Sammenhengen mellom planlegging, bygging og drift av veger For nye veger som bygges er det tre faser: Plan-, bygge- og driftsfasen. Av disse fasene er det drift som er lengst. Den skal strekke seg fra 30-40 år, forutsatt at det blir en normal Figur 1: Brøyting er en del av drifting av veg. Kilde: www.mesta.no/ trafikkutvikling. For å få et kostnadseffektivt drift og vedlikehold, er det viktig å legge til rette for ulike aktiviteter lang vegen, slik at drift og vedlikehold effektiviseres og dets kostnader holdes nede. Forvaltning av kapital Norge har et etterslep når det gjelder drift og vedlikehold, fornying av og bygging av nye veger på grunn av lite avsatte midler og økt trafikk. Det må investeres 15-20 mrd. årlig for å nå en utskifting/fornying av vegnettet gjennomsnittlig hvert 50 år. Forvaltningen av vegkapital må brukes på en systematisk og god måte, kombinert med ingeniørfaglig syn og gode økonomiske vurderinger. Generelt om arbeid på veg, sikkerhet og miljø Når det utføres arbeidsoppgaver på veg, skal sikkerheten til trafikanter og arbeidere tas hensyn til. I forkant skal det ha vært gjort en jobbanalyse for å se hvilke faremomenter som kan oppstå på det forskjellige arbeidsoppgavene, og innføre nødvendige sikkerhetstiltak. Standardkrav - mål og hensikt Vegvesenet har laget Håndbok R610 som en retningslinje for hvordan riksvegene i landet skal driftes og vedlikeholdes. Hensikten er å prøve å få jevnest og best mulig standard på vegenes stand og vedlikehold. Uten en standard vil man kunne oppleve varierende standard på en vegstrekning. Standarden angir den beste samfunnsøkonomiske modellen. Standardkravene brukes også til bl.a. styring fra bevilgende myndigheter til vegvesenet, styring internt i vegvesenet, krav og kontrakter og kommunikasjon med trafikanter. Gyldighet Standarden er bygget opp slik at den også kan benyttes på fylkesveger og kommunale veger, men inneholder ikke så mange situasjoner typiske for på by og sentrumsstrøk. Den er mye brukt som grunnlag for standardkrav på fylkesveier, mens kommunene ofte har egne krav langs kommunale veger. Forrige versjon av standarden, Håndbok 111, er i bruk i alle kontrakter inngått før høsten 2012. Man vil gradvis gå over til de nye kravene i Håndbok R610. Kapittelinndeling Håndboken er delt inn i ti kapitler. Hvert kapittel tar for seg et eget område av vedlikeholdet som f.eks. vegbane og sideområde, tunnel og tunnelutstyr, sideanlegg, renhold, vinterdrift osv. Side 3 av 36

Struktur Håndbok R610 beskriver alle krav til drift og vedlikehold av bl.a. veger, tunneler, konstruksjoner, sideanlegg og sideområder. Noen krav er beskrevet som felles krav som gjelder for hele vegnettet dersom annet ikke er beskrevet. Dette kan være krav som f.eks. tid før utbedring av avvik, beredskap, inspeksjonshyppighet og siktkrav. Andre krav gjelder for enkelte vegobjekter. Slike krav angir navn på objektet, lokasjon, behov, krav, måleregler og grenseverdier. Objektkrav kan f.eks. være utforming og vedlikehold av trær i parker eller andre naturlige arealer. Beskrivelse av standardkrav De ulike standarder kan tilnærmes på ulike måter alt etter formål og aktivitet. Disse er utgangspunktet for når tiltak skal settes i verk og hvilke. F.eks. at gående skal til enhver tid foretrekke gangvei fremfor og gå i kjørebanen. Figur 2 - Dårlig sikt kan føre til farlige situsjoner. Kilde http://www.hardanger-folkeblad.no/smal-vegbane-og-darlig-sikt/s/5-22-4002 Spesielle beskrivelser Bestemmelsene i Håndbok R610 kan fravikes og fullmakt kan gis av Vegdirektoratet. Bestemmelsen gir føringer for alternative beskrivelser. Det kreves i noen sammenhenger spesielle og konkrete bestemmelser utover standard. Disse nedfelles i instrukser for de enkelte felt. Operativ standard for vegruter På grunn av mange variasjoner langs en vegrute, skal det etableres en operativ standard som tar hensyn til de lokale forhold. Dette kan resultere i forsterkede standardkrav eller senkning av kravene ved for store samfunnsøkonomiske utfordringer. Kravene settes ut fra ulike tema, for en normal og sikker trafikkavvikling. Det er vegmyndighetene som setter disse. Litteratur: Statens vegvesen rapport nr.365, Lærebok - Drift og vedlikehold av veger. Forslag til eksamensoppgaver med svar, se eksempler Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Hva er forskjellen mellom drift og vedlikehold? Drift er nødvendige aktiviteter for at trafikken skal komme seg trygt og effektivt frem. Vedlikehold er tiltak for å opprettholde standarden på vegnettet. Hvilke viktige faser inngår i en vegs livsløp, og hvilken er lengst? Det inngår tre viktige faser. Planleggings-, bygge- og driftfasen. Driftsfasen er lengst. Hva er hensikten med Håndbok R610? Hensikten er å oppnå en mest mulig jevn og optimal standard på vedlikeholdet. Trafikantene skal oppleve en lik standard på vedlikeholdet, langs veger av samme viktighet, uavhengig av fylkes- og kontraktsgrenser. For hvilke veger gjelder Håndbok R610? R610 gjelder for riksveger, men kan også brukes på fylkesveger om fylkeskommunene ønsker. Hvilke tema vurderes for å sikre ensartet standard langs en strekning? Nevn tre av dem. Universell utforming, trafikkberedskap, sikt, avvannings- og dreneringssystem og vinterdrift. Side 4 av 36

