Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv

Like dokumenter
Kjønnsforskjeller allerede i barnehagen?

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

En tverrfaglig studie om barns utvikling Stavangerprosjektet Det lærende barnet

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet

Stavangerprosjektet- Det lærende barnet. Hovedfunn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2016

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Stavangerprosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune. Åse Kathrine Gjestsen, UiS

Om å se og utfordre de yngste barnehagebarnas matematikk. Elin Reikerås

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater fra PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Rapport om aktiviteter i prosjektet 2014

Hvilke synergier mellom praksis og forskning åpner arbeidet i FILIORUM- Senter for barnehageforskning for?

Lesing i PISA desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Deltakelse i PISA 2003

AVSLUTNINGSKONFERANSE. Stavangerprosjektet det lærende barnet

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Internasjonale FoU-trender

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Fra observasjon til kompetanseløft

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

- Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Progresjon og aktiv deltakelse

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

TIMSS Advanced Hva kan vi lære av resultatene fra TIMSS? Oslo 28. oktober Carl Angell Svein Lie UiO

Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO

Internasjonale trender

ungdom med vinger Eventyrlyst Norge trenger Yrkesfagkonferansen 2019 Ole-Johan Berge, rådgiver

Bruk av MIO et observasjonsmateriell

Hvordan sikre progresjon i barnehagens innhold? Aud Torill Meland Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger

KARTLEGGING OG PEDAGOGISK VURDERING AV BARN I BARNEHAGEALDER

Del 1 Oppgave Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Hovedresultater fra PISA 2015

TIMSS Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

V129 UTDANTID: Antall år fra autorisasjon til første spesialistgodkjenning V20 KJØNN: Kjønn

Hvordan står det til med lesingen?

7.kl Uke 21. Vassøy skole: Kontaktinformasjon kontaktlærer:

Programme for International Student Assessment

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

OVERSETTERNES LILLE RØDE

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

SmartUs beskrivelse og instruksjon.

Resultater PISA 2015

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

TIMSS og PIRLS viser framgang i norske elevers prestasjoner

Education at a Glance: OECD Indicators Edition

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

Mot et helhetlig system for individvurdering

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

God matematikk og regneopplæring, fra barnehage til ungdomsskole. Innlandets utdanningskonferanse Tirsdag 11. mars 2014

PISA MATEMATIKK. Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), 3. desember 2013

Alle spesialistgodkjenninger psykiatri :

Kvinner og menn i Europa

BRUK AV ALLE MED I MASTEROPPGAVER. Inger Kristine Løge

Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer

Finnes det hydrogeologer i Norge i framtiden? Jan Cramer NGU Per Aagaard Univ. i Oslo

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Hovedresultater fra TIMSS Advanced 2015

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

SPANGEREID SKOLE, SPANGEREID BARNEHAGE, SPANGEREID NATURBARNEHAGE OG REMEHAUGEN BARNEHAGE. Samarbeid Skole og barnehage i Spangereid

TIDLIG INTERVENSJON I FØRSKOLEALDER (TIF) HOVEDBUDSKAP FOR VIDERE ARBEID MED POLITIKKUTFORMING

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Elisabeth Ravndal Talgø (signatur forfatter)

Med blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no

DØDSRATER pr innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

Tid for tunge løft PISA og nasjonale prøver utfordringer for skolen i Aust-Agder. Arendal 20. mai 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo

Det norske karaktersystemet. land. Innlegg på UHR karakterkonferanse 2012 Grete Lysfjord, prorektor ved UiN

aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

ÅRSPLAN FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO

Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys

Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009

Transkript:

Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv Aud Torill Meland (Fil.dr) Elsa Kaltvedt (Md) Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Konferanse Ringer i vann 18. januar 2016 1

Stavangerprosjektet Det lærende barnet Barn som er født mellom 1. juli 2005 og 31. desember 2007 Over 1000 barn deltar i prosjektet I barnehagen observeres områdene språk, matematikk, bevegelse og sosiale ferdigheter I skolen områdene lesing, skriving og regning 2

Stavangerprosjektets mål 1. å bidra til økt kunnskap innenfor og mellom områdene språk, matematikk, motorikk og sosial kompetanse i barnehagealder, og lesing, skriving og regning i skolealder 2. å identifisere ferdigheter som barnehagebarn og elever behersker og som er viktige i forhold til å lese, skrive og regne 3. å oppdage barn som strever så tidlig som mulig, slik at de kan få tidlig og god hjelp 4. å øke kompetanse hos fagpersonene som møter barn og elever 3

Design Longitudinelt studie Datainnsamlingen: 3 måneders observasjoner foretatt av personalet Observasjonene ble utført i naturlige omgivelser 4

