Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag

2014 Arbeidsmarkedsanalyse for Nord-Trøndelag Tilbud - etterspørsel - arbeidsledighet. Prognose for 2014 Arbeidsmarkedsprognose for Nord- Trøndelag 2014. NAV Nord-Trøndelag 14.11.2013

Innholdsfortegnelse OPPSUMMERING OG PERSPEKTIVER... 1 VURDERING AV FJORÅRETS ANSLAG... 2 ETTERSPØRSELSSIDEN... 3 VEKST I ANTALL ARBEIDSPLASSER... 3 LOKALE MARKEDSVURDERINGER... 3 KONKLUSJON... 5 TILBUDSSIDEN... 5 TILPASNING PÅ ARBEIDSMARKEDET... 7 PENDLING... 7 DE SOM STÅR UTENFOR ARBEIDSSTYRKEN... 8 PROGNOSE OVER REGISTRERT LEDIGHET...10 OPPSUMMERING OG PERSPEKTIVER Vi har hatt en relativt jevn vekst i sysselsettingen i fylket de siste årene. Samtidig kan vi registrere at det skjer en viss endring i sammensetningen på arbeidsmarkedet. Spesielt gjelder dette innenfor industrien, hvor antall arbeidsplasser er blitt færre. Mens det har blitt færre arbeidsplasser innen produksjon av maskiner og utstyr og treforedling, har antall sysselsatte innen næringsmiddelindustrien i fylket økt, slik at dette nå er den industrigrenen i fylket som sysselsetter flest. Signalene vi mottar både fra næringslivet og lokalkontorene i NAV, tilsier at vi i perioden for denne prognosen ser for oss en vekst i sysselsettingen som er noe svakere enn i de to foregående årene. Vårt anslag ender opp med at vi vil få omkring 400 flere sysselsatte i fylket kommende år. Det er imidlertid viktig å påpeke at det knytter seg stor usikkerhet til sysselsettingstallene, dette er spesielt knyttet til utviklingen innen industrivirksomhetene i fylket. I Nord-Trøndelag har vi en relativt lav yrkesfrekvens, ca. 69 % av innbyggerne i fylket i alderen 15 74 år medregnes i arbeidsstyrken. Dette har bl.a. sammenheng med alderssammensetningen i fylket som er slik at vi har en større andel av innbyggerne blant de eldste aldersgruppene i arbeidsstyrken der hvor yrkesdeltagelsen naturlig nok er lavest. SSB sin befolkningsframskriving for 2014 ender opp med omkring 950 flere nordtrøndere i den aktuelle alderen. Med dagens yrkesfrekvens vil dette føre til at arbeidsstyrken i fylket øker med 650 personer. Isolert sett vil denne antatte økningen i befolkning og sysselsetting medføre at arbeidsledigheten i fylket skulle øke med 200 personer i gjennomsnitt over hele året. Erfaringsmessig finner vi imidlertid grunn til å anta at noe av dette kan bli «spist opp» av en økt utpendling fra fylket, samtidig som vi også regner med en økt bruk av arbeidsmarkedstiltak opp mot ordinære arbeidssøkere. Samlet sett antar vi at disse forholdene kan redusere nettoledigheten i fylket med i gjennomsnitt 100 personer på årsbasis. Vårt anslag ender dermed opp med at vi i gjennomsnitt vil ha omkring 1705 helt ledige i Nord- Trøndelag i 2014. Det betyr en arbeidsledighet på 2,4 % av arbeidsstyrken. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 1