1b. Drift og vedlikehold i byer og tettsteder og andre oppgaver (uke 35/2015) Lærebok: kap 23 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Egenvurdering karakter for dette delemne : B Start tema: 26.aug. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 2.sept. 2015 Generelt om utfordringer i byer og tettsteder Sammenliknet med distriktene, er det betydelig mer kostbart og utfordrende med drift og vedlikehold i byer og tettsteder, på grunn av trange forhold og mange parter å ta hensyn til. Mest utfordrende er framkommeligheten for maskiner og utstyr som skal utføre jobben. Dette på grunn av stor trafikkmengde av både biler, kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. For å få utført den ukentlige driften man derfor legge store deler av arbeidet til natten, som igjen fordyrer arbeidet. Drenering I byer og tettsteder kan man ikke lede overvannet ut i terrenget. Byer er preget av store tette overflater, som gjør at alt vannet må transporteres vekk av rør og renner. Dermed er det mange sluker og sandfang som må spyles og renses kontinuerlig. På grunn av plassmangel er drift av overvannsnettet dyrt og utfordrende. Grøntareal blir mer og mer brukt med hensyn på dets drenerende og estetiske egenskaper. I den siste tiden er det blitt mer fokus på ekstrem nedbør, så kapasiteten til overvannsnettet vurderes nøye. Asfaltdekker, belegningsstein og brostein Dekkelegging i byer og tettsteder er kostbart og utfordrende på grunn av den store trafikkmengden. Gater må ofte stenges mens arbeidet pågår, og det er derfor mest praktisk å gjøre dette på natten. Selve asfalteringen er også utfordrende siden alt må tilpasses sluker, kantstein og kummer. I byer brukes det mye belegningsstein som kan være problematisk for brukerne om stein løsner eller sprekker opp. Vegetasjon og grøntarealer Det finnes mange parker og grøntareal som krever mye vedlikehold. Plantede trær kan ikke vokse ukontrollert pga. sikt og fremkommelighetsproblemer. Alle trær og busker må følges opp, og klippes ved behov. Det er viktig å plante riktige typer vegetasjon som både tåler påkjenninger og ikke vokser for fort eller høyt. Figur 3 - Dårlig vedlikeholdte busker skaper sikt og fremkommelighetsproblemer. Kilde: www.storfjord.kommune.no/ Renhold av vegbane og vegområdet Renhold i byer og tettsteder er en stor utgiftspost. Det er strenge miljøkrav til deponering av masser, som oppfeiet sand og grus. Renhold består mest av tømming av søppelkasser, spyling og feiing av gater. Det er viktig å spyle og feie de mest sentrale områder, både i sommer- og vinterhalvåret, for å opprettholde krav til luftkvalitet til enhver tid. Mye av renholdet i byer og tettsteder foregår nattestid, slik at alt er klart når byen våkner til liv. Dette er fordi det er mye trafikanter ute om dagen, og er da vanskelig å komme til med utstyr for rengjøring. Skilt og oppmerking Byer og tettsteder har flere skilt og oppmerkede områder enn andre steder. Disse må være godt synlig og vedlikeholdt til enhver tid. Skilt står ofte velig nært vegbanen og har lett for å bli påkjørt ved drift og vedlikehold som f.eks. snøbrøyting. Oppmerking har også lett for å bli skadet under drift som skraping av is på vinteren. For å holde standarden oppe på skilt og merking er kostnadene mye høyere i byer og tettsteder. Universell utforming (U.U) U.U er et lovfestet krav som skal sikre en gitt standard og forutsigbarhet gjennom hele året. Det er først og fremst fokus på de med bevegelseshemninger og synshemmede at denne standarden opprettholdes. Informasjon om avvik på standarden må være lett tilgjengelig for alle på f.eks. internett. Spesielt for U.U er at det er etablert ryddige vedlikeholdsrutiner, nivåreguleringer er riktig dimensjonert, de ulike innretninger for fremkommelighet i gatebildet er tilgjengelige før og etter snørydding og brøyting. Side 5 av 36

Vinterdrift Drift og vedlikehold på vinteren er en stor utgiftspost i byer og tettsteder. Her må det tas hensyn det som er utenfor kjørebanen og de som bor og jobber langs veger og gater. Når det driftes og vedlikeholdes om vinteren må d tas hensyn til skilt, kantstein, oppmerking, ledelinjer for funksjonshemmede, lyktestolper og andre hinder for brøytingen. Ett problem er å få fraktet bort all snøen fra veger og gater, mange steder har de egne snødeponi. Det er ikke alltid like lett å opprettholde kravene om vinteren på grunn av mye snø og is. Ett av de største problemene er den økende trafikkmengden i byer og tettsteder, så mye av vinterdriften gjøres om natten. Drift av anlegg for gående og syklende Det er et ønske å dreie generell ferdsel fra bilisme til kollektiv og sykkelbruk. For å få til dette, må tilgang til kollektive transportmidler og sykkeltrasseer være lett tilgjengelige og brukervennlige. Sykkelfelt må være attraktive og trygge å bruke hele året og de tider på døgnet med forventet mye trafikk. Dette krever innsats sommer som vinter. Graving i veg Graving i veg er en de største årsakene til forvitring av vegnettet vårt og mange aktører ønsker å grave i tettsteder og byer. Apparatet for å forvalte denne aktiviteten er ganske omfattende og omhandler søknader, planlegging, skilting og varsling, utførelsen, ferdigstilling, kontroll og garanti. Det er viktig at gravearbeid koordineres med andre prosjekter i området slik at en unngår flere gravearbeider etter hverandre i samme område. Litteratur: Statens vegvesen rapport nr.365, Lærebok - Drift og vedlikehold av veger. Forelesning av Joakim Hjertrum 26/8-2015 Forslag til eksamensoppgaver med svar, se eksempler Figur 4 - Vanskelige forhold med snø i byer og tettsteder. Kilde www.osloby.no Figur 5 - Er alt tatt med nå? Kilde: gravco.no Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Nevn 4 grunner til at drift og vedlikehold er dyrere i byer og tettsteder sammenliknet med distriktene? Store trafikkmengder, parkerte biler, nattarbeid, mange hensyn å ta, lite plass, krappe kurver, mye utstyr langs vegen. Nevn fire gode elementer i gode vedlikeholdsrutiner for å oppnå U.U. Rette opp skader, hull og setninger tidlig, Etterfuge, Sklisikkert dekke, Skifte ut skadde elementer. Tidligst mulig merke skadde elementer som kan utgjøre fare, før de kan erstattes. Hvorfor er det ikke vanlig å tømme snøen som blir brøytet bort rett i havet. Snøen kan samle seg å være til bry for båttrafikk, søppel kan ligge gjemt i snøen og det er lite estetisk. Hvilken tid på døgnet utføres ofte drift og vedlikehold i byer og tettsteder? Hvorfor? Utføres oftest på nattestid. På grunn av lite trafikk og færrest mulig berørte. Nevn to grunner til at det er viktig med god koordinering av gravearbeid i gater? For å hindre at gatene blir offer for gjentatte gravejobber på de samme stedene. Minske ulempen for trafikken. Tilrettelegge for framtidig infrastruktur. Mange ukjente faktorer i bakken. Side 6 av 36

