for Rogaland Høsten 2009 Konjunkturbarometeret

KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN ANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Høsten 2009 Konjunkturbarometeret for Rogaland ET RUGLETE ÅR Det siste året har vært utfordrende for næringslivet i Rogaland. Mange mener nå at markedet er på veg oppover igjen, men utviklingstakten er vesentlig mer dempet. STORE VARIASJONER Selv om verdensøkonomien ser ut til å ha stabilisert seg, vil konkurranseutsatt sektor fortsatt ha noen tøffe år foran seg. Høy rente og høyt kostnadsnivå i oljenæringen vil også påvirke aktivitetsnivået i mange Rogalandsbedrifter i tiden fremover.

KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN ANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, STAVANGER-REGIONEN NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Det siste året har vært utfordrende for næringslivet i Rogaland. Mange mener nå at markedet er på veg oppover igjen, men utviklingstakten er vesentlig mer dempet. Selv om verdensøkonomien ser ut til å ha stabilisert seg, vil konkurranseutsatt sektor fortsatt ha noen tøffe år foran seg. Høy rente og høyt kostnadsnivå i oljenæringen vil også påvirke aktivitetsnivået i mange Rogalandsbedrifter i tiden fremover. GRUNN TIL OPTIMISME Verden har det siste året vært gjennom den tøffeste økonomiske nedturen siden 1930-tallet. I dag, ett år etter at det stormet som verst, kan det slås fast at vi har kommet bedre gjennom omstillingen enn vi kunne frykte. Dessuten har krisen vært mildere i Norge og i vår region spesielt, enn i Europa og verden for øvrig. Likevel har store deler av næringslivet i fylket fått god føling med den vanskelige situasjonen. Små og store bedrifter merket svikten på flere områder. Den omfattet både begrenset tilgang på kapital og til dels store negative endringer i markedet. I dag synes situasjonen mer avklart, selv om det fortsatt kan oppstå vanskelige situasjoner. Å si noe definitivt om tiden som kommer og hvordan økonomien vil utvikle seg, kan være vanskelig. Basert på utviklingen fra forsommeren til i dag, er det imidlertid grunn til betinget optimisme. Veien videre avhenger imidlertid av hvordan vi bruker erfaringene fra den siste tiden, samt at næringslivet har evne og vilje til å omstille seg etter noen år med press og høye kostnader. Dessuten er det viktig at vi i større grad enn tidligere differensierer vårt syn på utsiktene. Det er nemlig slik at bedrifter som er avhengig av eksport, også de neste årene kan møte utfordringer. Oljevirksomheten er utvilsomt en dynamo i vår region. Fortsatt høy aktivitet er viktig både for de mange som har sitt daglige arbeid her, og for bransjene som direkte og indirekte nyter godt av det som skjer offshore. I dag står vi overfor nye utfordringer knyttet til at mange av de funn som Veien videre avhenger imidlertid av hvordan vi bruker erfaringene fra den siste tiden, samt at næringslivet har evne og vilje til å omstille seg etter noen år med press og høye kostnader. gjøres, er av en slik art at de krever en mer komplisert og kostbar utbygging enn det som var tilfelle for bare få år siden. Samtidig har vi vært gjennom noen år hvor ikke minst kostnadene innen petroleumsnæringen har økt sterkt. Skal det svare seg å bygge ut nye funn, må utgiftene tøyles i tråd med de priser som fremover kan oppnås for olje og gass. Skal man være framtidsorientert, handler det om å tørre å tenke visjonært. København-møtet vil åpne nye dører i miljøsatsingen. Det er all grunn til å tro at vi i årene som kommer for alvor vil se forretningsmuligheter innen dette området. Det stilles nye krav til kompetanse. Nettopp derfor er kunnskap nøkkelen til en fortsatt livskraftig region. Skal vi sikre den ønskede utvikling i regionen, er det også viktig at det legges til rette for en infrastruktur som muliggjør vekst. Det handler blant annet om at både pressområdene på Nord-Jæren, Ryfylke og Nord-fylket skal få forholdene tilrettelagt. Prosesser som dette må nødvendigvis ta tid. Samtidig er det viktig at vi nå så raskt som mulig får tatt beslutninger i disse sakene. Faller disse brikkene på plass, er det fortsatt grunn til optimisme i Rogaland! Stavanger oktober 2009 Terje Vareberg Adm. Dir. SpareBank 1 SR-Bank Høsten 2009 Konjunkturbarometeret for Rogaland Forsidefoto: AKVA group Magasindesign: Oktan Apropos Trykk: Grafo AS ET RUGLETE ÅR STORE VARIASJONER

Høsten 2009 Konjunkturbarometeret for Rogaland Leder 2 Samlet vurdering 4 Norsk og internasjonal økonomi 6 Status i næringslivet 8 4 Finanskrisen i et historisk perspektiv 10 Et ruglete år 14 Finansiering i finanskrisens kjølvann 20 14 Rogalands renomé 26 FoU og nyskaping 30 Nytt fra EU 34 Kilder 36 FAKTA OM ROGALAND Befolkning per 1. april 2009 422.381 Prosentvis endring fra 1. april 2008 + 1,83 Antall sysselsatte per desember 2008 226.816 Prosentvis endring fra desember 2007 + 2,5 Antall bedrifter per 1. april 2009 37.276 Prosentvis endring fra 1. april 2008 + 0,8 26 Antall nyetableringer per 1. halvår 2009 1.510 Prosentvis endring fra 1. halvår 2008-28,3 Antall konkurser per 1. halvår 2009 180 Prosentvis endring fra 1. halvår 2008 + 68,2 Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Et samarbeidsprosjekt Foto: Anne Lise Norheim og Tom Haga Tom Tvedt Ordfører Rogaland fylkeskommune Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Stavanger-regionen Næringsutvikling Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Direktør NAV Rogaland Hallvard Ween Regionsdirektør NHO Rogaland Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av Asplan Analyse ved Siv.øk Målfrid Hannisdal Teigen, Siv.øk Adelhei Smeland, cand.polit Lise Eriksen og Siv.øk Kristin Barvik, med sistnevnte som prosjektleder. Artikkelen om norsk og internasjonal økonomi er skrevet av Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi ved UiS. Artikkel om finanskrisen i et historisk perspektiv er skrevet av Frank Asche og Ragnar Tveterås, begge professorer i industriell økonomi ved UiS. Artikkel om North Sea Grid er skrevet av Pål Jacob Jacobsen, Stavangerregionens Europakontor. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Karl Bøe Skogen, Inger Høiland, Gustav Svane, Erik Lindboe og Nina Othilie Høiland, med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 6.oktober 2009. Utgivelsesdato 30. oktober 2009.

4 SAMLET VURDERING En nødvendig nedkjøling? Et år er gått siden Lehman Brother gikk konkurs og utløste en dyp krise i det internasjonale finansmarkedet. I dette barometeret setter vi søkelyset på hvordan det siste årets hendelser i verdensøkonomien har påvirket næringslivet i Rogaland, samt om krisen nå er over. Vi går også nærmere inn på drivkrefter og årsaker til finanskrisen, og hvilke utslag den har gitt for næringslivet. Enkelte aktører mener det var nødvendig med en nedkjøling etter flere år med høy temperatur. VANSKELIGE TIDER Det siste året har verdensøkonomien vært gjennom den kraftigste nedturen siden 1930-tallet, men viser nå tegn til bedring. Industrilandene går mot positiv BNP-vekst i 3.kvartal, men svake etterspørselsforhold, oppbygging av statsgjeld i store deler av OECD-området og nye bobletendenser i Asia skaper fortsatt utsikkerhet. Også i Norge har vi fått føle nedgangskonjunkturene. Produksjonen i tradisjonell industri har falt kraftig, og svake internasjonale markeder har gitt nedgang i eksporten av industrielle råvarer som metaller, kjemiske råvarer og mineralske produkter. Arbeidsledigheten har steget, men ikke så mye som ventet. DEN GRØNNESTE GREINA En overraskende høy aktivitet i petroleumssektoren har bidratt til å stabilisere norsk økonomi gjennom nedgangskonjunkturen. Dette gjør også at krisen har fart vesentlig midlere med energifylket Rogaland enn med andre deler av landet. Rogaland er blant fylkene med lavest arbeidsledighet, og bedriftsundersøkelser som er gjennomført det siste året, viser en gjennomgående større optimisme blant næringslivsledere i Rogaland enn resten av landet. Men også i Rogaland har det vært store problemer det siste året. Eksportvolumet

