Tolking og bruk av data. Sammenligning med andre (benchmarking), muligheter og begrensninger Hvilke data for kvalitet foreligger og hvilke må kommunen evt. supplere med? v/ Geir Halstensen, Effektiviseringsnettverkene, KS
Om KOSTRA og sammenligninger; Hensikten med tolkningen og sammenligningen avgjørende Se eget handlingsrom, kuttelisten? Bruke riktige indikatorer på riktig måte, velge Drivere, hva påvirker mest og på hva? Kostnadseffektiv tjeneste? Resultateffektivitet tjeneste? Forskjell mellom kommuner og analyser dypt ned i en kommune, stooore regnestykker, ikke her Tjenester; Skole, PLO, Barnehage og Barnevern
I Eff.nettverk KOSTRA, 1 dag pr. tjeneste; Gjennomgang av likhet, forskjell, se egen styrke og utfordring selv Lære seg å velge riktige indikatorer og forstå drivere Kommunene må lage/sende inn egen ressursanalyse pr. tjeneste Veileder gir faglig tilbakemelding Våre erfaringer; Svært ulik kompetanse i KOSTRA på tjenester, kommunestørrelse ikke avgjørende, men ildsjeler + tjenesteledere plan/økonomifolk sammen
Skole, valg av indikatorer og drivere
Mange å velge mellom, hvilke er riktig? Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede n Netto driftsutgifter til grunnskole og SFO i prosent av samlede n Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto dri Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, i prosent av sam Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, i prosent av samled Netto driftsutgifter til spesialskoler, i prosent av samlede netto d Netto driftsutgifter til skolefritidsordningen, i prosent av samled Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, i prosen Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger MVA-kompensasjon drift, grunnskole pr. innbygger (kroner) Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger Herav avskrivninger Netto driftsutgifter til spesialskoler, per innbygger Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per innb Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per in Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per innbygger Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6-1 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6- Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger 6-15
16 14 12 1 8 6 4 2 8548 29,6 33,1 28 7323 68497 68985 28 32,4 25,3 83438355 8616 34,5 32,8 38,4 35,3 42,3 34,3 39 673 793746447454274291769 125466 124483 12283 21,2 Hvilken indikator er best på prioritering? 32,6 92384 14771 23,9 24,3 33,7 77567 37,9 113627 165 29,6 3,3 34 88481 74279 136839 32,9 86216 2,8 33,6 31 74895 76353 45 4 35 29,4 3 25 2 15 1 5 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Netto driftsutgifter til grunnskole pr 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter
14 12 1 8 6 4 2 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner Hva er de viktigste årsakene til forskjellene? Hva er driverne? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Netto driftsutgifter til undervisning (22) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss 6-15 år
16 14 12 1 8 6 4 2 r=,71 533 Størrelse! 136839 12283 124483 125466 673 68497 68985 233 8548 8343835586168621688481 7427974291745427464476977567 7937323 3 313 261 353 26 288 278 227 216 229 146 117 192 133 92384 2 121 119 182 7 76 73 73 31 Hå SanHau Kle Sta Kar Sol Gje TimRanRen Ege Sok Lu Bje Vi Tys Sau Fin Kvi Bok Sul Hje For Ut Netto driftsutgifter til grunnskole pr 6-15 år Elever per kommunal skole 6 5 4 3 2 1 14771 165 113627
18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, r=,89 15,2 16,1 14,7 13,2 14, 13,413,4 14, 14, 13,7 13,8 13,4 12,9 12,6 13,1 12, 1,6 11,1 11,2 1, 1,2 1,1 8,6 9,1 8,5 6,6 Påvirker gruppestørrelse og dermed lærertetthet EgeSan Sta HauSok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol RanFor Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi BokTys Kar Ut Vi Gruppestørrelse, vektet Antall undervisningsårsverk pr. elev,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2,