VURDERING AV FJORÅRETS ANSLAG Figur 1. Grafisk fremstilling av prognose og faktisk arbeidsledighet i Nord-Trøndelag 2013. Vår prognose for inneværende år gikk ut på at vi kom til å ha en gjennomsnittsledighet på ca. 1570 arbeidsledige i året, noe som ville tilsvare en arbeidsledighet på 2,3 % av arbeidsstyrken. Dersom vi de siste månedene av året får en «normal» utvikling for høsten, vil vi ende opp med en gjennomsnittsledighet på vel 1600 helt ledige, altså litt i overkant av prognosen. Vi gikk inn i året med litt over 100 færre ledige enn ved årsskiftet 2011-2012, en reduksjon på 6,4 %. Antall ledige i fylket hold seg under 2012-nivået helt fram til mai måned, og fra august har vi hatt en høyere ledighet i år enn i fjor. Dette er en tendens som har forsterket seg ut over høsten. Vi har ved utgangen av september i år en arbeidsledighet som ligger 9 % høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Av de største næringsgruppene er det Helse, pleie og omsorg som har økt mest med 19 % flere ledige nå enn for et år siden. Deretter følger butikk- og salgsarbeid med 12 % flere, og industriarbeid med 10 % flere. Bygg- og anleggsvirksomhetene på sin side har 3 % færre ledige i september enn for et år siden. Når det gjelder Helse, pleie og omsorg må det sies at antall arbeidsledige med bakgrunn fra denne gruppen de fleste månedene i år har ligget til dels betydelig under fjoråret, men den forventede nedgangen utover høsten ser ut til å utebli. Dette har sannsynligvis mer å gjøre med usikkerheten omkring offentlige budsjetter enn et redusert behov for pleie og omsorg. Industrien i fylket hadde ved inngangen til dette året og utover vinteren vesentlig flere ledige enn i 2012. I løpet av sommeren kom man imidlertid ned på fjorårsnivået igjen. Det kan imidlertid være tegn som tyder på at det utover høsten vil bli en større ledighet blant industriarbeiderne enn tilfellet var i fjor. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 2

ETTERSPØRSELSSIDEN Vekst i antall arbeidsplasser Fra 2009 til 2013 har også antallet arbeidstakere med arbeidssted i Nord-Trøndelag økt med 5 %, noe om betyr at det har blitt 2750 flere arbeidsplasser i fylket i løpet av denne perioden. Figur 2. Relativ endring i antall arbeidsplasser. Av figuren ovenfor ser en at «Utvinning og bergverksdrift» har økt med hele 67 %, denne økningen er hovedsakelig knyttet til Statoil sitt engasjement på Stjørdal. Ellers ser vi at Bygge- og anleggsvirksomhetene har økt med 15 % og Hotell- og restaurantbransjen med 10 %. I industrien i fylket har det i denne perioden totalt sett blitt 9 % færre arbeidsplasser. Her må det legges til at mens «Produksjon av maskiner og utstyr» er redusert med 27 % og «Treforedling og grafisk produksjon» med 31 %, så har Nærings- og nytelsesmiddelindustrien i samme periode økt antall arbeidstakere med 10 %. Denne industrigrenen er nå den industrigrenen i fylket som sysselsetter flest arbeidstakere. Lokale markedsvurderinger Tjenesteområdene i fylket har på forespørsel vurdert nåsituasjon og framtidsutsikter i de lokale markedene: Primærnæringene Sysselsettingen i landbruket har gått nedover i mange år. Det er ingen indikasjoner på at vi vil få noen vesentlige endringer i denne trenden på kort sikt. Når det gjelder havbruksnæringen så er dette en næring som etter hvert har vokst seg stor og betydningsfull i Ytre- og deler av Midte Namdal. De Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 3

