Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova - Kommentarer og innspill til høringen fra Bergen kommune

Transkript

1 Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova - Kommentarer og innspill til høringen fra Bergen kommune Bergen kommune sine kommentarer og innspill til høringsnotatet, er begrunnet og strukturert med samme oppbygning som i departementets høringsnotat og gjengitt som Del 1 og Del 2 i dette dokumentet. Kommunen sine kommentarer og innspill kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: 1. Det er viktig for kommunene at eiendomsregisteret (matrikkelen) er komplett og pålitelig, så langt dette lar seg gjøre. En forutsetning for dette er at kommunene opprettholder nødvendig kompetanse innenfor både kart- og oppmålingsarbeidet samt registerføringsområdet. Skal registeret ha nødvendig kvalitet, vil det kreve både teoretisk og lokal, praktisk kunnskap innenfor landmålingsfaget. 2. Byutvikling handler om samspillet mellom byplanlegging, eiendomsstruktur/-rettigheter og byggesaker. Dette samspillet forvitrer dersom et av elementene et solid, eiendomsfaglig miljø - tas ut av kommunens ansvars- og myndighetsområde. 3. Argumentene til fagbransjen og utdanningsmiljøene som ivrer for en endring, gis liten støtte i høringsnotatet. KMD har i sin utredning ikke funnet belegg for å hevde at omlegging til profesjonsbasert tjeneste vil gi billigere tjenester, kortere behandlingstid eller faglig høyere kvalitet. 4. Fagområdet har få klagesaker nasjonalt og kommer positivt ut (få negative tilbakemeldinger) i brukerundersøkelser lokalt. 5. Departementet sitt forslag om kompetansekrav støttes, men må presiseres og utvides. 6. Bergen kommune peker i sine innspill på flere forhold i matrikkelloven som med fordel kan endres uavhengig av organisering. a. Mindre rigide regler for bruk av utsatt oppmålingsforretning b. Bedre håndtering av anleggseiendommer. (Øker nå betydelig i omfang) c. Bedre håndtering av utearealer knyttet til eierseksjoner (Økende omfang) d. Heve kvaliteten på matrikkelen (gjennom et felles prosjekt stat/kommune) e. Ikraftsetting av 7 i matrikkelen (krav om klarlegging av grenser ved salg) f. Krav om ansvarlig søker for deler av delesøknadene (endring av pbl) Punktene a - f vil bidra til en enda mer effektiv og kundefokusert håndtering av oppmålingsforretninger samt økt kvalitet på matrikkeldataene (kommunens beslutningsgrunnlag). Side 1 av 22

2 Del 1 Kommentarer og Innspill 6.1 Oppmåling som et offentlig forvaltningsansvar Bergen kommune savner en utdypende beskrivelse av dagens ordning med eiendomsoppmåling som en offentlig myndighetsoppgave. Vi mener at høringsdokumentet med fordel kunne viet mer plass til en beskrivelse av dagens organisering av eiendomsoppmåling, hvordan dagens system fungerer og hva som eventuelt må endres for at det skal fungere enda bedre. Vi ønsker at dette bildet skal komme tydeligere frem. Avsnittene nedenfor er et bidrag til dette. Den helhetlige saksbehandling fra saken blir levert inn som en søknad om fradeling til det endelige resultatet med matrikkelføringen, fungerer i dag med god flyt. Dette kan dokumenteres med data fra SSB sine Kostra-tall. Disse viser at saksbehandlingstiden for saker etter matrikkelloven er synkende. Ref. tabell 3.2 i høringsnotatet: Tabell 3.2 Gjennomsnittlig behandlingstid for oppretting av ny grunneiendom (kalenderdager) Kommunevis fordeling1 Nedre kvartil Median Øvre kvartil Ved nettopp å ha denne helhetlige saksbehandling yter man en bedre service overfor kunden enn det man vil kunne gjøre dersom saksgangen blir delt opp i flere enkeltstående saksganger med ulike aktører involvert. Ved helhetlig saksbehandling kommer kunden i fokus. Bergen kommune mener derfor at slik saksgangen er organisert i dag er svært godt tilrettelagt for kunden. Kvaliteten på dagens eiendomsoppmåling er generelt god. Dette vises igjen ved at det er få klager og rettstvister innenfor vårt fagområde. De sakene som i dag verserer i rettssystemet innenfor vårt fagfelt dreier seg i all hovedsak om tvister om rettigheter eller grenser som ble opprettet før Dersom man løsriver oppmålingsforretning fra resten av delesaksprosessen, er vi bekymret for at matrikkelen over tid vil forringes. Vi har erfart at det er en stor fordel at den som ajourholder matrikkelen også er kjent med alle forhold som berøres ved en delesaksprosess, inklusiv landmåling i felt. Ved at kommunen står for hele prosessen fra delingssøknad til matrikkelføring, vil man kunne fange opp mulige endringer i tillatelse underveis i prosessen på en fleksibel måte. I veldig mange kommuner har landmålerne tatt etterutdannelse i eiendomsjuss, som tingsrett for landmålere, eller de er utdannet med bachelorgrad i landmåling o.l. I mange kommuner, blant annet i vår, er landmåler knyttet opp mot miljøet som behandler plan, byggesak, deling og seksjonering. Landmåler sin GIS- og eiendomsfaglige kompetanse spres dermed i organisasjonen og gir bedre planer, byggesaker og ikke minst delingsvedtak. Ved å privatisere Side 2 av 22