Metode Tidlig Registring Av Språk (TRAS, Espenak et al., 2003) Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC, Chambers & Sugden, 2006) Matematikken - Individet - Omgivelsene (MIO, Davidsen, Løge, Lunde, Reikerås & Dalvang, 2008) Alle Med (Løge, Leidland, Mellegaard, Olsen, Waldeland & Myklebust, 2006) 5

Utviklingsområder i Stavangerprosjektet - sammenhenger Trinn 1: Barnehage Trinn 2: Skole 6

Sosial og emosjonell Lek Språk Trivsel Sansing og motorikk Hverdagsaktiviteter Ref.: Løge, Leidland Mellegaard, Olsen, Waldeland (2006)

Utfylling av skjema Mestring/kompetanse; barnet viser mestring i de fleste situasjoner Delvis mestring/kompetanse ; barnet er på vei til å mestre, i situasjoner eller sammen med barn/voksne Mestring/kompetanse; personalet har gjort observasjoner i observasjonsperioden Viser liten eller ingen tegn på mestring 8

Eksempel på et utfylt skjema, barn 2 år 9 måneder 9

Eksempel på utfylt skjema for ett barn 10

Resultater fra Stavangerprosjektet 11

Publiseringsinteresse nasjonalt http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst-old/--barn-larer-for-litei-barnehagen-7251188.html http://www.nrk.no/rogaland/spraksvake-barn-faller-utenfor-leken- 1.12637863 http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/smajenter-er-merselvstendige-enn-smagutter-584725_1.snd 12

Publiseringsinteresse internasjonalt Australia, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Kroatia, Sør-Korea, Mexico, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Russland, Ungarn, Slovenia, Spania, Storbritannia Tyskland, USA, Østerrike, Danmark etc. http://www.insight.co.kr/article.php?artno=31446 http://www.rusverlag.de/2015/08/19/41012/%d0%b4%d0%b2%d1%83%d1%8 5%D0%BB%D0%B5%D1%82%D0%BD%D0%B8%D0%B5- %D0%B4%D0%B5%D0%B2%D0%BE%D1%87%D0%BA%D0%B8- %D0%BE%D0%BF%D0%B5%D1%80%D0%B5%D0%B6%D0%B0%D1%8E%D1 %82-%D0%BC%D0%B0%D0%BB%D1%8C%D1%87%D0%B8.html 13

Hvorfor denne oppmerksomheten? Få kvantitative studier på barnehagefeltet Lite forskning på hverdagsaktiviteter Signifikante kjønnsforskjeller hos små barn 14

Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective L1.1 Is cooperative in everyday activities L1.2 Is starting to take an active part in preparing simple meals L1.3 Begins to show interest in using the potty/loo L2.1 Eats and drinks independently during meals L2.2 Stays dry, gives notice when needing to go to the loo L2.3 Participates in circle times/activities L3.1 Can cope with going from one activity to another L3.2 Has self-knowledge L3.3 Dresses and undresses independently L4.1 Accepts simple tasks of responsibility, e.g., helping the toddlers L4.2 Copes with the kindergarten s routines L4.3 Is able to be idle for brief periods without requiring the attention of adults 15

Presentasjon av resultater F:\2013_STAVANGER prosjekt\oversikt ARTIKKEL\Table 4 Percentage distribution of skills mastery.docx 16

Presentasjon av resultater «er samarbeidsvillig i hverdagsaktivteter» (2-3 år) Samlet er det 84% av barna mestrer aktiviteten Mestring 90% jenter og 78 % gutter Delvis mestring 9 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 1 % jenter og 3 % gutter «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) Samlet er det 82 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 87% jenter og 79 % gutter Delvis mestring 7% jenter og 13% gutter Ingen mestring 6% jenter og 9% gutter 17

Presentasjon av resultater «begynnende interesse for å bruke potta/do» (2-3 år) Samlet er det 55 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 68 % jenter og 42 % gutter Delvis mestring 15 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 17% jenter og 39 % gutter 18

Presentasjon av resultater «begynnende interesse for å bruke potta/do» (2-3 år) Samlet er det 55 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 68 % jenter og 42 % gutter Delvis mestring 15 % jenter og 19 % gutter Ingen mestring 17% jenter og 39 % gutter «er tørr, sier fra om behov for å gå på do» (3-4 år) Samlet er det 14 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 21 % jenter og 8 % gutter Delvis mestring 11 % jenter og 5 % gutter Ingen mestring 68 % jenter og 88 % gutter På områdene «interesse for å bruke potten/doet» og «sier fra om de skal på do» er effekten av kjønn størst 19

