En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Like dokumenter
Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)

Personsentrert omsorg

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Miljøarbeid for eldre

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Recovery. Reidar P. Vibeto

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Atferd vi ikke forstår. Allan Øvereng

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

gutter fra år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

Virksomhetsplan for Varden SFO

Psykososiale intervensjoner for personer med demens og deres pårørende i ulike kulturer

Musikk og eldrehelse

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Velkommen medarbeidere!

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Hvordan kan personer med demens involveres i beslutninger som angår dem selv?

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Effekter på omsorgskvalitet for personer med demens ved bruk av personsentrert omsorg

Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande

Empowerment og Brukermedvirkning

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

VIRKSOMHETSPLAN

Paternalisme ved verdiendring hos pasienter med demens

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Å hjelpe seg selv sammen med andre

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Ferdigheter for fremtiden Konferanse i Oslo 27. oktober 2017 Organisasjonen som terapeut

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Invitasjon VIPS PRAKSISMODELL OPPLÆRING FOR KURSHOLDERE OSLO KS AGENDA

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Senter for psykisk helse og rus

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Psykisk helse og kognisjon

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Transkript:

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Hva vil det si å ha en personsentrert tilnærming? 3

Personsentrert omsorg (Tom Kitwood 1997) En omsorgsfilosofi Et verdigrunnlag Vektlegger at kommunikasjonen mellom pasient og personale skal være ekte (Rogers, 1951, 1961) 4

Personsentrert omsorg for personer med demens Personverd Utvidet sykdomsmodell/forståelse av demens (og annen sykdom) Grunnleggende psykologiske behov Forebygge en skadelig sosialpsykologisk kultur («malignant social psychology») Positivt «person-arbeid» (Kitwood 1997)

Personsentrering i rehabilitering (LePlege) Adressere personens spesifikke og holistiske behov Adressere personens vansker i hverdagslivet Personen er ekspert på eget liv: Deltagelse og «empowerment» Respekt for personen «bak» funksjonshemmingen eller sykdommen

Personverd (personhood) En status eller verdi vi gir hverandre. Innebærer anerkjennelse, respekt og tillit. (Kitwood 1997)

Å være en person (med demens eller annen sykdom) betyr at vedkommende Fremdeles er en aktør som kan få ting til å skje i verden rundt seg Er et følende/opplevende individ Er et relasjonelt og historisk individ (Kitwood 1997 p 541)

Hva påvirker demensutviklingen? Utvidet demensmodell Demens = NS+H+B+P+SP NS= nevrologisk skade i hjernen H= helsetilstand B= biografi, livshistorie P= personlighet SP= sosial psykologi Kitwood 1997

Utvidet sykdomsmodell/forståelse ved kroniske tilstander Sykdom = S+H+B+P+SP+F S= skade/funksjonshemming H= helsetilstand B= biografi, livshistorie P= personlighet SP= sosial psykologi (de psykososiale omgivelsenes innflytelse på personens situasjon og funksjon) F= De fysiske omgivelsenes innflytelse på personens situasjon og funksjon

Utvidet sykdomsmodell «Disease» fysisk sykdom) «Sickness» Samfunnets forståelse av sykdom «Illness» Opplevd sykdom (Arthur Kleinman 1988) 11

Eksempler på en skadelig sosialpsykologisk tilnærming Vi får personen til å føle seg udugelig ved å holde så høyt tempo at han ikke klarer å gjennomføre oppgaven Vi avslutter samtalen når personen strever med å finne ord Vi utfordrer hukommelsen ved å stadig spørre om ting personen ikke husker Vi fratar personen muligheten til å ha innflytelse på egen situasjon

Positivt person-arbeid Forenkle, så personen mestrer oppgaven Gi god tid og oppmuntring Legge til rette så personen får oppleve noe gjennom sansene som fungerer (f. eks. bruk av sansehage)

Positivt person-arbeid Anerkjenne Etterspørre personens mening og ta hensyn til den Å hjelpe personen å roe kropp og sjel