3 eiendomsoppmålingen vil den eiendomsfaglige kompetansen i kommunene forsvinne. Hvilket vil medføre at det kan bli gitt delingsvedtak som ikke innehar gode eiendomsfaglige løsninger. 6.2 Oppmåling som tjenesteyting Generelt «Departementet foreslår at Norge følger hovedmodellen i Europa ved at oppmåling av eiendommer og grenser utføres som profesjonsregulert tjenesteyting» Selv om dette er en modell som blir benyttet i deler av Europa er det ikke gitt at denne modellen passer for oss. Det er noen vesentlige forskjeller mellom Norge og landene i Europa som det vises til i høringsnotatet. Det ene er at avtalefriheten i Norge står sterkere enn de landene i Europa som det er naturlig å sammenlikne seg med. Det andre er at vår matrikkel er langt fra komplett. Her må det et betydelig løft til både fra det offentlige og private. I de nevnte landene i Europa har matrikkelen vært komplett, og det har i tillegg vært drevet eiendomsoppmåling som profesjon siden 1800-og 1900-tallet. I Norge begynte vi med denne type eiendomsoppmåling utenfor tettbebygde strøk i Dette er bakgrunnen for vårt system i dag. I andre land kan man, som oss, avtale hva man vil med hvem man vil når det gjelder grenser. Forskjellen ligger i at disse avtalene må føres i matrikkelen innen kort tid, for å være juridisk bindende. Det er derfor kun det som blir lagt inn i matrikkelen som til enhver tid gjelder. I Norge kan man allerede dagen etter en oppmålingsforretning eller en jordskiftedom, avtale noe helt annet, og det vil være juridisk bindende selv om det ikke legges inn i matrikkelen Kommunen kan fortsatt tilby oppmålingstjenester Det legges opp til at kommunene også kan tilby oppmålingstjenester på like vilkår som private aktører. Departementet mener at dette kan være attraktivt for flere kommuner. Bergen kommune sin vurdering er at dette er et lite sannsynlig senario. Kommunene må opprette et eget selskap samt være regnskapsmessig og organisatorisk adskilt fra kommunen sin øvrige virksomhet. Den gode effekten med samarbeid og helhetlig saksbehandling vil dermed gå tapt. I tillegg er det sannsynlig at bransjen vil rekruttere fra kommunene, da det er her kompetansen er i dag. Dette vil medføre at fagfolkene i kommunene vil forsvinne Tilrettelegging for konsulenttjenester Det er i dag fullt mulig for konsulenter å bistå med eiendomsfaglig rådgivning, diverse landmålingsoppdrag og karttjenester. Det vises til at i Danmark har landinspektøren kun ¼ av inntekten fra den lovregulerte oppgaven, og ¾ fra andre oppgaver. For å stimulere til bruk av konsulenttjenester kan man heller legge opp til at søker av fradeling må være en konsulent med faglig godkjenning. Det er et stort problem i dag at en alt for stor andel av søknadene om fradeling etter plan- og bygningsloven som mottas, er mangelfulle. Dette gjelder uavhengig av om hjemmelshaver sender inn søknaden selv eller om de får hjelp av «profesjonelle». «Det er flere eksempler på at utbyggere i Oslo har brukt jordskifteretten selv om det ikke foreligger noen tvister i saken». Side 3 av 22

4 Hvilke oppgaver er det jordskifteretten har i dag? De dømmer ved tvister og er en aktør ved omforming av områder. Det er derfor helt naturlig at deres kompetanse blir benyttet i denne type saker i tråd med jordskiftelovens intensjoner. Jordskifteretten har flere og enklere verktøy samt lavere pris enn det kommunene kan tilby i dag. Dersom loven ikke endres vesentlig, vil ikke tjenestene som Jordskifteretten tilbyr kunne erstattes av verken kommunene i dag og i framtiden eller et privat foretak i framtiden. Da må vi heller se til det svenske systemet, der reglene for omforming av eiendom er enklere. I Sverige kan f.eks. landmåler foreta ekspropriasjon for private. «Men også i enklere saker om fradeling av grunn, kan grunneier ha behov for ekspertbistand. Det kan gjelde utforming av fradelingssøknaden og andre tilhørende spørsmål med kommunen, og avklaringer med naboer om felles veg, gjerder, ledninger osv.» Denne ekspertbistanden finnes allerede i dag. En del grunneiere benytter seg av denne type bistand. De mest brukte «ekspertene» er jurister, advokater og ingeniører. Det kunne nok vært en klarere bransje for denne bistanden. Med en «ansvarlig søker» for delingssøknaden kan dette oppnås. «Det er også i pressområdene at grunnlaget for gnisninger og konflikter er høyest og kompetansebehovet innen planlegging og eiendomsdanning derfor er størst. Kapasiteten til å håndtere de eiendomsfaglige utfordringene er i dag begrenset og kompleksiteten i byggeprosjektene gjør at behovet for spisskompetanse er økende.» Det er i disse områdene det er behov for særlig tett samspill mellom plan, eiendom og byggesak. Tilgangen til kompetente fagpersoner gjennom kommunenes ansatte er på plass i disse områdene/bynære strøk. Ved regulering tenkes det ofte ikke på hvordan eierforholdene skal bli når planen er gjennomført. Dette er en svakhet med mange av dagens planer. Utfordringene ligger i matrikkelen og matrikkelloven som verktøy for å få et enda bedre samspill eiendom plan byggesak. Dette er tema som bør komme opp i forbindelse med planarbeidet. Hvordan skal eierforholdet løses i forhold til gjeldende lover? Bør dagens lover endres slik at man kan få en bedre løsning på eierforholdene? Her mener vi at det blant annet bør sees på hvilke type matrikkelenheter vi har i dag. Kravet til hva som kan være en anleggseiendom er eksempelvis for snevert. Ved å endre organiseringen av eiendomsoppmåling vil med andre ord kommunene miste den eiendomsfaglige kompetansen som er svært viktig ved utarbeiding av planer og behandling av dele- og byggesaker. «En viktig faktor for å sikre god avkastning i større utbyggingsprosjekter er hvor raskt en eiendomsutvikler kan innløse kostbar mellomfinansiering ved å få etablert nye eierseksjoner som kan brukes som panteobjekter ved salg». Dette er fullt mulig med dagens lovverk og kommunens praktisering av denne. Kunder som søker om anleggseiendom og begjærer seksjonering på igangsettingstillatelse av konstruksjonen/bygget, vil være i mål med oppretting av matrikkelenheter/tinglysing i god tid før salget skal gjennomføres. Side 4 av 22