SAMLET VURDERING 5 av tradisjonelle varer har falt fire kvartal på rad, og det har vært en kraftig nedgang i nye boligprosjekter. PÅ VEG UT AV KRISEN? En undersøkelse som er gjennomført blant et utvalg NHO-bedrifter i august 2009, viser at bedriftene i Rogaland vurderer egen markedssituasjon som bedre i august 2009 enn i mai 2009. Samtidig signaliserer bedriftene en noe mer avdempet forventning til markedssituasjonen i 2010. Det er likevel langt flere bedrifter som ansetter nye arbeidstakere enn det er bedrifter som går til oppsigelser eller permitteringer, både i Rogaland og i landet for øvrig. For å gå dypere inn i eventuelle ulikheter mellom næringer samlet vi noen nøkkelpersoner til en samtale om status og forventninger til den videre utviklingen i 2010 og 2011. Gjennom diskusjonen ble det framholdt at vi har hatt godt av en nedkjøling i deler av næringslivet, og det ble videre advart mot en ketchupflaskeeffekt. Når krisefølelsen først slipper 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % Vår04 Høst 04 Vår05 Høst 05 Rogaland Landet totalt Vår06 Høst 06 Vår 07 Høst 07 Vår 08 Høst 08 Vår 09 Andelen bedrifter som melder om bedring i forhold til andel som melder om forverring i markedssituasjonen. Kilde NHO s bedriftspanel, aug. 2009 aug-09 taket kan vi gå inn i en ny overopphetet situasjon i Rogaland. HISTORISKE PARALLELLER Kriser i forskjellige næringer som leder til lavkonjunktur i flere land er ikke noe nytt. Før finanskrisen var den siste store lavkonjunkturen IT-boblen som sprakk i 2001. Finanskrisen er likevel en av de mest alvorlige økonomiske krisene verdensøkonomien har stått overfor på lenge. I høstens barometer ser vi nærmere på paralleller og ulikeheter mellom denne krisen og tidligere kriser i verdensøkonomien, og diskuterer om det er mulig å forutse slike brå svingninger. TILLITSKRISEN Konkursen i Lehman Brothers i september 2008 ble startskuddet for en sterk og omfattende krise i finansmarkedet. Krisen førte til kollaps i det internasjonale pengemarkedet, og tilgangen til kreditt ble vesentlig vanskeligere for de fleste aktørene i næringslivet. Nå, ett år etter, er tilstanden i finansmarkedet i ferd med å stabilisere seg, og etterspørselen etter lån forventes å øke noe etter flere kvartal med negativ utvikling. Likevel opplever fremdeles en betydelig andel av næringslivet at tilgang på kreditt er en utfordring. Innovasjon Norge har fått økt sine rammer som en del av regjeringens krisepakker, og opplever en økende etterspørsel fra næringslivet i fylket. MANGLER TILGODELAPPER Rogaland får lav karakter i lobbyistfaget, og sliter med å få gjennomslag for sine saker i Oslomiljøet. Den rogalandske entreprenøren har evne til rask omstilling, vilje til å ta risiko når det kreves og har tro på å jobbe dugnad mot felles mål. Men han er mindre opptatt av det politiske spillet og det å bygge langsiktige nasjonale allianser. Etablering av slike allianser vil være viktig i tiden framover, for å sikre gjennomslag for viktige politiske saker for fylket vårt. Stadig flere regioner samler også kreftene til felles innsats for å gjøre regionen mer attraktiv overfor bedrifter, studenter, turister og ny arbeidskraft. Målet er at felles profilering og merkevarebygging skal gi regionen større gjennomslagskraft enn de enkelte aktørene kan oppnå hver for seg. I Stavangerregionen har det vært arbeidet for felles profilering og omdømmebygging i flere år allerede, og nå er regionen klar for et nytt krafttak. Når krisefølelsen først slipper taket kan vi gå inn i en ny overopphetet situasjon i Rogaland. ET HAV AV MULIGHETER I EU jobbes det aktivt med utvikling av kabelnettverk som et ledd i å styrke overføringsforbindelsene for elektrisk kraft både internt i unionen og i utveksling med andre land. I den forbindelse er det også planer om et Nordsjø-nettverk North Sea Grid. Et slikt nettverk vil åpne mange muligheter på Vestlandet, ikke minst som transportnett for offshore vindkraft. Utfordringen fremover er å sikre en felles Nordsjø-strategi mellom byer og fylker på Vestlandet, som utgangspunkt for å styrke den norske dimensjonen i dette nettverket. SVAK POSISJON INNENFOR FORSKNING Det er fremdeles næringslivet som er den tyngste aktøren innenfor forskning og utvikling (FoU) i Rogaland, og fylket ligger på en 7.plass på landsbasis i forhold til FoU-aktivitet per innbygger. Rogaland har en betydelig lavere andel av FoUansatte per innbygger, sammenlignet både med landsgjennomsnittet og øvrige storbyfylker. Fylket er likevel sterke på innovasjon, og i barometeret kan du lese om flere interessante miljø som jobber systematisk med nyskaping.

