Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging i Julius Madsens vei 2 og 3 i Vollen, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-54 1.1.1.1 1
Ekstrakt BioFokus har kartlagt biologisk mangfold på tomtene Julius Madsens vei 2 og 3 på Vollen i forbindelse med planlagt utbygging av eiendommene. Frost Arkitekter AS ved Siri Sandbeck Walther har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver og Kim Abel fra BioFokus har gjennomført feltarbeid og rapportering. Det ble ikke registrert hverken prioriterte naturtyper eller rødlistearter i undersøkelsesområdet. Naturlig vegetasjon er også meget sparsomt forekommende. Fremmede arter og svartelistearter forekommer i stort antall slik at all graving bør skje på en slik måte at en hindrer videre spredning av disse artene. Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Svartelistearter Asker kommune BioFokus-notat 2015-54 Tittel Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging i Julius Madsens vei 2 og 3 i Vollen, Asker kommune Forfatter Kim Abel Dato 06. jan. 2016 Antall sider 13 sider Refereres som Abel, K. 2015. Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging i Julius Madsens vei 2 og 3 i Vollen, Asker kommune. BioFokus-notat 2015-54. ISBN 978-82-8209-480-1. Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Oppdragsgiver er Asker kommune, avdeling Anlegg - Prosjekt og Utbygging ved Klaus Øiseth Omslag Sørøst i undersøkelsesområdet. Foto: Kim Abel ISSN: 1893-2851 ISBN: 978-82-8209-480-1 Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: http://lager.biofokus.no/web/litteratur.htm BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon 22 95 85 98 E-post: post@biofokus.no Web: www.biofokus.no
Innledning/oppdrag I forbindelse med planlagt utbygging av eiendommene i Julius Madsens vei 2 og 3 på Vollen ønsket Frost Arkitekter AS en vurdering av naturverdiene på eiendommene. Siri Sandbeck Walther har vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver og Kim Abel fra BioFokus har gjennomført feltarbeid og rapportering. Oppdraget gikk ut på å kartlegge prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndbok 13, rødlistearter og fremmede arter. N Figur 1: Kartet viser reguleringsområdet for Julius Madsens vei 2 og 3 (rødt omriss) som er befart i denne undersøkelsen. Kart utarbeidet av Frost Arkitekter AS. Denne rapporten beskriver i korte trekk hva som er gjort, samt resultater fra registreringsarbeidet. Konsekvenser av tiltak er ikke vurdert. 4
Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Slike områder kalles prioriterte naturtyper. Levesteder for rødlistearter. Forekomster av svartelistearter. Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring i reguleringsområdet. Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel den 15. oktober 2015 og en befaring ble gjort sammen med Siri Sandbeck Walther den 9. oktober 2015. En viktig presisering er at BioFokus kun har sett på de biologiske verdiene på registreringstidspunktet. Registreringer på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp. Dette har nødvendigvis ikke så stor påvirkning på naturtypenivå, men i enkelte tilfeller vil arter kunne være utslagsgivende for om et område skal kartlegges som en naturtype eller for hvilken verdi den skal ha. Registrering så sent som 15. oktober gjør også at det er noe begrenset hva en klarer å fange opp av karplanter da de fleste er avblomstret og i mange tilfeller helt borte. Tidspunktet var også litt sent for å fange opp soppfloraen. Annen tilgjengelig data I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2015) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. 5
Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av 03.06.1999 om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn for å verdisette. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 6
8. (kunnskapsgrunnlaget) "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet." Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås et al. 2010), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2015). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN (Halvorsen et al. 2008). 9. (føre-var-prinsippet) "Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) "En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for." God oversikt over foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, er en forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Det er også viktig å kjenne til hvilke konsekvenser etterbruken får for det mangfoldet som finnes. Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø. 7
Resultater Beskrivelse av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er i all hovedsak bestående av bebygde tomter, gjengroende innmark, gjengroende hager og gamle grunnmurer. Naturlig vegetasjon er i liten grad tilstede. Nord for Julius Madsens vei består undersøkelsesområdet av tre tomter hvorav en er bebygd og to som består av gjengroende innmark. Sør for Julius Madsens vei er det sentralt i undersøkelsesområdet flere rester etter grunnmurer, og rundt disse er det gjengroende innmark/hage. Vest for undersøkelsesområdet, sør for Julius Madsens vei er det en grunnlendt kolle på kalkrik berggrunn hvor de østre delene strekker seg en liten bit inn i undersøkelsesområdet. Tresjiktet som i stor grad har bestått av gran er imidlertid hogd i nyere tid slik at det i dag står igjen et tett sjikt med hassel og noen få unge løvtrær. Enkelte spredte, halvstore trær står igjen på kollen, men også i den gjengroende innmarka/hagen. Deler av den gjengroende innmarka/hagen er grunnlendt, men feltsjiktet er dårlig utviklet på grunn av kraftig gjengroing med busker. Figur 2: Et lite parti lengst mot vest hvor det er mer naturlig vegetasjon, men hvor de store trærne er hogd. Foto: Kim Abel. 8