5 Et annet virkemiddel for effektiv prosess er å gjennomgå reglene for utsatt oppmålingsforretning. Ved å tillate utsatt oppmålingsforretning for nye matrikkelenheter når det haster for utbygger, vil bli godt mottatt og bidra til en effektiv og en god løsning i mange saker. Selve gjennomføringen av den utsatte oppmålingsforretningen, foreslår Bergen kommune at blir krevd utført innenfor den lovpålagte maksfristen som i dag er på 16 uker. «Departementet antar at private landmålere vil være mer fleksible med hensyn til å utføre oppmåling på en tid som passer rekvirenten og de andre partene. Kommunene er i utgangspunktet bundet til å utføre oppmåling i den rekkefølge de er rekvirert. Dessuten kan kommunale landmålere vanskeligere stille opp utenfor ordinær arbeidstid.» Hovedtyngden av oppmålingsforretninger gjennomføres i ordinær arbeidstid, men man kan avtale annet med partene. Det er også for mange parter mest hensiktsmessig at oppmålingsforretningen blir avholdt i ordinær arbeidstid, da det å møte på en oppmålingsforretning er jobbrelatert (utbyggingsfirma, offentlige instanser ol.). Bergen kommune sin erfaring er at det er ytterst få som tar kontakt med oss for å avtale et tidspunkt etter ordinær arbeidstid. Vi strekker oss lang når vi får slike henvendelser fra partene. «For oppdragsgivere som ikke har det like travelt, vil kommunen som landmålerforetak kunne være attraktiv på andre måter.» Hva mener departementet med denne vurderingen? I de aller fleste kommunene er det å holde saksbehandlingstiden nede et viktig mål for virksomheten. For de som ikke har det travelt kan de krysse av for alternativ B på rekvisisjonen. Den sier at «iverksetting av arbeidet med oppmålingsforretning, ut fra søkers valg jf. pbl 21-9, utsettes i inntil tre år fra det tidspunkt tillatelse etter pbl 20-1 m gis». Alle andre saker gjennomføres så snart som mulig etter varslingsfristen på 14 dager. At dette skal medføre større attraktivitet i et kommunalt foretak enn privat tjenesteleverandør, er i beste fall en beklagelig misforståelse fra departementet sin side. Iverksetting av 7. «Bestemmelsen er imidlertid ikke satt i kraft fordi en har ansett at kommunene så langt ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet til å foreta nødvendig oppmåling uten å forsinke omsetningen av uoppmålt eiendom urimelig mye.» Dette er en problematisering som Bergen kommune ikke kjenner seg igjen i. Vi ønsker at denne paragrafen skal tre i kraft. Dette ga vi også utrykk for i siste høring av forskriften. Tidsfrister sørger for at kommunene må ha nok kapasitet, eller leie inn bistand i slike saker. «Ved å organisere matrikkelarbeidet basert på landmåling som en profesjonsregulert tjeneste, er det mulig å se for seg fremtidige effektiviseringsgevinster. Landmåler kan delta fra start til slutt i et arbeid med å danne og omdanne eiendom. Landmåler kan produsere digital stikningsplan som legges til grunn for kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven. Stikningsplanen med koordinatfestede grenser kan inngå direkte i prosjekteringen av øvrige deler av byggeprosjektet. Merking av grensene kan gjøres når utbyggingsområdet er klargjort for dette. Landmåler vil også kunne bistå partene med å utforme nødvendig privatrettslig dokumentasjon slik som atkomstretter og retter knyttet til vann og avløp.» Side 5 av 22

6 Det må her være snakk om utbygningsfelt. I Bergen kommune er det veldig få slike felt. Dette er også tilfelle i flere av de andre store byene. Her er det mer og mer fortetting som foregår, og ikke fradeling i store utbygningsfelt. Hovedtyngden av sakene våre er arealoverføringer og enkelttomter. For enkelttomter vil man ikke oppnå noe effektivisering slik departementet skisserer. Vi kan derfor ikke se at man ved å privatisere landmålingen vil oppnå skissert effektiviseringsgevinst. For de store feltene bør det legges mer opp til å gi utsatt oppmålingsforretning fram til området er ferdig utbygget. At den utsatte oppmålingsforretningen baserer seg på stikningsdata er en fordel. Denne type data leveres allerede i dag i noen saker i forbindelse med søknad om fradeling. Dette kunne med fordel vært obligatorisk/et krav ved søknad om fradeling i de tilfellene der slike data foreligger. 6.3 Krav til landmåler og landmålerforetak Generelt Bergen kommune ønsker velkommen et kompetansekrav uavhengig av organisering i framtiden. Vår praksis ved ansettelse av nye medarbeidere som skal gjennomføre oppmålingsforretninger, er at de har bachelor innen faget eller har jobbet lenge innen fagfeltet samt tatt nødvendige tilleggskurs som «tingsrett for landmålere» eller liknende. Tilsvarende må de som gjennomfører en eiendomsoppmåling på vegne av kommunene, inneha tilsvarende kompetanse. Vi ønsker derfor et kompetansekrav velkommen. Bergen kommune mener at uansett organisering så er det den enkelte landmåler som gjennomfører oppmålingsforretningen og øvrige møter med partene, som må være autorisert. Dette er en oppgave der man trenger eiendomsjuridisk innsikt og kompetanse. Vi mener derfor at departementets forslag blir for vagt på dette punktet: «Ansvarlig landmåler bør ha ansvaret for at oppmålingen utføres i henhold til lov og forskrifter og etter god landmålerskikk. Ansvarlig landmåler må ikke selv stå for alle oppgaver, men bære ansvaret for at oppmåling og klarlegging av rettigheter er korrekt utført. Det sikrer faglig medvirkning i alle saker» Her må det settes krav til den landmåleren som faktisk utfører arbeidet Landmålers lojalitet og faglig uavhengighet «Eventuelle utfordringer med nær tilknytning til den som betaler for oppmålingen, vil dessuten ytterligere reduseres når oppmåling defineres som tjenesteyting, uten innslag av myndighetsutøvelse.» På dette punktet konkluderer høringsnotatet uten nærmere begrunnelse. Hvis man ser på andre tjenester i samfunnet er det ofte slik at man benytter seg av de som man kjenner eller som andre i omgangskretsen kjenner til og har benyttet seg av. Dette er relasjoner som ikke kommer inn under inhabilitet, men for parter som er uenige kan dette være av avgjørende betydning. Side 6 av 22

7 6.3.3 Krav til utdanning og faglig kompetanse Se våre kommentarer under pkt Autorisasjonsmyndighet Høringsnotatets forslag støttes på dette punktet. Autorisasjonsmyndighet må være Kartverket. Uavhengig av om det blir dagens organisering eller ny organisering av oppgaven Krav til landmålingsforetaket «Departementet anbefaler at virksomheter som utfører oppmåling må ha minst én ansvarlig landmåler med autorisasjon på hvert kontorsted hvor foretaket tilbyr landmålertjenester.» Vi viser igjen til vår kommentar under Alle som utfører oppmålingsforretninger må være autorisert. Selve målearbeidet kan, dersom det skulle være til noe hjelp, utføres av andre med landmålingsteknisk bakgrunn. «Det kan stride mot god landmålerskikk om ansvarlig landmåler utfører oppmåling der arbeidsgiver eller annen nærstående person eller virksomhet er part. Det skjer i stor utstrekning i dag når oppmåling utføres av kommunen eller av Statens vegvesen.» Bergen kommune mener at det her må komme klarere retningslinjer, og ikke bare «kan stride mot..». Høringsnotatet legger opp til at det må opprettes egne selskap for utførelsen av oppmålingsforretningen. Har departementet tenkt igjennom ulike modeller her? Hva med heleide datterselskap, blankoskjøter, fullmakter ol.? Uansett organisering bør det sees på forholdene rundt saker der Statens vegvesen, kommunen og private bedrifter både er part i saken og stiller med landmåleren. Her bør det utarbeides klare retningslinjer. I de større kommunene er vår vurdering at habilitet ivaretas på en god måte. Det er egne folk, som er ansatt ved andre etater, som møter for kommunen på oppmålingsforretninger der kommunen er part. Dette gjør at habiliteten opprettholdes for den som er bestyrer av en oppmålingsforretning. For mindre kommuner ser vi at dette forholdet kan være mer problematisk (dobbeltroller). Det er uheldig at samme person er landmåler ved oppmålingsforretning og representant for kommunen i samme sak. Departementet bør derfor se nærmere på mulige endringer i matrikkelloven på dette punktet, for enda bedre å sikre habiliteten ved opprettholdelse av dagens organisering. «At grunneiere (eller andre brukere) blir gitt anledning til selv å velge landmåler, vil bidra til å redusere problemet med inhabilitet. Departementet antar at grunneiere i stor grad vil engasjere foretak der ansvarlig landmåler ikke har et nært forhold til noen av partene.» Departementets vurdering/forventning mangler etter vårt skjønn en begrunnelse på dette punktet. I andre bransjer, der habilitet ikke er av betydning, bruker man ofte personer man kjenner eller som noen i omgangskretsen kjenner. Som nevnt også under punkt 6.3.2, vil dette selvsagt ikke være imot habilitetsreglene, men kan oppfattes slik av andre involverte parter. Spesielt dersom det blir uoverenskomster i forbindelse med oppmålingsforretningen. Side 7 av 22

