Medvirkning - med virkning Gro Sandkjær Hanssen Forsker, NIBR-HiOA/Professor, ILP-NMBU
Hva er medvirkning? Med medvirkning menes enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i og påvirke beslutningsprosesser. Medvirkning betyr at innbyggerne i et samfunn er med på selv å planlegge sin framtid (Planlovutvalget i NOU 2001:7:130) UTSNITT AV VEGGMALERI BODØ. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN
EUROPEAN COUNCIL OF SPATIAL PLANNERS (2015) The common ground on which our life in society is based is the common land on which we live and where we exercise our rights under, and with a respect for, democracy. Therefore we must constantly promote and protect our European democratic aspirations, and this is not done by fossilizing them and making them rigid, but by continually revisiting them over time to reinvigorate them with the democratic ethos within which we shape the future development of our nations and local communities. The involvement of individuals and communities in the definition of their living spaces is therefore critical. The Charter of European Planning highlights its importance to the implementation of true participatory democracy. We, the Spatial Planners of Europe present this Charter on Participatory Democracy in spatial planning processes and call for it to be approved and applied to every decision impacting everyday life of people.
Hvorfor er det viktig?
1. Bidrar til mer demokratisk byog stedsutvikling Hvem er byen og stedet til for? («The right to the city») Alle interesser og grupper bør høres Mer rettferdig samfunn
2. Styrker det representative demokratiet tilliten mellom folk og folkevalgte Svært viktig at det er en kommunikasjon mellom folk og folkevalgte Folkevalgte: må kommunisere ut politiske mål og planers premisser, innhold og konsekvenser Folk: reaksjoner, tilbakemelding, nye innspill Opplevelsen av å ikke kunne påvirke egne omgivelser gir ofte: Avmaktsfølelse Mistro til planprosess og planresultat Mistro til beslutningstakerne: lokalpolitikerne Kan svekke hele fundamentet til lokaldemokratiet (lavere legitimitet)
Kommunelovens formål: «..legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre» ( 1)
3. Bedre resultat styrker samfunnsutviklingen Vi klarer ikke møte de store samfunnsutfordringene uten bredere kunnskap om folks preferanser og adferd Unik kunnskap Nytenkning, kreative løsninger Samarbeidsdrevet innovasjon Mer informerte politiske beslutninger Valg av løsninger er bedre forankret i lokalsamfunnene Bedre resultat, som gir mer hensiktsmessig tjeneste- og samfunnsutvikling
Nullutslippssamfunnet Krever adferdsendring i befolkningen Hva skal få oss til å vri transportvanene i en grønnere retning? Forutsetter mange typer kunnskap, også fra oss innbyggerne (når er vi trygge som syklister etc)
ette krever okalkunnskap Strukturelle forhold Hvordan bruker folk arealene? Rekreasjon Hverdagsmobilitet Hvordan oppleves omgivelsene? (Barne)tråkk som kartleggingsverktøy
4. Styrker fellesskapsfølelsen og engasjement Ammerudgymmen Større eierskap til stedet Levende, mangfoldig byliv Bruk av offentlige rom Samfunnsintegrasjon («social cohesion»)
5. Myndiggjøre innbyggerne styrke medborgerskapet Større eierskap til prosess Følelse av innflytelse på sine omgivelser Viktig for å følelsen av å være meningsberettiget Tause stemmer må høres Forhindre avmaktsfølelse og lavere valgdeltakelse = bygge borgere Vektlegges i økende grad i folkehelsefeltet
Prinsippet om medvirkning styrket i ny plan- og bygningslov (2008) Formålsparagrafen ( 1-1) Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter ( 1.1) Hensynet til barn og unges oppvekstvilkår Ansvar ( 5-1) Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning (også private forslagstillere) Kommunen har særlig ansvar for å legge til rette for medvirkning eller påse at dette er oppfylt Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Nye virkemidler (planprogram)
Det bør komme klart fram at planforvaltningen har plikt til å gå aktivt ut for å skape et engasjement i befolkningen når det gjelder plantemaer som har direkte betydning for folks hverdag. NOU 2001:7:131 Planmyndighetene bør opptre som en mer aktiv pedagogisk vegleder slik at innbyggerne forstår viktigheten av å delta og muligheten for innflytelse. NOU 2001:7:131 Bestemmelsen innebærer en plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive tiltak for å få til den ønskede medvirkning. De formelle skritt som beskrives i reglene om behandlingen av de enkelte plantypene er å anse som minstekrav til saksbehandling og medvirkning. Planmyndigheten skal tilstrebe størst mulig offentlighet og reell medvirkning i planprosessene. Ot.prop. 32.(2007-2008) s. 189)
Deltakelsesstigen, inspirert av Arnstein (1969)
Innbyggerinitiativ (Kom lov 39a) PBL: (Informasjons-møter/ folkemøter) PBL: Annonsering av oppstart Alle planer (også kommuneplan) PBL: Planprogram Offentlighetsloven PBL: Høring, offentlig ettersyn Alle planer, planprogram Kom lov Rådgivende folkeavstemming ( 39b) Råd for eldre, pers med funk neds (ungdom) 10b BLÅTT = Lovpålagt GRÅTT= Anbefalt
Barn- og unges kommunestyre Annonsering av oppstart Nettsider Media Sosiale medier (Facebook, twitter) Høring/ offentlig ettersyn Konsulterende sentralbord Borgerpanel Åpen halvtime Folkemøte Plansmie E-dialog Barnetråkk Gjestebud Meningsmålinger Futurecitygames Framtidsverksted (scenarioer) Innbygger- Initiativ E-initiativ Barnetråkk Idedugnad Lokalsamfunnsutvalg Råd Deltakende budsjettering Råd/utvalg Ordførerbenk Demokraticafe
Takk for oppmerksomheten! Takk for oppmerksomheten! gro.hanssen@nibr.hioa.no gro.hanssen@nibr.no