Jakten på legionella. Hva skjer når man mistenker at smitten har oppstått på sykehus? Ledende hygienesykepleier Børre Johnsen Enhet for smittevern Nordlandssykehuset
Etter fjorårets utbrudd av legionella i Fredrikstad, kom det er revidert forskrift på hvordan forebygge legionellasmitte fra bl.. a kjøletårn. Da den kom 010705, ble det umiddelbart satt ned en gruppe som skulle se på hvordan gjør vi dette på en fornuftig måte.
NLSH Bodø kjøper i dag sine renholdstjenester hos ISS og følgende tilleggsbestilling ble gjort fra Teknisk sjef: 2 ganger årlig skal alle dusjhoder demonteres og legges i Virkon i 30 minutter. Det varme vannet skal så renne i min 5 minutter på max varme. Ønsket oppstart høsten 2005.
Renholdspersonalet får videre i oppdrag å dokumentere når desinfeksjon av dusjhoder på hver avdeling er gjennomført og når man planlegger neste runde. Ved NLSH Rønvik er dette arbeidet delt mellom avd.ledere og ISS Rutinen inkluderer også NLSH Lofoten.
Mandag 23.januar-06 blir Enhet for smittevern informert fra sykepleier på Medisinsk Hjerteovervåking, om at de har en pasient som har testet positivt på legionella. Pasienten er en mann født i -22 med klinikk forenelig med pneumoni. Tilsynslege ved rehab.institusjon,, har startet AB-behandling med benzylpenicillin + Nebcina + Abboticin.
Pas ble utskrevet fra NLSH 12.januar til rehab.inst. Symptomdebut der 18.jan AB-behandling iverksettes av tilsynslege. Responderer dårlig og reinnlegges NLSH 22.jan tilleggsprøver rekvireres her, deriblant legionella.
Hygienesykepleier kontakter smittevernlegen i Bodø kommune, da pasienten kom fra en rehabiliteringsinstitusjon i byen. Skal noe gjøres der?? Han blir videre informert om at dette er 2. pasient siden oktober, som er smittet.
Infeksjonsmedisiner mener dette er 3.(?) tilfellet med pasienter som reinnlegges samme post og hvor man påviser legionella i løpet av 1 år. Er smittekilden i vårt sykehus? Enhet for smittevern er rimelig sikre på at smittekilden IKKE er her på huset i og med at vi nylig har screenet aktuell avdeling tidligere samt vet at dusjhoder på aktuell avdeling nylig er desinfiserte.
Man diskuterer internt i eget hus, hvorvidt man skal gå i gang med ny miljøundersøkelse. Dette avtales og iverksettes fredag, da vi mangler skåler for utsåing.
Neste dag, 24.januar, våkner vi til et massivt presseoppslag i lokalpressen og telefonstormen er et faktum før hygienesykepleier er kommet på plass på kontoret. Lite kunnskap om legionella generelt og frykten for at andre skal kunne smittes, er påfallende, selv blant helsepersonell.
Kommunens smittevernlege samarbeider nært med et eksternt laboratorium, som selv tar kontakt for å få fortgang i prøvetakingen. Det skal tas både kimtallsprøver og legionellaprøver. Før dette iverksettes, informeres smittevernlegen i kommunen at vi gjorde en miljøscreening på aktuelle post allerede i høst etter første tilfelle og også i pasientens hjem, uten at noe ble funnet. Det ble ikke tatt kimtallsprøver i den runden.
Ved nærmere gjennomgang i pasientens journal, viser det seg at han har vært innom i alt 5 ulike poster/avdelinger fra innleggelse til smitten konstateres. Men med utgangspunkt i inkubasjonstid; 2 10 døgn, beslutter vi å ta prøver fra 2 sengeposter. I tillegg tas det prøver i pasientens private bolig.
Det blir tatt legionellaprøver med pensel fra samtlige dusjhoder og slanger samt vannprøver på de 2 respektive sengeposter. Hygienesykepleier følger repr fra eksternt laboratorium til alle aktuelle bad/dusjer. Samtidig er det et massivt press fra mediafolk,, til tross for fortløpende pressemeldinger. Under siste del av prøvetakingen, kommer sykehusets presseansvarlig med journalist og fotograf, noe som bare forsterker hysteriet. Men samtidig får da allmennheten kjennskap til hva vi faktisk gjør for å finne en evnt.. kilde
Vannprøvene får vi svar på etter 2 3 dager mens dyrkningssvarene på legionella ikke vil være klare før etter 10 dager. De ble for øvrig sendt til et laboratorium i Trøndelag. Og med en helg midt opp i det hele, ble det da 12 dager å vente på dette svaret.