8 «I Danmark har mange små foretak gått sammen eller blitt kjøpt opp, men lokale filialkontorer med ansvarlig landmåler på hvert sted, blir i stor grad opprettholdt.» Hvordan denne nye bransjen vil etablere seg i Norge er vanskelig å spå. Sammenligningen med Danmark er ikke en «rett frem» øvelse ikke minst på grunn av forskjeller i befolkningstetthet og avstander. Større befolkningstetthet og enklere topografi i Danmark, gjør det enklere å oppnå lønnsomhet for mindre filialer. I Norge er det en viss fare for at det i noen områder, vil være få aktører som kan gi private monopoler. 6.4 Landmålers tilgang til informasjon, fastmerkeregister mv. «Landmåler vil også kunne ha behov for enkelte opplysninger som i mindre grad etterspørres av andre brukere, bl.a. protokoll fra tidligere oppmålingsforretning, opplysninger fra kommunens målebrevsarkiv og opplysninger om kommunens fastmerker og kartgrunnlag.» I mange saker er det helt avgjørende å få opplysninger fra tidligere arbeid. I mange kommuner, inkludert Bergen kommune, er kun deler av oppmålingsarkivet digitalt. Det koster mye å få arkivene digitale. I Bergen kommune regner man med at det vil medføre store kostnader og også få hele oppmålingsarkivet digitalt. Dette er penger mange kommuner ikke har i dag. Dersom kommunene skal få denne jobben gjort innen rimelig tid, må staten være med å støtte kommunene økonomisk. Når det gjelder det kommunale fastmerkeregisteret er dette et register som er lite i bruk i dag. Men det må bevares og vedlikeholdes. Dersom kommunene mister sin kartkompetanse vil det ikke være noen igjen i kommunene som kan betjene dette registeret. 6.5 Matrikkelføring mv. Bergen kommune er enig i at matrikkelen er en myndighetsoppgave som må utføres av det offentlige. De ulike sakstypene (bygg, adresse, eiendom) henger nøye sammen. Disse bør derfor føres av kommunene som i dag. Dersom man splitter opp føringen av de forskjellige sakstypene til ulike offentlige instanser, er Bergen kommune sin vurdering at dette bidrar til økt byråkratisering. Vi ser samtidig at mindre kommuner kan trenge hjelp til å føre matrikkelen. Dette må departementet se nærmere på og arbeide frem en ordning som ivaretar en god føring av alle deler av matrikkelen for disse kommunene, eksempelvis legge til rette for interkommunalt samarbeid eller forskrift/retningslinjer hvor Kartverket bistår med føringen. Hovedprinsippet må være at hver kommune fører sine egne saker. «Prinsipielt er det en fordel om ansvarlig landmåler eller andre som har deltatt i oppmåling, ikke selv foretar matrikkelføringen, men at disse to oppgavene skilles fra hverandre.» Bergen kommune støtter ikke denne vurderingen. I Bergen kommune har vi prøvd ut to forskjellige organisasjonsmodeller for føring i matrikkelen. Den ene modellen hvor landmåler leverte dataene til en matrikkelfører, som så la dataene inn i matrikkelen. I den andre modellen Side 8 av 22

9 fører landmåler selv dataene i matrikkelen. Ved begge modellene måtte saken via en kontrollør før dataene kunne matrikkelføres. Våre erfaringer er at den siste modellen helt klart er å foretrekke. Fordelene kan oppsummeres i følgende punkter: - Vi unngikk misforståelser, som er tidkrevende. - Landmåler får kontroll på saken fra A til Å, hvilket gir bedre flyt i saken og tidsbesparelse - Landmåler får økt kompetanse og bedre forståelse for matrikkelen. - Den totale saksbehandlingstiden går ned - Bedre fokus hos landmåleren på kvalitetssikring/-hevning av matrikkelen rundt den aktuelle tomten - Mer bevissthet rundt bruken av hjelpelinjer i matrikkelen Som nevnt over, har Bergen kommune prøvd ut både det at en matrikkelfører fører i matrikkelen og at landmåler selv er matrikkelfører. Det må være en kontrollfunksjon mellom oppmålingsforretningen og føringen, utført av en kvalifisert person. Med kvalifisert person menes en med høyere utdannelse innen eiendomsdanning, tilsvarende autorisert landmåler. Et 6 dagers kurs i føring hos Kartverket er ikke tilstrekkelig. Når denne personen har gått igjennom hele saken og godkjent den, kan landmåler selv føre saken i matrikkelen. En egenerklæring fra landmåler slik departementet foreslår, er på bakgrunn av dette ikke et tilstrekkelig krav. For kommuner som ikke har den kompetansen som trengs for å føre eiendomsdelen i matrikkelen, må man enten opprette interkommunalt samarbeid eller inngå avtale med Kartverket. Hovedprinsippet må like fullt være at kommunene selv fører alle delene i matrikkelen Matrikkelføringen må være en myndighetsoppgave. Derfor mener Bergen kommune at også gjennomføringen av oppmålingsforretningen må være det. Når det gjelder føring av jordskiftesaker og veisaker som Statens vegvesen har gjennomført, ser vi ingen grunn til at det er kommunene som skal føre denne type saker. Disse sakene bør sendes til Kartverket for matrikkelføring. «Departementet legger til grunn at det skal betales gebyr som dekker kostnadene med matrikkelføringen. Gebyret må tilfalle kommunen når kommunen står for matrikkelføringen. Gebyrsatsene bør fastsettes i forskrift.» Bergen kommune mener at selvkostprinsippet bør følges, med lokal fastsettelse av gebyrsatsene etter retningslinjer fra KS, dersom matrikuleringsarbeidet skal prises eksplisitt. «Kartverkets tilsyn med matrikkelføringen, jf. matrikkellova 28, gjelder når kommunene og andre fører opplysninger i matrikkelen. Kartverkets egen føring av opplysninger skjer innenfor kartverksjefens ansvar basert på etatens regler for internstyring og internkontroll underlagt de ordinære reglene for etatsstyring i staten og den myndighet som Kartverket er gitt i eller med hjemmel i matrikkellova.» Side 9 av 22