16 14 12 1 8 6 4 2 r=,97,2 Styrer utgiftsnivået 136839,189,18 673 68497 68985 79373237427974291745427464476977567,83,76,73,81,84,81,88,85,86,89,88,87 8548 8343 8355,11,11 86168621688481,97,91,93 14771 165 92384,115,112,152 113627 12283 124483 125466,132,118,135,16,14,12,1,8,6,4,2 Hå San Hau Kle Sta Kar Sol Gje Tim Ran Ren Ege Sok Lu Bje Vi Tys Sau Fin Kvi Bok Sul Hje For Ut Netto driftsutgifter til grunnskole pr 6-15 år Antall undervisningsårsverk pr. elev,
14 12 Hva er årsaken til kommuner med høyere utgift enn forholdet land mellom indikatorene?,24,25,2 1,167 8 6,13,93,93,87,118,119,19,93,93,95,11,96,96,88,1,149,133,123,133,97,143,15,92,15,96,95,15,1 4 2 Gjennomsnittlig Lønnsansiennitet?,5, Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Årsverk pr. elev totalt (voksentetthet)
3, 27, 24, 21, 18, 15, 12, 9, 6, 3,, Praksis eller behov, hva er driveren? 311 25,8 28 238 221 21 21 186 185187 167 162 157 15 155 159 149 1,8 128 133 125 8,3 7,8 7,6 7,7 6,6 7,1 6,2 5,1 5,2 5,8 6,4 5,8 6,7 7,3 8, 5,7 4,1 2,7 3, 212 15,1 111 8,9 81 5,3 135149 152 138 9,3 7, 5,9 5,9 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent Årstimer pr elev med spesialundervisning - - 35 3 25 2 15 1 5 -
3, 25, 2, 15, 1, 5,, 34,3 32,8 25,8 27,5 25 21,7 2,8 2,3 16,816,8 1,8 8,3 7,8 6,6 6,2 5,1 14,5 7,6 2,7 19,7 15,1 17,2 17,4 18,2 19,2 17,7 16,3 14,6 14,2 13,1 13,5 7,7 7,1 5,2 5,8 6,4 5,8 6,7 7,3 8, 7,4 5,7 5,3 4,1 3, 5,1 21,8 19,7 16,9 15,5 16 8,9 9,3 7, 5,9 5,9 EgeSanStaHauSok Lu Bje Hå Kle Tim Gje SolRanFor Str Hje Sul SauFin Ren KviBokTys Kar Ut Vi RoaLan Andel elever som får spesialundervisning i forhold til alle elever i vanlig grunnskole, prosent Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 35 3 25 2 15 1 5
25 2 15 1 5 Egersund 21-8 262 259 2,8 237 235 17,8 18,4 224 16,9 Ca 3 mill 13,9 14,3 186 Hva bør vi spørre skoletjenesten om? 5,3 5,3 6,1 6,6 4,1 4,2 4 166 15 8,3 21 22 23 24 25 26 27 28 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Timer pr. elev med spes.ped 3 25 2 15 1 5
Driverne er; Antall elever pr. skole som påvirker: Gruppestørrelse som påvirker Årsverk pr. elev +-Korrigeringer for lønnsansiennitet + Utgifter til undervisning pr. elev Flere?
Muligheter og begrensninger grunnskole; Muligheter; Høy datakvalitet fra GSI Relevante indikatorer Noen begrensninger; Produktivitet følger kommunestørrelse/ antall skoler, gruppestørrelse, ikke alltid påvirkningsbart Mangler spesialundervisning pr. årstrinn
Pleie- og omsorg; Dekkes behovet? Tilstrekkelig dekningsgrad? Riktig omsorgsprofil? Kostnadseffektiv tjeneste/ressurser pr. bruker/plass Kan IPLOS brukes? Kvalitet Overholdes kvalitetsforskriften? Fravær av avvik? Starter med drivere og riktige indikatorer
2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 46,1 4,5 39,3 38,7 32 31,8 34,6 28,7 37 25,6 29,6 25 26,5 28,628,3 29,2 33,5 31,2 26,626,2 27,228 34,1 26,9 32,632,4 Hvilken indikatorer best på prioritering? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 5 45 4 35,7 35 3 25 2 15 1 5
2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hva er driverne til samlet utgiftsnivå? 146 mill, 32% Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Hjemmeboende (254/262) Institusjoner (253/261) Aktivisering
1 9 8 KOSTRA 27. r=,44. N=43 Middels samvariasjon Hva skyldes toppene? 25 2 7 6 Inntekter Netto 67 + 1232 Eidfjord 46418 135967 1259 Øygarden 28839 136865 126 Åseral 4976 138145 5 184 Saltdal 38968 15583 545 Vang 42197 15351 4 941 Bykle 71423 157886 1662 Klæbu 28652 157946 3 1739 Røyrvik 61649 15993 146 Sirdal 4716 163522 1151 Utsira 92566 165969 2 1129 Forsand 48254 174866 1252 Modalen 1 64756 17944 1535 Vestnes 36614 179533 1418 Balestrand 52679 238341 1911 Kvæfjord 57564 31126 15 1 5 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over
