SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 16/04190 Arkivkode Saksbehandler Ingunn Servold Behandlet av Møtedato Saknr 1 Plan- og næringsutvalget 10.11.2016 75/16 2 Formannskapet 16.11.2016 181/16 Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endring i matrikkellova Formannskapet har behandlet saken i møte 16.11.2016 sak 181/16 Votering Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig. Vedtak 1. Sørum kommune mener oppmåling av eiendommer fortsatt bør utføres som myndighetsoppgave tillagt kommunen. 2. Sørum kommune mener føring av eiendomsopplysninger i matrikkelen bør ligge i kommunen, på lik linje med føring av adresse- og bygningsopplysninger. 3. Sørum kommune er positiv til å sette i kraft bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom. Tekst i «Vedlegg 1 Høringsuttalelse» sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som Sørum kommunes høringsuttalelse.
Vedlegg 1 Høringsuttalelse fra Sørum kommune Kommentarer til noen av kapitlene i forslaget Kap 3.1 Oppmålingsforretningen Fristen for å gjennomføre en oppmålingsforretning er i henhold til loven 16 uker fra komplett søknad og alle vilkår er oppfylt. Sørum kommune har i tillegg egen vinterforskrift. Kommunen gjennomfører oppmålingsforretninger om vinteren når vi mener det er forsvarlig. Men enkelte saker er avhengige av barmark, for å få riktige avgjørelser. Slike saker forlenger saksbehandlingstiden. Sørum hadde i 2015 49 dagers behandlingstid i gjennomsnitt. Kap 3.2.2 Matrikkelføring av eiendomsgrenser Det henvises i kapitelet til NIVI rapporten fra 2011 både når det gjelder etterslep på føring i matrikkelen og ønske fra enkelte kommuner om at Kartverket overtok matrikkelføringen for disse kommunene. Hovedtyngden av etterslepet var relatert til bygningsinformasjon. Dette kan fortsatt være en utfordring da fristen for føring etter vedtak er kort. For enkelte mindre kommuner kan det fortsatt være aktuelt at andre matrikkelfører deres saker. Et sterkere samarbeid mellom kommunene har løst noe av denne utfordringen og det antas at kommunereformen vil etablere mer robuste kommuner også innenfor dette fagfeltet. Kartverket bør ellers matrikkelføre på oppdrag av de kommunene som ønsker det, men det gjelder all slags matrikkelføring. Det som muligens kan vurderes er at Kartverket overtar matrikkelføringen av saker fra jordskifteretten, mens saker fra Statens vegvesen bør føres av kommunene. Sørum kommune matrikkelfører eiendomssaker innenfor fristen. Kap 3.5 Gebyr Det henvises til at de fleste kommuner ligger på selvkost for gjennomføring av oppmålingsforretninger. Det påpekes at det kun er 166 kommuner (39 %) som har foretatt en fullstendig selvkostberegning etter sentrale retningslinjer. Det antas derfor at mange av de kommunene som har oppgitt at de har gebyrer basert på selvkost, ligger godt under reell selvkost. Det tilsier at kommunenes politikere i dag ser gjennomføring av oppmålingsforretninger, og spesielt klargjøring av eksisterende grenser, så samfunnsnyttig at de er villige til å subsidiere disse arbeidene. Matrikkelloven gir mulighet for å fastsette gebyr utfra medgått tid. Dette er lite benyttet og kan for mange oppleves urettferdig. Rekvirenten bærer kostnadene ved en oppmålingsforretning og har liten innvirkning på tidsforbruket ved nabokrangel, manglende oppmøte for å bli enig om grensemerker, avstand til kommunesenter, m.m. Sørum kommunens gebyrer er basert på gjennomsnittspriser for ulike typer forretninger ut fra beregninger basert på selvkost og vi har prisreduksjoner innarbeidet i gebyrregulativet, for eksempel fra og med 3. tomt i utbyggingsfelt og for store eiendommer. Kap 3.6 Klagesaker Som det påpekes er det meget få klagesaker på kommunenes saksbehandling etter matrikkelloven, i gjennomsnitt færre enn 10 saker for hele landet pr år. Det antas at dette gjenspeiler den tilliten kommunens landmåler har som nøytral og profesjonell bestyrer av en sak. Sørum kommune har ikke hatt klagesaker på kommunens saksbehandling etter matrikkelloven.
