Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Ntt Security (Norway) AS/Arendal

VÅR DATO VÅR REFERANSE 09.06.2017 2017/16511 DERES DATO DERES REFERANSE 17.03.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Ingeborg Sofie Hansen tlf 459 74 409 NTT SECURITY (NORWAY) AS Postboks 721 Stoa 4808 ARENDAL Att. Åge Aanjesen Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Ntt Security (Norway) AS/Arendal Arbeidstilsynet viser til søknad datert 16. mars 2017, samt tilleggsopplysninger mottatt 2. juni 2017. Arbeidstilsynet beklager lang saksbehandlingstid. I vedtak av 13. april 2016 (vår ref.: 2016/193) om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, ga Arbeidstilsynet samtykke til en lignende arbeidstidsordning som det virksomheten nå søker om. Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at vi ved behandling av en ny søknad vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at tidligere vedtak er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Om søknaden Ntt Security (Norway) AS, organisasjonsnummer 939 595 449, søker om fortsatt bruk av gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, som det ble samtykket til i vedtak datert 13. april 2016 (vår ref.: 2016/193) (vedlagt). Søknaden gjelder elleve ansatte ved virksomhetens sikkerhetssenter i Arendal. Arbeidstakerne er navngitt i søknaden. Søknadsperioden er for ett år. Virksomheten er ikke tariffbundet. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er tolv. Det er ikke fastsatt daglige pauser, men arbeidstaker har anledning til å ta pauser i passive perioder. Arbeidstaker er disponibel for arbeidsgiver i pausene, og disse regnes derfor inn i arbeidstiden. Lengste ukentlig arbeidstid er oppgitt i søknaden til 42. Ut ifra vedlagt arbeidsplan ser det ut til at lengste ukentlige arbeidstid er 40. Dette gjelder kun i én uke, for én enkelt arbeidstaker. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker varierer, likevel slik at ingen overstiger 36 i gjennomsnitt. For den arbeidstakeren som har lengst arbeidstid utgjør gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av åtte uker 25 per uke. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Torgard post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no

Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker varierer, likevel slik at ingen overstiger 36 i gjennomsnitt. For den arbeidstakeren som har lengst arbeidstid utgjør gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av 26 uker 25,2 per uke. Illustrasjon over gjeldende vaktplan er lagt ved vedtaket. Det er fremlagt referat fra drøftelsesmøte med tillitsvalgt. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at arbeidstakerne ønsker å benytte en ordning med to skift i døgnet i helgene, slik at arbeidstakerne får færre arbeidshelger. Virksomheten opplyser at dette vil gi større kontinuitet i arbeidet, ved at arbeidstakerne er tilstede i normal arbeidstid over lengre sammenhengende perioder. Ved utforming av turnusen har virksomheten tatt hensyn til at det er knyttet økt helserisiko ved å snu døgnet ofte, og til raske omstillinger mellom natt og dag. Samt at det ikke er økt helserisiko ved helgearbeid, selv om det kan ha en viss sosial belastning. Virksomheten har derfor vurdert det slik at det er bedre for arbeidstakerne å ha flere nattevakter på rad etterfulgt av en lenger friperiode, enn ved å veksle kontinuerlig mellom ulike arbeidstiden med kortere friperioder. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet Virksomheten har et sikkerhetsovervåkningssenter (SOC) i Arendal, som er bemannet 24 i døgnet, sju dager i uken. Arbeidet på kveld- og nattestid består i overvåkning av PC-konsoller med sikkerhetsrelaterte alarmer. Varslingene blir håndtert i en felles alarmkonsoll. I tillegg har nattevakten andre oppgaver, eksempelvis utarbeidelse av periodiske rapporter og besvaring av henvendelser fra kunder. Det er opplyst at arbeidet i stor grad er passivt, og at det ikke er fysisk krevende eller belastende. Virksomheten beskriver at arbeidet foregår i trygge og tilpassede lokaler. Arbeidstakerne står til arbeidsgivers disposisjon hele arbeidsperioden, men har stor frihet til å ta pauser og til å gjøre andre ting, forutsatt at de er tilgjengelige ved alarm og til å motta telefonhenvendelser mv. Alle varslingene som analytikerne mottar i alarmkonsollen må kategoriseres og håndteres i løpet av én time. Det innebærer at det ikke skal gå mer enn én time fra en varsling kommer inn i alarmkonsollen til kunden er varslet, dersom kategoriseringen av varslingen og avtalen med kunden tilsier dette. Grovt sett kan alarmene deles inn i følgende tre kategorier: - Falske alarmer ingen ytterligere tiltak nødvendig - Medium alarmer hendelsesrapport til kunder, sendes neste arbeidsdag - Kritiske alarmer hendelsesrapport til kunder, sendes senest i løpet av én time Kritiske alarmer forekommer sjeldent. Gjennomsnittlig er det én kritisk hendelse per uke. Dersom en alarm ikke håndteres innen 45 minutter, blir det sendt en SMS-varsling til analytiker. Dersom nattevakten skulle sovne på vakt, kan dette oppdages både av kollega i

