Vdlgg 1 sid 1 av 5 Hådbok Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vrsjo mars 2005 rstattr vrsjo juli 1997 Omfag Jord ka bstå av t miralsk matrial, orgaisk matrial llr bladig av diss. Ihold av fistoff og humus ka gjør matrialt plastisk (formbart). Stort stt fallr skillt i plastisitt mllom friksjosjord og kohsjosjord. Korstørrls, plastisitt og orgaisk ihold r fudamtal faktorr for karaktrisrig av jordart i gotkisk hsd. Prisipp Miralsk jordartr idls i fraksjor ttr rglr for bvig ttr korstørrls. For karaktrisrig av matrialts korgradrig skal gradrigstallt bruks. Matrialts korform btglss md flisightsidks og formidks (stglightsidks). Jordart ka vidr karaktrisrs vd si rlativ lagrigstttht, udrrt skjærstyrk og ssitivitt. D plastisk (formbar) jordartr ka også bvs ttr si plastisitt. Vidr bør målt ihold av humus i miraljordart agis. Humus r fllsbtgls på orgaisk matrial i jordartr. Ettr formuldigsgrad klassifisrs torv i hhold til vo Posts skala. Vidr skal matrialt bvs ttr bstmt rglr avhgig av ihold av orgaisk matrial. Aktull gologisk tillggsopplysigr skal også frmkomm. Dfiisjor Jordart: jord md gitt mkaisk llr kjmisk sammstig, fysisk gskapr llr gologisk opprils. Rfrasr NS 8010 (1982): Gotkisk prøvig. Laboratorimtodr Jords oppbygig. Bgrpr, trmiologi og symbolr. NS 8000 (1982): Gotkisk prøvig. Laboratorimtodr Kosistsgrsr. Bgrpr, trmiologi og symbolr. NSEN 9331 (1997): Prøvigsmtodr for gomtrisk gskapr for tilslag Dl 1: Bstmmls av korstørrlssfordlig Siktaalys NSEN 9332 (1996): Prøvigsmtodr for gomtrisk gskapr for tilslag Dl 2: Bstmmls av korstørrlssfordlig. Siktr, omill størrls av siktåpigr NSEN 9333 (2003): Prøvigsmtodr for gomtrisk gskapr for tilslag Dl 3: Bstmmls av korform Flisightsidks NSEN 9334 (2000): Prøvigsmtodr for gomtrisk gskapr for tilslag Dl 4: Bstmmls av korform Formidks Frmgagsmåt Fraksjosidlig: Miralsk jordartr idls i fraksjor ut fra korstørrls på følgd måt: idlig Blokk Sti Grus Sad Silt Lir Fraksjo idlig Middls Middls Middls Korstørrls mm > 600 600 60 60 20 20 6 6 2 2 0,6 0,6 0,2 0,2 0,06 0,06 0,02 0,02 0,006 0,006 0,002 < 0,002 Rglr for bvig ttr korstørrls. Ettr liriholdt Bskrivls av jordartr ttr iholdt av lir: 30 % lirihold: Jordart agis bar som lir. 1530 % lirihold: Jordart agis som lir md
d øvrig fraksjor i adjktivsform i d utstrkig dt r av btydig for klassifisrig av jordart. 515 % lirihold: Jordart agis i adjktivsform som lirig. < 5 % lirihold: Agis ikk, vtult bskrivs matrialt som lirfattig. Ettr iholdt av silt Når iholdt av lir r midr 15 % bskrivs jordart ttr følgd: 45 % siltihold: 1545 % Jordart agis som silt md d øvrig fraksjor i adjktivsform i d utstrkig dt r av btydig for klassifisrig av jordart. siltihold: Jordart agis i adjktivsform som siltig. < 15 % siltihold: Agis ikk. Fraksjo lir og silt agis i massprost av matrial midr 20 mm. Mgd av frasiktt matrial, dvs. matrial størr 20 mm, bør agis (i massprost av totalt matrial). Vdlgg 1 sid 2 av 5 Ettr ihold av sad, grus og sti Når iholdt av lir r midr 15 % bskrivs jordart ttr følgd: 60 % sad, grus llr stiihold: 2060 % sad, grus llr stiihold: Jordart agis i substativform md d øvrig llr fraksjor i adjktivsform i d utstrkig dt r av btydig for klassifisrig av jordart. Jordart agis i adjktivsform som sadig, grusig llr stiig. Fraksjo sad og grus agis i massprost av matrial midr 60 mm. Mgd av frasiktt matrial dvs. matrial størr 60 mm bør agis (i massprost av totalt matrial). Forøvrig Når ig fraksjor kvalifisrr til substativ, bruks ordt matrial som substativ md d klt fraksjor bvt i adjktivsform ttr avtakd massadl. Hr kommr y figur (kurv) md 63 µmsikt på plass:
Vdlgg 1 sid 3 av 5 Figur V11: Eksmpl på korgradrigskurvr md agitt klassifisrig lik d mist siktåpig i d sikt kort skal passr. Korts lgd måls dirkt. Korformbtgls framgår av figur V12. Mor Mor r usortrt bravstig som ka ihold all korstørrlsr fra lir til blokk. Mormatrial bvs grlt som mor md d forskjllig fraksjor i adjktivform ttr avtakd massadl. Eks.: Sadig mor, grusig sadig mor. I tillgg til korformbtgls agis om kor r katt, katavrudt, rudt llr godt rudt. For matrialr som igår i stadard sortrigr agis om matrialt r kust (K), aturlig (N) llr dlvis kust Mor som iholdr mr 5 massprost lir bvs spsilt ttr følgd: 15 % lirihold: Jordart bskrivs som morlir md d øvrig fraksjor i adjktivform. 515 % lirihold: Jordart bskrivs i adjktivform som lirig mor md d øvrig fraksjor i adjktivform i d utstrkig diss r av btydig for karaktrisrig av mor. Eks.: Lirig siltig mor, lirig sadig mor. Sadig morlir. Matrialfraksjo agis i massprost av matrial midr 60 mm. Mgd av frasiktt matrial dvs. matrial størr 60 mm bør agis. Gradrig For karaktrisrig av korgradrig skal gradrigstallt C u d 60 /d 10 ormalt bruks (d 60 korstørrls hvor 60 % av matrialt passrr, d 10 korstørrls hvor 10 % av matrialt passrr). Hvis dtt av praktisk grur ikk lar sg gjør, ka koffisit d 75 /d 25 bytts. Også imal korstørrls (d ) og midlr korstørrls (d 50 ) ka agis. Matrialts gradrig gis følgd btgls: C u d 60 /d 10 Btgls < 5 Esgradrt 515 Middls gradrt > 15 Vlgradrt Korform Korform gis btgls ttr forholdt mllom flisight dvs. brdd/tykkls (Flisightsidks); og stglight dvs. lgd/tykkls (Formidks stglightsidks). Tykkls stts lik d mist spaltbrdd i d stavsikt kort ka passr og brdd (NK). Ovrflat btgs som glatt llr ru. Figur V12 Korformbtglsr Lagrigstttht Jordartr rlativ lagrigstttht ka uttrykks som: D m Porøsitt hvor: mi Volum av porr Totalt volum porøsitt vd løsst lagrig mi porøsitt vd fastst lagrig Altrativt ka rlativ lagrigstttht uttrykks som:
D r Portallt hvor: mi Volum av porr Volum av fast stoff portallt vd løsst lagrig mi portallt vd fastst lagrig Omtrtlig agivlsr av lagrigstttht r gitt i tabll. Lagrigstttht D m og D r Løs > 0,3 Middls 0,30,8 Fast < 0,8 Plastisitt D plastisk (formbar) jordartr ka også bvs ttr si plastisitt. Plastisitt av lir uttrykks vd plastisittstallt l p som r lik diffras mllom flytgrs W L og plastisittsgrs (utrulligsgrs) W p. I stdt for W L ka fihtstallt W f bruks. lir plastisitt Lit plastisk Lav < 10 Middls plastisk Middls 1020 Mgt plastisk Høy > 20 Udrrt skjærstyrk Udrrt skjærstyrk (s u ) ka bstmms båd i laboratorit og i mark. Målmtod agis vd idks ifølg tabll dfor. Udrrt skjærstyrk Målmtod l p Vdlgg 1 sid 4 av 5 S u kn/m 2 Lir Skjærstyrk < 25 bløt lav 2550 middls fast middls > 50 fast høy Ssitivitt Ssitivitt r forholdt mllom udrrt skjærstyrk av uforstyrrt og omrørt matrial. lir ssitivitt Ssitivitt S t Lit ssitiv Lav < 8 Middls ssitiv Middls 830 Mgt ssitiv Høy > 30 Md kvikklir forstås lir som i omrørt tilstad r flytd, dvs. omrørt skjærstyrk < 0,5 kn/m 3 (60 g/60 kous gir itrykk > 20 mm). Humusihold Målt ihold av humus i miraljordart bør agis i massprost av tørrstoff. Da målrsultatt avhgr strkt av hvilk aalysmtod som bytts, skal mtod agis (glødig, lutkstraksjo, syrtst). Orgaisk jordartr Humus: Humus r fllsbtgls på orgaisk matrial i jordartr. Torv Torv r mr llr midr omvadld rstr av platr. Ettr formuldigsgrad klassifisrs torv i hhold til vo Post' skala H1H10 slik: H 1 Fullstdig uomdat og dyfri torv som vd prssig i håd avgir bar klart fargløst va. S ua S up S ud S uk (omrørt s' uk ) S ut S uv (omrørt s' uv ) S uc aktivt traksialforsøk passivt traksialforsøk dirkt skjærforsøk kousforsøk klt trykkforsøk vigborig trykksodrig H 2 Så godt som fullstdig uomdat og dyfri torv som vd prssig i håd avgir st klart, fargløst va. H 3 Lit omdat llr mgt svakt dyholdig torv som vd prssig i håd avgir tydlig grumst va, m ig torvsubstas passrr mllom figr. Prssigsrst r ikk grøtaktig. lir og udrrt skjærstyrk gis i hhold til tabll dfor. H 4 Dårlig omdat llr o dyholdig torv som vd prssig avgir strkt grumst va. Prssigsrst r o grøtaktig.