10 Vi stiller spørsmålstegn ved at dersom Kartverket skal føre matrikkelen, så er det internkontroll som skal gjennomføres, og ikke en uavhengig kontroll utført av eksterne. «Departementet ber høringsinstansene også vurdere eventuelle andre forslag eller innspill som kan gi økt kvalitet i matrikkelen eller bedre effektivitet i den løpende føringen.» Matrikkelen er ikke komplett i dag. Bergen kommune foreslår at det opprettes et felles prosjekt mellom stat og kommunene der man innen 3 år, som et minimum, må få lagt inn alle eksisterende eiendommer i matrikkelen med minst «skisse»-kvalitet. Eiendommer som ikke lengre har et fysisk areal må på en enkel måte tas ut av grunnboken. 7 må innføres straks, og hjemmelshaver må pålegges et større ansvar for å øke kvaliteten for sine grenser. Dette kan f.eks. gjøres ved at koordinatene i matrikkelen får tillagt større troverdighet, tilsvarende det som vi har i dag for grunnboken. Man må også se på avtalefriheten. Det må være en frist for å få lagt inn i matrikkelen når naboer er blitt enige om endring eller klarlegging av grenseforløpet. Dersom de ikke gjør dette, vil ikke avtalen holde seg juridisk. Protokollen fra oppmålingsforretningen bør kunne lagres som et tilleggsdokument i matrikkelen. Denne bør være tilgjengelig for alle. Protokollen, som er det viktigste dokumentet som blir produsert ved oppmålingsforretningen, må også sendes alle parter i etterkant av oppmålingsforretningen. Bergen kommune praktiserer denne rutinen langt på vei allerede i dag. Det er sterkt ønskelig et økende behov for å få matrikkelen i 3D, slik at anleggseiendom vises på god måte. Dette er en stor mangel med dagens matrikkel. I dag har kommunene ansvar for eiendomskartet. Hvem skal ta ansvaret for dette dersom føringen gjøres av Kartverket? I dag oppdaterer kommunene eiendomsdelen ut over selve oppmålingsforretningen, for å øke kvaliteten i matrikkelen. Det blir derfor gjort en kvalitetsheving som man kan miste ved den foreslåtte løsningen. For denne kvalitetshevingen er lokalkunnskapen en viktig forutsetning. «Protokollen sendes inn sammen med kravet om matrikkelføring. Departementet anbefaler at protokollen arkiveres digitalt, og gjøres elektronisk tilgjengelig for de som har berettiget interesse av slike opplysninger. Departementet tar ikke nå stilling til om protokollen bør sendes partene sammen med matrikkelbrevet, men dette kan vurderes i arbeidet med forskriftene.» Bergen kommune støtter forslaget som er i tråd med ekommune strategien. Forslaget er uavhengig av spørsmålet om organisering av eiendomsoppmålingen. 6.6 Bestilling av oppmåling, betaling mv Rekvisisjon eller bestilling av oppmåling «Det burde kunne gi grunnlag for større fleksibilitet i valg av framføringsplan etter avtale mellom kunde og landmåler enn de mer faste rammene som det offentlige må forholde seg til for forvaltningsoppgaver.» Side 10 av 22

11 Høringsnotatet sier lite eller ingenting om hvilken økt fleksibilitet en ser for seg herunder flagget behov fra kundene/søkerne. Dagens framføringsplan for våre saker er i hovedsak basert på at oppmålingsforretninger avholdes i normal arbeidstiden. For de som møter ofte på oppmålingsforretning, eksempelvis Statens vegvesen, Kommunene, Statsbygg, OBOS, Skanska og andre utbyggere, er det også hensiktsmessig at oppmålingsforretningene avholdes innenfor dette tidsrommet. For privat personer er det gjerne snakk om en oppmålingsforretning i løpet av livet, og mange klarer derfor å ordne seg slik at de kan møte. Slik loven er lagt opp i dag, er man ikke pliktig til å møte på en oppmålingsforretning. Under dette punktet burde høringsnotatet også viet gjeldende varslingsfrist oppmerksomhet. Det at rekvirenten/søker ønsker jobben gjort i morgen, kan ikke være avgjørende for når oppmålingsforretning avholdes. Det er viktig at naboer blir varslet og at det blir en minimum varslingsfrist. Varslingsfristen bør derfor fortsatt være minimum 14 dager. Dette for at naboer skal få anledning til å møte. Bergen kommune mener samtidig at matrikkelloven må videreføre uavhengig av organisering av oppmålingstjenesten at dersom ansvarlig landmåler og alle involverte parter er enige om det, kan det avtales en kortere frist. «Departementet har vurdert om landmåler også burde medvirke ved krav om sammenslåing, men anbefaler at slikt krav fortsatt skal kunne settes fram av hjemmelshaver selv.» Her er Bergen kommune enig med departementet om at sammenslåing må kunne kreves av hjemmelshaver selv. Denne tjenesten bør også videreføres som en gratis tjeneste. Sammenslåing er mer av samfunnsmessig nytte enn privat nytte. Med dette menes at eiendommer som brukes under ett bør i matrikkelen vises med et matrikkelnummer, og ikke flere. Dette gir en mer oversiktlig matrikkel og forenkler hjemmelsoverdragelser Gebyr eller betaling for oppmåling Når det gjelder gebyrer forholder kommunene seg til de retningslinjene som er gitt i lov og utdypet gjennom maler utarbeidet av KS. «Bare gjennom konkurranse vil det kunne etableres priser som bedre reflekterer kostnadene med den enkelte sak. Ved å skille ut oppmåling som tjenesteyting og la foretak konkurrere om oppdrag, vil dette gi riktigere priser og et jevnere prisnivå over hele landet.» Prisnivået på enkelttomter av gjennomsnittlig størrelse er ganske jevnt over hele landet. Noen kommuner subsidierer tjenesten for å gjøre kommunen mer attraktiv for nye innbyggere. Dette er helt innenfor de retningslinjene som er gitt. «Det er ikke grunn til å tro at prisene som private landmålere vil kreve, vil være vesentlig forskjellig fra det kommunene må ta for å ha dekket sine kostnader i den enkelte sak.» Bergen kommune deler departementet sin vurdering. Side 11 av 22

