Dato: 22. januar 2009 Byrådsak 37/09 Byrådet Trådløs internettilgang for innbyggerne i Bergen ANDH SARK-172-200800021-5 Hva saken gjelder: Bergen bystyre vedtok i forbindelse med behandling av Strategisk Næringsplan for Bergensregionen 18. september 2006: Bystyret får seg fremlagt ny sak vedrørende mulighetene for å etablere et trådløst bakkenett for alle innbyggere, institusjoner og bedrifter i Bergensregionen etter modell fra Stockholm. Bystyret ønsker at Bergen skal bli det første trådløse bysamfunnet i landet. Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling ved Seksjon for konkurranse og utvikling (SKU) fikk gjennom byrådssak 1241/07 en bestilling om å få utredet den markedsmessige utviklingen for trådløs tilgang og hvilke teknologiske og markedsmessige løsninger som er under utvikling. Det ble iverksatt et prosjektarbeid ledet av IKT Forretningsutvikling ved SKU med bistand gjennom konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC). Rapporten fra konsulentfirmaet ble levert i januar 2008 og viste at problemområdet var mer omfattende enn først antatt. SKU v/ikt-fu har i oktober 2008 foretatt en ny vurdering av muligheten for et trådløst bynettverk i Bergen med bakgrunn i utviklingen kommersielt og teknologisk i 2008. IKT-FUs vurdering trekker frem følgende hovedpunkter: Å etablere og drive et trådløst bynettverk som omfatter hele byområdet innebærer at en også tar på seg forpliktelser mht drift og vedlikehold av dette nettet. Dette fører til både direkte kostnader og et direkte ansvar. For en kommune som i utgangspunktet har store nok utfordringer med å dekke alle de behov som kommunen er etablert for å ivareta, vil det være lite hensiktsmessig å påføre seg selv økte kostnader og ansvar. 1
Det er allerede etablert et marked for bredbåndtjenester med aktører som tilbyr tjenesten trådløs internettaksess. Kommunen må være varsom med å involvere seg i kommersiell virksomhet i konkurranse med aktører i markedet. Ikke minst på bakgrunn av statstøttereglene som er inntatt i EØS avtalen som derved begrenser kommunens handlingsrom på dette området. Bergen kommune vil imidlertid på linje med andre aktører i bysamfunnet (hoteller, restauranter etc) kunne tilby tjenesten trådløst bredbånd i tilknytning til egne lokaler, feks Rådhuset, biblioteket, lokale kulturkontorer etc. Gjennom en slik løsning kan en bidra til å utvikle en "trådløs by" i samvirke med andre aktører i bysamfunnet. Løsningen vil begrense kommunens kostnader og ansvar, samtidig som en signaliserer at kommunen for egen del er villig til å bidra til å gjøre Bergen til en trådløs by. Oppretting av internettaksess på ulike sentrale kommunale lokasjoner vil skje i henhold til, og innenfor de økonomiske rammene av, IKT-handlingsplan 2009-2012. Dette vedtaket vil ikke fremskynde eller utvide omfanget av den planlagte utbyggingen av trådløs internettaksess på kommunale bygg. I IKT-Handlingsplan ligger blant annet: Id 261 utbygging av trådløse nett i skolen 10, 5 mill Id 278 Trådløst publikumsnett i idrettsanlegg, aktivitet og kulturhus kr. 200.000 På bakgrunn av denne vurderingen anbefaler Byrådet at arbeidet med trådløse soner for innbyggerne i Bergen videreføres med utgangspunkt i allerede planlagt utbygging på kommunale bygg. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets vedtakspunkt 6 i sak 213-06 "Ny strategisk næringsplan for Bergen - Bergensregionen mot 2020", møtet 18.09.2006". Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune skal ikke etablere et generelt trådløst bynettverk i Bergen. 2. Bergen kommune skal tilby trådløs internettaksess til publikum på sentrale kommunale bygg, slik som Rådhuset, bibliotekene og kulturkontorer. Monica Mæland byrådsleder Christine B. Meyer byråd for finans, konkurranse og omstilling 2