2a. Kontrakter (uke 36/2015) Lærebok: kap 3 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Egenvurdering karakter for dette delemne : B Start tema: 2.sept. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.sept. 2015 Byggherrefunksjon Den parten som skal ha et arbeid utført kalles byggherre. Byggherren skal tydelig beskrive arbeidet, slik at entreprenørene får regnet rett pris. Byggherren må lede sine prosjekter slik at samfunnet og prosjektet tjenes best mulig. Det er viktig å ha en god byggherrestrategi som omhandler viktige områder som HMS, organisering, beredskap, kontraktstyper m.fl. Dette er viktige områder som bestemmer anbudsgrunnlaget. Entreprenøren utfører arbeidet og har ansvaret for rett kvalitet og at de riktige krav blir fulgt. Både byggherre og entreprenør har ansvar å bidra med fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Entrepriseformer og kontraktstyper Drift og vedlikehold av veger er ofte kontraktstyrt. Kontraktene er enten med fastpris, enhetspris og regningsarbeid. Det er meget viktig for byggherre og entreprenør med en riktig og fullstendig beskrivelse av utførelse i kontrakten. Utførelsesentreprise angir en utførelse. Totalentreprise gir entreprenøren mye av ansvaret om planlegging og utførelse av arbeidet. Fikssumkontrakt må entreprenøren gi priser, selv om han ikke vet hvilke forhold han møter på under arbeidet. En kontrakt varer gjerne 5 år, slik at dårlige og bra år jevner seg ut. Prosjektdokumenter for drift og vedlikeholdskontrakter Struktur Statens vegvesen bruker de nyeste standarder for alle sine kontrakter. Vegvesenet bruker NS 3450:2006, dokumentbeskrivelse. Her finner tilbyderne viktige opplysninger på riktig plass, slik at ingenting blir utelatt. NS 3450 har en tabell fra kategori A-E om hvordan dokumentene skal bygges opp. A-D er dokumenter fra byggherren. E er entreprenørens svardokumenter. Figur 6 - Oversikt over driftskontrakter fra september 2013. Kilde: www.mesta.no Konkurranseregler Her inngår forpliktelser/kjøreregler om lover og forskrifter, frister, krav og tilbakemelding til tilbyder om vurdert og behandlet tilbud. Krav til tilbyders kvalifikasjoner I kapittel B2 stilles minimumskrav til tilbyderen. Hensikten med kravene er å sikre at de som ønsker å inngå en kontrakt, er i stand til å utføre jobben slik det er avtalt. Kravene tar for seg både tekniske og økonomiske krav. Det er likevel viktig at kravene ikke er unødvendig strenge. Nivået til de krav som stilles, bør stå i forhold til kontraktens størrelse og Statens vegvesens risiko. Utvelgelse av tilbyder skjer over to trinn. Først vurderer man om den enkelte tilbyder er kvalifisert, og deretter velger man på grunnlag av kriterier satt av byggherren. Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler I kapittel B3 gis de regler for hvordan et tilbud skal leveres inn. Dette er for å gjøre det lettere og mer rettferdig å sammenlikne tilbud mot hverandre. I tillegg er det innført bestemmelser for hvordan en entreprenør kan tilby rabatter hvis han ønsker. F.eks. rabatt med en forutsetning at man får to tilstøtende kontrakter samtidig. Kontraktsbestemmelser Alle alminnelige kontraktsbestemmelser ligger i kapittel C1. I dag er det NS8406 som gjelder. Statens vegvesen har i tillegg laget et dokument for spesielle kontraktsbestemmelser i kapittel C2. Dette er likt for alle kontrakter. Bestemmelser spesielle for enten kontraktstypen eller den aktuelle kontrakten legges i kapittel C3. Det er gitt føringer i Håndbok R763 for hva byggherre kan endre i standardteksten i kapittel C3. Side 7 av 36

Beskrivelse En beskrivelse av det enkelte prosjekt finnes i kapittel D1. Alle tegninger og andre vedlegg legges i kapittel D2. Håndbøkenes beskrivelsestekster passer dårlig for driftskontrakter, så en egen mal for slike kontrakter er publisert av vegvesenet. Programmet GPROG-Beskrivelse brukes i utarbeidelse av beskrivelsestekster. Kapittel D2 er stort og inneholder blant annet; SHA-plan, drifts- og vedlikeholdsinstrukser, krav til kvalitetssystem, fotografier, oversikt over data som skal rapporteres, info om vegnettet og objektoversikt. Entreprenørens svardokumenter Systematiseres gjennom 5 delkapitler. E1-E5. Disse tar for seg alle forhold en entreprenør må levere på, for å bli godkjent som produsent for de tjenester og arbeidsoppdrag de legger inn tilbud på. Spesielle utfordringer knyttet til driftskontrakter Intensjonen med konkurranseutsetting av drift og vedlikehold viser seg å ikke være like fruktbar og effektiv. De private aktørene ønsker ikke for stor andel av risiko i sine kontrakter, og endringer av hovedlinjene i kontrakter ønskes derfor endres. Rundsum endres til enhetspriser eller en kombinasjon av disse. Dette er tiltak som iverksettes for å påse at kvaliteten på tjenestene er gode nok. Vinterdrift byr på store utfordringer og risiko. Det er byggherre som er best egnet til å håndtere de utfordringer og den risiko som vinterdrift medfører. Andre kontraktstyper for drift og vedlikeholdsarbeider. Asfaltkontrakter, Vegmerkingskontrakter og driftskostnader-elektro er eksempler på andre typer drift og vedlikehold. De har stort sett samme kontraktstandard, men med egne poster for de ulike temaene. Noen er godt beskrevet og andre mindre vellykket utformet. Her kan det bli store merutgifter pga. endringer, tilleggsarbeider og regningsarbeider. Litteratur: Figur 7 - Oversikt over konkurransegrunnlaget. Kilde: Lærebok side 29. Statens vegvesen rapport nr.365, Lærebok - Drift og vedlikehold av veger og gater Forslag til eksamensoppgaver med svar, se eksempler Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Hvilke to entrepriseformer brukes vanligvis i drift og vedlikeholdskontrakter? Hva er forskjellen? Utførelsesentreprise beskriver en utførelse i detalj, mens en totalentreprise brukes ved spesielle krav til resultat, og overlater planlegging av arbeidet til entreprenøren. Hvilken lov og hvilken forskrift pålegges enhver arbeidsgiver for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte? Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Hvilket program brukes av vegvesenet for å forenkle utarbeidelsen av beskrivelsestekster? Og hvem har laget dette? GPROG-Beskrivelse. Det eies av Norconsult informasjonssystemer AS. Under hvilket kapittel i prosjektbeskrivelsen finner man alle tegninger og supplerende dokumenter? I den beskrivende delen. Kapittel D2. Hva legger man i overgangen fra rundsum (RS) til enhetspris? Hvorfor ønsker man denne overgangen? Oppgavene blir beskrevet mer detaljert med enhetspriser og konkrete instrukser. Dette å sikre at oppgavene blir utført i henhold til kontrakt. Side 8 av 36

2b. HMS og ytre miljø (uke 37/2015) Lærebok: kap 4 og 5 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Egenvurdering karakter for dette delemne : B Start tema: 9.sept. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 16.sept. 2015 HMS og målsetting HMS er særdeles viktige elementer i ethvert kontraktarbeid mellom byggherre og entreprenør og blir ivaretatt spesielt gjennom Internkontrollforskriften og byggherreforskriften. Andre lover og forskrifter som er sentrale i dette kontraktarbeidet: Vegtrafikkloven, Forskrift om kjøretøy, Forurensningsloven, Avfallsloven og flere andre. Også SHA-plan skal foreligge skriftlig før prosjektstart. Målsetningen er null drepte eller skadde på anleggsplassen. Oppgaver, plikter og HMS-erklæring Det stilles spesifikke krav til verneutstyr under opphold på anleggsplasser. Disse skal være CE-merket. Samtlige leverandører og underleverandører plikter å fremlegge en HMS-egenerklæring i henhold til forskrift for offentlig anskaffelse og Internkontrollforskriften. Figur 8 - Koselig dag på jobb. Kilde: www.fokus-bygg.no Krav til opplæring og kompetanse Arbeidsmiljøloven sier at det skal gis tilstrekkelig opplæring i helsefarer og risiko ved arbeid hvor liv og helse kan stå i fare. Arbeidsgiver har ansvaret for dette. Entreprenøren skal ha prosedyrer på sikkerhetsopplæring, bruk av maskiner og utstyr. Kvalifikasjoner til arbeidere skal dokumenteres. Risikovurdering Dette er en kartlegging av farer, med særlig fokus på sannsynligheten for en ulykke, og konsekvensen av denne. Entreprenøren har ansvaret for å gjøre en risikovurdering i DVV oppgaver, slik som tunnelarbeid, dykkerarbeid eller riggarbeid. Det skal utføres SJA på jobbmetoder og utstyr. Alle prosedyrer, SJA og risikovurderinger skal være dokumentert og skrevet under av deltagere i utarbeidelsen av disse. Hensyn til omgivelser, kjemikalier og avfallshåndtering Entreprenøren skal ha satt seg inn i støyforskriftene slik at ikke naboer og berørte parter blir plaget unødig av arbeidet. Når det brukes kjemikalier skal det være HMS-datablad/oversiktsark over de stoffene som brukes og lagres på arbeidsplassen. Avfall skal sorteres og leveres på riktig sted, og være emballert etter krav hvis det er spesialavfall. Frisk og ren luft er viktig for alle. Skitten og dårlig luft kan inneholde forurensing fra eksos, asfaltstøv og strømidler, og kan forverre hjerte og luftveissykdommer. Sikring av arbeidsplassen og arbeidstid Det kreves gode rutiner så det ikke forekommer ulykker og skader ved vegarbeid. Rutinene skal ta ekstra hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Alt øvrig arbeid skal ikke være farlig eller være til sjenanse i omgivelsene. Statens vegvesen skal alltid vite hvilken arbeidstidsordning som brukes. Ved dispensasjon for endret/utvidet arbeidstid skal en kopi av avtalen sendes til vegvesenet med en gang. Avviksbehandling Den enkeltes ansvar i HMS-arbeidet skal være klarlagt. Brudd på HMS-bestemmelser regnes som avvik. Avvik skal rapporteres og gjennomgås. Uønskede hendelser er ulykker og nestenulykker, og disse skal sendes til Statens vegvesen med relevant info som bl.a. årsak og tiltak. Det skal reageres ved regelbrudd av arbeidere eller innleide foretak, og om ting ikke forbedres kan arbeidet stanses. Dokumentasjon, oversiktslister og rapportering av uønsket hendelse/yrkessykdom Hvilke dokumenter som skal gjøres tilgjengelig for Statens vegvesen skal fremgå av SHA-planen. Det skal være ekstra fokus på lønn og arbeidstid. Ofte kreves det minst at arbeidsavtale, timelister og lønnslipp fremlegges. Det skal lages varslingsplan for varsling av ulykker, brann, skader og forurensing. Rapportering av arbeidsulykker og yrkesskader skal utføres som beskrevet i kontrakten. Daglige oversiktslister over arbeidstakere på byggeplass skal føres. Ytre miljø Viktigheten av det ytre miljøet, har et langt historisk perspektiv. Det fordeles gjerne i tema som Naturmiljø, Forurensning, Støy, Landskap, Nærmiljø og Kulturmiljø. De siste tiår har samfunnet satt strengere krav til miljøvennlig drift. Samfunnets syn på miljøvennlig drift fremkommer i flere lover/forskrifter: Drikkevannsforskriften, Forurensningsforskriften, Nabolova og mange flere. For å lykkes betinger det et Side 9 av 36