12 6.6.3 Behov for endringer i gjeldende gebyrordning Vi viser til våre kommentarer under punkt men støtter samtidig en ny gjennomgang av forskrift/retningslinjer for beregning av gebyr inkl. overgang til eventuelt timebasert prising av disse oppgavene. 6.7 Klage I dagens system blir alle parter ivaretatt på en god måte når det gjelder klageadgang. I dag kan både rekvirent og andre involverte parter fremme klage etter forvaltningsloven. Dersom eiendomsoppmålingen og matrikkelføringen blir delt, kommer det ikke tydelig fram hvordan involverte parter skal bli ivaretatt dersom de ønsker å klage. Dersom det skulle bli aktuelt med å dele disse to i en tjenestedel og en forvaltningsdel, må det sees på hvordan klagemuligheten for de involverte partene skal være. Dersom det er Kartverket som fører matrikkelen, bør det være en annen instans som er den overordnete klageinstansen. I dag er det fylkesmannen som er myndighet ved klager. Dette fungerer stort sett greit, men dersom det er mer kompliserte eiendomsfaglige klager, kommer de til kort. I slike saker burde de rådføre seg med Kartverket, slik de gjorde før. I dag tar de kontakt med kommunene for å få faglig veiledning. 6.9 Overgangsordninger Bergen kommune er enig med departementet om at dagens praktiserende landmålere med reell kompetanse må kunne få autorisasjon selv om de ikke oppfyller kravet til formell kompetanse. Kravet til autorisasjon må komme uavhengig av organiseringen. Kommunene må kunne videreføre sin oppmålingsvirksomhet uendret i inntil 3 år etter en eventuell endring av organiseringen. Dette for at de skal kunne gjennomføre de sakene som kunden allerede har bestilt og betalt for (utsatt oppmålingsforretninger). Dersom det mot formodning skulle bli endring av organiseringen av matrikkelføringen, vil det være mest hensiktsmessig at endringen gjøres puljevis over et år. Dette må gjøres i samråd med den enkelte kommune. 7.1 Vilkår for oppretting og endring av eiendom Med dagens system er det ikke krav om «ansvarlig søker» ved søknad om deling. Av erfaring vet vi at en stor andel av mottatte delingssøknader er mangelfulle. Dette gjelder både for de enkle og litt mer avanserte sakene. Vi mener derfor at det er fornuftig å se på hva som kan gjøres for å få bedre kvalitet og komplette søknader ved første gangs innsending. Søknad om fradeling behandles etter plan- og bygningsloven. Det foreligger allerede et system med ansvarlig søker etter plan- og bygningsloven. Vi mener at det må sees på om dette systemet også kan benyttes ved søknad om fradeling. Her må man se på hvilke saker som skal behandles etter pbl 20-3, og hva som kan behandles etter pbl Dette må sees på uavhengig av hvilke organiseringen av eiendomsoppmålingen man velger. Side 12 av 22

13 7.1.4 Trinnvis behandling Departementet er etter vår vurdering uklar i sine anbefalinger på dette punktet. Ved søknad om tiltak etter plan- og bygningsloven, benyttes det ofte trinnvis behandling med rammetillatelse og deretter igangsettingstillatelse. Dette gjelder også for søknad om opprettelse eller endring av eiendom, som er et tiltak etter denne loven. Tillatelsen kan trekkes tilbake dersom den er gitt på feilaktig grunnlag. Reglene for dette er gitt i forvaltningsloven. I dagens matrikkellov kan oppmålingsforretningen holdes selv om vedtaket ikke er gitt, men dette anbefales ikke (se for eksempel kommentar til lov og forskrift s 116). Loven krever at tillatelse skal være på plass før matrikkelføring. Bergen kommune mener at dette ikke bør endres og fraråder derfor endringene som foreslås. Dette begrunnes med at det er flere forhold som kan innebære at tillatelse ikke blir gitt. Oppmålingsforretning før tillatelse, kan derved skape usikkerhet blant involverte parter og påføre store unødvendige kostnader dersom eksempelvis vilkårene i rammetillatelsen ikke lar seg oppfylle. Det å matrikkelføre og tinglyse noe før det er gitt endelig tillatelse vil være svært uheldig. Dersom man skal endre på tillatelsen i en utsatt oppmålingsforretning, så er det ryddig å ta dette som en søknad om endring av tillatelse, eventuelt ny søknad. Grensene er ikke endelige før forretningen blir avholdt, så et nytt vedtak kan på denne måten endre de planlagte grensene før forretningen avholdes. Bergen kommune mener videre at dersom man kan opprette og tinglyse eiendommer med utsatt oppmålingsforretning på en rammetillatelse, så faller hensikten med igangsettingstillatelse bort. Etter vår vurdering er dagens lov god på disse punktene og skaper forutsigbarhet for søker og eventuell fremtidig eier. Mulighetene som departementet skisserer mener vi ligger i loven i dag, men anbefales brukt med stor forsiktighet. Dette bør ikke endres Tilpasning til forholdene i marka Bergen kommune er enig med departementet i deres vurdering av behovet for å kunne tilpasse grensene etter forholdene på stedet. I dag gjøres dette ved at landmåler samtykker til mindre avvik fra tillatelsen. Dersom det er større avvik, så registrerer landmåler hva partene ønsker slik at det er enkelt for plan- og bygningsmyndighet å ta stilling til en søknad om endring av tillatelsen. Her er det også en fordel for den kommunale landmåleren at han har nærhet til plan- og bygningsmyndigheten, og kan lett følge opp eller gi nærmere informasjon. Hos oss gjøres dette i de enkleste sakene med en påtegning i protokollen. Dette er en rask og effektiv prosess som trolig vil ta mer tid og mer byråkratisk ved en delt organisering. Når det gjelder grensemerking, er vi også enig i at omfanget av merkingen skal være underlagt landmålers myndighet. Landmåler bør angi i protokollen hvorfor han velger å ikke sette ned grensemerker der det er aktuelt. Dette er i tråd med dagens praksis i Bergen kommune. Side 13 av 22