14 12 1 8 6 4 2 Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Hva er driverne til samlet utgiftsnivå? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Hjemmeboende (254/262) Institusjoner (253/261) Aktivisering
6,8 5,62,65,65,7 4 3,47,48,46,45,42,47,51,46,59,52,57,49,51,37,44,56,42,54,44,53,49,43,49,46,6,5,4 2,3 1 Hvem av dere har riktige årsverk rapportert?,2,1 EgeSanStaHauSok Lu Bje Hå KleTimGje SolRanFor Str Hje SulSauFinRen KviBokTysKar Ut Vi RoaLan Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker
Lan Roa Vi Ut Kar Tys Bok Ren Kvi Fin Sau Sul Hje Str For Ran Sol Gje Tim Kle Hå Bje Lu Sok Hau Sta San Ege 12, 2,2 18,4 23,3 3,4 28,6 26, 23,4 26,9 31,7 28, 35,8 34,7 29,3 33,3 38,6 38,9 37,4 48,6 16,3 Fordeling av eldre 8 år+ i % 14,2 17, 14,4 13, 6,6 13,9 13,9 13,3 17,4 18,5 4,9 14,4 11,4 21,5 21,9 11,5 1,8 3,5 12,8 5,9 Hvilken 52,2 kommune 5,9 har best tjeneste? 6,4 55, 57,1 57, 57, 6,1 55,8 47,9 48,9 48,2 47,5 49,7 39,9 43,2 41,9 41,2 29,4 3,5 3, 29,2 27,4 36,8 16,5 17,1 9,2 17,5 17,2 6,3 53, 51,8 56,2 42,5 45,7 47,5 % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon Har ikke tjeneste
6 5 4 3 2 1 46,2 Tilgjengelighet vs produktivitet ressurs pr. bruker 45,3 47,6 46 48,6 35 3 4,3 36,8 34,6 31,1 3,5 38,1 38,9 31,2 33,3 26 38 37,3 33,3 28,8 34,7 35,8 35,2 33,9 3,6 23,3 25 2 15 1 Hvorfor kan vi ikke bruke produktivitetsbegrepet/tallet? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan 5 Andel innbyggere 8 år + som mottar hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner)
25, 2, 15, 1, 5,, Hvorfor er det samvariasjon? Hvorfor? 17,1 16,5 17,2 17,5 42,6 17, 18,5 21,5 21,9 17,4 16,3 5 14,4 11,4 13, 14,2 12,8 1,8 11,5 34,4 14,4 13,3 13,913,9 9,2 6,3 22,6 2,5 2,5 21,1 16,3 17 18 6,6 1,7 11,8 13,2 9,3 25,9 25,3 23,8 18,5 4,9 8,9 3,5 6,4 25,6 23 18,3 18 13,6 13,5 18,6 18,5 Hvem har størst forskjell i forhold til landet? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel innbyggere 8 år + i institusjon Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 8 år over 6 5 4 3 2 1
18 16 14 12 1 8 6 4 2 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass fordelt på funksjoner Driverne på samlet utgiftsnivå? -bemanningsnorm/behov (tilgjengelighet) -størrelse -lønnsansiennitet -flere? EgeSan Sta HauSok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol RanFor Str Hje Sul SauFin Ren Kvi BokTys Kar Ut Vi RoaLan Korrigerte brutto driftsutg til drift av institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon
IPLOS
Nye indikatorer IPLOS Hva kan disse brukes/ikke brukes til?, Rogaland Ege San Sta Hau Sok Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen -66 år som har omfattende bistandsbehov 23,1 17,7 13 11,8.. Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen 67-79 år som har omfattende bistandsbehov 16,1 13,5 1,2 7,7.. Andel av hjemmeboende brukere som mottar kjernetjenester, i aldersgruppen 8 år og over som har omfattende bistandsbehov 21,7 13,7 7 7,5.. Andel av alle brukere (ekskl. brukere med langtidsopphold på institusjon) som har individuell plan 86,1 5,8 86,4 6,6 94,5 Andel av brukere som har lite bistandsbehov 48 46,9 38,1 36,8 42,3 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 23,8 22,8 22,1 25,9 19,6 Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov 28,2 3,3 39,8 37,3 38,1 Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får 9 5,3 5,8 3 4,1 Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får 6,6 3,9 4,7 8,8 7 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. 32 27,9 37,5 35,8 41,7 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold 88,1 76,6 72,4 68 72,7 Andel aleneboende tjenestemottakere utenfor institusjon som mottar både kjernetjenester og støttetjenester 34,6 44,3 41,1 31,3 62,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 15,7 5,6 46,7 1,8 1,1