systematisk arbeid for miljøet. Deles gjerne inn i tema som: Beskytte helse, naturmiljø (dyr og planter) og kulturmiljø samt estetisk ivaretakelse. Naturmiljø, vegetasjon, dyreliv og landskapsbilde/bybilde Når dyr skal over vegen vandrer de på tvers av vegen. Det er derfor viktig å ha trygge krysningsmuligheter for disse dyrene som, viltovergang eller overgang. Amfibier og andre dyr kan det legges kulverter. Det skal se naturlig ut, slik at dyrene tør å komme seg til andre siden. For å hindre vandring på vegen settes det opp viltgjerder hvor det er stor ÅDT, og ledes til over eller underganger. Når man ferdes langs vegen i byen eller på landet, skal formål og funksjon være forent, og estetisk kvalitet med rett type vegetasjon for området. Vann- og jordforurensing Veger forurenser miljøet med avrenning av salt, metaller, støv og andre skadelige stoffer. Dette stammer fra bl.a. vinterdrift, vasking av tunneler og oppmerking. Salt i vannet og saltskader på vegetasjonen er et kjent problem i Norge. Det er derfor viktig å passe på bruken av miljøskadelige stoffer i driften av vegene. Sandfang og rensebasseng bør også driftes kontinuerlig. Figur 9 - For mye salt kan skade miljøet. Kilde: www.nrk.no/trondelag/finner-stadigoftere-rustskader-etter-salting-1.12106355 Nærmiljø, energi, kulturminner og kulturmiljø For de som bor langs vegen, er miljø og friluftsliv viktig. Man bør tilrettelegge for dette i driften i form av brøyting, strøing, kantklipp og feiing av kjente stier og gangfelt. Det er mange kulturminner langs vegene og det er viktig å ta vare på disse. De må forvaltes slik at minnene ikke mister sin autentisitet. Man bør prøve å redusere bruken av energikilder som gir klimagassutslipp, og heller prioritere energi fra f.eks. vannkraft. Under planleggingen bør man også vurdere energibruken til ulike objekter langs vegen som f.eks. lysarmatur. Litteratur: Statens vegvesen rapport nr.365, Lærebok - Drift og vedlikehold av veger Forslag til eksamensoppgaver med svar, se eksempler Spørsmål 1 Svar 1 Hva er et kulturminne, og hva er et kulturlandskap? Et kulturminne er fysiske spor etter menneskelig aktivitet. Et kulturlandskap er et område hvor kulturminner er en del av en større sammenheng eller helhet. Spørsmål 2 Ytre miljø. Hvilke miljøforhold snakker en om rundt driften av veg? Nevn 3. Svar 2 Svar: Naturmiljø, forurensning, støy, nærmiljø, kulturmiljø. Spørsmål 3 Flere lover tar for seg HMS. Nevn 3. Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Svar: Vegtrafikkloven, forurensningsloven, Brann og eksplosjonsloven, Arbeidsmiljøloven, avfallsforskriften. Nevn 4 eksempler på spesielt risikofylte arbeidsoppgaver for drift og vedlikeholdsarbeid. Arbeid i tunnel, arbeid på bruer og kaier, bruka av kjemiske produkter, dykkerarbeid, arbeid på verksted/riggområde, manuell trafikkdirigering. Nevn noen tiltak for å redusere luftforurensing. Riktig feiemetode, redusere hastigheten, velge riktig strømiddel, magnesiumklorid-løsning som fukter vegen, piggdekkforbud. Side 10 av 36

3a. Tilstandsregistering (uke 38/2015) Lærebok: kap 11 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Egenvurdering karakter for dette delemne : B Start tema: 16.sep. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 23.sept.2015 Tilstandsregistrering Det er viktig å kartlegge tilstanden på vegene for å kunne planlegge optimalt vedlikehold og rehabilitering. Til dette samler vegvesenet ulike data som f.eks. spor, jevnhet, tverrfall, bilder, bæreevne, georadar, grunnboringer og friksjon. Spor-, jevnhets- og tverrfallsmålinger Hvert år måles spor, tverrfall og jevnhet på alle riks- og fylkesveger. I tillegg måles alle strekninger hvor det ble lagt nytt dekke i sommersesongen, der innsamlede data brukes opp mot asfaltentreprenøren som et grunnlag for endelig oppgjør. En roterende laserskanner montert på en målebil registrerer spordybde (mm), jevnhet (mm/m) og tverrfall (%) for hver 20 meter. Disse rådata lagres så Nasjonal vegdatabank hvor man kan studere de bedre. Figur 10 - Målebil. Kilde: www.vegvesen.no Vegbilder Mens man foretar spor-, jevnhet-, og tverrfallsmålinger tas det også bilder av vegen og sideområdet for hver 20 meter. Bildene lagres i vanlig bildeformat og kan åpne enkeltvis men vegvesenet bruker et eget program kalt ViaPhoto. Programmet forenkler visningen av bilder ved å vise flere bilder samtidig, begge kjøreretninger, i tillegg til å kunne simulere kjøring langs vegen i ulike hastigheter. Om enkelte breddemål er ukjent kan også bildene brukes for å finne ulike mål om man f.eks. skal beregne omfanget på et tiltak der vegbredden er ukjent. Bildene brukes også til telling av objekter som sluker, kummer, rekkverk, kantstein og kummer. Figur 11 - Bildevisning i ViaPhoto. Kilde: www.vitasoft.no Visuelle kartlegginger manuelle For å få en oversikt over veg som må utbedres tar man bilder av vegen, gjerne mange bilder over en lengre periode på samme strekning og årsaken til skadene. Dette kalles visuell kartlegging. Man gjør dette for å se utviklingen av en gitt vegstrekning, slik at man bruker riktig utbedringstiltak. Bæreevnemålinger Til å måle bæreevnen brukes et fallodd, det består av belastningsplate og geofoner(sensorer), som måler nedbøying i belastningsplata. Det måles med forskjellige avstander fra lastsenteret og avstander på belastningsplata. Falloddet registrerer hvor det er dårlig grunn i vegen. Målingen kan vise om det er svake materialer øverst eller i undergrunnen. Georadar Figur 12 Test av bæreevne. Kilde: www.vegvesen.no For å sjekke forholdene i veggrunnen kan man grave opp eller grunnbore. Enda et alternativ er Georadar, den kan kartlegge lagene i grunnen / vegkonstruksjonen med elektromagnetiske bølger. På denne type måling slipper man å gjøre inngrep i naturen/vegen. Når man måler med georadar kan man finne dybde til fjell, variasjoner av materialtyper, Figur 13 Bruk av Georadar. Kilde: www.vegvesen.no lagtykkelser, vanninnhold og teledybde. Kombinerer man georadar med grunnboring og graving, og i tillegg gjør materialanalyser, får man en godt bilde av grunnforholdene på vegstrekningen. Side 11 av 36