produserer i hovedsak for eksport og er dermed veldig følsom for svingninger i det internasjonale markedet. Det er rimelig å anta at det fortsatt vil være høg aktivitet innen sjømatnæringen. Bergverk og utvinning er en næring i vekst i Nord-Trøndelag. Veksten er spesielt knyttet til Statoil sin lokalisering i Stjørdal. Her signaliseres det fortsatt stort behov for ingeniører. Videre er det en del aktivitet omkring uttak og foredling av kalkstein i Verdal og Inderøy, også her forventes det fortsatt stabil aktivitet, og mye tyder på at utvidelse av aktiviteten kan føre til noe økning i sysselsettingen på noe sikt. I en anleggs- og utbyggingsperiode vil dette også ha positive virkninger for bygge og anleggsvirksomhetene. Industrien Det ser ut til å være en god del usikkerhet omkring industrien som helhet i fylket. Den største usikkerheten knytter seg til Kværner Verdal som har omkring 600 fast ansatte og har tomme ordrebøker fra 1. april 2014. Konsernet for øvrig har imidlertid en ordrereserve slik at mye av kapasiteten ved verftet i Verdal kan benyttes til interne oppdrag. Men man må likevel påregne en del permitteringer ut over høsten hvis ikke ordresituasjonen for verftet endrer seg. Det har videre vært knyttet en del usikkerhet til fremtiden for Norske Skog sin papirfabrikk på Levanger, her ser det imidlertid ut til at det ikke er grunn til å forvente at det vil skje vesentlige endringer i bemanningen på kort sikt. Men dette er også en eksportbedrift, og situasjonen i markedet er noe usikker. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien i fylket har vokst, og er nå den industrigrenen som sysselsetter flest arbeidstakere. Deler av denne industrien antas å ville ha gode vilkår også framover, men det knytter seg stor usikkerhet til Lefsebakeriet i Lierne. Med omkring 70 arbeidsplasser, er dette en hjørnestensbedrift i Lierne kommune. En eventuell nedleggelse vil få store konsekvenser for lokalsamfunnet. Fiskeindustrien går godt nord i fylket, mens det også ser lyst ut for meieri og kyllingproduksjon sør i fylket. Bygge- og anleggsvirksomhetene Innenfor denne bransjen har det over flere år vært høy aktivitet og stigende etterspørsel etter arbeidskraft. Nå kan det være tegn som tyder på en «utflating» av aktivitetsnivået, spesielt sør i fylket. Det er imidlertid fortsatt stor etterspørsel etter faglært arbeidskraft, og det knyttes forventninger til en del større prosjekter innen veg og jernbane i relativt nær framtid. Offentlig sektor Offentlig sektor er relativt stor i Nord-Trøndelag, og vi har de siste årene sett at antall ansatte spesielt innenfor pleie og omsorg har økt. Økonomien i kommunene tilsier nå at man i stadig større grad ønsker å redusere antallet nyansettelser og i stedet prøver å opprettholde tjenestetilbudet ved effektivisering og organisatoriske grep. Det samme gjelder også til en viss grad innenfor undervisningssektoren, hvor redusert elevtall også fører til at naturlig avgang ofte ikke blir erstattet med nyansettelser. Andre næringer Ellers ser det ut til at det innenfor transportnæringene fortsatt er behov for lastebil- og bussjåfører. Her er imidlertid også konkurransen fra utenlandske aktører merkbar. Det er også positive trender innen handelsnæringene, spesielt i de midtre deler av fylket som har liten handelslekkasje til andre Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 4