2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Endimensjonal, må kobles til behov og utgifter 17,5 9 6,6 5,3 5,8 3,9 4,7 8,8 7 4,1 4,4 3 1 5,8 6 8,1 7 7,7 6,8 6,5 3,5 7,5 3,7 8,5 7,9 5,9 5 5,5 4 2,9 2,2 1,6 1,5 8,7 7,8 7 5 4,2 4,9 4,9 3,4 3,5 4,2 2,6 2,3 1,8,8 6 5,8 5,8 4,9 3,8 EgeSan Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi BokTys Kar Ut Vi RoaLan Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får
35 3 25 2 15 1 5 Hvorfor lavt samsvar? 15,7 13,9 Hvilke kommuner har størst avvik? 11,7 1,8 1,1 1,2 1,4 9,5 9,5 9,2 8,6 7,8 7,3 6,8 5,6 5,7 5,1 4,9 12,2 1,3 9,9 5,8 3 2,7 3 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 8,3 2 15 1 5
14 Hvem av dere har registrert alle timevedtak? Nettoutg. Pr. time,kjernetjenester 1296 1299 1468 12 1118 1 87 8 764 759 729 6 542 449 4 2 287 264 251 258 268 291 282 231 133 87 19 28 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa
Vi vasker KOSTRA (ikke dere, annet datasett) Tar bort timer/utgifter til brukere under 67 år, hjemmetjeneste Hensikt; Har kommune tilstrekkelig med ressurser til ordinær eldreomsorg? (67 år +)
7 6 Betydelig nedgang Hva kan dette brukes til? 59472 5 4 3 2 1 49454 39734 4164 4924 411 4151 3762 32168 33827 22 19176 17685 18833 14199 13839 13461 14396 9532 6744 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Hjemmetjenester. Netto driftsutg pr innb 67 år +.( KOSTRA 15.6, niv 3) Hjemmetjenester. Netto driftsutg. pr innb 67+ (KOSTRA) korr for timeandel brukere -66 år IPLOS
12 Nettoutgift pr. innbygger 67 år+ Hvem synes å ha svakt grunnlag for eldreomsorg? 11219 1 93723 8 6 82292 75813 5277 5567 8542 84372 87716 89899 9467 89153 7517 74637 6564 62624 682 6247 5512 55947 4 2 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Sum PLO, netto driftsutg. pr innb 67 år +. (KOSTRA 15.6) Sum PLO, netto driftstug. pr innb 67 år + KOSTRA-andel timer -66 år IPLOS
8 7 6 5 4 3 2 1 Nettoutgift pr. innbygger 67 år + fordelt på tjeneste. (institusjon + hjemmetjeneste ekskl timer under 67 år) Lettere å se? 4693 55837 4363 3784 52469 426 36839 314 31939 4458 22 19176 1768 5 18833 14199 13839 13461 14396 9532 6744 FRE BÆ R O SL DRA KRI SAN ST A BER T RO T RØ Hjemmetjenester ekskl. brukere under 67 år Institusjon
Samsvar mellom utgift pr. bruker og kartlagt behov
14 12 1 8 6 4 2 Hjemmetjeneste. Netto pr. bruker 67 år+ korrigert og snitt bistandsbehov (1-3) Kan vi vekte bistandsbehov slik? 89299 9639 81832 12136 119139 112171 1989 125269 59312 1,7 1,6 47747 1,8 1,7 1,5 1,5 1,6 1,6 1,4 1,3 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Netto pr. bruker 67 år +, korrigert Snitt bistandsbehov brukere 67 år + 3, 2,8 2,6 2,4 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 1,
6 5 4 3 2 1 Hjemmetjeneste. Netto pr. bruker under 67 år og snitt bistandsbehov (1-3) 378832 38341 45642 Unge brukere, gir dette mening? 385426 42369 521266 3, 2,8 2,6 2,4 285394 284342 286966 1,9 1,8 1,8 1,9 1,8 1,8 19273 1,7 1,7 1,6 1,6 2,2 2, 1,8 1,6 1,4 1,2 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Netto pr. brukere under 67 år (korrigert) Snitt bistandsbehov brukere under 67 år 1,
Bruk av IPLOS; Betydelige muligheter Vaske KOSTRA; har vi tilstrekkelig ressurser til ordinær eldreomsorg (67 år+) Samsvar mellom tildelte timer og snitt bistandsbehov ulike aldersgrupper? Samsvar mellom kartlagt behov og tildelt tjeneste generelt? Planlagt nettotid (ATA) kan beregnes Samsvar mellom vedtatte timer og utførte timer Til prognose tjenestebehov fra befolkningsprognose M.v m.v m.v. Fordrer at alle timevedtak blir registrert
Muligheter og begrensninger PLO; Muligheter; Får overblikket, flyfotoet Dekningsgrader ok. rapportert Mange relevante indikatorer Begrensninger; Årsverk; datakvalitet og ikke skilt mellom tjenester Produktivitetsbegrepet snevert Ikke skilt mellom brukergrupper, vet ikke behovet for tjenester til utviklingshemmede i hjemmetjeneste Ikke internproduktivitet, ATA-tid Vet ikke timer/årverksinnsats omsorgsboliger vs. behov Må supplere med egne IPLOS-data Flere?