Figur 3: Sør for Julius Madsens vei er mye av arealet dominert av gjengroende innmark/hage. Foto: Kim Abel. Figur 4: Fra området sør for Julius Madsens vei, helt øst. Åpent tresjikt, men tett busksjikt med bl.a. bringebær, ask og hyll. Foto: Kim Abel. 9
Prioriterte naturtyper Det ble ikke kartlagt noen nye prioriterte naturtyper på det undersøkte området, og det foreligger heller ingen registrerte naturtyper i Naturbase (Miljødirektoratet 2015). Rødlistearter Ingen rødlistearter ble registrert i området og det foreligger heller ingen funn i Artskart. Kollen i vest har i utgangspunktet noe potensial for kalkkrevende, markboende sopp, men dette er ikke undersøkt. En smal sone av dette partiet med naturlig vegetasjon ligger innenfor undersøkelsesområdet, men ingen rødlistearter ble registrert. Fremmede arter/svartelistearter Undersøkelsesområdet er i stor grad berørt av fremmede arter hvorav flere som er oppført på svartelista (Gederaas et al. 2012). Fra Artskart foreligger det også enkelte eldre funn, men disse er konsentrert til vegkantene langs Vollveien sør for undersøkelsesområdet. Et prikkart med forekomster er ikke utarbeidet da flere av artene dekker store arealer. Etterfølgende liste over de registrerte fremmede artene gir en kort kommentar om utbredelse til hver enkelt art. Det er ikke gjort en detaljkartlegging av fremmede arter da registreringstidspunktet var for sent på året til å gi en god status, men resultatene viser i all tydelighet at store deler av området er berørt av fremmede arter. Tabell 1: Oversikt over registrerte fremmede arter i undersøkelsesområdet. Kolonnen «Status fremmedart» viser trusselkategorien de enkelte artene er plassert i (SE svært høy risiko, HI høy risiko). Svartelistearter er arter i kategoriene SE og HI. Norsk navn Vitenskapelig navn Status Kommentar Funnår Observatør Valurt Symphytum officinale HI kanadagullris Solidago canadensis SE fagerfredløs Lysimachia punctata HI syrin Syringa vulgaris HI parkslirekne Fallopia japonica SE fagerfredløs Lysimachia punctata HI Stor forekomst nord for den bebygde tomta øst for Julius Madsens vei Mye spredt i hele området. Spesielt de åpne engene nord for Julius Madsens og åpne partier sør for vegen er nesten dekket av kanadagullris. På brakk eng øst for Julius Madsens vei. Mye på vestsiden av Julius Madsens vei. En god del langs Julius Madsensvei på vestsiden. I tillegg en stor forekomst nordvest for bolighuset, rett utenfor undersøkelsesområdet. En mindre forekomst langs Julius Madsensvei. 2015 Abel, K./BioFokus 2015 Abel, K./BioFokus 2015 Abel, K./BioFokus 2015 Abel, K./BioFokus 2015 Abel, K./BioFokus 2015 Abel, K./BioFokus vinterkarse Barbarea vulgaris SE Langs Vollenveien 2007 Pedersen, O./Naturhistorisk museum russekål Bunias orientalis HI Langs Vollenveien 2012 Pedersen I.S. og Seljegard, I. hvitsteinkløver Melilotus albus SE Langs Vollenveien 2007 Pedersen, O./Naturhistorisk museum russekål Bunias orientalis HI Langs Vollenveien 2007 Pedersen, O./Naturhistorisk museum kanadagullris Solidago canadensis SE Langs Vollenveien 2007 Pedersen, O./Naturhistorisk museum 10
I tillegg forekommer det ubestemt hyll, snøballbusk, spirea og andre hageplanter på sørsiden av Julius Madsensvei. Figur 5: Valurt og kanadagullris på den gjengroende enga vest for bolighuset. Foto: Kim Abel. Oppsummering Det ble ikke registrert noen rødlistearter eller prioriterte naturtyper i undersøkelsesområdet, og det foreligger ingen kjent informasjon på Artskart eller Naturbase om slike forekomster. Det er i tillegg lite naturlig vegetasjon i undersøkelsesområdet. Trolig er det et visst potensial for kalkkrevende sopp på kollen vest for undersøkelsesområdet og som et forebyggende tiltak anbefales det å benytte dette arealet under en eventuell byggeperiode. Det ble registrert flere svartelistearter i området. De registrerte forekomstene gir ingen fullstendig oversikt over hva som finnes av fremmede arter da det ikke er gjort noen detaljkartlegging av fremmede arter. Grunnet de store forekomstene av svartelistearter bør utbygger gjennomføre tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter uavhengig av hvor det graves. 11
Litteratur Artsdatabanken & GBIF Norge. 2015. Artskart. Internettportal for artssøk. http://artskart.artsdatabanken.no/ Direktoratet for Naturforvaltning. 2007. Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500031188&language=0 Gederaas, L., Moen, T. L., Skjelseth, S., et al. 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., et al. 2008. Naturtyper i Norge - et nytt redskap for å beskrive variasjonen i naturen. 1, s.1-17. http://www.artsdatabanken.no/themearticle.aspx?m=52&amid=3903 Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al. 2010. Norsk rødliste for arter 2010. Lindgaard, A. og Henriksen, S. 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. s.1-112. Miljødirektoratet. 2015. Naturbase. http://kart.naturbase.no/ Artsdatabanken & GBIF Norge. 2015. Artskart. Internettportal for artssøk. 12
ISSN 1893-2851 ISBN 978-82-8209-480-1 BioFokus-notat 2015-54 Artsdatabanken & GBIF Norge. 2015. Artskart. Internettportal for artssøk. 13