6 NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI Er bunnen nådd? Etter at verdensøkonomien det siste året har gått gjennom den kraftigste nedturen siden 1930-tallet, ser man nå visse tegn til bedring. Verdens industriland går mot positiv BNP-vekst i 3. kvartal etter en vinter med fall på nær 4,5 prosent. Svake etterspørselsforhold, oppbygging av statsgjeld i store deler av OECD-området og nye bobletendenser i Asia skaper imidlertid fornyet usikkerhet. Så langt har Norge klart seg overraskende bra gjennom krisen. Riktignok er vi gått inn i en lavkonjunktur, men arbeidsledigheten holder seg foreløpig lav. I denne sammenheng virker petroleumsvirksomheten som en stabiliserende faktor både for Norge og for Rogaland. ER KRISEN OVER? Stadig flere nyheter og nøkkeltall tyder på at verdensøkonomien nå er i ferd med å stabilisere seg. Vi kan ikke lenger snakke om en finanskrise ettersom finansmarkedene nå synes å fungere relativt bra. Risikopåslagene i rentemarkedene er redusert, kredittilgangen er bedret, og børsene verden over stiger kraftig. Verdensøkonomien er like fullt inne i en dyp lavkonjunktur med høy arbeidsledighet og lav vekst. Det er imidlertid få som nå snakker om muligheten for en mangeårig depresjon. Den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke uttalte nylig at resesjonen trolig er over i USA. Arbeidsledigheten stiger ikke lenger og boligmarkedet ser ut til å ha nådd bunnen. Samtidig er det kommet overraskende positive tall for amerikansk industriproduksjon. Mange peker på at det ikke blir fart i verdensøkonomien før amerikanske konsumenter igjen begynner å røre på seg, og de siste tallene for amerikansk detaljhandel kan tyde på at konsumentene så smått begynner å få tro på bedre tider. NYE BOBLER Det er imidlertid flere forhold som påkaller nøkternhet i beskrivelsen av konjunkturbildet, og det er derfor nødvendig å ta noen forbehold knyttet til den videre utviklingen. I Asia har returen kommet så raskt at mange frykter nye bobledannelser i råvare-, finans- og boligmarkedene. De asiatiske aksjemarkedene har (per 20. september) steget med over 70 prosent siden i mars, og er nå priset høyere enn før Lehman-kollapsen for et år siden. Problemet er at det meste av gjenoppreisningen skyldes myndighetenes tiltakspakker. Spørsmålet er hva som vil skje når offentlige midler ikke lenger kan opprettholde formuespriser og økonomisk aktivitet. Stimulansen som lave renter gir er også nærmest uttømt, og har bidratt til å sende eiendomsprisene i kinesiske storbyer til nye høyder. LAGEROPPBYGGING Et annet forbehold er knyttet til lagerutviklingen globalt. I forbindelse med finanskrisen ble varelagrene kraftig redusert. Når økonomien nå er i ferd med å snu, bidrar lageroppbygging til en kortvarig stimulans i industriproduksjonen. Positive industriproduksjonstall kan dermed på kort sikt gi overdreven optimisme. En langvarig oppgang får en ikke før etterspørselen tar seg opp. EFFEKTEN AV KRISETILTAK Et tredje forbehold er knyttet til effektene av myndighetenes kraftige stimulanspakker. Motkonjunkturpolitikken har fått sin renessanse, men foreløpig vet vi lite om de langsiktige effektene av den ekspansive penge- og finanspolitikken som er ført over store deler av verden. Krisetiltakene gir kraftig vekst i statsgjelden i USA og deler av Europa. Denne gjelden må betales, enten gjennom økte skatter, eller ved å la seddelpressen gå. Det siste er ofte det mest fristende, men da følger høy inflasjon med på kjøpet. NORGE KLARER SEG OVERRASKENDE BRA Om noen skulle være i tvil; Norge er også inne i en lavkonjunktur. Produksjonen i tradisjonell industri har falt kraftig, og svake internasjonale markeder har gitt et betydelig omslag i eksporten av industrielle råvarer som metaller, kjemiske råvarer og mineralske produkter. Gjennom vinteren falt verdiskapingen i Fastlands-Norge med hele 2,7 prosent, men dette er nå snudd til positiv vekst. Den økonomiske veksten er imidlertid fortsatt betydelig lavere enn det historiske gjennomsnittet (trendvekst). Arbeidsledigheten stiger, men ikke så mye som ventet. Ved utgangen av 2009 ventes ledigheten å ha nådd 3,5 %, noe som er vesentlig lavere enn i resten av Europa. Det er flere årsaker til dette. Inntektene fra oljevirksomheten gir rom for en kraftigere motkonjunkturpolitikk i Norge enn i Eurosonen. I tillegg kommer den overraskende høye aktiviteten i petroleumsvirksomheten, som også bidrar til en stabilisering av norsk økonomi. Norge har i tillegg hatt en sterk økning i antall arbeidsinnvandrere de siste årene, og mange vender hjem nå når ledigheten øker. Vi skal imidlertid være på vakt mot ny overoppheting i råvare-, finans- og eiendoms-

NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI 7 markedene. Rekordlav rente kan bidra til ny kredittvekst, kortvarig forbruksøkning og overdreven optimisme i boligmarkedet. Boligprisene er igjen på vei oppover og forbruksveksten gjennom sommeren var betydelig høyere enn ventet. Spørsmålet er om dette kan vare når rentene igjen begynner å stige. OLJEN REDDER ROGALAND, MEN HØY KRONEKURS TRUER For et års tid siden bidro svekket kronekurs til å lette presset på norsk eksportindustri da finanskrisen satte inn. Krona er nå imidlertid i ferd med å styrke seg kraftig, og man forventer at dette vil fortsette både i år og neste år. Dette svekker utsiktene for konkurranseutsatte næringer i Rogaland. Det var i vår et lite fall i petroleumsinvesteringene på grunn av lavere boreaktivitet, men dette kom etter en vinter med rekordinvesteringer. Mye tyder på at investeringsnivået i olje- og gassindustrien vil holde seg høyt også de nærmeste årene, men usikkerheten er stor når det gjelder investeringsutsiktene. Vi må være forberedt på flere år med lav vekst og forholdsvis høy arbeidsledighet i verdensøkonomien. For annerledesfylket Rogaland i annerledeslandet Norge tyder mye på at forhold rundt petroleumsvirksomheten tjener som en buffer mot de negative internasjonale konjunkturimpulsene. Men oljeøkonomien er lunefull. Den kan virke stabiliserende slik som nå, men samtidig skygge for omstillinger som gjør oss i stand til å møte ny oppgang med tilstrekkelig konkurransekraft. 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % -5,0 % -6,0 % -7,0 % -8,0 % jan-08 feb-08 mars-08 april-08 mai-08 juni-08 juli-08 aug-08 sep-08 okt-08 nov-08 des-08 jan-09 feb-09 mars-09 april-09 mai-09 juni-09 juli-09 aug-09 sep-09 Norge USA Vest Europoa Japan Figuren til venstre viser hvordan analytikernes vekstestimater for 2009 har endret seg fra januar 2008 og til fram til i dag. Figuren til høyre viser hvordan vekstestimatene for 2010 har endret seg i løpet av 2009. Kilde: Concensus Forecasts 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % jan-09 feb-09 Norge USA mars-09 april-09 mai-09 juni-09 Vest Europoa Japan juli-09 aug-09 sep-09

8 STATUS I NÆRINGSLIVET Status i næringslivet Den siste tids konjunkturutvikling har påvirket næringslivet i ulik grad, og det er spesielt eksportrettet industri og bygg- og anleggsbransjen som har merket nedgangen hardest. Eksporten fra Rogaland er dramatisk redusert, men på andre områder har nedgangen vært lettere og mindre i vårt fylke enn i landet for øvrig. Ved utgangen av september var 5000 personer registrert som helt arbeidsledige i Rogaland, tilsvarende 2,1 prosent av arbeidsstyrken. NEDGANG I EKSPORTVOLUMET Eksportvolumet av tradisjonelle varer fra Norge har nå falt fire kvartaler på rad. Rogaland er ett av landets største eksportfylker, men har opplevd et fall i eksportvolum på 36 prosent fra januar til august 2009 sammenlignet med samme periode i 2008. Dette er den største nedgangen av alle fylker. Norge hadde samlet en total nedgang i eksportvolumet på 18 prosent hittil i 2009. Mye grunnet prisen på metaller har også eksportprisen gått ned 3 kvartaler på rad, og var i andre kvartal 2009 8,2 prosent lavere enn i samme kvartal i fjor. Ordrestatistikk for bygg- og anleggsvirksomhet fra 2.kvartal 2009 viser at selv om ordrereserven er 19 prosent lavere enn i samme kvartal i 2008, så er nedgangen i ferd med å stabilisere seg. Dette forklares med en økt ordrereserve for rehabiliteringsprosjekt, mens reserven for nybygg har gått drastisk ned. Oppstarten av nye boligprosjekter er rekordlav i Norge. I Rogaland har det også vært en markert nedgang, men den har vært langt lavere enn i resten av landet. USIKKERHET RUNDT OLJEINVESTERINGENE Kraftig fall i oljeprisen førte tidligere i år til nedjustering av investeringsanslagene i oljeog gassektoren for første gang på ti år. Anslaget per 3. kvartal 2009 ligger på rundt 143,5 milliarder kroner, som er en svak reduksjon fra forrige kvartal. Dette er likevel et rekordhøyt anslag og det er forventet at aktiviteten på norsk sokkel skal holde seg oppe også neste år. I 2010 er det anslått at investeringene skal ligge på rundt 145,5 milliarder, en økning på 1,4 prosent fra 2009. Investeringer i leteaktivitet forventes å øke med nærmere 20 prosent, felt i drift forventes å øke med 13 prosent, mens det ventes en nedgang på nærmere 30 prosent i investeringer knyttet til feltutbygging. Denne utviklingen vil kreve omstillinger i leverandørindustrien, og flere aktører har allerede varslet kutt i bemanningen. INVESTERINGER UTSETTES Etterspørselen etter lån og kreditter gjenspeiler aktivitetsnivået i økonomien. Etter flere år med til dels kraftig vekst, regner SpareBank 1 SR-Bank med en utlånsvekst på null til næringslivet i 2009. - En konsekvens av finanskrisen er mindre investeringsvilje. Vi merker spesielt lavere etterspørsel fra eksportnæringer, leverandørindustri til oljebransjen, og innenfor bygg og anlegg. Det, sammen med det faktum at tilgangen på kapital ble betydelig redusert i finanskrisens første fase, gjør at bankene låner ut mindre penger i år enn de siste årene, sier Tore Medhus, konserndirektør for bedriftsmarkedet i SpareBank 1 SR-Bank. - Vi ser at næringslivet utsetter investeringer, selv om investeringene i utgangspunktet er lønnsomme. Mange bedrifter legger om strategien og konsentrerer seg mest om sine eksisterende kunder, i stedet for å konkurrere om nye, sier Medhus, som påpeker at tilgangen på kapital er blitt betydelig bedre de siste månedene, blant annet som følge av finanspakkene som myndighetene har lagt fram.