Barnehager
7 6 5 4 3 2 1-1 5899 5352 Mye artig i Nettoutgiftene. 48119 4984 31387 21316 11953 1324 2294 1297 24848 1788 11675 12737 251 1812 26689 1578 2154 18 1785 17332 15564 1648 11857 2953 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan -7336 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,,
2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i komm. Barnehage fordelt på funksjoner Hva er driveren til forskjellene? 15,1 mill, noen vits? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Funksjon 21 - Opphold og stimulering Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak Funksjon 221 - Lokaler
6 5 4 3 2 1 Produktivitet /ressurs pr. barn,3 5,25 44 31 36 42 49 5 34 38 39 36 37 3 43 42 42 36 39 36 35 35 39 41 41 36 36 Hva skyldes større forskjeller mellom indikatorene enn landssnitt?,2,15,1 Hva er driveren på nivå?,5 EgeSanStaHauSok Lu Bje Hå KleTimGje SolRanFor Str Hje SulSauFinRen KviBokTysKar Ut Vi RoaLan, Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 21 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager
,25,2,15,1,5,,244,24,192,161,167,167,159,154,156,147,137,169,159,152,161,164,159,154,147,149,152,154,152,143,141,143,133,135,137,123,116,172,156,143,169,172,159,156,143,143,132,135,125,161,156,149,149,139 Årsverk basis nå; 162 Som private; 991 Hva skyldes forskjellene mellom kommunal og privat? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i private barnehager
2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Forskjellig behov eller forskjellig praksis? 18,2 15,7 13,2 7, 6,6 4,2 4,5 4, 4,4 5,1 6,3 4,4 4,2 4,8 2,8 2,9 2,4 4,1 4,1 1,8 1,7 1,9 2,7 2,,3 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1
Muligheter og begrensninger barnehager Muligheter; Mange relevante indikatorer Ryddig, teknisk produktivitetsbegep Begrensninger? Mangler behovsindikator, venteliste Vanskelig å utrede utnyttelsesgrad, dvs. hvorvidt barnehagen er full hele dagen Flere?
Barnevern Den tjenesten med størst praksisforskjell mellom kommuner?
1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Nettoutgifter pr. innbygger -17 år fordelt på funksjoner Hva er drivere på utgiftsnivået? Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Barneverntjenesten, 244 Barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252) Barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251)
Lan Roa Vi Ut Kar Tys Bok Ren Kvi Fin Sau Sul Hje Str For Ran Tim Gje Sol Kle Hå Bje Lu Sok Hau Sta San Ege,,,, 2,8 3 2,1 3,8 2,5 3,2 3,4 3,5 2,6 2,3 2,2 3,3 2,1 3,3,, 2 5,7 4,4 5,46,2 3,1 4,7,4, 1,8,3 3,8,9 9,1 1,7 2,1 6,5 2,3,,7 2,3 1,9 1,2 2,8 3,3 3,6 1, 4,,3 1,5,7 1,,6,5 1,,4 Behov, praksis? 2,2 2,7 2,5 2,9,6,5 3,6 3,3 3,4 2,8 2,8 2,8,2 1,1 1,1 1,1 2,1 3,23,7 3 4,1,8 3,4,8, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, 18, Andel barn med barneverntiltak, eks omsorgstiltak ift. innb. -17 år Barn med undersøkelse ift antall innb. -17 år, prosent Andel barn i omsorgstiltak ift antall innb. -17 år, prosent
6, 5, 4, 3, 2, 1,, Hvorfor svak samvariasjon?,114,12 En av driverne,1,8,37,61,6,51,54,36,46,3,48,45,31,62,57,36,56,32,62,6,5,6,55,49,5,52,43,38,4,33,2, Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan, Andel utgifter til saksbehandling Årsverk pr. registrert barn tiltak/undersøkelse
12 1 8 6 4 2 En av driverne r=,4 11557 9167 762 6245 5751 5425 5265 4745 597 5582 5222 4446 478 4555 4666 4796 4888 411 3663 26852749 233 2476 2865 1994 551 158 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Nettoutgifter til barnevern pr. innbygger -17 år: Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5
Muligheter og begrensninger barnevern; Muligheter; Får overblikket, flyfoto Innsikt i tiltak i/utenfor familien Ser omsorgsplassering som driver Begrensninger; Har ikke noe behovsbegrep- vanskelig å skille behov og egen praksis/terskel Mindre egnet produktivitetsbegrep generelt Stor andel av utgiftene bundet opp i langvarig omsorgsplassering, lite handlingsrom? Flere?
