VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 24.02.2016 2016/6675 DERES DATO 04.02.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Jens Erik Romslo tlf 474 58 887 DERES REFERANSE INTERMEC AS Kleppevegen 75 5300 KLEPPESTØ Samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml) 10-5 tredje ledd Vi viser til deres søknad av 6. januar 2016, vår e-post av 3. februar med anmodning om tilleggsopplysninger og senest deres e-poster av 4.- og 19. februar med tilleggsopplysninger. Om søknaden Intermec AS, organisasjonsnummer 959 848 394, søker om adgang til forlengelse av samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden med inntil 11 timer (inkludert pause på 60 minutter) i løpet av 24 timer og 60 timer i løpet av sju dager for tre ansatte CNC-operatører, ref. Arbeidstilsynets vedtak av 17. desember 2014 (ephorte 2014/53186). Arbeidet går over en periode på fire uker med 2,5 ukers arbeid, fri på søndag og deretter 1,5 uke avspasering. Arbeidsplanen legger opp til en ordning med to skift. Det ene skiftet med lange vakter går fra 07.00 til 18.00 mandag til og med lørdag (inkludert én pause på 60 minutter per dag). Det andre skiftet går fra mandag til fredag fra kl. 13.45 til kl. 23.45 og lørdag fra kl. 10.45 til kl. 20.45 (inkludert én pause på 60 minutter alle dager). Det at arbeidstiden i enkelte av turnusukene kan legges til ettermiddag/kveld, representerer en endring i arbeidstidsordningen som Arbeidstilsynet tidligere har gitt samtykke til, ref. vedtak av 17. desember 2014. Lengste ukentlig arbeidstid er 60 timer (eks. pause) og gjennomsnittlig arbeidstid per uke er 37, 5 timer i løpet av turnusperioden på fire uker (60+60+30/4=37,5 timer). Arbeidstidsordningen er illustrert i tabell nedenfor. Uker Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Total arbeidstid 1 Uke 1 10 t (ev. 9 t.) 10 t.(ev. 9 t.) Fri 60 t. (ev. 10.45-20.45) Uke 2 Lik uke 1 Lik uke 1 Lik uke 1 Lik uke 1 Lik uke 1 Lik uke 1 Lik uke 1 60 t. Uke 3 10 t (ev. 9 t.) Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering 30 t. (ev.27 t.) Uke 4 Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering Avspasering 0 t. Samlet arbeidstid 150 t./4= 37,5 t. 1 Total arbeidstid per uke (og daglig arbeidstid) er angitt eksklusive pauser. Pausen utgjør 60 minutter per dag, også på lørdag. Arbeidstakerne står ikke til disposisjon for arbeidsgiver i pausene. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974761211 7468 TRONDHEIM INTERNETT TELEFAKS Norge www.arbeidstilsynet.no 73 19 97 01
VÅR REFERANSE 2 Beskrivelse av arbeidet Arbeidet går ut på å betjene CNC-maskiner hvor det produserer mekaniske komponenter til industrien. Dette er oppgitt å være ordinært arbeid som faller naturlig innunder arbeidsoppgavene til en CNC-operatør. I søknaden er arbeidet videre beskrevet slik: «Alt arbeid foregår innendørs i lyse, trivelige produksjonslokaler, med alt på ett plan. Vi har 20 CNC-styrte maskiner, som igjen er inndelt i fem celler hvor like maskiner er plassert. Operatørene programmerer og utførere (selve) maskinering ved å kjøre disse ferdige programmene. Omstillingstiden sier noe om hvor ofte vi stopper maskinene for å endre program, fylle på råstoffmateriell, skifte verktøy etc. Omstillingstiden vil variere mellom fem minutt og 45 minutter, alt etter hvilken type produkter som produseres. Når det jobbes ettermiddagsskift, er det de enkleste jobbene som kjøres. Dette fordi det er få på jobb, og ingen produksjonsleder å konferere med. Så på kveld er det mer rolige arbeidsprosesser enn på dag.[ ] Vi har ingen tunge løft, skulle det være noe har vi kraner til det. Vi anser ikke våre arbeidsoppgaver som psykisk eller fysisk krevende, men så klart har vi frister og krav vi må forholde oss til som alle andre». Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at de tre arbeidstakerne, som er omfattet av den omsøkte arbeidstidsordningen, er viktig for bedriftens produksjon. Samtidig har disse tre et ønske om å arbeide mer intensive perioder, for deretter å ha lengre friperioder med familien i Polen. Lovgrunnlaget og arbeidstilsynets vurdering Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Dette innebærer en annen fordeling av den alminnelige daglige og ukentlige arbeidstiden enn det som følger av arbeidsmiljøloven 10-4 og innebærer en utvidelse av den daglige og ukentlige arbeidstiden, men uten at arbeidstakeren får økt den tiden arbeidstakeren kan arbeide totalt. Den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden i løpet av 26 uker, skal tilsvare alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven 10-4. Alminnelig arbeidstid skal ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en 8 ukersperiode. Summen av gjennomsnittsberegnet arbeidstid og overtid skal etter arbeidsmiljølovens 10-6 åttende ledd ikke overstige 69 timer i noen enkelt uke. Lovens utgangspunkt er maksimum 13 timer i løpet av 24 timer (etter samtykke fra Arbeidstilsynet), samt inntil 69 timer samlet arbeidstid i en enkelt uke. Grenser for daglig og ukentlig arbeidstid (eks. pauser) er imidlertid fastsatt gjennom forvaltningspraksis. Hovedregelen er at det ikke gis samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av 7 dager etter aml 10-5. Tiden mellom disse timene og maksimumsgrensene etter loven skal således være passiv arbeidstid/pauser. I forarbeidene til bestemmelsen er det forutsatt at Arbeidstilsynet i avgjørelsen legger avgjørende vekt på hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet.
VÅR REFERANSE 3 Arbeidstidsordningen i denne saken legger opp til arbeidsdager på maksimalt 10 timer (eks. pause) og 60 timer per uke. En slik ordning er innenfor vår dispensasjonspraksis, både når de gjelder daglig og ukentlig arbeidstid. Spørsmålet er imidlertid om den konkrete arbeidstidsordningen kan anses forsvarlig med hensyn til arbeidstakernes helse og sikkerhet. jf. aml. 10-5 (3) jf. 10-2 (1). Før vi går inn på selve forsvarlighetsvurderingen, ser vi grunn til å presisere at arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 som hovedregel anses som nattarbeid, jf. aml. 10-11 (1). Dette gjelder likevel ikke arbeid på to skift som legges mellom 06.00 og 00.00. Vi merker oss at den omsøkte ordningen legger opp til to skift fra og 13.45-23.45 (lørdag 10.45-20.45). Dette er ikke nattarbeid i lovens forstand, og vi ser således ikke grunn til å foreta en egen vurdering av om vilkåret for nattarbeid er oppfylt, jf. 10-11 (2). Den aktuelle arbeidstidsordningen gjelder for utenlandske arbeidstakere som bruker friukene til å reise til hjemlandet. Ordningen gir således arbeidstakerne velferdsmessige fordeler. Det er av stor betydning for mange arbeidstakere, og derfor et viktig moment i vurderingen. Videre gir friperiodene muligheter til restitusjon mellom arbeidsperiodene. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en arbeidstidsordning som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. De helsemessige langtidsvirkningene av komprimert arbeidstid (arbeidsintensive perioder etterfulgt av såkalt blokkfritid) vet man ennå ikke så mye om. Arbeidsmedisinsk forskning viser uansett at det ikke bare er den totale mengde arbeid og fritid som har betydning for helsen, men også fordelingen av den. Det er mer belastende å jobbe flere lange dager etter hverandre for så å ha lengre friperioder, enn det er å arbeide etter en fast rytme med mindre daglig