redundant SOC og gjennom SMS-varsling. Dersom dette ikke skulle bli oppdaget, vil konsekvensen være brudd på avtale med kunde. Det vil ikke foreligge noen ulykkesrisiko av at nattevakten sovner på jobb. Analytikerne som går nattevakt vil være alene i lokalet, men ha en kollega i den redundante SOC en for diskusjoner og avklaringer. Dette er tilsvarende som på kveldsvakter og på dagtid i helgene. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. -5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 i løpet av 24. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. -4. Innenfor rammene i aml. -5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64. Videre følger det av aml. -2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid om natten og på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. - andre ledd og -11 andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Vilkårene for natt- og søndagsarbeid Arbeidstilsynet finner det ikke tvilsomt at vilkåret for natt- og søndagsarbeid er oppfylt, da arbeidet består av helkontinuerlig overvåking av sikkerhetsalarmer. Hvorvidt det er forsvarlig å arbeide nattarbeid i denne saken, blir behandlet under. Kravet om forsvarlig arbeidstidsordning Som det fremgår av punktet «Om søknaden» ovenfor er arbeidstidsordningen innenfor lovens yttergrenser for gjennomsnittsberegning. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se -5 tredje ledd, jf. -2 første ledd.

Omsøkt ordning gir arbeidstakerne velferdsmessige fordeler i form av færre arbeidshelger, og er ønsket av arbeidstakerne. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av arbeidstidsordningen. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også de langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensynet til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte. Ved vurderingen av om en arbeidstidsordning er forsvarlig, er arbeidsmedisinsk forskning en sentral del av avgjørelsesgrunnlaget. Forskning viser til at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Allerede etter ett nattskift trenger mange to normale netters søvn for å bli fullt restituert. Med flere nattskift etter hverandre, opparbeides det på denne måten økende søvnunderskudd og redusert funksjonsevne. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Nattarbeid er forbundet med økt risiko for ulykker, og jo flere et nattskift varer, jo større er risikoen. Derfor øker også risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad. I tillegg må det ses hen til de helsemessige konsekvensene som er forbundet med nattarbeid. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjertekarsystemet (angina, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt), samt økt risiko for diabetes. Videre vil flere nattskift i strekk medføre at arbeidstakerne snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende. På bakgrunn av arbeidsmedisinsk forskning og vurderinger, setter Arbeidstilsynets praksis en relativt høy terskel for å samtykke til gjennomsnittsberegning av flere lange nattvakter i strekk. I utgangspunktet samtykker Arbeidstilsynet til maksimum to til tre nattevakter på rad, avhengig av belastningen arbeidet medfører og hvor lange vakter arbeidstidsordningen legger opp til. Arbeidstidsordningen innebærer fire nattevakter på rad, hvor hver vakt har en varighet på åtte. Arbeidsplanen medfører også nattevakter på ti og tolv, men da tre netter på rad. Arbeidsplanen er lagt opp slik at arbeidstakerne har fri før og etter perioden med flere nattevakter på rad. Arbeidet på kveld og natt er beskrevet som passivt, og arbeidstakerne «(...) har i disse periodene frihet til å ta pauser eller gjøre andre ting, men de må være til stede i beredskap ved alarm eller henvendelser per telefon, også i pausene». I vedtak datert 13. april 2016 (vår ref.: 2016/193) ble det påpekt at eventuelle langtidskonsekvenser av arbeidstidsordningen er ukjent. Det ble stilt som vilkår at bedriftshelsetjenestens rapport fra helsekontroller i forbindelse med nattarbeid skulle vedlegges eventuelle fremtidige søknader. I rapporten vedlagt søknaden er det beskrevet at det «(...) varierer noen hvordan de ansatte klarer å sove etter nattevakt og hvordan de klarer å snu døgnet. Noen klarer dette bra mens andre strever med det».