Hvilke data for kvalitet foreligger og hvilke må kommunen eventuelt supplere med?
Hvilke data for kvalitet foreligger og hvilke må kommunen evt. supplere med Fra styring på penger til styring på kvalitet
Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Standard på innsatsfaktorene KOSTRA Prosesskvalitet Hvordan de arbeider Egne data Mål og målinger her: Resultatkvalitet Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten KS/ut.dir, noe KOSTRA+ egne indikatorer Opplevd og målt kvalitet
Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Standard på innsatsfaktorene Tiden på å reparere brudd på vannledning? Prosesskvalitet Hvordan vi arbeider Antall PC pr. elev skolen Mål og målinger her: Årsverk med fagutdanning i barnehagen? Antall samarbeidsmøter Barnevern, PPT, Helse Ventetid hjemmetjeneste? Resultatkvalitet Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten Lage handlingsplan for psykiatri Andel elever som leser godt?
Skole
Kvalitetsindikatorer skole i KOSTRA; Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Overgang til videregående skole Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8-1.årstrinn Antall elever per datamaskin Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Hva mangler?
STYRINGSSYSTEM 8, Luster. Bedre?
Status tjeneste. Snitt land KOSTRA og NP = 1. Snitt elevtilfredshet nettverk = 1 14 12 1 121 139 139 136 136 14 15 14 15 Har Gjemnes en resultateffektiv skole? 11 19 11 14 98 1 12 14 93 96 1 92 1 8 6 84 85 87 4 Ressursinnsats Resultater 2 PC pr. elev Utgift pr. elev Materiell pr. Lærerårsverk elev pr. elev Overg videreg. Poeng Lesing 5. Regning 5Engelsk 5 Lesing 8 Regning 8Engelsk 8 Elevtilfredshet 7. trinn Gjemnes Snitt land/nettverk Høyest nettverk Elevtilfredshet 1. trinn
,25,2,15,1,5, 311 kommuner over 1375 innbyggere. r=-,97 Hvordan skal vi tolke dette? Årsverk pr. elev Lesing 5. trinn. Andel sum nivå 2 og 3 i % Lineær (Lesing 5. trinn. Andel sum nivå 2 og 3 i %) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1
,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2, Ungdomstrinn 26. Antall kommuner=291 R=,156 Hvordan skal vi fortolke? Undervisningsårsverk pr. elev Er du fornøyd med skolen din? Lineær (Er du fornøyd med skolen din?) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1
Indikator Nasjonale prøver 5. og 8 trinn, 6 deltester Grunnskolepoeng Karakterer, 1. trinn Elever pr. PC Overgang til videregående skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1-7 og 8-1 Lesetest 2. trinn+ div tester Eksempler lokale indikatorer Elevsamtaler pr. elev Oppmøteprosent foreldremøter Andel elever 4. trinn som er svømmedyktige Andel elever med spesialundervisning som når avklarte læringsmål Måler Læringsresultat Læringsresultat Læringsresultat Dekning, volum Elevstrømmer, andel elever i VGS som avsluttet grunnskole samme år Størrelse Læringsresultat Aktivitet, prosess Deltakelse Læringsresultat Læringsresultat Datakilde Skoleporten KOSTRA, skole, nivå 2 Skoleporten KOSTRA, grunnskole, nivå 2 KOSTRA, grunnskole, nivå 2 KOSTRA, grunnskole, nivå 2 Egne rapporter Egne rapporter Egne rapporter Egne rapporter Egne rapporter, ingen kommuner? Bruksverdi Stor, Ikke samme vanskelighetsgrad hvert år, sammenligne seg selv over tid Noe begrenset, standpunkt varierer Betydelig, få elever oppe Input, begrenset bruksverdi Begrenset Input, følger skolestørrelse og kommunestørrelse Stor, følge elever over tid Knyttets til opplevd kvalitet Knyttes til opplevd kvalitet Stor, nasjonalt mål Stor
4 35 3 25 2 15 1 5 Hva om vi fikk frem slike tall? 27,5 Hva hadde da utfordringen vært? 55 34,3 32,8 25 21,7 2,8 2,3 16,8 16,8 14,5 21 35 19,7 19,7 19,2 17,2 17,4 18,2 17,7 16,3 15,5 14,6 14,2 13,1 13,5 21,8 24,8 17 3 9 11,1 6 6 7,4 3 6,6 6,2 9,4 1,2 11,7 5,5 11,2 9,7 8,3 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt Andel elever med spes. Ped som når avklarte læringsmål (Tulletall) 5,1 11,7 7,5 6 5 4 3 2 13,8 1
Pleie- og omsorg
Kvalitetsindikatorer pleie- og omsorg KOSTRA Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel beboere på tidsbegrenset opphold Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc System for brukerundersøkelser i institusjon System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Hva mangler?