Kap 3.7 Evaluering av matrikkelloven Sørum kommune er enig i at det bør legges til rette for registrering av bruksrettsgrenser i matrikkelen. Rettighetsgrenser anbefales ført av Kartverket i matrikkelen, da mange av rettighetene er private avtaler som ikke kommer innom kommunene til behandling. Kap 4 Oppmåling og matrikkelføring i Europa Kartverket har undersøkt organiseringen av matrikkelarbeid i Europa. I de fleste landene som er undersøkt utføres oppmåling av private, autoriserte landmålere. Det er ikke dermed sagt at det er dette som passer best for Norge. Det kan være at andre har noe å lære av Norges organisering av eiendomsoppmåling. Kommunereformen vil i løpet av noen få år skape flere robuste kommuner som får en faglig styrke innen dette fagfeltet og tilgrensende fagområder. Det er nettopp denne samlede kompetansen i kommunene som gjør at saker blir forsvarlig belyst og effektivt ekspedert. Dersom kommunene har behov for utvidet kapasitet innenfor tekniske tjenester, kan de som nå, etter gjeldende lov, kjøpe dette. Kap 6.1 Oppmåling som et offentlig forvaltningsansvar Kap 6.1.1 Generelt Departementet ser fordelene med dagens ordning at tjenesten er tilgjengelig for alle som har behov for oppmåling og at kommunens landmåler fremstår som en nøytral offentlig person. Som et av meget få ankepunkt til dagens ordning påpeker departementet at klage på en eiendomsoppmåling gjennomført etter reglene i matrikkelloven, kun vil kunne fremmes på mulig feil i de prosessuelle sidene ved saken, men i liten grad på realitetene i saken. Dette må løses gjennom de ordinære domstolene. Dersom eiendomsoppmåling skjer som tjenesteyting vil klage på realitetene i saken kunne fremmes til de ordinære domstolene eller henvises til eksiterende ordninger for forbrukerklager. Det er vanskelig å se at eiendomsoppmåling som tjenesteyting vil forenkle klagebehandlingen. Kap 6.1.2 Sertifisering av landmåler innenfor en forvaltningsmodell Sørum kommune er ikke negative til formelle kompetansekrav i forskrift. Ved utlysning av en ledig stilling i kommunen, settes det alltid krav om utdannelse og/eller relevant praksis, på lik linje som saksbehandlere innen f.eks. plan- og bygningsloven. Sørum kommune mener det bør arrangeres flere relevante kurs for landmålere, som gjerne kan være pålagte for at dette skal være prioritert fra kommunen. Kap 6.2 Oppmåling som tjenesteyting Kap 6.2.1 Generelt Departementet ser få, om noen prinsipielle grunner til å opprettholde dagens ordning med oppmåling som et forvaltningsansvar. Viser blant annet til at mange innbyggere tror kommunen har myndighet til å fastsette omtvista grenser. Sørum kommune har god erfaring med at kommunen stiller som nøytral part og ved megling bidrar til enighet mellom partene. Kap 6.2.2 Kommunen kan fortsatt tilby oppmålingstjenester Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet kan bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Kap 6.2.4 Tilrettelegging for konsulenttjenester Departementet skriver at enkelte kommuner utnytter jordskifterettens spisskompetanse for å gjennomføre kompliserte saker. Vår erfaring er at mange kommuner sitter på like god spisskompetanse for gjennomføring av eiendomsoppmålinger, men innehar ikke den rettslige myndighet som jordskifteretten har, hvor de kan rydde opp i uhensiktsmessige grenseforløp og rettigheter. Det har vært få eiendomsgrensetvistsaker i Sørum kommune de siste årene. Det viser at kommunal eiendomslandmåling fungerer bra i Sørum og innbyggere har sjelden eiendomsgrensetvist som må tas opp til retten. Konsekvensen av lovforslaget kan være at norsk rettssystem får en økning av eiendomsgrensetvistsaker. Norsk rettssystem klarer ikke å overholde lovpålagte tidsfrister til saksbehandling i dag og er neppe klar til en økning av tvistesaker i nærmeste framtid Det må også bemerkes at en del konsulentfirma, advokater og eiendomsmeglere tar på seg rollen som rådgivere i saker vedrørende eiendomsdanning. Disse har ulik kompetanse og kan medføre at kommunen i tillegg må assistere som rådgivere. Kommunene har gjennom år opparbeidet god forståelse og kompetanse for å kunne rettlede søkere i eiendomsdanning. Kommunen sitter med kompetanse både om kommunale planer og rutiner for saksbehandling etter plan- og bygningsloven, matrikkelloven, jordloven, konsesjonsloven m.fl. Praksis i Sørum kommune er at det er prioritert å rettlede søker ved eiendomsdanning og grenseklarlegging. Kap 6.3 Krav til landmåler og landmålerforetak Kap 6.3.2 Landmålers lojalitet og faglige uavhengighet Sørum kommune mener en kommunal landmåler er mer uavhengig enn en privat landmåler som bestilles av en part. Men som det påpekes i