STATUS I NÆRINGSLIVET 9 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % Rogaland Vestfold Telemark Vest-Agder Nord-Trøndelag Hedmark Sør-Trøndelag Aust-Agder Norge Hordaland Oppland Nordland Troms Oslo Sogn og Fjordane Østfold Buskerud Møre og Romsdal Finmark Akershus Endring i eksportverdi av tradisjonelle varer august 2008-august 2009. Fylkesvis fordeling. Kilde: SSB ARBEIDSMARKEDET KUN KRUSNINGER PÅ OVERFLATEN? På tross av finanskrise og en sterk prosentvis økning i arbeidsledigheten er Rogaland, sammen med Sogn og Fjordane, fylket med lavest arbeidsledighet i landet. Ved utgangen av september 2009 var det i underkant av 5000 helt ledige personer i fylket. Dette utgjorde 2,1 % av den totale arbeidsstyrken. Selv om dette er mer enn en dobling sammenlignet med samme måned i fjor, er det likevel å anse som et historisk lavt ledighetsnivå. Landet for øvrig hadde ved utgangen av september en ledighet på 2,7 prosent. Til sammenligning er det ventet at arbeidsløsheten i Sverige vil ligge på 8,8 prosent i år og øke til 11,4 prosent neste år. Fremdeles er det innen bygg og anlegg og industri at ledigheten er høyest. I tillegg er også kontor, og butikk- og salgsarbeid hardt rammet. Det er også disse stillingskategoriene som har hatt høyest gjennomsnittsledighet hittil i 2009. Geografisk er det Haugalandet som har høyest ledighet. Karmøy og Haugesund kommuner har en arbeidsledighet på henholdsvis 2,7 og 3,6 prosent ved utgangen av september. Arbeidsledigheten går noe tilbake sammenlignet med forrige måned, men det er store geografiske forskjeller. I Stavangerregionen og på Jæren øker ledigheten noe, mens den går ned i nordfylket. NAV er bekymret for hvordan utviklingen i sørfylket vil bli framover, fordi mange bedrifter har varslet permitteringer. Ved utgangen av september var det 1100 permitterte i Rogaland. Halvparten av disse var helt permitterte. Fra august til september har antallet delvis permitterte økt med totalt 46 prosent i Sandens, Time, Klepp, Hå og Eigersund. I september ble det registrert 1675 nye stillinger i Rogaland, 600 flere enn måneden før. 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Rogaland Hele landet Registrert helt ledige i prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av hver måned i perioden 1999-2009. Rogaland og landsgjennomsnittet. Kilde: SSB

10 FINANSKRISEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV Finanskrisen i lys av tidligere konjunktursykler

FINANSKRISEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV 11 Kriser i forskjellige næringer som leder til lavkonjunktur i flere land er ikke noe nytt. Finanskrisen er likevel en av de mest alvorlige økonomiske krisene verdensøkonomien har stått ovenfor på lenge. Det synes å være et fellestrekk at lavkonjunkturer som skyldes alvorlige kriser i det finansielle systemet blir mer alvorlig enn andre typer kriser. Det er mye som tyder på at verden totalt sett går fremover igjen. Forrige høst ble først den amerikanske økonomien, og så resten av verden rammet av finanskrisen. Fra Lehman Brothers kollaps den 15. september 2008 spredte krisen seg raskt til andre amerikanske finansielle institusjoner og videre til finanssektorene i andre land. Bølgene skyllet raskt over hele verden, først i finanssektorene og etter hvert over i industri- og servicesektorene. I mange av de største økonomiene har finanskrisen gått over i en resesjon med dramatiske fall i brutto nasjonalprodukt (BNP) og rask økning i arbeidsledigheten. I disse dager tilsier prognoser at realøkonomien globalt er i ferd med å stabiliseres, og at BNP i flere store økonomier endog kan oppleve en vekst. Selv om det er for tidlig å si at krisen 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Kina India ASEAN-5 USA Figur 1. Årlig vekst i BNP, historiske tall og prognoser fra 2009-2014 (Kilde: IMF) EU er over, så er det mye som tyder på at verden totalt sett går fremover igjen. Følgene av krisen har imidlertid variert mye i forskjellige land og næringer. Den økonomiske lavkonjunkturen fremstår derfor som om den langt på vei er over i noen land og næringer, mens andre fremdeles sliter tungt. Spesielt interessant er det at krisen har vært relativ mild i tigerøkonomiene i Asia og i Norge inkludert Rogaland. TIDLIGERE KONJUNKTURSVINGNINGER Verden har opplevd en rekke nedgangskonjunkturer de siste hundre årene. I figur 1 viser vi veksten i BNP i noen viktige økonomier fra 1980, med prediksjoner fra det internasjonale pengefondet (IMF) for 2009-14. En ser umiddelbart at finanskrisen er den dypeste krisen siden 1980, og også at ingen andre lavkonjunkturer i denne perioden har rammet alle områdene samtidig. Finanskrisen er følgelig spesiell både fordi den var mer alvorlig enn de fleste andre lavkonjunkturer og fordi den var en global og ikke en regional krise. Inneværende år, 2009, er faktisk det første året verdens totale BNP synker på flere tiår. Lavkonjunkturer har historisk sett ikke rammet alle økonomier i samme grad. Dette er illustrert i figur 1, hvor en kan se at korrelasjonen mellom konjunkturene historisk sett har vært relativt svak. Sterkest er samvariasjonen mellom USA og EUlandene, noe som er naturlig gitt den relativt store handelen mellom disse to globalt ledende økonomiene. En viktig årsak til liten samvariasjon i konjunktursyklene mellom andre regioner har vært begrenset økonomisk samkvem mellom land. Kina og India har vært relativt lukkede økonomier med liten handel med de store økonomiene, USA og EU. Etter hvert som den internasjonale handelen og kapitalstrømmene øker, så smitter også lavkonjunkturer i økende grad over landegrensene. I 1980 var eksportens andel av verdens BNP rundt 20 prosent mens den i 2008 hadde steget til over 30 prosent. Og mens kapitalen knyttet til utenlandske direkte investeringer utgjorde 7 prosent av verdens BNP i 1980, var dette økt til 28 prosent i 2007. I tillegg har ulike typer finansielle investeringer over landegrensene økt enormt over samme periode, for eksempel investeringer i aksjer og obligasjoner. Veksten i både varestrømmer og kapitalstrømmer har altså lagt til rette for mye sterkere impulser over landegrensene når en lavkonjunktur inntreffer i en av verdens store økonomier. VANSKELIG Å FORUTSE Som en også kan se i figur 1, er ikke lavkonjunkturer et nytt fenomen. De oppstår av en mengde årsaker som kan være sektorspesifikke, men som ofte er i samspill med politikk, reguleringer og andre faktorer. Lavkonjunkturer er noe en alltid har levd med, og som vi alltid vil måtte leve med. Det eneste man oppnår med utspill av Den amerikanske økonomen Kenneth Rogoff sammenligner det å forutsi en økonomisk krise med å forutsi om en person får hjerteinfarkt. typen dette må aldri få skje igjen er i beste fall å endre årsaken til den neste lavkonjunkturen. Flere har kritisert økonomifaget for dets manglende evne til å forutse krisen. Det er imidlertid en kritikk som hovedsakelig viser manglende forståelse for hva som er mulig. Den amerikanske økonomen Kenneth Rogoff sammenligner det å forutsi en