Det eksterne laboratoriet tar også samme type prøver på rehabiliteringsinstitusjonen, samtidig som daglig leder der innfører dusjforbud til prøvesvarene foreligger. Dette er å lese i lokalpressen og dermed er det ny telefonstorm! Også dette for det meste fra helsepersonell
Dato : Telefon fra kommuneoverlege som informerer hygienesykepleier om resultatet på vannprøvene og de viser at vi har altfor høye kimtall.. Det må vi gjøre noe med, og det umiddelbart!! Teknisk avdeling kobles inn og en større varmesjokkbehandling av alt varmt vann planlegges og iverksettes.
Teknisk avdeling, rørleggere og hygienesykepleier, går så gjennom en plan for hvordan sikre at vi har prøver til sammenligning fra alle de ulike vannsløyfene. Eksternt laboratorium kobles inn på nytt og nye vannprøver tas fra alle 9 sløyfer samt fra inntaksrørene fra Bodø kommunes vannforsyning, før varmesjokkbehandlingen starter. Det tappes varmt vann fra dusjhoder og kaldt vann fra fortrinnsvis kraner fra alle 9 sløyfer og vi kvalitetssikrer også at det tas prøver fra bad med stor sirkulasjon på vannet og fra bad med liten sirkulasjon.
Teknisk avdeling og rørleggerne gjør så en kjempejobb og jobber på spreng både kveld og helg for å få hele vannanlegget gjennomspylt. Prosedyrer revideres fortløpende. Samme varmesjokkbehandling gjennomføres også på NLSH Rønvik og skal gjennomføres i Lofoten.
Resultatene på vannprøvene våre viser at kimtallene flere steder har verdier > 3000. Ved nærmere gjennomgang, ser vi at det er fortrinnsvis i dusjene i personalgarderobene og en og annen personaldusj på poliklinikk og personaldusj på Patologisk obduksjon. I tillegg er det i en hånddusj som benyttes ved vask av ismaskin.
Pressen har så fått snusen i at vi hadde en pasient før jul som også hadde legionella og som lå på samme avdeling og som faktisk døde!! De er meget pågående og dessverre lite lydhøre for faktabaserte opplysninger. Sykehusets presseansvarlig er dessverre bortreist og hygienesykepleier blir derfor kontaktet på anmodning fra presseansvarlig. Legionelladødsfall ved NLSH er det de prøver seg med.
Hygienesykepleier spør hvor journalisten har dette fra hvorpå hun bekrefter at det er FHI som har gitt henne den opplysningen. Samtidig bekrefter journalist at medisinsk lege har avkreftet at det står legionella på dødsattesten til pasienten. Det ble heldigvis ikke den overskriften.
Følgende beslutning treffes så i 3. og avsluttende møte med direktør, teknisk sjef, kommuneoverlege, infeksjonsmedisiner, kvalitetssjef, ekstern lab.repr og hygienesykepleier: Det skal tas månedlige kimtallsprøver fra de samme dusjer/bad ( 39 i tallet) i 12 mndr før evaluering. Prøvesvar fra 01.02.06 blir referanseverdier.
I det samme avsluttende møte, foreligger også prøvesvaret på legionella.. Og de er negative og sykehuset friskmeldes. Ny pressemelding sendes ut fra sykehuset i samråd med kommuneoverlege. Hvor ble så pasienten smittet??? Rehab.institusjoen ble også friskmeldt og ingen positive funn ble gjort i pasientens private hjem.
Konklusjon: Det er ingen enkel sak å skulle jakte på legionella,, som smittekilde. Den er vanskelig å finne og i noen tilfeller ser det ut som man bare må akseptere at noen blir smittet, uten at man klarer på finne kilden. Høy alder, generelt dårlig allmenntilstand, nedsatt immunforsvar ser ut til å være kriterier nok for noen for å være mottakelig.