Helsefremmende og forebyggende arbeid i primærhelsetjenesten Toril Lahnstein Divisjonsdirektør, primærhelsetjenester NATUR OG KULTUR SOM FOLKEHELSE 6. november 2012
Samhandlingsreformen Mer helhetlige og koordinerte tjenester - bedre samhandling Mer effektiv ressursutnyttelse - god kvalitet Økt innsats på området helsefremmende og forebyggende arbeid
Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Henvising til spesialisthelsetjenesten
Likeverdige helsetjenester er en nødvendig investering for framtiden Sterk primærhelsetjeneste Prioritere folkehelsearbeidet Tjenestene må ta inn over seg mangfoldet i befolkningen Særskilt prioritere oppmerksomhet og ressurser for at tjenestene skal være likeverdige Likeverdige tjenester ikke det samme som like tjenester
Helsetjenesten har unik mulighet til å identifisere og følge opp risikoindivider og grupper. Befolkningen har tiltro til veiledning gitt av helsepersonell. Frisklivssentraler kan være et ledd i kommunens styrking av forebyggende helsetjenester Helseministeren og Helsedirektoratet anbefaler at alle kommuner kan tilby tjenester fra en frisklivssentral
Frisklivssentralene er en kommunal forebyggende helsetjeneste og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner Strukturert oppfølging: helsesamtale fysisk aktivitetstilbud tilbud om kostholdsendring snus- og røykeslutt Kan gi tilbud om: kurs i depresjonsmestring endring av alkoholvaner andre tilbud som fremmer helse og mestring
Frisklivsresept Strukturert, tidsavgrenset oppfølging Fremme helse og mestring Bygge på individets ressurser Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud Egenmestring Helsepersonell NAV Frisklivssamtale 1 Reseptperiode Aktiviteter/ kurs Egenaktivitet Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd
Frisklivssentralen styrker broen mellom helsetjenesten og folkehelsearbeidet Helsehjelp Egenmestring
Nasjonal helse- og omsorgsplan om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Det er viktig at tjenesten har kompetanse som kan ivareta de oppgaver som er tillagt helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det er ønskelig at kommunene fortsetter styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og at tilgjengeligheten økes ved at kapasiteten bygges ut. Kompetansen må rettes mot lokale utfordringer Legge til rette for tverrfaglig samarbeid 9
Tjenestens virkeområder 1. Svangerskapskontroll 2. Helsestasjon 0-5 år 3. Skolehelsetjenesten 4. Helsestasjon for ungdom, 13-20 år 5. Miljørettet helsevern og smittevern Tjenesten skal: Fremme psykisk og fysisk helse Fremmende gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdommer og skader Tilbudet omfatter: elseundersøkelser, vaksinering, oppsøkende virksomhet, helseopplysning, rådgivning og veiledning.
Forebygging Forebygging etterspørres ikke Effekten er vanskelig å måle Retter seg mot faktorer som påvirker helsen deriblant den enkeltes livsstil 11
Forebygging kan være vanskelig å prioritere høyt nok Forebygging etterspørres ikke (ikke kø) Effekten kan være vanskelig å måle Effektene kommer ofte sent Samfunnsendringer går ofte tregt Livsstilsendringer er ikke lett å få til Diagnostikk og behandling prioriterer lettere (tydelige køer som taler sitt tydelige språk i media) men vi gir ikke opp!
Med blikk på helheten 13
Aktiv omsorg Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Tjenestemottakere skal ha muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser. Tilbud om dagaktiviteter er en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, Rundskriv Nr. I 5/2007: Aktiv omsorg
Ernæringsarbeid Forebyggende og helsefremmende ernæringsarbeid Sekundærforebygging Del av den medisinske behandlingen, eller som eneste behandling Kosthåndboken har et helhetsperspektiv på pasientforløpet Bygger på nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, andre relevante nasjonale faglige retningslinjer som for eksempel overvekt, diabetes, kols, hjerteog karsykdommer, samt de gjeldende nasjonale og nordiske kostråd og næringsstoffanbefalinger
Systematisering av det forebyggende arbeidet Faktorer med gjensidig påvirkningskraft: KOGNITIV SVIKT Bedre mental og fysisk helse reduserer ulykkesrisiko ERNÆRING Samhandling med andre forsinker svekkelse av mange funksjonsevner FALL Reduseres frykten for fall øker deltakelsen i sosiale fellesskap ENSOMHET Kilde: Hagenutvalget, NOU 2011:11
Fallskader Hoftebrudd er den mest alvorlige skaden i den eldre del av befolkningen, 70% skjer med kvinner, 30% med menn Risikofaktorene for å falle kan deles inn i tre: Ytre glatte gulv, ujevne overflater, dårlige sko Indre legemidler, sykdom, bo alene, alder Eksponering for farer de mest aktive og de mest passive
Hoftebrudd - kostnader 9000 hoftebrudd pr. år 6000 enkle og 3000 kompliserte Beregnet kostnader (behandling og rehabilitering) for enkle: kr. 235 000 Beregnet kostnader (behandling og rehabilitering) for kompliserte: 675 000 (inkl.sykehjemsopphold) = ca 3 milliarder pr. år Referanse: Hektoen LH, Aas E, Lurås H. Cost-effectiveness in fall prevention for older women. Scandinavian Journal of Public Health, 2009;37:584-9.
Fysisk aktivitet blant eldre i Norge Totalt aktivitetsnivå blant voksne over 20 år holder seg stabilt fram til 60-årsalderen, men synker for gruppen over 70 år: 26 % av mennene og 28 % av kvinnene i 60-årene oppfyller anbefalingene om minst 30 minutter fysisk aktivitet i moderat intensitet hver dag Blant de over 70 år synker andelen til 17 % for menn og 11 % for kvinner Kilde: Helsedirektoratet (2009) Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge, IS-1754. Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009, utgitt 2009 Tips til eldre: Tren deg 20 år yngre: Styrke i to måneder kan trene bort to tiår med muskelsvinn For flere tips og gode seniorøvelser, se Helsedirektoratets brosjyre «65+». (Vg.no)
Verktøy Aktivitetshåndboken fysisk aktivitet i forebygging og behandling En manual om bruk av Fysisk aktivitet i forebygging, behandling og habilitering/ rehabilitering. Skrevet av og for helsepersonell 65+ - øvelser som holder deg i form gir konkrete råd om fysisk aktivitet.
Kultur i det forebyggende arbeidet Den kulturelle spaserstokken Kulturdept: å legge til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet Kommuner kan søke tilskudd Eldresenter / seniorsenter Frivillighetssentraler Frivillige organisasjoner Eldreuniversiteter Støttekontakter brobyggere til aktivitet og deltakelse www.fritidmedmening.no Lyst på Livet - bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man virkelig gjør http://www.kunnskapssenteret.no/mer+om+oss/lyst+p% C3%A5+livet
Rask psykisk helsehjelp Mild eller moderat angst og depresjon «New ways of working» Kommunalt tilbud Tilgjengelighet Gratis Innbyggerne kan ta direkte kontakt Rask tilgang tidsavgrenset hjelp Tidlig intervensjon 08.11.2012 Helsedirektoratets tilskuddsordninger 23
Hva skal til for å lykkes? Forebygging og tidlig intervensjon må ha en tydeligere forankring i kommunale planer og budsjetter Krever systematisk og langsiktig innsats Bruk lovverket Synliggjør effekten av det forebyggende arbeidet
God helse gode liv!