OBOS Fornebulandet integrering av naturfremmende tiltak innenfor planområdet 9.6. Maria K. Hertzberg. BioFokus-notat

Transkript

1 OBOS Fornebulandet integrering av naturfremmende tiltak innenfor planområdet 9.6 Maria K. Hertzberg BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for OBOS Fornebulandet kartlagt naturverdier på en tomt regulert til boligbygging. Det ble ikke registrert noen naturtypelokaliteter etter DN-håndbok 13. Det ble også sett etter muligheter for naturfremmende tiltak innenfor planområdet. Det anbefales å bruke de stedegne kalkrike massene og kalkberggrunnen ved etablering av grøntarealer. Nyplanting av stedegne arter og etterligning av stedegne naturtyper anbefales for å øke naturverdiene i området. Nøkkelord Akershus Bærum Naturfremmende tiltak Biologisk mangfold Fremmede arter Boligområde Fornebu BioFokus-notat Tittel OBOS Fornebulandet integrering av naturfremmende tiltak innenfor planområdet 9.6 Forfatter Maria K. Hertzberg Dato 26. mai 2017 Antall sider 14 sider Refereres som Hertzberg, Maria K OBOS Fornebulandet integrering av naturfremmende tiltak innenfor planområdet 9.6 BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere OBOS Fornebulandet AS Omslag Deler av planområdet. Foto: Maria K. Hertzberg ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: 2

3 Innhold Bakgrunn... 4 Metode... 5 Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper... 5 Verdisetting... 6 Naturmangfoldloven (kunnskapsgrunnlaget) (føre-var-prinsippet)... 7 Resultater... 9 Tiltak Fjerning av svartelistede arter Kalkslåtteenger i området «grønnstruktur park» Etablere grunnlendt kalkmark og kalktørrenger på takene Etablere grunnlendt kalkmark og områder med nakent berg i dagen i uteoppholdsarealene Tilplanting av stedegne trær og busker i uteoppholdsarealene og på tun Tilrettelegge for faunaen Bevare den lille dammen som en del av tunet Oppsummering Referanser

4 Bakgrunn De store utbyggingsplanene på Fornebu legger et stort press på naturen i området, og som en del av kommunedelplan 2 er det et mål om å tilrettelegge for «avbøtende tiltak og andre tiltak som bidrar til å sikre, fremme og styrke naturmangfoldet på Fornebu» (Bichsel et al. 2017). BioFokus har på oppdrag for OBOS Fornebulandet AS ved William Bergh kartlagt naturverdier og eventuelle muligheter for tilretteleggelse av dette i delområdet 9.6 på Oksenøya, Fornebulandet (figur 1). Området skal bebygges med boligblokker (vedlegg 1), og målet er å involvere og påvirke utbygger for å fremme naturmangfold. Prosjektleder for BioFokus har vært Terje Blindheim, som også har hatt kontakt med oppdragsgiver, og Maria K. Hertzberg har stått for sammenstilling av dette notatet. Figur 1: Rød stiplet linje viser undersøkelsesområdet. Hvit stiplet linje viser området med hvor kalkberget er oppe i dagen. 4

5 Metode Planområdet ble befart av Terje Blindheim, Marte Olsen og Maria K. Hertzberg den Det var oppholdsvær og varmt. Arbeidet har omfattet kartlegging av områder som er spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samordne eksisterende kunnskap om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2017) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken 2017). Formålet var å kartlegge naturtyper og forvaltningsrelevante arter (dvs. rødlistearter og andre interessante/sjeldne arter) med spesielt fokus på å finne hvilke muligheter som er i området med tanke på å fremme naturmangfoldet. Kartleggingen kunne med fordel vært gjennomført noen uker senere da flere arter enda ikke var tilstede, dette kan potensielt ha vært en usikkerhetsfaktor. Likevel var kartleggingsforholdene gode nok for dette formålet. Potensialet for interessante funn i feltsjiktet regnes for øvrig som liten. Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter Områdets topografiske og geografiske plassering Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold 5

6 Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B- status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn i verdisettingen. 6

7 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak (Naturmangfoldloven). Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2017) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2017). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av 7