fylker, meldes det om nyetableringer og høy aktivitet. Konklusjon For fylket som helhet, ser vi kun for oss en liten vekst i sysselsettingen det kommende året. Sysselsettingsanslagene for den enkelte næring går fram av tabellen nedenfor. Samlet ender anslaget opp med at sysselsettingen vil øke med omkring 400 sysselsatte, det tilsvarer en økning på 0,6 %. Det vises til vedlegg I bakerst i dokumentet for et mer detaljert anslag. Sysselsatte personer etter arbeidssted (SSB) 2012 2013 Antatt endring i 2014 Anslag syssels. 2014 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 4655 4 400-100 4 300 05-09 Bergverksdrift og utvinning 1137 1 207 100 1 307 10-33 Industri 5978 5 969-100 5 869 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 961 946 0 946 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 5025 5 209 100 5 309 45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner 7842 7 963 100 8 063 49-53 Transport og lagring 3638 3 623 0 3 623 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1765 1 854 50 1 904 58-63 Informasjon og kommunikasjon 714 745 0 745 64-66 Finansiering og forsikring 431 410 0 410 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 2216 2 340 2 340 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3034 3 034 50 3 084 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 3807 3 780 0 3 780 85 Undervisning 5656 5 687 50 5 737 86-88 Helse- og sosialtjenester 14084 14 378 150 14 528 90-99 Personlig tjenesteyting 1644 1 661 0 1 661 00 Uoppgitt 278 275 0 275 Samlet sysselsetting i NT 62865 63481 400 63 881 Samlet endring fra året før 1,5 % 0,98 % 0,63 % TILBUDSSIDEN Befolkningsframskriving og endring i arbeidsstyrken. I følge SSB sin befolkningsframskriving (middelalternativet), vil gjennomsnittsbefolkningen i Nord- Trøndelag fra 2013 til 2014 øke med 944 innbyggere i aldersgruppen 15 74 år. Dersom vi legger yrkesfrekvensen fra 2012 til grunn, betyr det at arbeidsstyrken vil øke med 650 personer i 2014. Med utgangspunkt en gjennomsnittlig befolkning i alderen 15 74 år på 98123 personer (snitt av Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 5

januar 2012 og januar 2013), og SSB s beregnede arbeidsstyrke på 67593, har vi en yrkesfrekvens på 0,69 i Nord-Trøndelag. Det er mindre enn landsgjennomsnittet (som i 2012 var på 0,71). Yrkesfrekvensen i Nord-Trøndelag i forhold til alder og kjønn fremgår av figur 3: Begge Menn Kvinner kjønn 15-19 år 0,36 0,38 0,37 20-24 år 0,74 0,68 0,71 25-29 år 0,86 0,80 0,83 30-39 år 0,91 0,85 0,88 40-49 år 0,91 0,86 0,89 50-59 år 0,87 0,81 0,84 60-66 år 0,59 0,48 0,54 67-74 år 0,13 0,08 0,11 Alle 0,72 0,66 0,69 Figur 3. Yrkesfrekvensen varierer naturlig nok med alderen. Figur 4 illustrerer yrkesfrekvens pr. aldersgruppe i Nord-Trøndelag og i landet som helhet. Som vi ser, er det ikke store variasjoner mellom landet og vårt fylke innenfor den enkelte aldersgruppe. 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 NT L 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 15-19 år 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år NT L 50-59 60-66 år år 67-74 år Figur 4. Figur 5. Et forhold som imidlertid påvirker den totale yrkesfrekvensen er aldersprofilen på arbeidsstyrken. Figur 5 viser at arbeidsstyrken i Nord-Trøndelag samlet sett er eldre enn i landet, vi har en større andel av arbeidsstyrken i aldersgruppene fra 40-49 år og oppover. Yrkesfrekvensen i Nord-Trøndelag ser ut til å ha økt noe de siste par årene (fra 0,68), dette kan ha sammenheng med at vi har hatt en generell oppgang i aktiviteten i næringslivet i årene etter finanskrisen, noe som kan ha medført en større tilbøyelighet til å søke arbeid. Det er usikkert om dette er en tendens som vil fortsette framover. Både usikkerheten i arbeidsmarkedet og alderssammensetningen i befolkningen i fylket taler mot at yrkesfrekvensen vil komme til å øke ytterligere den nærmeste tiden. Vi har derfor beregnet framtidig arbeidsstyrke på grunnlag av en uendret yrkesfrekvens. På sikt vil det imidlertid være avgjørende for å kunne opprettholde næringslivsaktivitet og offentlig Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 6