høringsnotatet, kan en privat landmåler risikere å miste sin autorisasjon hvis vedkommende ikke opptrer nøytralt. Det vurderes derfor at dette vil ikke bli et stort problem. Kap 6.3.4 Autorisasjonsmyndighet Sørum kommune mener autorisasjonsordningen bør ligge hos det fagorganet som skal sitte med den beste kompetansen innen dette fagfeltet. Det vil si Kartverket. Kartverket har stor tillit både innenfor offentlig- og privat sektor. Kap 6.5 Matrikkelføring mv. Departementet mener matrikkelføring av eiendomsopplysninger bør overflyttes fra kommunen til Kartverket, men at det åpnes for at kommunen kan inngå avtale om føring på vegne av Kartverket. Sørum kommune mener det er viktig med kort vei mellom landmåler og matrikkelfører. Det kan løse enkle feil med en gang. Spørsmålet er om det ved privat tjenesteyting er bedre at Kartverket fører matrikkelen, enn kommunen. Private landmålere må uansett oversende bakgrunnsmaterialet elektronisk, sånn sett stiller kommunen og Kartverket likt, såfremt ikke kommunen har eget foretak e.l. Sørum kommune mener likevel det finnes tungtveiende grunner for at matrikkelføring fortsatt skal ligge i kommunen, slik som: o Samle kompetansen på matrikkelføring innen eiendom, bygg og adresse o Enklere for kommunen å rette gamle feil
o Kommunen kan arkivere protokollen i kommunens arkiv på lik linje med dagens ordning o Ved privat tjenesteyting blir noe eiendomsfaglig kompetanse bevart i kommunen Hvis departementet likevel går for løsningen at det er Kartverket som skal være ansvarlig for matrikkelføringen, må det være åpent for de kommunene som ønsker det, å føre matrikkelen selv, slik departementet foreslår. Gebyrene for matrikkelføring må dekker de faktiske kostnadene (100 % selvkost). Sørum kommune anbefaler at gebyret fastsettes gjennom forskrift for ulike typer forretninger, som tar høyde for arbeidsmengden. Departementet ber om forslag eller innspill som vil gi økt kvalitet i matrikkelen og kan effektivisere matrikkelføringen: o Iverksetting av 7 i matrikkelloven vil over tid heve kvaliteten i matrikkelen o Forenkle rutiner for innlegging av gamle grenser som ikke ligger i matrikkelen og endring av gamle grenser som ligger feilaktig i matrikkelen. Dette vil heve matrikkelens fullstendighet og troverdighet. Slike saker anbefales gjennomført i kommunal regi, da lokalkunnskap er meget viktig. Dette krever at kommunene kan opprettholde landmåling som en forvaltningsoppgave. o Helelektronisk tinglysing Kap 6.6 Bestilling av oppmåling, betaling mv. Kap 6.6.2 Gebyr eller betaling for oppmåling Departementet påpeker at det er store sprik i de kommunale gebyrene for oppmåling. Her spiller det stor rolle om en kommune har 100 % selvkost eller om oppmåling dekkes delvis over det ordinære budsjettet. Loven åpner for kryssubsidiering mellom sakstyper. Departementet mener at timebetaling skal brukes i større grad. Det vil selvsagt føre til billigere oppmåling for enkelte, men også betydelig dyrere for andre. Eksempel er oppmåling i skog, uklare grenser, nabotvister og reiseavstand. Kap 6.6.3 Behov for endring i gjeldende gebyrordning Departementet beskriver at kommunene etter gjeldende regler kan dekke alle kostnader med oppgaver etter matrikkelloven gjennom oppmålingsgebyret. Det tilsier at også kostnader med føring av bygningsopplysninger og adresseopplysninger kan dekkes inn i oppmålingsgebyret. Dette er ikke vanlig praksis i kommunene i dag. I Sørum kommune er føringskostnader av bygningsopplysninger en del av saksbehandlingsgebyret etter plan- og bygningsloven og det tas ikke gebyr for føring av sammenslåinger og adresseopplysninger i matrikkelen. Kap 7.1.3 Behov for sakkyndig utforming av søknader Dagens situasjon er at kommunale saksbehandlere hjelper søkere med utfylling av søknadene ved behov. Ved spesielt kompliserte saker anbefaler kommunen at det søkes profesjonell bistand. Dersom eiendomsoppmåling blir en tjenesteyting kan fortsatt kommunene utføre denne hjelpen, alternativt kan et godkjent landmålerforetak gi denne hjelpen. Ved profesjonell tjenesteyting, er det viktig at kommunen i saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven kan stille krav ved kompliserte søknader, at søknaden er utarbeidet av godkjente landmålerforetak el.l. Kap 7.1.4 Trinnvis behandling Ved søknad om deling etter plan- og bygningsloven, og som en forutsetning for senere byggeaktivitet på eiendommen, er det normalt at delingstillatelsen gis i eget vedtak fristilt fra en eventuell rammetillatelse eller en igangsettingstillatelse. Hvis et delevedtak skal behandles trinnvis, vil det fordyre prosessen. I Sørum kommune behandles bygge- og delesaker av 2 ulike avdelinger.