8 naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. 8

9 Resultater Planområdet på 29 dekar inneholdt ingen verdier ved kartlegging etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Det ble ikke registrert noen viktige og prioriterte naturtyper eller sjeldne og truede arter innenfor planområdet. Planområdet består hovedsakelig av ruderatmark, med noe ungskog. Området har varierende grad av vegetasjonsdekke, hvor det tilsynelatende ser ut til at jorddekket har blitt skrapt av noen steder og hvor berget har kommet opp i dagen (figur 2). Det var også en liten dam i området hvor jorddekket var fjernet (figur 4). Området har likevel en viss verdi da geologien og de stedegne massene er såpass interessante. Berggrunnen i planområdet består av knollekalk og skifer og kalkstein i veksling ( ). Noe av den lettoppløselige berggrunnen har dannet en del kalkrik forvitringsjord (figur 3). Figur 2: Knollekalk/kalkrikt berg i dagen, og kalkrik forvitringsjord. Foto: Maria K. Hertzberg 9

10 Figur 3: Kalkrik forvitringsjord. Foto: Maria K. Hertzberg Av treslag var bjørk (Betula pubescens), ungfuru (Pinus sylvestris) og selje (Salix caprea) representert, og disse var for det meste innenfor et skogsbeltet som strakk seg i øst-vestlig retning midt i området. Det ble registrert noen kalkkrevende arter, men tilstedeværelsen ses på som ubetydelig. Av basekrevende arter som var tilstede er hvitbergknapp (Sedum album), rundbelg (Anthyllis vulneraria)og puteplanmose (Distichium capillaceum). Fremmede og svartelistede arter er tilstede i stort omfang på Fornebulandet (Statsbygg/Oslo kommune 2008), og det ble funnet flere arter i denne kategorien (Gederaas et al. 2012) innenfor planområdet (tabell 1). Andre arter som ble registrert innenfor planområdet er presentert i tabell 1. Tabell 1: Oversikt over karplanter funnet under befaringen i planområde 9.6. Art Norsk navn Rødlistestatus Svartelistestatus Betula pubescens Bjørk LC Typha latifolia Bred dunkjevle LC Pinus sylvestris Furu LC Seseli libanotis Hjorterot LC Sedum album Hvitbergknapp LC Linaria vulgaris Lintorskemunn LC Tanacetum vulgare Reinfann LC Anthyllis vulneraria Rundbelg LC Juncus articulatus Ryllsiv LC Salix caprea Selje LC 10

11 Hylotelephium maximum Smørbukk LC Galium album Stormaure LC Potentilla argentea Sølvmure LC Phragmites australis Takrør LC Lotus corniculatus Tiriltunge LC Pastinaca sativa hortensis Hagepastinakk SE Solidago canadensis Kanadagullris SE Bunias orientalis Russekål HI Sambucus racemosa Rødhyll HI Barbarea vulgaris Vinterkarse SE Figur 4: Dammen vest i området der berget er oppe i dagen. Foto: Maria K. Hertzberg 11

12 Tiltak Ved nøye planlegging av utformingen av grøntarealene vil man kunne tilrettelegge for fremtidsrettede og miljøvennlige løsninger innenfor planområdet. Kalkberget og den kalkrike forvitringsjorden bør bevares og brukes som basis ved etablering av grøntarealer innenfor planområdet. Å utnytte denne geologiske ressursen vil bidra til å øke naturmangfoldet. Tiltakene presentert under er inspirert av forslagene fra BioFokus-rapport (Bichsel et al. 2017). 1. Fjerning av svartelistede arter Svartelistede arter i planområdet bør fjernes. Eventuell fjerning av svartlistede arter eller jordmasser med frø/planterester må gjøres med varsomhet for å hindre spredning. Kontinuerlig skjøtsel vil være nødvendig også etter etablering av grøntarealene, da jorda vil kunne inneholde frøbanker fra mange av de svartelistede og fremmede artene, samt at det er en fare for spredning fra tilgrensende områder (jf. Bichsel et al. 2017). En liste over hvilke arter som må fjernes bør utarbeides i samarbeid med én med naturfaglig bakgrunn. Kontinuerlig fjerning av fremmede og svartelista arter vil også bidra til å fremme etableringen av de stedegne og mer kalkkrevende artene. 2. Kalkslåtteenger i området «grønnstruktur park» Etablering av kalkslåtteenger langs med veien i området som blir kalt «grønnstruktur park» vil øke den økologiske verdien i planområdet (jf. Bichsel et al. 2017). Planområdet inneholder kalkrik berggrunn og kalkrike masser. Det kan derfor være en idé å skrape av jordlaget i grøntarealene for å få kalkberget opp i dagen først og deretter bruke den kalkrike forvitringsjorden (Figur 3) for å danne substratet oppå berggrunnen. Ved etablering av engvegetasjon bør man kun bruke stedegne kalkrike masser, eventuelt «egen utviklet jordblanding for kalkenger» (Statsbygg/Oslo kommune 2008), og ikke kompostjord da dette vil fremme nitrofile arter som utkonkurrerer både arter som er tilpasset næringsfattige forhold og kalkkrevende arter (Bichsel et al. 2017). For veiledning til krav til jord til tørreng og kalkeng kan man også se til Haraldsen og Pedersen (2005). Tilsåing med frø fra andre steder på Fornebu kan brukes for å danne engene. Det er da viktig å bruke riktig frømateriale (jf. Bichsel et al. 2017). Slåtteenger er blomsterrike grøntarealer som vil kreve lite vedlikehold (slått en til to ganger i året), og er derfor økonomisk lønnsomt og tidsbesparende. Ved 12