Pleie- og omsorg, kjennetegn på kvalitet? Dekkes behovet -Tilstrekkelig dekningsgrad/ timer pr. bruker? Overholdes kvalitetsforskriften? Fravær av avvik og omgjøringer vedtak? Får brukerne avklart, vedtatt tjeneste? Fornøyde brukere/pårørende? Når tjenesten avklart mål for hver bruker? Flere?
Kvalitetsforskrift pleie- og omsorg Oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet Selvstendighet og styring av eget liv Fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat Sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet Følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold Mulighet for ro og skjermet privatliv Få ivaretatt personleg hygiene og naturlige funksjonar (toalett) Mulighet til sjølv å ivareta egenomsorg En verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser Nødvendig medisinsk undersøking og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkelte sin tilstand Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Tilbud tilrettelagt for personar med demens og andre som selv har vanskelig for å formulera sine behov Tilpasset hjelp ved måltidene og nok tid og ro til å spise Tilpasset hjelp ved av- og påkledning Tilbud om eget rom ved langtidsopphald Tilbud om varierte og tilpassede aktivitetar. Gjøres målbar, målemetode
Egen innsamling Egen kvalitet eller pasientgrunnlag?? Mål påforbedringer? Integreres inn i eget styringssystem?
Arendal; Resultatene, målt kvalitet??
Sykehjem i kommune x 2 indikatorer fra KOSTRA?, mangler noe? Fornøyde brukere/tjenestekvalitet: Andel søkere om plass som er medisinsk forsvarlig i lys av behov Pårørendes fornøydhet med informasjon (1-4) Saksbehandlingstid, dager Andel pårørende med planlagt dialog om beboeren Omgjøringer fra fylkesmannen Avvik medisinbehandling Antall utflukter pr. år Fornøyde medarbeidere: Fornøydhet med nærmeste leder (1-6) Sykefravær, legemeldt i % God ressursstyring: Utnyttelseskapasitet plasser Status 7/8 3,1 14 4% 5 12 4,2 9, 97% Mål 9 9% 3,2 1 8% < 5 2 4,3 8, 1%
Barnevern
Kvalitetsindikatorer barnevern KOSTRA Innført internkontroll i barnevernstjenesten Benyttet brukerundersøkelse siste år System for brukerundersøkelser i barnevernstjenesten Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder Stillinger med fagutdanning per 1 barn -17 år Hva mangler? Hva er vanskelig med kvalitetsbegrepet i barnevernet??
45 4 35 3 25 2 15 1 5 12 1 8 6 4 2 Andel undersøkelser m. behandlingstid over tre måneder, prosent 42,1 4 32,9 34,3 33,3 Struktur eller resultat 25 25,3 22,5 2,2 18,3 19,8 2 16,9 17,4 15,4 13,8 15,3 1,5 9,5 7,1 8,1 6,9 3,6 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan, prosent 99 93 82 74 8 91 79 52 23 23 11 1 1 88 91 95 1 86 68 71 Hva med denne; Andel familier/barn 37 39 som når avklarte mål i plan 16 54 77 63 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan
Ingen indikatorer fra KOSTRA
Barnehage
Kvalitetsindikatorer barnehage KOSTRA Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år med barnehageplass Andel barn 3-5 år med barnehageplass Andel barnehager med åpningstid fra inntil 6 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 1 timer per dag Andel barnehager med åpningstid 1 timer eller mer per dag Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Hva mangler?