Kap 7.2 Matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning Godkjenning av matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning må gjøres av noen som kjenner til kvaliteten på grensene i matrikkelen. Departementet foreslår at sentral matrikkelstyresmakt skal godkjenne dette etter påtegning fra kommunens byggesaksavdeling. Det kan stilles spørsmål om en byggesaksbehandler kjenner de eiendomsfaglige forholdene godt nok til å vurdere dette. Kap 7.3 Registering av bruksretter Bruksrettigheter er ofte stedsbestemte, men mange av dem er dårlig dokumentert geografisk. Det anbefales at grenser for bruksretter, der dette er mulig, legges inn i matrikkelen uten at bruksretten tildeles eget matrikkelnummer. Kap 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen Departementet mener det i visse situasjoner fortsatt bør være mulig å endre eller føye til opplysninger om grenser uten at det holdes full oppmålingsforretning. Sørum kommune støtter dette. Det samme gjelder rettinger av dokumenterte feil. Skal matrikkelen oppnå bedre fullstendighet og kvalitet og bli et ensarta og pålitelig register, må arbeidet som mange kommuner gjennomfører fortsette. Flere kommuner har opprettet prosjekt for kvalitetsforbedring og fullstendighet av matrikkelen. Det bør vurderes at reglene for slikt arbeid kan forenkles. Kap 7.6 Matrikulering av nytt jordsameie For Sørum kommune kan matrikkellovens 9 tredje ledd oppheves. Kap 7.7 Bestemmelser i gjeldende lov som ikke er satt i kraft mv. Sørum kommune støtter forslaget om iverksetting av 7 i matrikkelloven. Hvis oppmåling fortsatt blir en kommunal oppgave, må Sørum kommune forsterke kapasiteten på oppmålingssiden hvis 7 blir iverksatt, med de utfordringer det fører med seg (rekruttering). Sørum kommune vil gjøre oppmerksom på at snøen kan bli en utfordring her, gjelder uansett om det er kommunalt eller privat. Kap 8.2 Konsekvenser for brukerne Forslaget til endringer påpeker at profesjonsregulerte landmålere kan yte mer omfattende hjelp og løse flere sider ved eiendomsutfordringen enn landmåler innenfor gjeldende system kan. Det er naturlig å anta at mer omfattende tjenester øker kostnaden også. Om det totalt sett blir billigere og raskere, er avhengig av ulike typer forretninger ettersom kommunene stort sett tar gjennomsnittspriser i dag. Vi skal ikke glemme at det er mye skog i Norge hvor GPS-målinger ikke holder kvalitetskravene, da må det brukes totalstasjon. I tillegg kommer mva. For Sørum kommunens innbyggere vil det sannsynligvis ikke være problematisk å få tak i en privat landmåler, men prisen for å måle opp en tomt eller en grense vil variere ganske mye. Kap 8.3 Konsekvenser for kommunene Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. Den største faren med dette, er at foretaket/selskapet kan bli møtt med påstander om kryssubsidiering og EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Hvis kommunen ikke ønsker å ha eget foretak (politisk spørsmål) og matrikkelføringen skal skje av Kartverket, vil kommunen miste sin eiendoms- og oppmålingsfaglig kompetanse som også er viktige i andre sammenhenger. Departementet forutsetter, uten