14 7.1.6 Kontroll med gjennomføringen «Landmåler vil være ansvarlig for at oppmåling er gjennomført i samsvar med kommunens tillatelse. Departementet mener at det er tilstrekkelig at landmåler erklærer at oppmålingen er i samsvar med kommunens tillatelse, når oppmålingen sendes inn for matrikkelføring.» Her er Bergen kommune til dels enig med departementet i at landmåler bør erklære at oppmålingen er i samsvar med kommunens tillatelse, men vi mener at landmåler uansett organisering også bør levere med nok dokumentasjon til at matrikkelfører (eller andre) kan kontrollere at gjennomføringen er god nok. Da vil vi sikre kvaliteten og at nødvendig dokumentasjon blir lagret forsvarlig og tilgjengelig for allmenheten på et sted Bortfall av tillatelsen «Departementet foreslår å regne treårs-fristen fra tillatelse er gitt til oppmålingen er sendt inn for matrikkelføring.» Departementets forslag støttes uavhengig av organisering. 7.2 Matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning Dagens regler om matrikkelføring uten oppmålingsforretning, er regler som ikke bør videreføres. De er lite brukervennlige. Reglene for utsatt oppmålingsforretningen må tilpasses bedre de reelle situasjonene som kommunene erfarer. Bergen kommune foreslår at reglene for utsatt oppmålingsforretninger deles i 2: Den ene varianten må være at det kan gis utsatt oppmålingsforretning dersom en utbygger har dårlig tid og må få et matrikkelnummer for å kunne starte arbeidet. Ved denne type utsatt oppmålingsforretning skal den endelige oppmålingsforretningen gjennomføres innen 16 uker. Den andre varianten er at det gis utsatt oppmålingsforretning for eiendommer der det foregår anleggsarbeid. Den endelige oppmålingsforretningen må da gjennomføres så snart anleggsarbeidet er avsluttet, dog senest innen 5 år. Fristen økes fra 3 år for å sikre at kravet om oppmålingsforretning ikke kommer i konflikt med at eiendommen fortsatt er under opparbeidelse/ikke egnet for merking. Dersom det blir private landmålere som skal gjennomføre oppmålingsforretninger, er det disse som må levere søknad om utsatt oppmålingsforretning til matrikkelfører. Vi ser ikke behov for å involvere de enkelte kommunene med denne type søknader. Etter vår vurdering virker forslaget til departementet byråkratisk. Dette kan fort bli saker som i byggesaksavdelingene får lav prioritet i konkurransen med førstegangsvedtak i byggesaker. 7.3 Registering av bruksretter «Dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i delingstillatelsen, f.eks. krav om tinglysing av vegrett og rett til å anlegge vann- og kloakkledning over nabogrunn, skal ligge ved kravet om matrikkelføring. Kravet skal avvises for matrikkelføring dersom dokumentene mangler. Det samme gjelder avtaler som er nødvendig for å få realisert anleggseiendom.» Side 14 av 22

15 Før man kan gi en fradelingstillatelse må rettigheter som vei, vann og avløp være tinglyste. Dette kommer fram i plan- og bygningslovens kapittel 27. Å ha dette som et uavklart punkt helt frem til tidspunkt for matrikkelføringen, er derfor uheldig og kan skape uønskede konfliktsituasjoner på et seint tidspunkt i prosessen. Departementet sitt forslag støttes derfor ikke. Det må kunne registreres rettigheter i matrikkelen. Dette må vises på en annen måte enn dagens eiendomsgrenser. Det at rettighetsgrensene for uteareal til seksjoner vises som for eiendomsgrenser, gir grobunn for misforståelser og er derfor svært uheldig. Bergen kommune ber derfor om at departementet i samråd med Kartverket, ser nærmere på hvordan rettigheter teknisk skal vises i matrikkelen. 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen Uberettiget fjerning av grensemerker er straffbart etter straffeloven. Departementet sitt forslag om at fjerning av grensemerker skal utføres av landmålerforetak eller jordskifteretten og at dette skal dokumenteres vurderer vi som uheldig byråkratisering av et begrenset problem. 7.5 Endring av festegrunn Ved oppretting av feste etter tomtefesteloven bør loven endres slik at matrikkelenheten opprettes som en ny grunneiendom, og ikke en festeeiendom. Så blir det opp til hjemmelshaverne om de vil bortfeste arealet. Reglene etter pbl er de samme om det er feste eller grunneiendom som skal opprettes. 7.7 Bestemmelser i gjeldende lov som ikke er satt i kraft mv. Uavhengig av hvilke organisering eiendomsoppmålingen blir, vil vi ønske innføringen av 7 velkommen i de tilfellene som er skissert. Dette er et godt tiltak for å løfte kvaliteten på matrikkelen. 8.1 Administrative konsekvenser Dersom det blir bestemt at eiendomsoppmålingen skal bli en tjeneste, vil kommunene slutte å rekruttere fagfolk og vedlikeholde utstyr og datasystemene. Kommunene vil også miste mange fagfolk underveis. Det er derfor god grunn til å anta at det kommunale fagmiljøet vil smuldre opp og at kommunene ikke klarer å opprettholde tilfredsstillende kapasitet i den nødvendige overgangsfasen. Det er vist til at det er begrenset utdanningskapasitet på fagfeltet, og at en privatisering av landmålingen vil gjøre at dette fagområdet får bedre jobbmuligheter. Dette stiller vi spørsmåltegn med. Det er begrenset med antall oppmålingsforretninger som gjennomføres. I tillegg vil mange av de som er ansatt i kommunene i dag være kvalifisert til å bli autorisert landmålere. Vi tror ikke at dette forslaget vil gjøre at faget får seg et løft. Det er andre viktigere endringer av matrikkelloven som det heller bør sees på. «Departementet understreker at praktiske oppmålingsoppgaver kan utføres av ikke-autoriserte personer så lenge en autorisert landmåler har ansvaret for riktig gjennomføring og det ferdige resultatet.» Side 15 av 22