tjenesteproduksjon i fylket yrkesdeltagelsen i befolkningen øker. Vi vil antagelig i tillegg også være avhengig av økt arbeidsinnvandring for å kunne møte etterspørselen etter arbeidskraft. TILPASNING PÅ ARBEIDSMARKEDET Pendling Endringer i netto utpendling, dvs. differansen mellom arbeidstakere med arbeidssted og arbeidstakere med bosted i fylket gir en indikasjon på balansen mellom tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft i fylket. Vi har pr. i dag en netto utpendling fra Nord-Trøndelag på ca. 4100 arbeidstakere. I 2009, under finanskrisen, var netto utpendling fra fylket oppe i vel 4800. I perioden fra 1. kvartal 2009 til 2. kvartal i år er netto utpendling fra fylket altså redusert med 13 %. Vi ser en tendens til at konjunktursvingningene også påvirker pendlermønsteret. Ved nedgang eller svak vekst i sysselsettingen i Nord-Trøndelag, har pendlingen ut av fylket en tendens til å øke, mens vi får redusert utpendling fra fylket i perioder med god vekst i sysselsettingen. Pendlingen ut av fylket er i veldig stor grad konsentrert til Værnesregionen helt sør i fylket. Statistisk sentralbyrås statistikk over pendlerstrømmer (4. kvartal 2012) viser f. eks. at vel 2100 arbeidstakere som bor i Stjørdal har sitt arbeidssted i Trondheim. Figur 6. Netto utpendling fra Nord-Trøndelag pr. næringsgruppe. 4. kvartal 2012 Arbeidstakere knyttet til bygge- og anleggsvirksomhetene står for den største utpendlingen fra fylket, tett fulgt av gruppen varehandel og motorvognreparasjoner. Dette er næringsgrupper som i stor grad er konjunkturavhengige. Dette fører også til at arbeidsledigheten i Nord-Trøndelag påvirkes av det som skjer i nabofylket i sør. Det foregår også en ikke ubetydelig utpendling innen Helse- og sosialsektoren. Dette er også i stor grad knyttet til sørdelen av fylket da mange ansatte ved St. Olavs Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 7

Hospital i Trondheim har bostedsadresse i Nord-Trøndelag. Som vi kommer tilbake til nedenfor, er det rimelig å anta at vi kun får en svak vekst i sysselsettingen i Nord-Trøndelag det kommende året. I enkelte næringer vil det også være rimelig å anta at vi vil få en stagnasjon, eller til og med en nedgang i antall sysselsatte. Dette antar vi vil bidra til å øke pendlerstrømmen ut av fylket i en slik grad at det kan være med og redusere antall helt arbeidsledige med så mye som 100 i gjennomsnitt over hele året. De som står utenfor arbeidsstyrken Arbeidsavklaringspenger Ved utgangen av august måned var det 4154 mottakere av AAP i Nord-Trøndelag. 1476 av disse mottok også AAP da ordningen ble innført i mars 2010. Vi har hatt en jevn reduksjon i antall AAPmottakere fra ca. 5000 da ordningen ble innført og fram til oktober i fjor, da antallet var kommet ned på 4200. Etter det har antallet AAP-mottakere vært relativt stabilt. Sammenlignet med landet for øvrig, har vi hatt en høyere andel AAP-mottakere av befolkningen enn landsgjennomsnittet, vi har likevel nærmet oss gjennomsnittstallet for landet, og ved utgangen av august mottok 4,2 % av nordtrønderne AAP, mens tilsvarende tall for landet som helhet var 4,0 %. Det jobbes for tiden hardt med å avklare de som ble konvertert over til AAP i mars 2010 for å unngå at noen «faller mellom to stoler» når retten til ytelsen opphører for disse våren 2014. Vi har fortsatt flere AAP-mottakere enn landsgjennomsnittet målt i forhold til befolkningen, men avstanden til gjennomsnittstallet har minsket betraktelig. Figur 7. Ved utgangen av august var det 4,2 % av befolkningen i Nord-Trøndelag som mottok AAP. Uførepensjonering I Nord-Trøndelag hadde vi ved utgangen av juli 9440 uførepensjonister. Det er 477 færre enn for ett år siden og tilsvarer en reduksjon på 4,8 %. Ingen andre fylker hadde så stor reduksjon i antall uførepensjonister i løpet av det siste året. En vesentlig årsak til dette er at langt færre over 60 år nå blir uførepensjonert. Dette skyldes for en stor del pensjonsreformen som gjør det enklere for Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 8