Saksutredning: Saksutredningen under gjennomgår teknologien som vil kunne benyttes ved en trådløs utbygging samt markedssituasjonen for trådløs internettaksess i Bergen sentrum. Basert på dette anbefales det at Bergen kommune overlater utbygging av trådløst internettaksess i Bergen til markedet. Avslutningsvis diskuteres forslag til utbygging av trådløse soner i regi av Bergen kommune på utvalgte lokasjoner. Mobilt Bredbånd og WiFi teknologier... 3 Mobilt Bredbånd / 3G...3 WiFi (Wireless Fidelity)... 3 Brukerbehov i trådløse bynettverk... 3 Trender for Trådløst Bredbånd Tilgang... 4 Markedsrolle i trådløse bynettverk... 6 Forslag til utbygging av trådløse soner i regi av Bergen kommune... 6 MOBILT BREDBÅND OG WIFI TEKNOLOGIER Under gjennomgår vi kort forskjellige teknologier for trådløs internettaksess. I dette dokumentet omfatter trådløs internettaksess både mobilt bredbånd og WiFi. Dette er pr. i dag de mest aktuelle og brukte teknologiene for å tilby trådløs internettaksess byer. Mobilt Bredbånd / 3G Landsdekkende tredje generasjons (3G) nettverk for mobilt bredbånd er bygget av Telenor, Netcom og Nordisk mobiltelefoni (under merkevaren ICE). Telenor og Netcom tilbyr mobilt bredbånd gjennom sine 3G-nettverk som også benyttes for tale. Formålet med mobilt bredbånd er å tilby kvalitet og hastighet via mobilnettet som er så god at du kan ta med deg bredbåndsopplevelsen også når du er på farten. 1. Typisk vil brukere kunne oppnå en hastighet på 1-3 Mbit/s på dagens løsninger for mobilt bredbånd. WiFi (Wireless Fidelity) WiFi produkter og nettverk har i løpet av de siste ti årene oppnådd en enorm utbredelse, og tilnærmet alle bærbare PC er som selges i dag har et WiFi kort installert. Videre selges flere og flere mobiltelefoner og PDA er med WiFi-støtte. Rekkevidden pr. aksesspunkt vil variere ut fra lokale forhold, men vil typisk ligge i størrelsesorden 100-200 meter (utendørs) og ca 30 meter (innendørs). WiFi har store mobilitetsbegrensinger, dvs. at mobile brukere må koble seg opp til ulike leverandører av WiFi-nettverk etter hvert som de forflytter seg. I et trådløst bynettverk kan WiFi teknologien bli brukt for å tilby trådløst bredbånd i en hel by. Dette gjøres ved å installere flere hundre WiFi routere på strategisk valgte lokasjoner. BRUKERBEHOV I TRÅDLØSE BYNETTVERK Brukere av et trådløst bynettverk ønsker å kunne nedlaste data med høy hastighet. Dette muliggjør for eksempel applikasjoner som grafisk internett og høykvalitets videostreaming. Mobilitet er et annet behov av brukerne av et trådløst bynettverk: man ønsker å kunne ha bredbåndsopplevelsen også når man er på farten (i for eksempel en bil eller buss). 1 [Rotterace, 3G] http://www.dn.no/dagensit/bransje/article1213433.ece 3
Andre brukerbehov er lett tilgjengelighet til datatjenestene, og god dekning og Quality of Service man ønsker for eksempel ikke at datatilkoblingen blir avbryt på grunn av høyt nettverksforbruk i populære områder eller tider, eller at nedlastingshastigheten avtar for mye i områder med dårlig dekning. TRENDER FOR TRÅDLØS BREDBÅNDSTILGANG Mobil bredbåndstilgang Hovedpoenget for mobil bredbånd er å tilby trådløst bredbåndstilgang over et større geografisk område (her dekkes Bergen av at man ønsker å tilby mobilt bredbånd til hele Norge) og tilgang via det eksisterende mobiltelefonnettverket. Derfor, når mobiltelefonoperatører oppgraderer deres nettverk til 3G og videre, vil de kunne tilby mobile bredbåndstjenester til deres kunder. Dette skjer faktisk allerede i dag, som vi kan se fra de tallrike tilbud for mobile datatjenester samt bredbånd internettilgang fra Telenor og Netcom. Telenor og Netcom tilbyr allerede i dag Turbo 3G dekning til Bergen sentrum som vist i figurene under: kilde: netcom.no kilde:telenor.no Prognosene for bruk av mobilt bredbånd i Norge er også undersøkt. Disse er vist i den følgende figuren, hvor vi ser at kundemassen for mobilt bredbånd har vokst kraftig de siste årene. Videre er det rimelig å anta en fortsatt kraftig vekst i de kommende årene. Hoveddriveren antas å være at de kommersielle mobiloperatørene nå satser for fullt på mobilt bredbånd. Videre har disse operatørene allerede har på plass den nødvendige infrastrukturen for å kunne tilby mobile bredbåndstjenester, samt en stor kundebase. 4