16 Det må ikke legges opp til at ikke-autoriserte personer skal kunne utføre praktiske oppmålingsoppgaver etter matrikkelloven. «I og med at oppmåling gjøres om til tjenesteyting må eventuell klage på landmålers arbeid fremmes som forbrukerklage, eventuelt bringes inn for domstolene». «Departementet antar derfor at det uansett ikke kan ventes noen økning i saksmengden for domstolen av betydning». Om saksmengden for domstolen øker eller ikke er vanskelig å spå. Men det vi vet er at det i dag er få saker som går til Fylkesmannen for behandling. Fylkesmannen vil derfor ikke merke endringen. Den største endringen vil være for partene. Framgangsmåten ved en klage vil bli både mer komplisert og dyrere. Dersom den som bestiller en oppmålingsforretning ønsker å klage vil det bli snakk om en forbrukerklage. For naboer og andre involverte parter, antar vi at disse må rette klagen til rettsapparatet, med de kostnader og prosesser dette innebærer. 8.2 Konsekvenser for brukerne Allerede i dag er det mulig for brukerne å benytte seg av profesjonell hjelp. Likevel er dette lite brukt. Noe av grunnen kan være at i dag yter kommunene gratis veiledning. Denne veiledningen strekker seg mye lengre enn det kommunene er pålagt gjennom veiledningsplikten. Dersom man privatiserer eiendomsoppmålingen vil mange kommuner ikke kunne yte veiledning, da de ikke har personer med denne kompetansen lengre. En annen viktig konsekvens for brukerne vil være at tjenesten blir dyrere. I dag subsidierer en del kommuner denne tjenesten. Totalt sett vil prisene øke, siden det må legges 25 % mva på tjenesten. 8.3 Konsekvenser for kommunene Det vil utgjøre store konsekvenser for kommunene dersom eiendomsoppmålingene vil bli privatisert. Det vil svekke den eiendomsfaglige kompetansen i kommunene. Dette kan gå utover kvaliteten på andre kartoppgaver kommunene har. Noe som igjen kan medføre et dårligere grunnlag for avgjørelser innen andre fagområder innen tekniske tjenester i kommunene. «Kommuner som ønsker å avvikle oppmåling og matrikkelføring av eiendomsopplysninger, vil måtte omdisponere fagfolkene på området. Departementet antar likevel at dette vil være et lite problem i de aller fleste kommuner og at landmålere som i det vesentlige har utført oppmåling av eiendommer vil være høyt etterspurt til andre oppgaver.» Her ser dessverre departementet bort fra den enkelte medarbeiders faglige interesse og engasjement for landmålingsfaget både teknisk og juridisk. Det må derfor forventes at disse personene søker jobb i de miljøene/firmaene hvor denne type jobber etableres. Konsekvensen vil derfor bli tap av viktig kommunal kompetanse inn mot kommunens øvrige myndighetsoppgaver med eiendomsfaglig aspekter (plan, byggesak, etc.). Denne kompetansen kan bli vanskelig å erstatte/beholde når det kommunale eiendomsfaglige miljøet blir lite. «Kommunale fagfolk kan ha lokalkunnskap som er viktig for gjennomføring av oppmålinger, men slik udokumentert kunnskap har i beste fall tidsbegrenset verdi. Mesteparten av opplysninger og kart som trengs for oppmåling, er allerede tilgjengelig i nettbaserte tjenester fra kommunen, fra matrikkelen og grunnbok hos Kartverket og fra private leverandører av eiendomsinformasjon. Departementet antar at fremskaffelse av dokumenter og annen informasjon til private landmålere Side 16 av 22

17 ikke vil være av noe vesentlig omfang, og dessuten, på linje med gjeldende praksis i forhold til byggesaker.» I de aller fleste kommunene er ikke oppmålingsarkivet digitalt ennå. Det vil medføre store kostnader å få disse digitale. Bare i vår kommune er det snakk om betydelige beløp. Dette er penger som mange kommuner ikke har. Mange papirarkiv er også vanskelige å finne fram i. I og med at man først fikk oppmålingsplikt i hele landet i 1980, er det mange steder «dårlige» beskrivelser av eiendommene. Det er derfor nødvendig med lokalkunnskap for å tolke disse beskrivelsene. Denne lokalkunnskapen vil være viktig i lang tid framover, så lenge man ikke setter i gang et nasjonalt prosjekt med å klarlegge alle eiendommer med dårlig kvalitet på eiendomsgrensene. 8.4 Konsekvenser for private leverandører av oppmåling «Det enkelte foretaket vil måtte ha minst en autorisert landmåler på hvert kontorsted der foretaket tilbyr landmålertjenester.» Som nevnt tidligere, må kravet heves til å gjelde den som utfører oppmålingsforretningen/møte med partene. I dag har alle våre landmålere utdanning og/eller praksis som tilfredsstiller kravet til autorisasjon. Når man først innfører et krav om kompetanse må det gjelde for alle utøverne, ikke bare en ansvarlig på hvert kontorsted. 8.5 Konsekvenser for staten «Sentral føring åpner for tettere integrering av matrikkel og tinglysing i saker som kan forenkles på denne måten.» Det er klart at i noen saker vil dette være en fordel, men i de aller fleste sakene er det større fordel at man kan føre adresse, bygg og eiendom lokalt og samlet. «I tillegg vil antakelig mange kommuner ønske å videreføre lokal matrikkelføring. I de fleste tilfeller der kommunen ønsker dette, vil dette antakelig være en gunstig løsning.» Selv om eiendomsoppmålingen skulle bli privatisert bør matrikkelføringen forbli i kommunene. «Kartverket vil forholdsvis enkelt kunne etablere kapasitet i takt med at elektronisk tinglysing krever færre medarbeidere» De som fører eiendomsdelen i matrikkelen bør ha eiendomsfaglig utdanning på høyere nivå. «Departementet legger til grunn at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon dekkes med gebyrer innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer.» Dette vil medføre økt utgift for kunden i forhold til i dag. Side 17 av 22

18 Del 2 «Merknadar til dei enkelte foresegnene i lovforslaget» Kommentarer og Innspill Til endringer i matrikkellova Til 3 «Bokstav m og n definerer landmålarføretak og ansvarleg landmålar.»«forretninga skal utførast under leiing av ein ansvarleg landmålar.» Må endres til: «Forretninga skal utførast av ein ansvarleg landmålar.» Til 6 «Andre ledd gjeld matrikulering utan fullført oppmålingsforretning. Dette er særleg aktuelt når det er formålstenleg og tilsikta at grensene først blir nøyaktig fastsette når området er ferdig opparbeidd med vegar og liknande infrastruktur. Ansvarleg landmålar sett opp søknaden og legger den fram for kommunen før den sendast til matrikkelstyresmakta. Går kommunen inn for søknaden, vil matrikkelstyresmakta til vanleg kunne matrikulere eininga utan vidare dersom vilkåra elles er til stades.» Dette blir byråkratisk. Her må man kunne søke direkte til matrikkelstyresmakten. «Dersom berre grensemerkinga står tilbake, mens resten av forretninga er fullført, vil dette til vanleg ikkje reknast som ei så stor mangel at dette krev offentleg vedtak om fullføring. Heimelshavar kan uansett rette forbrukarklage mot landmålarføretaket for dette». Det må legges opp til at man grensemerker når man gjennomfører den endelige oppmålingsforretningen. Det er både unødvendig og kostbart å avholde en oppmålingsforretning i et anleggsområde før området er klart for merking. Man må kunne avholde den endelige oppmålingen, med merking og måling, innen 5 år. Til 10 Tredje og fjerde ledd. Oppretting av matrikkelenheter fra flere bruk må kunne gjennomføres på en enkel måte. Dette ser det ikke ut til at forslaget legger opp til. Hvem skal landmålingsforetaket søke til og hvorfor en søknad? Her må man kunne ordne forholdene (pant ol) slik at man kan fradele fra flere bruk. Dette er en mye brukt metode i dag, og denne bør videreføres uten et nytt tilleggsledd (søknad). Sjette ledd Det kommer ikke tydelig fram hva som ligger i dette forslaget Til 11 a Bergen kommune er uenig i at seksjoneringssaker skal matrikkelføres av Kartverket, da denne føringen er sterkt knyttet til bygningsdelen i matrikkelen. Her må hovedregelen være at kommunen Side 18 av 22