12 FINANSKRISEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV økonomisk krise med å forutsi om en person får hjerteinfarkt. Selv om det finnes mange indikatorer, så trenger ikke en person med høyt kolesterolnivå og høyt blodtrykk å få hjerteinfarkt i nær fremtid, og tilsvarende kan personer som har normale nivå på indikatorene likevel få hjerteinfarkt. Ingen vil likevel hevde at vi ikke skal passe på indikatorene, forsøke å forbedre dem, og også lære mest mulig om hva som er best mulig behandling hvis et infarkt faktisk inntreffer. På samme måte som det er ubehagelig å legge om livsstilen for å redusere sannsynligheten for hjerteinfarkt, så er det ofte også ubehagelig å legge om livsstilen for å redusere sannsynligheten for økonomisk krise. Det manglet ikke på advarsler før krisen om at amerikanske husholdningers gjeldsnivå var faretruende høyt, at det var en boligboble i USA, Storbritannia og Norge, osv. Men den amerikanske sentralbanksjefen og andre som kunne gjøre noe med det, lot være å ta grep for å dempe boblene. Om de hadde gjort det, ville de trolig blitt sterkt kritisert for å være overforsiktige. FINANSKRISER ER SPESIELT ALVORLIGE En hovedgrunn til at alvorlige finanskriser rammer så sterkt er at et fungerende finanssystem er en forutsetning for mange andre næringer. Svært mange næringer blir dermed rammet selv om de i utgangspunktet har orden i eget hus. Dette gjør at finanskrisen har vært mye mer merkbar enn for eksempel IT-boblen. Under den verste delen av finanskrisen høsten 2008 var hovedproblemet at kredittmarkedet sluttet å fungere. Det gjorde at kapitalbehovet for mange bedrifter ble akutt, og mange måtte realisere aktiva for enhver pris. Dette førte til at flere vanlige økonomiske mekanismer langt på vei ble satt ut av spill. Renten reflekterte ikke lenger prisen på kapital, og risikopremien bedrifter måtte betale ble svært høy - om de da kunne få tilgang på kreditt i det hele tatt. Valutakurser ble bestemt av aktører som måtte selge for å kunne ta likvide midler med seg hjem heller enn av underliggende økonomiske forhold. Dette gjorde at ellers sunne bedrifter fikk problemer, og at myndighetene i de fleste land grep inn med sterke økonomiske stimulipakker. Det gjorde også at de fleste små lands valutaer, inkludert norske kroner, svekket seg betydelig mot Euro og dollar. For små land som Norge var dette mest sannsynlig en fordel, fordi en svekket krone reduserte importen og forbedret konkurranseevnen til eksportindustrien. ASIA TAR OVER Den økonomiske veksten er svært forskjellig i de områdene som vises i figur 1. Det som er en resesjon i EU og USA er bare en svakere veksttakt i Kina og India. Krisen er også mye mildere i de fleste tigerøkonomiene i Asia enn i EU og USA. Lavkonjunkturen viderefører trenden med at økonomiene i Asia vokser raskere enn i vesten. Det er selvfølgelig ikke noe problem i seg selv at land i Asia nærmer seg vestlig velstand. Det endrer imidlertid tyngdepunktet i verden på en mengde områder, både økonomisk og politisk. De raskest voksende markedene er ikke lenger i vesten. Det er nå om lag hundre år siden den amerikanske dollaren tok over fra det britiske pundet som verdens viktigste valuta. Er vi på vei mot en ny ledende valuta? Og vil landene i Asia se seg tjent med den internasjonale orden og lovverk som vesten har innført de siste 75 årene? Det er ikke sikkert, men med lav vekst eller stagnasjon i mange europeiske land over tid, så kan godt finanskrisen ha vært det endelige vendepunktet for når det økonomiske hegemoniet flyttet seg til Asia. KREATIV DESTRUKSJON Det er en velkjent sak at det er i lavkonjunkturer flest bedrifter forsvinner, og enkelte mener at slik kreativ destruksjon LAVKONJUNKTURER HØRER MED leder til en sunnere økonomi over tid fordi de svakeste sorteres vekk og ressursene benyttes på en bedre måte i nye bedrifter. En tilsvarende utvikling kan sees mellom land. Ledende land stagnerer og mister innflytelse, mens andre får en mer sentral rolle. Med betydelig økonomisk vekst i Asia og stagnasjon og tilbakegang i EU og USA endres den relative betydningen av landene i verdensøkonomien fort. Det er et spørsmål om stimulipakkene i Europa og USA motvirker eller legger til rette for en sunn kreativ destruksjon. For eksempel har det vært mye fokus på bilindustrien. Er det bilindustri som skal bidra til å løfte veksten i USA og Europa fram til 2020 gjennom etterspørsel og teknologiske impulser til andre sektorer? Eller Det er liten korrelasjon mellom konjunkturforløpet i Norge og EU, selv om EU er vår suverent viktigste handelspartner. bør man vende ressursene mot andre sektorer som har et større vekstpotensial og større positive teknologiske ringvirkninger? Det er en fare for at USA og Europa gjennom stimulipakkene prøver å opprettholde en næringsstruktur som ikke er tilpasset markedstrender og teknologiske muligheter for de neste ti årene, og dermed tilrettelegger i enda større grad for vekst i Asia. Kriser i forskjellige næringer som leder til lavkonjunktur i flere land er ikke noe nytt. Før finanskrisen var den siste store lavkonjunkturen IT-boblen som sprakk i 2001. Finanskrisen er likevel en av de mest alvorlige økonomiske krisene verdensøkonomien har stått ovenfor på lenge. Det synes å være et fellestrekk at lavkonjunkturer som skyldes alvorlige kriser i det finansielle systemet blir mer alvorlig enn andre typer kriser. For eksempel startet den mest alvorlige lavkonjunkturen i moderne tid på Wall Street i 1929 og ledet til depresjonen på 30-tallet. I 1997-98 opplevde flere asiatiske land en finansiell krise som førte til en dyp men kortvarig lavkonjunktur (se figur 1, ASEAN5-landene). Denne krisen var til dels drevet av tilgang på store mengder kreditt til private aktører som ikke klarte å betjene gjelden når verdiene på finansielle aktiva som aksjer stupte.