belastning (NOU 2004:5 s. 235). Forskning viser at enhver endring av normal arbeidstid i retning av lengre arbeidsdager og redusert hviletid, vil øke akkumulert trøtthet, samt øke risikoen for uheldige belastninger. Forskning tyder videre på at lange skift i seg selv gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Lang daglig arbeidstid krever større utholdenhet fysisk og mentalt. Lange arbeidsdager øker fysisk og psykisk trøtthet, og effekten vil være individuelt forskjellig. Den økte risikoen for helseproblemer kan skyldes slik overbelastning over tid. Det gjelder særlig søvnproblemer, muskel-skjelettplager og hjerte-kar problemer. Videre er det en risiko for at slike arbeidstidsordninger kan gi arbeidstakerne psykiske påkjenninger, som blant annet arbeidsrelatert stress og frykt for å gjøre feilhandlinger. I tillegg kan lange arbeidsdager og lange arbeidsperioder øke risikoen for ulykker og uønskede hendelser. Særlig vil dette gjelde i risikofylt arbeid. Når det gjelder arbeidstidsordnings risiko for ulykker og uønskede hendelser, viser forskning at arbeidstid utover åtte timer vil kunne gi økt risiko for ulykke på 50 % (STAMI, Arbeidstid og helse 2008). Frekvensen øker progressivt jo lenger arbeidsdagen går over åtte timer. Dette gjør seg særlig gjeldende i tilfeller hvor arbeidstidsordningen har hovedvekt av lange arbeidsdager, i tillegg til at arbeidstakerne har liten egenkontroll over arbeidet Det aktuelle arbeidet kan ikke karakteriseres som spesielt risikofylt eller psykisk/fysisk krevende. Dette dreier seg om ordinært arbeid innenfor arbeidsoppgavene til en CNC-operatør, jf. punkt
VÅR REFERANSE 4 ovenfor om «beskrivelse av arbeidet». Arbeidet innebærer også en viss grad av egenkontroll, ved at arbeidstakerne kan forlate maskinene for å trekke frisk luft eller slappe av på pauserommet i produksjonslokalene. De lange vaktene vil i seg selv likevel øke risikoen for helseplager og feilhandlinger. Intermec AS har imidlertid iverksatt flere tiltak for å redusere risikoen for både feilhandlinger og mulige helseplager for de tre arbeidstakerne som omfattes av den omsøkte ordningen. Vi viser her til at det ikke legges opp til søndagsarbeid og at ettermiddagsskiftene er kortere enn de ordinære dagskiftene, det vil si 10 timer (inkludert 60 minutter pause). De enkleste arbeidsoperasjonene utføres også på ettermiddagsskiftene. Dette er gjort bevisst fordi det da er få på arbeid og heller ingen produksjonsleder å konferere med. En slik måte å organisere arbeidet på, vil kunne bidra til å redusere risikoen for feilhandlinger i løpet av vakten. For å sikre tilstrekkelig restitusjon mellom vaktene, og for å ivareta kravene til daglig og ukentlig arbeidsfri, har Intermec AS også blant annet lagt opp til at ingen av arbeidstakerne begynner på arbeid kl. 07.00 etter å ha gått ettermiddagsskift. Vi merker oss for øvrig at ordningen med dagskift har fungert meget godt for både de ansatte og for bedriften, og at verneombud og tillitsvalgte også har vært med i drøftinger og godtatt ordningen med todelt skift, jf. vedlagt kopi av «drøftinger og informasjon til tillitsvalgt og verneombud». På bakgrunn av ovennevnte, vurderer Arbeidstilsynet den omsøkte ordningen som forsvarlig når det gjelder arbeidstakernes helse og sikkerhet, jf. aml. 10-5 jf. 10-2 (1). Vedtak Arbeidstilsynet gir samtykke til den omsøkte arbeidstidsordningen. Samtykke gjelder fra vedtaksdato og frem til og med 24. februar 2017. Dere kan klage Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/6675 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Jens Erik Romslo seniorrådgiver (sign.)
Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. VÅR REFERANSE 5