Kartlegging av naturverdier i Buskveien 10, Sandefjord kommune

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier i Buskveien 10, Sandefjord kommune Brynjulvsrud, J.G & Høitomt, L.E. BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Folksom Arkitektur AS kartlagt naturverdier i en gammel frukthage i Buskveien 10, Sandefjord kommune, i forbindelse med omregulering av tomta. Det ble kartlagt og beskrevet en naturtype med store gamle trær bestående av eik og kirsebærtrær. Det er foretatt en beskrivelse og verdisetting av naturtypen med tilhørende råd om videre forvaltning og skjøtsel av trærne. Nøkkelord Biologisk mangfold Eik Sandefjord kommune Store gamle trær Skjøtsel Utvalgt naturtype BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier i Buskveien 10, Sandefjord kommune. Forfattere Brynjulvsrud, J.G & Høitomt L.E. Dato 3. januar 2017 Antall sider 14 sider Refereres som Brynjulvsrud, J.G & Høitomt, L.E Kartlegging av naturverdier i Buskveien 10, Sandefjord kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Folksom Arkitektur AS Omslag Buskveien 10 sett fra sørvest Foto: John Gunnar Brynjulvsrud ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra:

3 BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: Web: 3

4 Innhold Bakgrunn... 5 Metode... 5 Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper... 6 Verdisetting... 6 Naturmangfoldloven (kunnskapsgrunnlaget) (føre-var-prinsippet)... 7 Resultater... 8 Naturtyper Oversikt Oppsummering/konklusjon Litteratur

5 Bakgrunn BioFokus har på oppdrag fra Vestfold Eiendom AS, kartlagt naturverdier på tomta Buskveien 10 i Sandefjord kommune i Vestfold (figur 1, vedlegg 1). Oppdraget ble forespurt av Folksom Arkitektur AS, ved Benjamin Haffner. Prosjektkoordinator for oppdraget har vært Lars Erik Høitomt, mens John Gunnar Brynjulvsrud har stått for feltarbeid. Bakgrunnen for oppdraget er planlagt boligutbygging i Buskveien 10 i forbindelse med omregulering av tomta. Planområdet er på ca. 5,6 daa og omfatter en gammel frukthage med flere store trær. Området grenser til åkermark, boligområder eller annen sterkt bearbeidet mark. Figur 1: Kart over planområdet (blå strek) inntegnet av BioFokus etter plantegninger laget av Folksom Arkitektur AS. Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av områder som er spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Tilgjengelige naturdatabaser og litteratur er gjennomgått for å samordne eksisterende kunnskap om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Naturbase 2016) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken 2016). 5

6 Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter Områdets topografiske og geografiske plassering Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske 6

7 rødlista (Henriksen og Hilmo 2015). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn i verdisettingen. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvordan naturens mangfold skal tas hensyn til ved ulike typer planlagte tiltak (Naturmangfoldloven). Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Henriksen og Hilmo 2015), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken 2016) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2016). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når 7