*kilde: Post og teletilsynet, Det norske markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester 1. kvartal 2008 WiFi: WiFi har først og fremst blitt brukt for levere dekning med kort rekkevidde, med formål å tilby trådløs tilgang i næringsøyemed (for eksempler for ansatte som sitter i en kontorbygning), eller hjemme for private brukere. En fordel med WiFi er at teknologien tilbyr datahastigheter som allerede er høye, og som i dag er over datahastighetene av mobile bredbåndstjenester. Dessuten er infrastrukturkostnadene tilknyttet utbygging av WiFi-nettverk mye lavere enn kostnadene tilknyttet et mobilt bredbåndsnettverk. Likevel har kommersiell bruk av denne teknologien hittil vært mest for å levere internettilgang i hoteller, kafeer, butikker, etc., på grunn dens korte rekkevidde. Det finnes likevel et voksende antall operatører som tar i bruk WiFi nettverk for å dekke hele eller deler bykjerner, samt operatører som tar i bruk WiFi nettverk sammen med mobile nettverk. Telia HomeRun er et eksempel på et kommersiell WiFi nettverksoperatør som har dekning på flere lokasjoner i Bergen som vist i figuren under: kilde: nextgentel.no / telia.no 5
Mobilt bredbånd vs. WiFi Per i dag er det ingen klar teknologisk vinner for å tilby trådløs internettaksess i bykjerner, både mobilt bredbånd og WiFi bygges ut i stort tempo i dag. Det er sannsynlig at mobilt bredbånd og WiFi teknologiene vil sameksistere i fremtiden for å levere trådløse bredbåndstjenester. Hvilken teknologi som blir brukt vil avhenge av nettverkstilgjengelighet og brukerbehov. Markedsrolle i trådløse bynettverk I dag tilbys trådløs internettaksess gjennom både mobilt bredbånd og WiFi-baserte kommersielle operatører trådløst internettilgang til en betydelig antall lokaliteter i Bergen. Siden etterspørselen etter slike tjenester øker, er det naturlig at infrastrukturen, både for WiFi og mobilt bredbånd, vil bli videreutviklet for å imøtekomme en voksende kundebase. Dette vil bli ytterligere akselerert på grunn av at kafeer, hoteller, restauranter, etc. ønsker å tilby trådløst internettilgang til deres kunder, mesteparten av tiden gratis. En slik konkurranse vil skape prisfordeler for sluttbrukeren. Med bakgrunn i den teknologiske kampen og utviklingstrender antas derfor markedet å være best plassert for å styre utviklingen for trådløse bynettverk, og for å bestemme hvilke forretnings- og prisingsmodeller som er levedyktige. Videre er det flere tilfeller hvor private aktører har innklaget offentlige initiativer for å bygge trådløse soner til EU-kommisjonen med bakgrunn i EUs regelverk/eøs - Traktatens artikkel 87 (1). Erfaringen så langt med denne prosessen er at det er begrenset hva det offentlige kan bygge ut av nettverk hvor det er eksisterende leverandører. Forslag til utbygging av trådløse soner i regi av Bergen kommune Med bakgrunn i diskusjonen over anbefales Bergen kommune å overlate til markedsaktørene bygge ut trådløs internettdekning i Bergen sentrum. Innendørs dekning er vanskeligere å oppnå med en trådløs utbygging enn utendørs. Derfor vil kommersielle aktører antageligvis gjennomføre begrenset utbygging innendørs, spesielt gjelder dette for WiFi. Det foreslås derfor at Bergen kommune legger til rette for trådløs internettaksess via WiFi på sentrale kommunale lokasjoner som ofte oppsøkes av publikum. Eksempler på dette er resepsjonen i rådhuset, bibliotekene og lokale kulturkontor. Slike nettverk vil Bergen kommune kunne bygge ut med en begrenset kostnad og til stor glede for publikum. 6