Presentasjon av resultater «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) Samlet er det 82 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 87% jenter og 79 % gutter Delvis mestring 7% jenter og 13% gutter Ingen mestring 6% jenter og 9% gutter «spiser og drikker alene ved måltidet» (3-4 år) Samlet er det 56 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 62% jenter og 50 % gutter Delvis mestring 10% jenter og 10% gutter Ingen mestring 28% jenter og 40% gutter «selvstendighet i av- og påkledning» (4-5 år) Samlet er det 5 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 8% jenter og 2% gutter Delvis mestring 15% og 6% gutter Ingen mestring 76% jenter og 93% gutter 20

Presentasjon av resultater «begynner å ta aktiv del i smøremåltider» (2-3 år) «spiser og drikker alene ved måltidet» (3-4 år) «selvstendighet i av- og påkledning» (4-5 år) 21

Presentasjon av resultat «deltar i samlingsstunder/aktiviteter» (3-4 år) Samlet er det 50 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 58% jenter og 43% gutter Delvis mestring 11% og 14% gutter Ingen mestring 32% jenter og 43% gutter «har kunnskap om seg selv»(4-5 år) Samlet er det 7 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 10 % jenter og 3% gutter Delvis mestring 8% og 7 % gutter Ingen mestring 82% jenter og 90 % gutter «takler overganger fra en aktivitet til en annen» (4-5 år) Samlet er det 14 % av barna mestrer aktiviteten Mestring 19% jenter og 9% gutter Delvis mestring 9 % og 7 % gutter Ingen mestring 72 % jenter og 85 % gutter 22

Presentasjon av resultater «sier fra om de skal på do» (3-4 år) «deltar i samlingsstunder/aktiviteter» (3-4 år) «har kunnskap om seg selv»(4-5 år) «takler overganger fra en aktivitet til en annen»(4-5 år) 23

Konklusjon Jentene har høyere mestring innen alle observasjonspunktene Datamaterialet viser stor variasjon av mestring 24

Hva kan forskjellen mellom jenter og gutter skyldes? Kvinneandelen i barnehagen er på 93%: tradisjonelle kjønnsmønstrer? Miljømessige forventninger? Modning? Språkforståelse? Observasjonsmateriellet? 25

Er observasjonspunktene relevante for gutter? L1.1 Is cooperative in everyday activities L1.2 Is starting to take an active part in preparing simple meals L1.3 Begins to show interest in using the potty/loo L2.1 Eats and drinks independently during meals L2.2 Stays dry, gives notice when needing to go to the loo L2.3 Participates in circle times/activities L3.1 Can cope with going from one activity to another L3.2 Has self-knowledge L3.3 Dresses and undresses independently L4.1 Accepts simple tasks of responsibility, e.g., helping the toddlers L4.2 Copes with the kindergarten s routines L4.3 Is able to be idle for brief periods without requiring the attention of adults 26

Litteratur Meland, A.T., Kaltvedt, E.H. & Reikerås, E. (2015). Toddlers Master Everyday Activities in Kindergarten: A Gender Perspective. Early Childhood Education Journal DOI 10.1007/s10643-015-0718-1 F:\RINGER I VANN\toddlers artikkel.pdf 27

Andre publikasjoner fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås, Thomas Moser, Finn Egil Tønnessen (2015). Mathematical skills and motor life skills in toddlers: do differences in mathematical skills reflect differences in motor skills? European Early Childhood Education Research Journal I denne forskningsstudien ser forskerne på sammenhengen mellom motoriske ferdigheter og matematiske ferdigheter når barna er mellom 2 og 3 år FUNN: Stor variasjon i barnegruppen ift mestring Samsvar mellom barn med gode motoriske og matematiske ferdigheter. Samsvar mellom barn med svake motoriske og matematiske ferdigheter 28

Moser, T. & Reikerås, E., (2014). Motor-Life-Skills of Toddlers a comparative Study of Norwegian and English Boys and Girls applying The Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC). European Early Childhood Education Research Journal, 24(1). Studiens undersøker motoriske ferdigheter hos barn fra Stavangerprosjektet med engelske barn som er ca. 8 måneder eldre enn de norske barna FUNN: 1. Resultater fra Stavangerprosjektet viser at jentene har høyere mestring av motoriske ferdigheter enn guttene. Bortsett innen området Fritids-/lekeplassferdigheter 1. har jentene et høyre motorisk ferdighetsnivå enn guttene 2. De norske barna samlet hadde delvis de samme motoriske ferdighetene som de engelske Norske barn har et forholdsvis høyt ferdighetsnivå sammenlignet med noe eldre engelske barn 29

http://lesesenteret.uis.no/stavangerprosjektet/nyheter/ 30

FLERE SPENNENDE RESULTATER KAN FORVENTES I ÅRENE SOM KOMMER! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 31