Utfordringer med å arbeide personsentrert «Vi jobber allerede personsentrert!» Personalet har vært på kurs og har lært de «riktige» ordene, men pasientene merker ingen endring i omsorgen (Boersma et al 2014)

VIPS-rammeverket V Verdi uavhengig av alder eller kognitive ressurser I Individuelt tilrettelagt omsorg P Tar hensyn til perspektivet til personen med demens S Et sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet 6 indikatorer til hvert element Eksempel på en indikator: P5 Blir utfordrende adferd analysert for å finne hva som kan ligge bak? (Kitwood 1997, Brooker 2004, 2007) 16

17

Mål for å fremme personsentrert omsorg Pasientene mottar omsorg som forebygger atferdsmessige og psykiatriske symptomer forebygger depresjon Ivaretar deres grunnleggende psykologiske behov gjør at de opplever livet sitt som godt tross demens gjør at de opprettholder flere evner lenger

Tiltak for å fremme personsentrert omsorg Pleierne tar ansvar for at personen har en god dag og et godt liv Pleierne bruker kunnskapen i omsorgen de gir Pleierne opplever at de får anerkjennelse, utvikler seg og trives i jobben sin

Tiltak for å fremme en personsentrert tilnærming Det psykososiale tiltaket som synes å ha best effekt for å redusere atferdsmessige og psykiatriske symptomer ved demens er opplæring av personalet. Systematic reviews: Aylward et al., 2003; Kuske et al., 2007; McCabe et al., 2007; Levy-Storms, 2008; Vasse et al 2010; Spector et al., 2013

Kurs og opplæring Kun undervisning fører ofte til økt kunnskap, men ikke nødvendigvis til endring i atferd og holdninger Eggenberger 2013 Boersma et al 2014

Personsentrert omsorg krever mange og sammensatte ferdigheter: Se en situasjon fra perspektivet til en person med demens (holdning) Gjenkjenne grunnleggende psykologiske og fysiske(!!) behov Gjenkjenne kognitive symptomer (kunnskap) Ha kjennskap til psykososiale intervensjoner som kan og må tilpasses den enkelte pasient (handlinger) 22

Virker personsentrerte tilnærminger? (Li & Porock 2014) Systematisk litteratursammenstilling av 24 studier om PCC (person-centered care) Kulturendring (15 studier) Person-centered dementia care (9 studier) 23

Kulturendring Personliggjøre omgivelsene for å skape mer «hjemlig» atmosfære (planter, dyr, bedre kontakten mellom generasjonene, mindre, mer hjemlige enheter) Fokusere mer på relasjonene mellom beboere/brukere og personalet (person-sentrerte relasjoner) Vektlegger at kulturendring krever organisasjons-/ledelsesforankring (Li & Porock 2014) 24

Effekt av kulturendringstiltak Funnene tyder på bedret psykososialt velvære Svak evidens grunnet svakheter med studiene (Li & Porock 2014) 25

Person-sentrert demensomsorg Fokuserer på individualisert tilnærming til beboer/bruker for å imøtekomme udekkede behov (individ-fokus) Livshistorie-fokus Personens preferanser Personens evner/muligheter (Li & Porock 2014) 26

Effekt av personsentrert demensomsorg Funn tyder på: Bedret psykologisk funksjon (depresjon) Reduksjon i «vanskelig adferd» og bruk av psykofarmaka Bedret livskvalitet (definert på mange måter) Ingen studier på fysisk funksjon Svak til moderat evidens grunnet metodiske 27 utfordringer (Li & Porock 2014)

Konklusjon: En person-sentrert tilnærming krever kunnskaper, ferdigheter og innebærer en holdningsendring Omfatter både kulturendring og spesifikke tiltak rettet mot den enkelte (omgivelser, relasjoner og den enkelte persons behov i sentrum) Er en «moralsk forpliktelse» - men foreløpig med uklar effekt Gjelder alle i en sårbar situasjon ikke bare personer med demens Må også inkludere pasientens fysiske tilstand og behov Antagelig umulig å opprettholde uten organisatorisk/ledelsesforankring 28