personer som sliter å forlate, eller redusere sin innsats i arbeidslivet «med stil», uten å måtte ta den belastningen det er å søke om uførepensjon. Figur 8. Endring i antall uførepensjonister fra juli 2012 til juli 2013. Det må likevel legges merke til at antallet nye uførepensjonister under 30 år også har gått ned. Dersom vi ser på tilgang av nye uførepensjonister i perioden august 2012 juli 2013 og sammenligner de tallene med perioden august 2011 til juli 2012. Ser vi at vi i den siste perioden (aug. 12 juli 13) fikk vi 888 nye uførepensjonister, mot 1149 i perioden før. Det er en reduksjon på tilgang av nye uførepensjonister på 22,7 %. For landet som helhet var det imidlertid en reduksjon på 28,7 % i det samme tidsrommet. Figur 9. Endring i tilgang nye uførepensjonister, alle aldre. Figuren ovenfor viser at de fleste fylker i landet hadde en større reduksjon i tilgang av nye uføre enn hva man hadde i Nord-Trøndelag. Den store reduksjonen vi har i beholdningen av uføre skyldes nok at vi har hatt en større avgang av uføre. Noe som igjen har sammenheng med at vi har forholdsvis Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 9

mange uføre i de eldste aldersgrupper. Vi må likevel ta med oss at når det gjelder tilgang av nye uføre under 30 år så har Nord-Trøndelag en utvikling som er bedre enn landsgjennomsnittet. I perioden aug. 2011 til juli 2012 var det 76 unge nordtrøndere som fikk innvilget uførepensjon, året etter (aug. 2012 juli 2013) fikk vi 50 nye uførepensjonister i denne aldersgruppen her i fylket. Det tilsvarer en reduksjon på 34,2 %, noe som er vesentlig over landsgjennomsnittet på 13,3 %. Dette er en positiv tendens som vi må arbeide for å ta vare på. Det vil i denne sammenheng være spesielt viktig å unngå at man bare oppnår en forskyvning (utsettelse) av tidspunktet for uførepensjonering, men at NAV-innsatsen medfører en bedre integrering i arbeidslivet av vanskeligstilte grupper. På sikt vil en redusert tendens til overgang til uførepensjon og en bedre gjennomstrømning av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne føre til en høyere yrkesfrekvens i fylket. Vi finner likevel ikke grunn til å anta at redusert overgang til AAP/uførepensjon vil føre til merkbare utslag på yrkesdeltagelsen i Nord-Trøndelag kommende år. PROGNOSE OVER REGISTRERT LEDIGHET Vi har ovenfor beregnet at arbeidsstyrken i fylket vil øke med 650 personer. Videre anslår vi at sysselsettingen i fylket i gjennomsnitt vil komme til å øke med 400. Noe som isolert sett ville kunne medføre at vi gjennom hele året ville få 250 flere arbeidsledige i fylket. Beregnet økning i arb.styrken 650 Forventet økning i sysselsettingen 400 Endring antall helt ledige uten hensyn til endring i yrkesfrekvens, tiltaksbruk eller pendling 250 Effekt av endring i tiltaksbruk (ordinære) -50 Effekt av endring i pendlerstrøm -100 Effekt av høyere yrkesdeltagelse 0 Total effekt på registrert ledighet 100 Snitt ledighet 2013 1605 Beregnet gj.snittlig ledighet 2014 1705 Figur 10. Oversikt over beregnet endring i antall arbeidsledige i Nord-Trøndelag kommende år. I inneværende år har vi i gjennomsnitt hatt omkring 50 færre arbeidsledige på ordinære arbeidsmarkedstiltak enn det som var planlagt. Det er derfor rom for å øke bruk av slike tiltak noe i året som kommer. Med et tiltaksnivå på linje med det det planlegges for, vil netto arbeidsledighet kunne reduseres med 50. Når etterspørselen etter arbeidskraft avtar lokalt, ser vi at det gjerne blir flere som pendler ut av fylket. Dette gjelder spesielt innen handelsnæringen og bygge- og anleggsvirksomhetene, hvor det spesielt er mange som pendler over fylkesgrensen helt sør i fylket. Redusert etterspørsel etter Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 10