at dette står i klartekst i høringen, at kommunen skal tilby oppmåling i 3 år fra iverksetting. Det kan bli en utfordring, både økonomisk og personellmessig. Hvis kommunen ikke ønsker foretak eller dette ikke er mulig, må kommunen omdisponere personell, det samme gjelder hvis matrikkelføring overføres i sin helhet til Kartverket. Også i dette kapitlet påpeker departementet at oppmålingsgebyret kryssubsidierer matrikkelføring av adresseinformasjon og bygningsinformasjon. Dette stemmer ikke. Føringskostnader av bygningsopplysninger er en del av saksbehandlingsgebyret etter plan- og bygningsloven og det tas ikke gebyr for føring av adresseopplysninger i matrikkelen. Oppsummering/konklusjon Sørum kommune er i tvil om profesjonsregulert tjenesteyting av eiendomsoppmåling vil gi raskere og billigere saksbehandling for folk flest. Våre erfaringer viser at oppgavene i dag blir utført innen rimelig tid og i de aller fleste sakene raskere enn maksimaltid satt i matrikkelloven. Sørum kommune har inntrykk av at kommunens landmålere blir oppfattet som nøytrale personer ved gjennomføring av eiendomsoppmålinger og har stor tillit. Kommunene kan gjennom dagens lovverk engasjere private landmålere for å avhjelpe ved store saksmengder. Sørum kommune er enig i at dette i enkelte saker kan bli både billigere og raskere ved profesjonsregulert tjenesteyting, spesielt der en har med utbyggere av store felt å gjøre, men for enkelttomter med mye skog og uenighet blant partene/naboene vil det i verste fall bli vesentlig dyrere. I tillegg kommer det 25 % mva. på prisene. Sørum kommune vil også påpeke at kommunene i dag kan bli mere effektive, men loven må åpne for dette. I dag er det f.eks. stor variasjon mellom kommunene hvor mye hver landmåler legger i begrepet klarlegging av rettighetsforhold. Lang innkallingsfrist er også uheldig i mange tilfeller. Dessuten mener Sørum kommune bruk av utsatt oppmålingsforretning er en fordyrende prosess, her må det avholdes 3 oppmålingsforretninger hvis 5 års fristen brukes. Dersom fritt landmålervalg blir en realitet, kan kommuner som ønsker det, danne egne foretak på lik linje med de private. Departementet har ikke utredet dette, og i høringsperioden har det kommet fram momenter som viser at dette kan bli svært vanskelig i forhold til EØS avtalen. Departementet påpeker at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse til private. Den oppmålingsfaglige biten er også viktig innenfor tilgrensende områder innen plan- og bygningsloven. Det gjelder både vurderinger i forhold til utarbeiding av nye reguleringsplaner, delesaker og i enkelte byggesaker. Sørum kommune ber departementet se føring av eiendomsopplysninger i samband med føring av bygnings- og adresseopplysninger i matrikkelen. Det tilsier at det bør vurderes at kommuner som ikke velger å føre eiendomsopplysninger i matrikkelen, heller ikke fører annen informasjon i matrikkelen, men at dette utføres av Kartverket.
Departementet påpeker at mange eiendomsgrenser i matrikkelen er av dårlig kvalitet i dag. Kommunen jobber aktivt for å forbedre kvaliteten der dette er mulig, men mener loven i dag setter begrensninger for effektiv saksbehandling. Denne jobben blir helt borte hvis Kartverket skal føre matrikkelen. Sørum kommune støtter forslaget at dagens kommunale landmålere får autorisasjon hvis fritt landmålervalg blir innført. Det er naturlig at dyktige medarbeidere som har opparbeidet seg realkompetanse innen et fagfelt får autorisasjon. Det er også viktig er at arkivmaterialet blir oppbevart på en entydig måte og i mer enn 10 år. I dag finnes eiendomsopplysninger i kommunens arkiver og i grunnboka hos Tinglysingen. Sørum kommune støtter forslaget å sette i verk bestemmelsen i 7 i matrikkelloven, uavhengig av om eiendomsoppmåling blir en forvaltningsoppgave eller en tjenesteyting. Hvis oppmåling fortsatt blir en kommunal oppgave, forutsetter dette en økt bemanning for at dette ikke skal gi vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen, men vi ser utfordringer ved store snømengder.