Oppgraving og materialanalyser Ved ukjente grunn/konstruksjonsegenskaper og materialegenskaper vil det være nødvendig å kartlegge disse faktorene. Da gjør en oppgravinger og analyser for å bestemme hva vegen er oppbygd av. Detaljerte føringer for dette arbeidet finner en i Statens Vegvesen sine handbøker; R210 Laboratorieundersøkelser, R211 Feltundersøkelser og V220 Geoteknikk. Friksjonsmåling av vegdekker Friksjonsmåling utføres hele året men med hovedfokus på vinterføret. Friksjon er en viktig faktor i trafikksikkerheten og friksjonsøkende tiltak vurderes av valgt entreprenør i henhold til driftskontrakt. Statens vegvesen tester friksjonen og kontrollerer at driftskontrakten blir overholdt. Friksjonsmåling gjennomføres etter bestemte kriterier med måleren ROAR. Tilstandutviklingsmodeller Dette er et "instrument" for å forutsi dekketilstanden i framtiden. Dermed kan en til en viss grad danne grunnlaget for kostnader, beregne behov for ressurser, velge dimensjoner for vegkonstruksjonen, fastsette tidspunkt for vedlikehold og vurdere effekten av de ulike tiltak. Baserer seg som oftest på empiriske modeller. Først satt i system i USA på 60 tallet kjent som AASHTO-forsøkene. Figur 14 - Friksjonsmåling med ROAR Kilde: www.vegvesen.no Litteratur: Statens vegvesen rapport nr.365, Lærebok - Drift og vedlikehold av veger Figur 15 - Grafisk framsatt fremstilling av framtidens utvikling. Kilde: www.dibk.no Forslag til eksamensoppgaver med svar, se eksempler Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Hvorfor er det viktig med en grundig tilstandsregistrering av veger? For å kunne planlegge optimalt vedlikehold eller rehabilitering av vegstrekninger. Vegvesenet har flere systemer for tilstandsregistrering. Nevn 3 typer. Spor, jevnhet og tverrfall. Vegbilder. Visuelle kartlegginger. Bæreevne. Georadar. Grunnboringer. Friksjonsmåling. Når man måler med geomåling, hvor små kan objekter være og hvor langt ned i grunnen måler den? Objekter ned til 5cm og til en dybde på 2,5-3m. Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Hvorfor gjør man bæreevnemålinger, og hvor kan de være? For å finne ut hvor i grunnen det er svakheter. De kan være i undergrunnen, forsterkningslaget, bærelaget eller i dekke. Hva står ROAR for og hva gjør den? Svar: Står for Road Analyzer and Recorder. Den brukes til å måle friksjon på vegnettet sommer som vinter. Side 12 av 36

3b Friksjon (uke 39/2015) Lærebok: kap 12 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Egenvurdering karakter for dette delemne : B Start tema: 23.sep. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 30.sept.2015 Kort introduksjon Friksjon er en viktig del av drift og vedlikehold, og denne måles både sommer og vinter. For å kunne kjøre trygt i langs vegene ved å bremse, styre og akselerere, er man nødt til å ha veigrep. Veigrepet kommer fra friksjonen mellom dekk og veibane. Veggrep, statisk og dynamisk friksjon Det mest avgjørende for et kjøretøys veggrep er egenvekten. Dette er kjent fra fysikken hvor friksjon = normalkraft x friksjonskoeffisient. Tyngre kjøretøy vil derfor ha bedre veggrep enn lette kjøretøy. Friksjonskoeffisienten kan illustreres som kvaliteten på dekkene eller grovheten til vegdekket, og det er dette man kan justere for å forbedre grepet. Man har også to typer friksjon som er relevant for trafikken, statisk og dynamisk. Forskjellen kan illustreres med at det er tyngre å dytte noe som står i ro, i motsetning til hvis man først får det til å gli. Ved statisk friksjon mener man da at hjulene låses og bremsingen kjøres kun av kontakten mellom en liten del av hjulet og vegdekket. Ved dynamisk friksjon vil derimot ikke hjulene gli på underlaget, men rulle. Dermed vil bremsingen gjøres av bremseklossene, og man vil ha et bedre grep siden hjulene ikke glir på underlaget. Derfor er de fleste moderne kjøretøy utstyrt med ABS, som vil redusere bremsetrykket om det merker at hjulene begynner å slippe fra underlaget. Kontaktflate, kontaktareal og deformasjon Asfalten består hovedsakelig av grus og bindemiddel. Den har en viss ruhet som kommer av steinkornene som stikker opp i asfalten. Ser vi nærmere, ser vi at steinekornene har en del spisse topper. Når vi kjører på vegen presses gummien ned mellom kornene, som gjør at vegbane og gummi griper inn i hverandre. Dette gjør at gummien får en deformasjon og skaper friksjon, men vil fjære tilbake raskt. Figur 16 - ABS og låste hjul. Kilde: http://www.toyotaglobal.com/innovation/safety_technology Figur 17 - Dekkgummi bøyer seg rundt vegbanens ruhet Kilde: www.vegvesen.no Slitasje og tapt friksjon Når dekket treffer en litt ekstra skarp stein kan de bli revet av små gummibiter fra dekket. Myke dekk har gode friksjonsegenskaper. Piggdekk og sand sliter på vegoverflaten som igjen sliter på bildekket. Mye kjøring på slitt og dårlig veg, vil gi mindre friksjon, dette gjelder spesielt på vinterføre. Der er ikke alltid tørre og fine veger i Norge, det regner, snør og vann fryser til is. Det beste veggrepet er på tørre nye sommerveger. Det er ganske godt veggrep selv om det regner, det blir noe dårligere når det legger seg vann mellom dekk og vegbane. Det er også fare for vannplaning. Snø og isdekke er det føre med minste veggrep og lite ruhet. Snø og is legger fyller de små hullene og steinene som gummien får tak i på sommerføre. Snø- og isføre er glatt, så her er det viktig med gode vinterdekk, som ikke er nedslitt av for mye asfaltkjøring. Hastighet, slippen og dekktypens betydning Målinger viser at friksjonen øker med hastigheten(sommerføre). På vinterføre er måling av friksjonen nesten uavhengig av hastigheten. I figuren vist her ser vi typiske friksjonskurver ved ulike kjøreforhold. Friksjonen spiller inn på om man kjøper et billig, dyrt, hardt eller en myk dekktype. Friksjon i og mellom spor kan variere stort. Trafikken polerer vegdekket. Om våren er det bedre friksjon enn på høsten. Dette skyldes at piggdekkslitasje har slitt bort bindemidlet og mere av steinmaterialet kommer frem. Utover sommeren poleres dette gradvis ned. Figur 18 - Typiske friksjonskurver ved ulike forhold. Kilde: www.vegvesen.no Side 13 av 36