8 konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. Vi angir i rapporten noe om usikkerheten knyttet til registreringene om denne usikkerheten er akseptabel eller ikke. Vi vil foreslå tilleggskartlegginger dersom usikkerheten er for stor. Resultater Planområdet ble befart i sin helhet av John Gunnar Brynjulvsrud den Det var oppholdsvær og ikke frost på bakken. Feltarbeidet ble gjort såpass sent på året at bare deler av karplantemangfoldet er fanget opp. Det ble ikke påvist markboende sopp og dette er sannsynligvis også knyttet til tidspunkt for befaring. Potensialet for sjeldne og truede markboende sopp regnes som lavt grunnet opphør av hevd og sure bergarter i området. Det ble registrert en rekke karplantearter på engarealet i frukthagen, men dette er trivielle arter uten spesiell forvaltningsmessig interesse (tabell 1). Ingen relevante naturengindikatorer ble påvist, og en kartlegging i vekstsesongen ville med stor sannsynlighet heller ikke avdekket interessante karplantearter. Naturtypen store gamle trær ble registrert i planområdet og utgjør en lund av eik (Quercus sp.) og morell (Prunus avium) vest i planområdet (figur 2,4 og 5). Tre av eiketrærne hadde en brysthøydeomkrets på over 200 cm og faller derfor inn under den utvalgte naturtypen «hule eiker». Disse trærne har en egen handlingsplan etter Naturmangfoldloven (Naturmangfoldloven 2009, Direktoratet for naturforvaltning 2012). Naturtypelokaliteten ble vurdert som viktig (B- verdi) (se egen beskrivelse). Det ble ikke påvist andre spesielle naturverdier av forvaltningsmessig interesse. I utkanten av området finnes den svartelistede arten kanadagullris (Solidago canadensis). Denne arten er innført til Norge og regnes som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Arten har fått statusen «svært høy risiko» (SE) på den norske svartelista (Gederaas et al. 2012). Eventuell fjerning av svartlistede arter eller jordmasser med frø/planterester må gjøres med varsomhet for å hindre spredning. Tabell 1: Oversikt over karplanter funnet under befaringen i Buskveien 10. Art Norsk navn Rødlistestatus Svartelistestatus Geum rivale Enghumleblom LC (livskraftig) Geranium sylvaticum Skogstorkenebb LC Dactylis glomerata Hundegras LC Geranium robertianum Stankstorkenebb LC Geum urbanum Kratthumleblom LC Convallaria majalis Liljekonvall LC Achillea millefolium Ryllik LC Scrohularia nodosa Brunrot LC Prunella vulgaris Blåkoll LC Hypericum muculatum Firkantperikum LC Rumex longifolius Høymol LC 8

9 Ranunculus acris acris Engsoleie LC Stellaria graminea Gresstjerneblom LC Trifolium repens Hvitkløver LC Solidago canadensis Kanadagullris SE (svært høy risiko) Alnus glutinosa Svartor LC Prunus avium Morell LC Quercus sp. Eik LC Rubus sp. Bjørnebær sp. - Glechoma hederacea Korsknapp LC Juncus effusus Lyssiv LC Trifolium pratense Rødkløver LC Ranunculus repens Krypsoleie LC Rhododendron sp. Rhododendron sp. NK (ingen kjent risiko) Verbascum sp. Kongslys sp. LC Figur 2: Avgrensningen av naturtypen store gamle trær i Buskveien 10 (grønn strek). 9

10 Figur 3: Bildet viser sentrale deler av området. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud. Naturtyper Oversikt 1 Buskveien 10 Store gamle trær Eik Verdi: B Areal : 1,1 daa Innledning: Lokaliteten ble kartlagt i desember 2016 av BioFokus ved John Gunnar Brynjulvsrud på oppdrag for Folksom Arkitektur AS i forbindelse med planarbeid i området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av en liten eikelund med ni eiketrær og fire forholdsvis grove morelltrær, og er en del av et gammelt beiteområde/frukthage ved Buskveien 10 i Sandefjord kommune, Vestfold. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er kartlagt som naturtypen Store gamle trær - Eik (1207) og tre av trærne på lokaliteten omfattes også av forskrift for den utvalgte naturtypen Hule eiker (U03). Artsmangfold: Ingen sjeldne eller krevende arter ble påvist, men potensialet for forekomst av rødlistede arter vurderes som middels godt. Bruk tilstand og påvirkning: Alle trærne står i utkanten av en gammel beitemark/frukthage. Det er tre store eiker med omkrets på henholdsvis 260, 255 og 245 cm i omkrets. Seks eiketrær hvorav tre med omkrets på 190 cm, én med omkrets på 170 cm, samt tre grove morelltrær er tatt med i avgrensningen. Trærne står forholdsvis tett sammen men er stort sett fristilt og soleksponert. To av de grove eikene har middels til vid krone, mens den den groveste (eiken lengst øst) har noe smal krone, dels som følge av en del beskjæring i trekronen. Sistnevnte tre har i tillegg blitt beskåret ved bakken på et rotskudd (ca. 30 cm i diameter). Her er det begynnende hulhet med fuktig mold. Samme tre har en skade i bakkant ca. 130 cm over bakken der treet vokser inn i berget, også med begynnende hulhet. Eika ved siden av har to større skader i barken ca. 70 cm over bakken på opptil 80 cm, muligens som 10