Tilbakemeldingen gir holdepunkt for at enkelte av arbeidstakerne opplever arbeidstidsordningen som belastende, og at den kan ha medført søvnforstyrrelser som beskrevet ovenfor. At noen arbeidstakere opplever ordningen som belastende, og at den allerede nå synes å medføre helsemessige belastninger for arbeidstakerne er spesielt uheldig med tanke på at arbeidstakerne skal benytte arbeidstidsordningen som en fast ordning, og ikke for en kortere periode. I klagesaker avsagt i ettertid av forrige samtykke har Direktoratet for Arbeidstilsynet vurdert arbeidstidsordninger med flere nattevakter på rad. I klagesak datert 23. november 2016 (vår ref.: 2016/8642) uttalte Direktoratet at det «(...) kan være store individuelle forskjeller på hva arbeidstakerne tåler av belastninger, i tillegg til at de helsemessige konsekvensene kan gi seg utslag over tid. Til tross for at arbeidsbelastningen kan være lav, og at deler av vakta er roligere, må arbeidstakerne ha søvn for å oppnå restitusjon». Dette viser at selv om arbeidet er passivt er ikke det tilstrekkelig til å rette opp belastningen av å være våken flere netter på rad. Tilbakemeldingene fra arbeidstakerne om søvnutfordringer knyttet til ordningen gjengitt ovenfor kan være egnet til å illustrere nettopp dette poenget. Direktoratet har i klagesakspraksisen etter forrige samtykke vært tydelig på at passivt arbeid i seg selv ikke er avgjørende for forsvarlighetsvurderingen. Samtykket datert 13. april 2016 ble hovedsakelig begrunnet med lav arbeidsintensitet. På bakgrunn av de nye opplysningene i saken, samt nyere klagesakspraksis fra Direktoratet vurderer Arbeidstilsynet det slik at selv om arbeidet er passivt, vil fire nattevakter på rad medføre en belastning for arbeidstakerne, samt utgjøre en risiko for uheldige helsemessige belastninger for arbeidstakerne. Etter en konkret vurdering av ovenstående vurderer Arbeidstilsynet det slik at arbeidstidsordningen med fire nattevakter på rad ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i -5 tredje ledd, jf. -2 første ledd. Tilsynet har i vurderingen lagt avgjørende vekt på opplysningene om at enkelte av arbeidstakerne opplever det som problematisk å tilpasse seg nattarbeid, i tillegg til at arbeidstidsordningen skal fungere som en fast ordning for arbeidstakerne. Vedtak Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Arbeidstilsynet ber om at dette brevet gjøres kjent for tillitsvalgt i tråd med aml. 18-6 åttende ledd.

Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/16511 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingeborg Sofie Hansen rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.

Vedlegg: Arbeidsplan Uke 1 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. A. 23 t. J. 24 t. K. 13 t. 6 Ø. Flyttbar avspasering K. 6 38 t. A. 6 L. T. E. 6 6 N. - Uke 2 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. 6 A. 6 J. ved vakt K. 6 Ø. K. A. L. 6 13 t. 6 t. 24 t. 23 t. 31 t.

T. E. N. 6 Uke 3 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. A. Flyttbar avspasering 6 J. K. 35 t. 6 6 Ø. 30 t. 6 K. A. L. T. 6 E. N. Uke 4 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. 6 A. J. K. Ø. K. A. 6 6 6 20 t. 24 t. 21 t. 16 t. 30 t.

L. T. 6 E. N. Uke 5 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. A. t. 6 6 J. Flyttbar avspasering K. 6 Ø. 40 t. K. Flyttbar avspasering A. 6 L. T. E. 6 N. Uke 6 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. 6 21 t. A. J. 6 30 t. 21 t. 16 t. 23 t. 38 t.

K. 6 Ø. 6 K. 6 28 t. A. Flyttbar avspasering 24 t. L. 8 t. T. E. N. Uke 7 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. A. Flyttbar avspase ring J. K. 6 Ø. K. 6 A. L. T. 6 E. N. 6 6 Uke 8 Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Mandag Tirsdag Sum T. 20 t. 6 6 A. 21 t. 6 J. 24 t. 13 t. 16 t. 30 t.

K. Ø. K. A. L. 6 T. E. N. 6 23 t. 16 t. 38 t. 30 t.