FINANSKRISEN I ET HISTORISK PERSPEKTIV 13 NORGE OG LAVKONJUNKTURER Selv om Norge er en liten og svært åpen økonomi hvor eksporten i perioden 1980-2008 typisk varierte rundt 40 prosent av BNP, så har vi bare i varierende grad blitt påvirket av utenlandske konjunkturer. Når det gjelder å forstå konjunkturforløpet i Rogaland er norsk økonomisk politikk og sykler i olje- og naturgasspriser like så interessante som sykler i BNP internasjonalt. at norsk økonomisk politikk spiller en viktig rolle for konjunkturforløpet. I den økonomiske politikken har den norske staten hatt stort handlingsrom de siste tiårene. De stimuliene denne gir til privat sektor gjennom offentlig etterspørsel og renter, styrer både timing og styrke til høy- og lavkonjunkturene. Særnorske regimeskifter som omleggingen av kredittregimet på 1980-tallet med de effekter det hadde etter hvert på realøkonomien har også spilt en betydelig rolle. HVA BETYR DETTE FOR ROGALAND? Litt forenklet bæres den rogalandske økonomien av en petroleumsrettet privat sektor og en offentlig sektor, med en privat tjenestesektor som er avhengig av aktivitetsnivået i disse to sektorene. Når det gjelder å forstå konjunkturforløpet i Rogaland er norsk økonomisk politikk og sykler i olje- og naturgasspriser like så interessante som sykler i BNP internasjonalt. Sammenhengene mellom internasjonale Figur 2 viser årlig vekst i BNP fra 1980 i Norge, USA og EU, med prognoser for 2009-14. Det er liten korrelasjon mellom konjunkturforløpet i Norge og EU, selv om EU er vår suverent viktigste handelspartner. Korrelasjonen er faktisk sterkere med USA. Råoljeprisen blir ofte pekt på som en viktig faktor for vår økonomiske vekst. Det viser seg at sammenhengen mellom timing og styrke i konjunkturene i Norge og prisen både på råolje og naturgass faktisk også er svak, jfr. figur 3. Forklaringen på at BNP-veksten i andre land og petroleumspriser i liten grad synes å påvirke BNP-veksten i Norge er nok delvis Fire containerskip ligger nå i opplag i Flekkefjord. Nærmest ligger søsterskipene Laura Ann, Andrea, Annabella. Ytterst og halvt skjult Green Fast. Foto: Hans E. H. Jacobsen, Stavanger Aftenblad 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % -4 % -6 % 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 USA EU Norge Figur 2. Årlig vekst i BNP i Norge, USA og EU, historiske tall og prognoser fra 2009-2014 (Kilde: IMF) 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % -1 % -2 % -3 % 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 BNP vekst Norge Råolje (2005=100) Naturgass (2005=100) Figur 3. Norges BNP vekst og prisindekser for råolje og naturgass, historiske tall og prognoser 2009-10 (Kilde:IMF) 250 200 150 100 50 0 BNP-sykler og olje- og gasspriser over tid er svake. For aktivitetsnivået i oljerelaterte sektorer går effektene i stor grad fra oljeprisen via oljeselskapenes investeringer i leting, utbygging og vedlikehold. Det handler altså mye om å forstå oljeprisdannelsen og de effektene denne har på investeringer. For Rogalands konjunkturer er det en tilleggsfaktor som har mindre med internasjonale konjunkturer å gjøre, som også er svært viktig. Tilgangen på lete- og utbyggingsprospekter på norsk sokkel vil ha stor effekt på de regionale konjunkturene på litt lengre sikt. Dette styres primært av politiske konjunkturer i Norge, som noen ganger kan være enda vanskeligere å forutsi enn globale økonomiske konjunkturer.

14 RUNDEBORDSKONFERANSE Et ruglete år Store deler av Rogaland har tilsynelatende kommet relativt uskadet fra både finanskrise og internasjonal nedgangskonjunktur. Begynner det å røyne på, eller er vi fremdeles høyt oppe på surfebølgen? Er vi nærmere en smerteterskel? Har vi tæret på opplagsfett eller er det fortsatt mye å gå på? Hvordan har det siste året egentlig vært for næringslivet i Rogaland, og hvordan forventes utviklingen å bli videre framover mot 2010 og 2011?

RUNDEBORDSKONFERANSE 15 Dette var blant problemstillingene når vi samlet 8 næringslivsledere rundt bordet til en rundebordsdiskusjon om status og fremtidsperspektiver innenfor ulike næringer i Rogaland. Rundt bordet har vi: Terje Vareberg administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, Stig Feyling konsernsjef i Bjørge ASA, Harald Vabø administrerende direktør for Wintershall i Norge, senterleder på Kvadrat Cato Helmersen, Rune Hognestad regiondirektør i Skanska, Geir Austigard konsernsjef for Øglænd Industrier AS, Vigdis Foldøy økonomidirektør i Veolia Transport Norge og distriktssekretær i LO Rogaland Øystein Hansen. Rundebordsdebatten ble ledet av Morten Helliesen fra Compartner. ET TURBULENT ÅR Hvordan har det siste året artet seg, sett fra de ulike bedriftenes ståsted? Konsernsjef Stig Feyling i oljeserviceselskapet Bjørge ASA er tydelig på at det siste året har satt sitt preg på selskapet. - Fra januar 2009 endret situasjonen seg for oss. Nysalg til store prosjekter ble utsatt av oljeselskapene. Først ble det utsatt en uke, så en uke til og deretter i månedsvis. Vi sliter med å nå omsetningsambisjonene for 2009 og må gjøre kostnadstilpasninger. Men vi velger å fokusere på mulighetene i markedet. Derfor øker vi innsatsen innenfor service og ettermarked. Nå må vi slutte å grave oss mer ned og heller begynne å grave oss opp. Det skal vi gjøre gjennom å satse på nye produkter og løsninger. Det er muligheter også i nedgangstider. Vi har valgt å begynne å grave oss opp. Stig Feyling, Bjørge ASA Harald Vabø, administrerende direktør i oljeselskapet Wintershall, har også merket det siste års turbulenser. -Jeg var med på å starte oljeselskapet Revus Energy. Planen var å bygge opp et nytt norsk oljeselskap fra bunnen. I fjor sommer begynte det å demre for oss at det kom til å bli vanskelig. Vi var et selskap med høyt kapitalbehov og høy risiko. Når finanskrisen inntraff gikk aksjekursen ned og vi ble vurdert som et billig kjøp. I tillegg var vår evne og mulighet til å få kapital i markedet kraftig svekket, og uten kapital ville vi slite med å komme oss videre. Dermed ble løsningen å bli kjøpt opp av et større selskap. I varehandelen hadde vi lagt bak oss en periode med nærmest ekstrem omsetningsvekst da finanskrisen inntraff høsten 2008, sier senterleder på Kvadrat, Cato Helmersen. Det var vanskelig å få rekruttert folk til alle butikkene, og det var en svært fortettet konkurransesituasjon. Vi hadde på mange måter allerede kommet til en topp i omsetningsvekst på den tiden da finanskrisen kom. Situasjonen høsten 2008 ble vanskelig for en del aktører, særlig for dem som solgte kapitalvarer. Samtidig erfarer vi at det går en stund før folk er villige til å trappe ned på det forbruket som er synlig for alle. Vigdis Foldøy, økonomidirektør i Veoila Transport Norge, representerer et selskap som i konjunktursammenheng må betegnes som en motstrømsbedrift. -For oss har de gode tidene først og fremst vært en utfordring i forhold til rekruttering. Før finanskrisen var det helt umulig å få tak i folk. Det siste året har situasjonen vært bedre, men nå merker vi at vi igjen begynner å få rekrutteringsproblemer og er i gang med å rekruttere flere folk fra Polen. Når finanskrisen kom, ble det en umiddelbar bedring i rekrutteringssituasjonen. Vigdis Foldøy, Veolia Transport TEMPERATUREN FALT Regiondirektør i Skanska Rogaland, Rune Hognestad, tror bygg og anleggsbransjen har hatt godt av den nedkjølingen som har vært det siste året, men legger ikke skjul på at det har vært tøffe tak. -Vi opplevde tilnærmet full stopp i salg av nye bygg, nærmest fra en uke til den neste. Allerede i november i fjor foretok vi kraftige nedbemanninger. Tilfanget på boligprosjekter har begynt å komme i gang igjen, mens leilighetsmarkedet fremdeles er tregt. Næringsmarkedet har holdt seg oppe lenge, fordi prosjekter allerede var i gang og avtaler inngått. Men nå ser vi at også det stopper opp. Det har blitt dyrere å finansiere næringsprosjektene og det er vanskelig å få privat finansiering til disse. Prisforskjellen mellom finansiering til privatkunder og næringskunder er et problem. Mange sitter på gjerdet og venter de er usikre på om de fortsatt har behov for nybygg, og det er tyngre å få finansiert nye prosjekt. Rune Hognestad, Skanska Geir Austigard, administrerende direktør i Øglænd Industrier AS, har også lagt bak seg et vanskelig år. -For ett år siden var situasjonen mange jobber og for få folk. I løpet av kort tid forrige høst snudde situasjonen. I stedet for å fortvile, valgte vi å ansatte flere på salg og kjørte knallhardt på marked for å komme oss ut av problemene. Lite av de nye, store prosjektene blir bygget i Norge. Derfor har vi bygget oss opp i nye markeder, for å være til stede der det skjer. Det er viktig for oss å komme oss ut og føle på konkurransen og vi satser sterkt i Asia. Den internasjonale delen av markedet blir viktigere for oss. Vi har hatt en dipp i omsetning, men nå er det i ferd med å ta seg opp igjen. BEDRE ENN FORVENTET TROSS ALT Øystein Hansen, distriktssekretær i LO Rogaland, peker på at krisen har fart lettere med Rogaland enn man først kunne frykte. -I fjor før jul var de fleste i ferd med å grave seg ned, men så steg stemningen igjen utover våren. Men vi må ikke glemme at svært mange ikke har vært berørt av noen krise det siste året. Inntil våren i år var det først og fremst noen store foredlingsbedrifter og verft som merket krisen. Leverandørsiden til olje- og gassnæringen merket det i vår. I bygg- og anleggsnæringen har det ikke blitt så ille som fryktet. De har lært av forrige krise. Nå samarbeider de tett med NAV slik at inntaket av lærlinger blir mest mulig stabilt og kompetansen for de som jobber i bransjen heves. Men jeg har en litt dårligere magefølelse for høsten. Det er en del permitteringer i vente.