13 etablering av slåtteeng må det utarbeides en skjøtselsplan for området, da slått til riktig tidspunkt vil være nødvendig, samt at det er viktig å hindre etablering av fremmede og svartelista arter i engene. 3. Etablere grunnlendt kalkmark og kalktørrenger på takene Grønne tak kan ha stor økologisk verdi og vegetering av tak har vist seg å være en suksess i andre land i Europa med både økologiske og økonomiske fordeler (se f.eks. ZinCo Norge AS 2015). Ved etablering av grønne tak i planområdet bør det brukes stedegen kalkrik forvitringsjord (Figur 3) da dette vil fremme etablering av grunnlendt kalkmark og tørrenger med stedegne organismer. Det bør ikke brukes kompostjordblandinger (Bichsel et al. 2017). For mer informasjon om etablering av grønne tak se Bichsel et al. (2017). 4. Etablere grunnlendt kalkmark og områder med nakent berg i dagen i uteoppholdsarealene Der det er mulig kan man også danne grunnlendt kalkmark og kalktørrenger innenfor uteoppholdsarealene. Planområdet inneholder kalkrik berggrunn og kalkrike masser. Det kan derfor være en idé å skrape av jordlaget i grøntarealene for å få kalkberget opp i dagen. Deretter har man muligheten til å beholde noen områder med nakent berg og områder der man bruker den kalkrike forvitringsjorden (Figur 3) for å danne et tynt lag med substrat innimellom bergknausene. Som inspirasjon kan man se til det som er blitt gjort i de mer naturlig vegeterte områdene i Nansenparken (Figur 5). Dette er arealer som vil kreve enda mindre vedlikehold enn kalkslåtteengene, men noe kontinuerlig skjøtsel (som fjerning av svartelistearter) må påberegnes. 13

14 Figur 5: Grunnlendt kalkmark og kalktørrenger, Nansenparken. Foto: Maria K. Hertzberg 5. Tilplanting av stedegne trær og busker i uteoppholdsarealene og på tun Området bør tilplantes med stedegne trær og busker for å fremme naturmangfold. Fremmede arter bør unngås hvis mulig, svartelista arter derimot skal unngås. Forslag til trær som kan plantes er hassel (Corylus avellana), villeple (Malus sylvestris), gråselje (Salix cinerea), rognasal (Sorbus hybrida), rogn (Sorbus aucuparia), lind (Tilia cordata, ikke parklind eller storlind), lønn (kun spisslønn, Acer platanoides) og eik (Quercus robur). Av busker som kan brukes er dvergmispel (Cotoneaster integerrimus), einer (Juniperus communis), geitved (Rhamnus cathartica), hagtorn (Crataegus monogyna), slåpetorn (Prunus spinosa), kanelrose (Rosa majalis), kjøttnype (Rosa dumalis) gode alternativer til fremmede og svartelista arter. Noen av trærne kan også styves, dette gjelder spesielt rogn, lind, eik og selje, men det er da viktig at dette blir gjort riktig ved at styvingen skjer på en skånsom måte. Styvede trær vil med tiden øke den økologiske verdien i planområdet. Planting av frukttrær vil også være et bra tiltak, til glede både for beboere og naturmangfold. 14