11 følge av kjøreskade. Et par av de grove greinene på denne blir brukt som huskestativ. Stammene på eiketrærne har forholdsvis liten dekning av lav, men en del mose. Sprekkebarken på de grove eiketrærne er opptil 2-2,5 cm. Det er lite døde greiner på bakken. Alle trærne vurderes som vitale. Fremmede arter: Kanadagullris ble påvist i utkanten av søndre del av lokaliteten. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) grunnet forekomst av flere grove eiketrær hvorav én har synlig begynnende hulldannelse og én har barkskader. Det er lite død ved på lokaliteten, men verdien trekkes opp da lokaliteten omfatter flere trær av middels store dimensjoner, samt at disse har god fristilling og eksponering. Skjøtsel og hensyn: Trærne bør ikke beskjæres unødvendig og døde grener bør få bli værende på trærne så lenge som mulig. Døde grener på bakken bør få ligge så lenge som mulig. Vegetasjonen rundt eiketrærne bør holdes nede. Man bør unngå graving eller massepåfylling rundt røttene. Figur 4: Deler av eikelunden vest i området. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud. 11

12 Figur 5:To grove eiker. Foto: John Gunnar Brynjulvsrud. Oppsummering/konklusjon Konsekvensvurdering av planlagte tiltak har ikke vært en del av BioFokus sitt oppdrag, og det er derfor kun gitt en beskrivelse av påviste naturverdier i planområdet. Det gis derfor en kun en kort omtale og vurdering av områdets sårbarhet, og hvilke hensyn som er viktige å ta i videre planlegging. Eikelunden og de gamle morelltrærne i Buskveien 10 ble kartlagt som naturtypen «store gamle trær» og vurdert som viktig (B-verdi). Naturtypelokaliteten innehar tre store eiketrær som regnes som utvalgt naturtype i henhold til handlingsplanen for hule eiker (Direktoratet for naturforvaltning 2012). Utover dette ble det ikke påvist noen særskilte naturverdier i planområdet. Ved forvaltning av store trær i bebygde områder er det svært viktig å ha en langsiktig plan for å hindre at trærne skaper framtidige konflikter, og blir skadet eller hugget når de øker i alder og omfang. Det biologiske mangfoldet som knyttes til trærne er i stor grad avhengig av at trærne får stå lenge og når en høy alder og/eller dør på naturlig måte. Det er derfor viktig at trærne får gjennomgå en naturlig utvikling med minst mulig grad av negativ menneskelig inngripen. Her er det viktig å planlegge bebyggelsen slik at trærne blir naturlige element i bebyggelsen, og ikke ender opp som en kime til konflikt med beboere i fremtiden. Det anbefales å legge til rette for døde greiner kan henge på treet så lenge som mulig og at dødt nedfall bør få ligge på bakken så lenge som mulig. 12

13 Det bør vurderes om det er tilrådelig at eikelunden tilrettelegges som leke- og oppholdsareal jmf. foreliggende reguleringsplan. Sikkerheten som kreves på en lekeplass vil kunne gå på bekostning av forvaltningen av trærne sett i et biologisk perspektiv. Det vil alltid være en viss risiko for nedfall av greiner og annet materiale fra store trær, noe som ofte har resultert i kraftig beskjæring av store trær i befolkede områder. Beskjæring bør imidlertid kun gjennomføres hvis det er en reell fare for liv, helse og materielle skader ved nedfall av greiner. Det er også viktig å unngå graving og massepåfylling nær røtter og inntil stamme da dette ofte svekker eller tar livet av trærne. Det er viktig å ta kontakt med relevant forvaltningsmyndighet før man setter i gang inngrep som påvirker hule eiker eller andre gamle store trær. 13

14 Litteratur Artsdatabanken & GBIF Norge, 2015 Artskart, internettportal for artssøk. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Direktoratet for Naturforvaltning Handlingsplan for utvalgt naturtype hule eiker. DN-rapport Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljødirektoratet Naturbase, internett. Naturmangfoldloven. Lov av 19. juni 2009 nr Hentet fra 14

15 ISSN ISBN BioFokus-notat