16 RUNDEBORDSKONFERANSE For høsten har jeg en litt dårligere magefølelse. Det er en del permitteringer i vente. Øystein Hansen, LO Rogaland Terje Vareberg, administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, mener at dagens varsel for næringslivet i Rogaland er delvis skyet oppholdsvær. -Dersom vi spoler tilbake ett år, er det utrolig at vi er kommet så godt gjennom det siste året som vi har gjort. Koordinerte tiltak globalt og nasjonalt har vært viktig. For SpareBank 1 SR-Bank ble det bom stopp i penger fra utlandet da finanskrisen var en realitet. For å finansiere næringslivslån måtte vi ta opp dyrere lån. På tross av flere bankpakker er vi fremdeles i en situasjon der vi må betale vesentlig mer for penger som skal lånes ut til næringslån enn til boliglån. Alt må betales en plass, og derfor er det nå stor forskjell på hva bolig- og næringslivslån koster kundene. FOR MYE RISIKO? Må vi være forberedt på at slike kriser og sjokk i markedet vil komme oftere enn tidligere? Terje Vareberg mener at bedriftene i større grad må være bevisst på den risikoen man tar og tåle endringer. Det å ta risiko er ikke en konkurranse i å lene seg lengst ut av vinduet for da er det noen som vinner til slutt. Bedriftene må tåle den fallhøyden de tar. Bedriftene må ta langsiktige hensyn og tenke fleksibilitet og service. Risiko vil bli tydeligere priset framover, og jeg tror vi vil få et mer robust system som følge av krisen. Media hauste opp stemningen i fjor høst. Folk kjøpte hermetikk og gikk i kjelleren. Terje Vareberg, SpareBank 1 SR-Bank Vareberg mener at media og ulike markedsanalytikere må ta sin del av ansvaret for at krisen fikk en så omfattende utvikling. Også en klokke som står får rett to ganger i døgnet. Deler av media hadde over lang tid spådd et krakk i boligmarkedet, og når finanskrisen inntraff fikk de endelig rett. Stemningseffekten ble dermed doblet. EiendomsMegler1 solgte nesten ingen boliger i november og desember 2008, i et fylke der boligbyggingen var vel i takt med både befolkningsutvikling og kjøpekraftsutvikling. KURVEN GÅR ALLEREDE OPPOVER IGJEN Hvordan er status i dag? Er vi på veg opp av bølgedalen, eller skal vi forvente fortsatt turbulente og vanskelige tider? Vi sitter på en grønn grein i Norge, og den grønneste kvisten på greina er Rogaland. Cato Helmersen, Kvadrat Steen & Strøm Harald Vabø mener at kurven for eget og andre nye oljeselskap går oppover. Det store spørsmålet er hvor bratt kurven går oppover. -Nå er hovedmålet vårt å omskape funn til produksjon og resultat. Spørsmålet er om vi får god nok økonomi i utbyggingsprosjektene til å starte opp. Kostnadene for å bygge ut og produsere et fat olje er doblet fra 2005. Det skyldes stålpriser og andre råvarepriser, riggleie med mer, men i stor grad også vekst i lønnsutviklingen. Det har blitt en ond sirkel. Vi stjeler medarbeidere fra hverandre og dette gir en eksplosiv lønnsutvikling. Her må næringen selv ta ansvar. Stig Feyling er enig i at næringen har skapt ris til egen bak. Kostnadene må ned. Oljeselskapene sprengte arbeidsmarkedet i 2007. Det var et trykk vi aldri har sett maken til. Mulighetene ligger i å finne nye smarte løsninger som er billigere å produsere og levere. Feyling mener markedet er på veg oppover igjen, men at utviklingstakten er vesentlig mer avdempet enn tidligere. Service og vedlikeholdsmarkedet blir særlig viktig i tiden som kommer. Flere vil holde fast på gamle installasjoner, og må gjøre modifikasjoner på disse for å opprettholde sikkerhetsnivået. KONKURRANSEN TILSPISSER SEG Austigard advarer mot at et overopphetet hjemmemarked har gjort bedriftene sløve, og at vi på sikt kan tape markeder til internasjonale selskaper. -Jeg vil nevne LYSE s LNG anlegg i Risavika som et eksempel. Her blir det bygget et stort og komplisert prosessanlegg hvor ingen norske bedrifter deltar i elektro/instrument kontrakten. Jobbene er tildelt internasjonale firma. Det er en klar tendens i forhold til større infrastrukturprosjekter i Norge at norske bedrifter dankes ut av konkurransen. Vi må ut og sloss med de som kommer hit. Det må til for å bli konkurransedyktige. Ellers blir vi for dyre, og blir slått på hjemmebane. Rune Hognestad er enig i dette synspunktet. -Framover vil vi få et betydelig press fra utenlandske aktører, for sett utenfra er Norge fortsatt et attraktivt marked. Vi må ikke tillate oss et særnorsk høyt prisnivå. Vi har senket kostnadene våre med 10-15 prosent det siste året. Og vi kan effektivisere ytterligere. Her har vi mye å gå på. Vi jobber mye med standardisering både på prosesser og produkter. Vi sliter med å få lønnsomhet i nye funn. Det kan skape problemer framover for hvor mye leverandørindustrien vil få levere. Harald Vabø, Wintershall Harald Vabø etterlyser større vilje til standardisering også innenfor oljebransjen. -Alt for mye er skreddersøm i Nordsjøen. Kostnadene kan drives ned i form av større grad av standardisering og innkjøp av hyllevare. Vi gjør ting litt for komplisert og må stille oss spørsmålet om hva som er godt nok. STORE BRANSJEMESSIGE FORSKJELLER Terje Vareberg forventer at vi det neste året vil se store bransjemessige og regionale forskjeller i næringslivet. -For dem som har et stort hjemmemarked vil 2010 bli et greit år. Det er verre med den konkurranseutsatte sektoren. Som styremedlem i Norsk Hydro sitter jeg tett på de utfordringene som slike bedrifter er oppe i. Og dette er utfordringer der motkonjunkturtiltak og regjeringspakker ikke virker. Stoltenberg kan bygge veier, men han kan ikke kjøpe opp et halvt års produksjon av støtfangere.

RUNDEBORDSKONFERANSE 17

18 RUNDEBORDSKONFERANSE Fra venstre: Rune Hognestad leder av Skanska i Rogaland, Vigdis Foldøy økonomidirektør i Veolia Transport Norge, Geir Austigard konsernsjef for Øglænd Industrier AS, Terje Vareberg administrerende direktør i SpareBank 1 SR-Bank, distriktssekretær i LO Rogaland Øystein Hansen, Stig Feyling konsernsjef i Bjørge ASA, Cato Helmersen senterleder på Kvadrat og Harald Vabø administrerende direktør for Wintershall i Norge.