15 Trær som vil trenge større plass med tiden, slik som eik, bør plantes der det er god plass. Her er det viktig å planlegge bebyggelsen slik at trærne blir et naturlige element i bebyggelsen. Ved planting av eik er det viktig å ha et langsiktig perspektiv, på flere hundre år, da treet etter hvert vil kreve større plass og føre til utskygging og nedfall av døde greiner. Eiketrær, og store trær generelt, bør derfor ha en langsiktig forvaltningsplan som også tar høyde for mulige konflikter i framtiden. Beskjæring bør kun gjennomføres hvis det er en reell fare for liv, helse og materielle skader ved nedfall av greiner. Eik er et treslag som med tiden vil øke det biologiske mangfoldet betraktelig, så sant eika får mulighet til en naturlig utvikling og bli stor og hul. Trær med en diameter på 63 cm er regnet som en utvalgt naturtype jf. Naturmangfoldloven (Direktoratet for naturforvaltning 2012). 6. Tilrettelegge for faunaen Å sette opp fuglekasser og lage insektshotell er smarte tiltak for å øke og tilrettelegge for biologisk mangfold i nærmiljøet (se Bichsel et al. 2017). Insektene er i tillegg avhengige av tilstrekkelig nektartilbud som finnes i både blomsterrike enger, grunnlendt kalkmark, frukttrær og blomsterhager. 7. Bevare den lille dammen som en del av tunet Hvis mulig kan den lille dammen (32 V ) bevares som et element i uteoppholdsarealene/tun. Den vil skape variasjon og bidra til å skape et naturmiljø for insekter, amfibier og fugl. Det vokser allerede dunkjevle og takrør i dammen, og disse kan bli værende. For mer informasjon om anleggelse av små dammer kan man se til Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark (2004) sin rapport om anleggelse av dammer. Ved anleggelse av dam må det vurderes om denne bør sikres med gjerder (Plan- og bygningsloven 2008). 15

16 Oppsummering Det ble ikke registrert noen arter eller naturtyper som etter naturmangfoldloven regnes som truet i denne kartleggingen (Naturmangfoldloven). Området skal brukes til boligblokkbebyggelse og flere tiltak vil være mulige for å integrere «naturfremmende» tiltak innenfor planområdet. Tiltakene kan berøre både uteareal mot veien, uteoppholdsarealene og bygninger selv (f.eks. grønne tak). Det vil kreve tidlig og nøye planlegging for å få gjennomført tiltak som vil bidra til å øke den økologiske verdien i området, dette gjelder da særlig med tanke på utnyttelsen av de stedegne kalkrike massene og tiltak som gjelder boligene. Planområdet inneholder, slik som resten av Fornebu, kalkholdige bergarter og kalkholdig forvitringsjord. Dette er ressurser av stor verdi og bør derfor ikke dekkes til, men heller brukes for å etablere vegetasjon og naturtyper som ligner stedegen natur. Det bør ellers være et fokus på å tilplante området med arter som ikke er fremmede eller svartelistede, og kontinuerlig skjøtsel i form av fjerning av slike vil være nødvendig i området på grunn av spredning fra tilgrensende områder. Kontinuerlig skjøtsel av grøntarealene kan etter vellykket etablering av vegetasjon være nokså lite tidkrevende, men det bør være en viktig post på budsjettet. 16

17 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, 2017 Artskart, internettportal for artssøk. Hentet fra Artsdatabanken: Bichsel, M., Thylén, A. og Blindheim, T Konseptplan for ivaretakelse av naturmangfold i forbindelse med revidering av kommunedelplan 2 for Fornebu, Bærum. BioFokus-rapport Stiftelsen BioFokus. Oslo Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. DN-rapport Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hedmark. Dammer i kulturlandskap til glede og nytte for alle Rapport nr. 03/ s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjeseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken. Trondheim. Haraldsen, T.K. & Pedersen, P.A Jordblandinger til tørketolerant vegetasjon og til etableringav våtmark i sentralparken på Fornebu. Jordforsk rapport 70/ s. Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet Naturbase, internett. Naturmangfoldloven. Lov av 19. juni 2009 nr Hentet fra: NGU ( ). Norges Geologiske Undersøkelse. Plan- og bygningsloven. Lov av 27. juni 2008 nr. 71. Hentet fra: ZinCo Norge AS Hvorfor bygge grønne tak. Hentet fra: 17

18 Vedlegg 1 18

19 ISSN ISBN BioFokus-notat