1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 69,3 74,2 76,9 9,7 1 62,5 93,3 76,7 72,5 84,8 85,3 79,6 74,6 8 58,1 57,1 7,8 95,8 65,5 11 87,9 86,1 1 81,8 78 85,3 5 29,529,6 Er dette kvalitet - eller forutsetningen for kvalitet? 36,6 3,9 28,2 2, 29,8 2,7 3,1 25,8 28,632,7 3,2 25, 23,8 19,4 28,9 32,4 15,2 27,3 3, 21,4 32,1 33,3 29,1 3,7 33,6 26,9 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Roa Lan Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning
9 8 7 6 5 4 3 2 1 77 53 5 Dette da kvalitet eller forutsetning kvalitet? 43 26 12 8 8 5 1 1 1 16 5 12 8 9 4 1 4 18 14 9 8 7 4 1 1 2 1 2 1 8 13 12 5 2 Ege San Sta Hau Sok Lu Bje Hå Kle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut Vi Antall ansatte med disp. fra kravet om førskolelærerutd. kommunale barnehager Antall ansatte med disp. fra kravet om førskolelærerutd. private barnehager
Status tjeneste. Snitt land KOSTRA=1. Snitt nettverk øvrige indikatorer=1 16 14 144 12 1 8 99 15 15 15 18 12 13 92 118 6 4 2 Dekningsgrad 1-5 år Netto-utg. Årsverk pr. barn Bruttoutg. pr. time Kvalitets. barna Antall samtaler Intervju barn Kvalitetsindik. Fleksibilitet Fagutdanning Svelvik Snitt nettverk/land Høyest nettverk Andel barnehager med lokale kvalitetsindikatorer Andel barnehager med lokale kvalitetsindikatorer ved samtaler med barn Antall samtaler med foreldre/foresatte pr. barn Antall gjennomførte intervju med barn i % av alle barn Fleksibel åpningstid Andel årsverk fagutdanning i % Antall samarbeidsutvalgsmøter i rapporteringsåret Andel barnehager med systematisk kartlegging av språk og Andel barnehager med systematisk kartlegging av sosiale ferdigheter Andel barnehager med plan for kompetanseheving av personalet 16 137 152 152 137 121 12 12 16 16 72 Møter Språkutvikling Sosiale ferdigheter Plan kompetanseh. Helh. tilfredshet Mangler det noe viktig? Andel barn som når avklarte språkmål
SFO Hva finnes av standardiserte indikatorer på kvalitet/produktivitet? Tjeneste Grunnskole, normalunderv. Grunnskole, spes.underv. PLO, hjemmetj. PLO, institusjon Psykisk helse Barnehage Sosial Barnevern Helse Opplevd kvalitet Elever, foreldre, lærere (Ut.dir) Foreldre (KS) Nei Brukere (KS) Beboere/pår.(KS) Brukere (KS) Foreldre (KS) Brukere (KS) Barn, pårørende (KS) Helsest. (29, KS) Resultatkvalitet Nasjonale Prøver, karakt. gr. poeng Lite Lite Lite Lite Lite Lite Lite, (kontroll) Produktivitet KOSTRA KOSTRA Ikke mulig KOSTRA, kan ikke brukes KOSTRA KOSTRA KOSTRA KOSTRA (årsverk)
Kvalitet og kvalitetsindikatorer i KOSTRA; I KOSTRA; lent seg for mye til eksisterende datastrøm til SSB For mange indikatorer på ressurs/struktur, lite på resultat Må inn i tjenestenes sakssystem? I kommunene/tjenestene, Måle og rapportere på; om en når avklarte mål for den enkelte bruker Fravær av avvik Flere?
Kommunene synes å trenge; Veiledning i tolkning av KOSTRAindikatorer; Bruke de riktige indikatorene på en riktig måte Bistand til å komme i gang/videreutvikle kvalitetsarbeidet Hjelp til å utvikle egne kvalitetsindikatorer på hovedhensikten med tjenestene Flere indikatorer på individnivå Flere relevante indikatorer i KOSTRA på målt/objektiv kvalitet
Forkortelser som er brukt; Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim HåKlepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy BoknTysvær Karmøy Utsira Ege San Sta Hau Sok Lu Bje HåKle Tim Gje Sol Ran For Str Hje Sul Sau Fin Ren Kvi Bok Tys Kar Ut