arbeidskraft her i fylket vil også føre til at færre pendler inn i fylket. Samtidig vil også fortsatt høy aktivitet innen petroleumsbransjen i landet som helhet kunne trekke til seg en del av den arbeidskraften som måtte bli ledig her. Totalt sett ser vi for oss at økt netto utpendling vil kunne redusere virkningen av økt arbeidsledighet med omkring 100 ledige her i fylket. Totalt medfører dette at vi antar at antall arbeidsledige i fylket i gjennomsnitt vil øke med 100 personer i 2014. Det betyr at vi som årsgjennomsnitt regner med 1705 ledige, det tilsvarer 2,4 % av arbeidsstyrken. Ved å legge sesongsvingningene de siste tre år til grunn, slik at dataene for de to første årene til sammen teller like mye som det siste året, vil vi få en sesongfordeling på antall arbeidsledige gjennom hele året slik det fremgår av figur 11. Figur 11. Illustrasjon av forventet arbeidsledighet i Nord-Trøndelag 2014. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 11

Vedlegg I Kvantitative anslag på sysselsettingen etter 2-sifret NACE næringskode i prognoseperioden, se tabell under. Tabellen skal inneholde faktiske tall som viser årsgjennomsnittet i fjor, prognosetall over årsgjennomsnittet i år og til neste år. Det er viktig at sysselsettingsanslagene begrunnes. Næring 2-sifret næringskode etter SN2007 1 Årsgjennomsnitt 2012 Anslag 2013 Anslag 2014 Jordbruk, skogbruk og fiske 1-3 4655 4400 4300 Bergverksdrift og utvinning 5-9 1137 1207 1307 Industri samlet 10 33 5978 5969 5869 Av dette: Nærings- og nytelsesmidler 10-12 1543 1644 1694 Tekstil- og lærvarer 13-15 65 65 65 Trevarer 16 617 554 554 Treforedling og grafisk prod. 17-18 526 413 413 Petroleum og kjemiske prod. 19-22 272 271 271 Prod. av annen industri 23, 31-32 612 614 614 Prod. av metallvarer 24-25 742 743 693 Prod. av maskiner og utstyr 28-30, 33 1153 1228 1128 Prod. av elektriske og optiske produkter 26-27 448 437 437 Elektrisitet, vann og 961 946 946 renovasjon 35-39 Bygge- og anleggsvirksomhet 41-43 5025 5209 5309 Varehandel, 7842 7963 8063 motorvognreparasjoner 45-47 Transport og lagring 49-53 3638 3623 3623 Overnattings- og 1765 1854 1904 serveringsvirksomhet 55-56 Informasjon og 714 745 745 kommunikasjon 58-63 Finansierings- og 431 410 410 forsikringsvirksomhet 64-66 Eiendomsdrift, 5250 5374 5424 forretningsmessig og faglig tjenesteyting 68-75, 77-82 Offentlig forvaltning 84 3807 3780 3780 Undervisning 85 5656 5687 5737 Helse- og sosialtjeneste 86-88 14084 14378 14528 Personlig tjenesteyting 90-99 1644 1661 1661 Uoppgitt 278 275 275 Sum alle næringer 62865 63481 63881 1 SN2007 er betegnelsen på den nye standarden for næringsinndeling. Fra 2009 er all næringsinndelt statistikk fra SSB etter denne standarden. Arbeidsmarkedsprognose for Nord-Trøndelag 2014. 12