RUNDEBORDSKONFERANSE 19 Vareberg er bekymret for at rammebetingelsene for konkurranseutsatt sektor får for lite oppmerksomhet i tiden som kommer. -Verdiskaping i tradisjonell forstand er i hovedsak et distrikts- og kystfenomen. Og akkurat disse områdene har ikke så lett for å komme til orde. Vi har en stor konkurranseutsatt sektor her i fylket og den relativt sett minste offentlige sektoren i landet. Det gir oss kvaliteter i forhold til hvordan vi ter oss. Men det gir oss også store utfordringer. Dersom Norges Bank øker renten i Norge før det skjer i resten av Europa vil det presse kronekursen opp. Det vil skape problemer for konkurranseutsatt industri. Stoltenberg kan bygge veier, men ikke kjøpe opp et halvt års produksjon av støtfangere. Terje Vareberg, SpareBank 1 SR-Bank -Vi styres i stigende grad av personer som ikke har vært utenfor Oslo, sier Øystein Hansen. -Jeg kaller det Ringvei 2-syndromet. Vi må øke trykket på disse for å gjøre noe med det. Sørge for å invitere dem over og utvide perspektivet. Hadde situasjonen som rammet Sauda i forbindelse med problemene ved Eramet vært overført til Oslo, hadde vi snakket om en arbeidsledighet på 30.000 personer. Da hadde vi sett oppmerksomhet Vi styres i stigende grad av personer som ikke har vært utenfor ring 2 i Oslo. Øystein Hansen, LO Rogaland FRAMTIDSØNSKER OG TRO Hvilke håp og forventninger har så panelet til de kommende årene? Terje Vareberg er betinget optimist med tanke på fremtiden. -I 1998-99 var prisen per oljefat 8,5 USD og alt gikk i sakte fart. Men så snudde det. Fra 1999 har det skjedd mye innovasjon, men samtidig har det vært en kostnadseksplosjon. Nå må vi dra nytte av at prisen på innsatsfaktorer har gått ned igjen. Vi må huske på at innovasjonsaktiviteten er størst i nedgangstider. Jeg tror det er mye business i alle verdikjedene tilknyttet miljø, og at vi vil se interessante effekter av FNs klimatoppmøte i København. Etter hvert som vi ser det blir økonomi i miljøprosjekter, vil det skyte fart. Men Vareberg holder opp en advarende pekefinger. -Vi må ikke miste fokus på langsiktig satsing på utdanning. Og vi må ta innover oss at vi i overskuelig framtid har knapphet på arbeidskraft i denne regionen. En god innvandrings- og integreringspolitikk er derfor viktig. KETCHUPFLASKE-EFFEKT Vigdis Foldøy er bekymret for at vekstkurven vil gå for bratt oppover igjen. Vi merker allerede nytt press i arbeidsmarkedet, og sliter for å rekruttere nye medarbeidere. Mitt ønske er at det offentlige framover legger mer vekt på miljø og kvalitet når nye avtaler inngås. Til nå har det vært et alt for ensidig fokus på pris i offentlige anbudskonkurranser, og det blir lite belønning for omlegging til mer miljøvennlige driftsformer. Rune Hognestad advarer også mot at vekstkurven kan bli for bratt. -Når krisefølelsen først slipper taket, risikerer vi en ikke ubetydelig ketchupflaske-effekt her i regionen. Det ligger mange prosjekter på vent, og vi kan risikere at vi går inn i en ny overopphetet situasjon. Jeg håper vi klarer å unngå dette. Cato Helmersen mener næringen nå er inne i en fornuftig vekstbane. -Vi er ikke så ekstremt konjunkturavhengig som man skulle tro. Vi er inne i en fornuftig vekst, og håper vi kan holde denne vekstbanen. Øystein Hansen håper på en flat, litt positiv kurve. -Vi må vise edruelighet slik at vi unngår de store svingningene. Og vi må gjøre noe med etter- og videreutdanningen. Vi er verdensmestere i omstilling her i regionen. For å få til nye smarte løsninger, må vi mobilisere hodene! HVILKEN KRISE? Stig Feyling håper at vi stiller oss dette spørsmålet om et års tid: Krise? Hvilken krise? Han tror det vil være mer fokus på miljø og sikkerhetskritiske løsninger framover. -Dette er det vår næring sin oppgave å løse. Jeg håper på mer krav fra det offentlige i forhold til å ta nye sikkerhetsløsninger i bruk. Det er en fare for at vi opplever ketshupflaskeeffekten i vår region. Når krisefølelsen først slipper taket kan vi få en ny overopphetet situasjon. Rune Hognestad, Skanska Harald Vabø er litt mer avdempet i sin tro på fremtiden. -Leteaktiviteten på norsk sokkel er på et rekordnivå. Det bores 70 brønner i år. Utfordringen ligger i at funnene som blir gjort er små og vanskelige å utvinne. De store prosjektenes tid er så definitivt forbi. Det er ikke lenger en direkte overgang fra leteaktivitet til nye funn. Oljeselskapene vil gå tomme for nye prosjekter. De utbyggingene som kommer, vil være små og vanskelige. Jeg tror ikke utsiktene for oljeindustrien er så voldsomt positive. Samtidig overrasker vi oss selv gang på gang i hvordan vi takler utfordringene. FORTSATT STERK KONKURRANSE Geir Austigard advarer mot å senke skuldrene for tidlig. -Situasjonen ute vil påvirke oss mer her hjemme enn vi kanskje er villige til å erkjenne. Hvis problemene som blant andre Spania og England er inne i fortsetter og sprer seg, vil det merkes her også. Vi vil oppleve en stadig hardere konkurranse på hjemmemarkedet. Internasjonalisering og kompetanse blir viktig Jeg håper at vi stiller oss dette spørsmålet om et års tid: Krise? Hvilken krise? Stig Feyling, Bjørge ASA for å møte denne utfordringen. Vi må komme oss ut! Være en del av andre markeder og føle på konkurransen. Terje Vareberg peker på betydningen av den regionale infrastrukturen når han fremsetter sine håp for den videre utviklingen. Det er viktig for oss å være en attraktiv region for attraktive bedrifter. God infrastruktur er en svært viktig faktor i så måte. Bybane, Rogfast, Ryfast det er mange områder der det er nødvendig med snarlige avklaringer. Jeg ønsker at vi om ett år skal kunne si at det nå er truffet noen beslutninger som peker fremover.

20 FINANSIERING I FINANSKRISENS KJØLVANN Brått fall i internasjonal økonomi har gitt mange utfordringer Lehman Brothers konkurs i september 2008 var selve startskuddet for en sterk og omfattende krise i det internasjonale finansmarkedet. At krisen ble så massiv og omfattende skyltes i stor grad at krisen først og fremst begynte som en tillitskrise. Usikkerheten i de globale finansmarkedene skjøt i været, tilliten innad i markedet ble kraftig redusert og kreditten ble strammet inn. Bankene stolte ikke på hverandre og var ikke lenger villige til å låne penger til hverandre eller til store investeringer. Pengemarkedet slutter å fungere. I dagene etter 15.september 2008 fikk bankene rett og slett ikke tak i penger. Myndighetenes tiltak i denne første fasen av krisen var å kanalisere pengestrømmer fra staten inn i det norske kapitalmarkedet, gjennom den såkalte Bankpakke 1, mer populært kalt finansministerens gullkort. ÉN KRISE BLE RASKT TIL TO Dette som begynte som en krise i finansnæringen forplantet seg raskt til realøkonomien. Fallet i internasjonal økonomi kom brått, og det var derfor vanskelig for de fleste næringer å tilpasse seg lavere etterspørsel og fallende priser. Usikkerheten fra finansmarkedene spredte seg til næringslivet og private husholdninger. Etterspørselen etter varer og tjenester falt og enkelte næringer opplevde en bråstopp i salget. I tillegg stoppet den høye boligbyggeaktiviteten opp. Samtidig strammet bankene inn i forhold til næringslivet, og bedrifter begynte å få finansielle problemer. BANKPAKKENE For å komme ut av den økonomiske bølgedalen har det vært gjennomført koordi-