Måling av friksjon Det er tre måleprinsipper: Bremselengde, Retardasjon og kontinuerlig måling. Måling av bremselengde er en enkel form for måling. Kan gjøres med vanlig personbil og utregninger. Den kan ikke brukes til å dokumentere generelle friksjonsforhold. Til det er det for mange ulike faktorer som spiller inn. Retardasjonsmålere er instrumenter som beregner friksjonen etter standard prosedyrer og retningslinjer. Kontinuerlig måling er beregninger utført med spesialutstyr som OSCAR og ROAR. Vegvesenet har en OSCAR og 5 ROAR-enheter. OSCAR (mother) fungerer som en referanseenhet for ROAR-enhetene. En kan velge mellom variabel slipp der målingene gjøres kontinuerlig fra 0% til 100 % slipp og ved fast slipp mellom 10 og 20%. Pga alle faktorene som spiller inn, blir prosedyrene for friksjonsmåling standardisert mest mulig. Vintermåling utføres ulikt sommermåling. Krav til friksjon I følge N200 skal friksjonen målt ved 60 km/t ikke komme under = 0,4. Ved hastighet 80 km/t er kravet = 0,5. Friksjonsutfordringen har blitt større de siste årene på grunn av at bruken av piggdekk som etter en stund, skaper en god friksjonssterk overflate, har avtatt betydelig. Nylagt dekke kan ha flekker med for mye bindemiddel som kan resultere i svært glatt vegbane. Det er forskjellig grunnlag for vinterdrift enn for sommerdrift. Vinterdriften klassifiseres fra A E der A innehar de strengeste krav til føreforhold. Se tabell 12.2 i R610. Tiltak for å forbedre friksjonen Det er forskjellig tilnærming for å forbedre friksjonen på sommertid enn å vintertid. Sommerstid er tiltakene fysisk på selve vegdekket mens vinterstid er det elementene oppå vegbanen som bearbeides. Typisk her er det salting og strøing og til dels brøyting høvling som forbedrer friksjonen. Sommerstid utbedrer en de områder som innehar feit bindemiddelkonsentrasjon (nylagt dekke). En kan strukturfrese dekke som er glattpolert og en kan spyle med høytrykk for å få tilstrekkelig ruhet i dekket. Litteratur: Statens vegvesen rapport nr.365, Lærebok - Drift og vedlikehold av veger Forslag til eksamensoppgaver med svar, se eksempler Spørsmål 1 Svar 1 Spørsmål 2 Svar 2 Spørsmål 3 Svar 3 Spørsmål 4 Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Hvorfor får man bedre bremseeffekt om man har ABS? Om hjulene låses vil bremsingen kjøres kun av kontakten mellom en liten del av hjulet og vegdekket. Med ABS vil ikke hjulene gli på underlaget, men rulle. Dermed vil bremsingen gjøres av bremseklossene, og man vil ha et bedre grep siden hjulene ikke glir på underlaget. Hvilke typer for friksjonsmåling brukes av vegvesenet? Måling av bremselengde, Retardasjonsmåling og Kontinuerlig måling (slippmåling) Samspillet mellom gummi og asfalt kalles tribosystemet som består av 4 hovedpunkter nevn minst 2 av disse. Dekk, vegbane, kontaktmedium og luftlag/omgivelser. Er det best friksjon på våren eller på høsten? Forklar hvorfor. Det er best friksjon om våren. Dette skyldes at piggdekkslitasje har slitt bort bindemidlet og mere av steinmaterialet kommer frem. Utover sommeren poleres dette gradvis ned. Hva er kravet til friksjonskoeffisienten ved hastighet høyere enn 80 km/t sommerstid? Friksjonskoeffisienten skal være over 0,5. Side 14 av 36

4a. Skademekanismer og drenering (uke 40/2015) Lærebok: kap 10 og 8 For denne fagbolken: timeforbruk for hver student > 12,5 timer (1/3-ukesverk) Egenvurdering karakter for dette delemne : B Start tema: 30.sept. kl1300-1445 Gruppearbeid: innleveringsfrist 7.okt. 2015 Skader på vegene En veg som bruker vil bestandig slites ned. Man kan bygge veger som varer lenge, uten å trenge mye vedlikehold men dette er veldig dyrt. Det er derfor forventet at veger vil ha en viss nedbrytning og skadeutvikling. Det er ikke bestandig like lett å bestemme hva som forårsaker skader observert i vegdekket. Sett bort fra forventede skader, skyldes ofte dette feil i materialer, dimensjoneringen og/eller utførelsen. Om skader i utbedres med en gang vil forfallet akselerere, som f.eks. ved åpne sprekker hvor vann trenger ned i bære- og forsterkningslag. Spor, permanente deformasjoner og sprekker Når veger får nytt dekke er det vanligvis spordybden som ligger til grunn. Maksimalverdier for spordybder finnes i Håndbok R610. Dype spor vil være svært trafikkfarlig, da vann og snø kan legge seg i vegbanen. Vanligvis skyldes spordannelsen piggdekkslitasje og deformasjoner i vegkonstruksjonen. Valg av dekke gjøres avhengig av belastning, funksjon og kostnad. Krav til steinmassen i vegbygging finnes i Håndbok N200. Deformasjoner i asfalt skyldes ofte feil kornfordelingskurve eller feil bindemiddel. For myke bindemidler vil gi deformasjoner på varme dager og for stive bindemidler gir oppsprekking på vinteren. Deformasjoner i bære og forsterkningslaget skyldes enten overbelastning eller for høyt vann og finstoffinnhold. Sprekker i asfalten vil akselerere skadeutviklingen siden vann vil trenge ned i konstruksjonen. Utmattingssprekker forårsakes av mye bruk, og er ikke vanlig i Norge pga. lite trafikk. Lavtemperatursprekker skyldes raske temperaturfall i et for stivt dekke, og kjennetegnes av tversgående sprekker med faste intervall. Kantsprekker finnes vanligvis der vegene er for smale. Telehiv er et stort problem i Norge, og siltholdige materialer som skaper kapillærsug er en stor grunn til dette. Telesikring krever tykke lag med steinmaterialer eller kunstige isolasjonsmaterialer. Drenering/overflatedrenering/friksjon Vi må få bort vannet som kommer fra nedbør, grunnvann, smeltevann og vann som kommer fra sideliggende terreng som, bekker og elver. De er viktig å få ledet bort vannet på en god og effektiv måte. Vann i vegkroppen gjør at vegkonstruksjonen blir svakere og brytes ned fortere. Det er viktig å ha fall på vegen slik at vannet ikke står i vegbanen, slik at det oppstår trafikkfarlige situasjoner. Mye vann, spor og slitt vegbanen kan gjøre at man kan få vannplaning. På våt veg gjør at man har dårligere friksjon enn på tørr veg (0,2-0,3 mindre), derfor må man få ledet bort vann raskest mulig. Siktforhold/fremkommelighet/erosjon Et problem med våt vegbane er sikten når man ligger bak kjøretøy, spesielt tyngre kjøretøy, som lager en sky av vannpartikler. Vann i vegbanen øker rullemotstanden som øker drivstofforbruket på kjøretøyene. Grusveger og sidearealer er meget utsatt for vann og erosjon, spesielt når vinteren slipper taket og vegen tiner. Ved store nedbørsmengder kan store deler av veg og sidearealer bli vasket ut. Grunnvannstand/teleløsning Vi vet at kapillarkraften virker på en jordmasse. I figuren vist her ser vi hvordan vanninnholdet/metningsgraden forandrer seg før og etter grunnvannstanden er senket. Kalles en poresugskurve. I grove materialer vil kurven gå raskt mot null i motsetning til i tett materiale. Grunnvannstandsenking kan være nødvendig for å holde grunnvannet under vegkroppen. Når frosten kommer vil telefarlige jordarter kunne trekke til seg vann og danne islinser, som igjen vil kunne gi telehiv. Når våren kommer vil disse jordartene ha et overskudd av vann og kunne gi stor reduksjon i materialets Figur 20. Poretrykkskurve. Kilde: bæreevne. Store brøytekanter vil kunne gjøre at vann står i vegen og kan www.vegvesen.no gå i vegkroppen. Viktig med godt fall og god drenering som må vedlikeholdes etter behov. Vann i vegkonstruksjonen/finstoff og bæreevne Asfaltdekke har den funksjonen at den fungerer som et tak for å hindre vann i vegkonstruksjonen. Når vann kommer inn i vegkroppen vil den kunne få bæreevnesvikt og redusert levetid. Vegkonstruksjonen er mye bygd Figur 19. Hjulspor i vegdekket. Kilde: http://www.smp.no/nyheter/alesundogo mland/article10837581.ece Side 15 av 36

opp av pukk, sand og grus. Disse materialene kan inneholde finstoff, som kan holde på venn og trekke til seg vann. Kommer det mer vann i vegkroppen enn det er kalkulert med vil det lage høyere trykk i vegoverbygningen og kunne redusere materialets bæreevne. Ulike dreneringselementer og aktuelle tiltak Det er mange gamle og utdaterte vegstrekninger i Norge som kan være vanskelig å bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. En får ikke alltid både i pose og i sekk og må noen ganger velge mellom drenering eller vegbredde. Håndbok R610 gir en del føringer for drenering av veger med variabel standard. Den store linjen her er at vann skal ledes bort fra vegbanen og dens konstruksjon. Avrenning fra kjørebanen Ved vannansamlinger større enn 0,7 meter etter tre timer, skal årsak utbedres innen en uke. Tette dreneringshull og torvkanter fjernes innen fire uker. Overvannsgrøfter & Drensgøfter Der en har lukkede drenssystem for vegkroppen, etablerer en gjerne overvannsgrøfter som er grunnere og har lavere kapasitet enn drensgrøfter. En skiller her mellom åpne eller lukkede drensgrøfter. Lukkede brukes fortrinnsvis i områder med dårlig plass som tettsteder/byer og veger med høy ÅDT. Åpne drensgrøfter tar mer plass men er betydelig billigere å etablere og vedlikeholde. Standard på grøfter til nybygging av veg er strengere enn standard i driftsfasen. Over tid kan det være vanskelig å definere vegoverbyggingen, noe som vanskeliggjør vedlikehold av grøfter. Vedlikeholdet må ikke gjennomføres på bekostning av styrken i vegkant/skråning og skulder. Terrenggrøfter og overvannsgrøfter utenfor vegområdet & stikkrenner/kummer. Terrenggrøfter etableres for å forhindre vannføring til vegen. Disse kan være vanskelig tilgjengelig med tiden. En stikkrenne skal føre vann trygt gjennom vegkroppen til en naturlig resipient. Det er svært viktig for levetiden på vegen at stikkrenner og kummer fungerer godt. Ellers kan konsekvensene bli store. Det foreligger klare retningslinjer for vedlikehold av kum og stikkrenner. Tette renner fører til store påkjenninger på vegkroppen da vann tar andre veger enn gjennom renna. Skadde renner likeså. Vann tar andre veger og fare for utvasking av vegkroppen er reell. Ved skade må renna (betongrenner) skiftes evt. "Relines" men dimensjonen og kapasitet vil da reduseres. Lukket drens- og overvannsanlegg Brukes vanligvis i tettbygde områder, på høyt trafikkerte veger og der åpen drenering ikke er tilstrekkelig. I driftsøyemed er det avgjørende at systemet er fungerer godt og at vedlikehold gjennomføres etter standarden. Det er et dyrt system å vedlikeholde og drifte. Drenering i forbindelse med dekkelegging og rehabilitering. Dårlig drenering betyr dårlig veg og en kostbar veg. Det mest kostnadseffektive tiltaket til en bedre veg er å drenere. God praksis er å ferdigstille drensarbeid opp til 2 år før dekkelegging. En må se på alternativer som å bytte ut bærelag med drenerende masser, bitumenforsterkning og Hydraway Drain som viser seg effektivt. Litteratur: Statens vegvesen rapport nr.365, Lærebok - Drift og vedlikehold av veger Forslag til eksamensoppgaver med svar, se eksempler Spørsmål 1 Hvorfor bør åpne sprekker i asfalten utbedres så fort som mulig? Svar 1 Vann vil trenge ned i bære- og forsterkningslagene og skade disse. I tillegg er disse svært trafikkfarlig for tohjulinger (sykkel og motorsykkel). Spørsmål 2 Hva er de største faremomentene som oppstår om man har dype spordannelser i vegdekket? Svar 2 På sommeren vil vann legge seg i sporene og det er fare for vannplaning. På vinteren vil snø legge seg i sporene og det vil dårligere veggrep i sporene. Spørsmål 3 Vanninnhold i et materialet vi være avhengig av flere forhold. Nevn 3. Svar 3 Mengde finstoff, type finstoff, vann fra overflaten, vann fra strømninger i grunnen, kapillært porevann over grunnvannsnivå, hystereseeffekter i forbindelse med tørking og oppfukting. Spørsmål 4 På tyngre kjøretøy har rullemotstand mye å si, når det gjeler drivstofforbruk. Hvor mange prosent mer bruker et tyngre kjøretøy med mye vann på vegen? Svar 4 Spørsmål 5 Svar 5 Ca 10-20% mer drivstoff. Figur 21. Relining av defekt gammelt rør. Kilde: www.tunnelvision.com.au Hva menes med "Relinet" PEH-rør Et nytt PEH-rør legges inn i et eksisterende rør og hulrommet rundt blir injisert med betong. Side 16 av 36