H 5 Nolud omdat llr tmmlig dyholdig torv. Vkststruktur fullt tydlig, m o utviskt. Vd prssig passrr o torvsubstas mllom figr, m mst strkt grumst va. Prssigsrst r gask strkt grøtaktig. H 6 Nolud omdat llr tmmlig dyholdig torv md utydlig vkststruktur. Vd prssig passrr omkrig trdjdl av torvsubstas mllom figr. Rst r strkt grøtaktig, m md tydligr vkststruktur d uprssd torv. H 7 Gask vl omdat llr btydlig dyholdig torv, dr da my av vkststruktur likvl ka ss. Vd prssig passrr omkrig halvpart av torvsubstas mllom figr. Avgis dssut va r dtt vlligaktig. H 8 Vl omdat llr strkt dyholdig torv md mgt utydlig vkststruktur. Vd prssig passrr omkrig to trdjdlr av torvsubstas mllom figr, og dssut kaskj o vlligaktig va. Rst bstår hovdsaklig av fibrr og rotrstr som r mr motstadsdyktig mot omvadlig. H 9 Så godt som fullstdig omdat llr st hlt dyaktig torv dr ig vkststruktur frmtrr. Nst hl torvmass passrr vd prssig mllom figr som homog grøt. H 10 Fullstdig omdat llr hlt dyaktig torv dr ig vkststruktur frmtrr. Hl torvmass passrr vd prssig mllom figr. D skala r ovrsatt fra svsk ttr Lart vo Post: "Upplysigr rørad Svrigs Gologiska Udrsøkigs torvmarksrkogosrig". Svrigs Gologiska Udrsøkig, sri D, o. 52, Stockholm 1921. Fibrtorv platrstr ltt sylig, H1H4 Mllomtorv platrstr svakt sylig, H5H7 Svarttorv platrstr ikk sylig, H8H10 Gytj og dy Gytj og dy bstår av vaavsatt plat og dyrrstr. D ka virk ft og lastisk. Vdlgg 1 sid 5 av 5 Gytj visr valigvis orgaisk struktur og har gråbru llr grågrø farg som blir lysr vd tørkig. gytj visr tydlig struktur, figytj midr tydlig. Dy r strukturløs mass rik på utflt humuskolloidr av brusvart farg, som ikk blir lysr vd tørkig. Ovrgagsformr fis. Mold, matjord Mold r strkt omdat orgaisk matrial md løs struktur. Matjord r dt øvr moldholdig jordlag. Rglr for bvig Når iholdt av orgaisk matrial utgjør mr 30 prost av tørrstofft, bytts d orgaisk jordarts av al. Når iholdt liggr mllom 30 og 6 prost, bytts d orgaisk jordarts av i substativform, ms dt miralsk ihold agis i adjktivform. Liggr iholdt mllom 6 og 1 prost, bytts d miralsk jordarts av i substativform, ms dt orgaisk ihold agis i adjktivform. Eksmplr på bvig: lirig gytj; sadig torv; gytjholdig lir; humusholdig sad. Gologisk tillggsopplysigr Ndfor r agitt dl ksmplr på tillggsopplysigr som dt ka vær av itrss å ta md vd bskrivls av jordartr. Opprils Mor, flysad, mari lir, lvsad, forvitrigsgrus, skjllsad, fyllmass. Ihold, sammstig, utsd Kvartssad, fyllittgrus, blokk og stiihold, trrstr, ihold av skjll, jrsulfid, saltihold, kalkihold, lagdlig og farg. Edrigr ttr at jordart r avsatt Ovrkosolidrt, forvitrt, utvaskt, oppsprukkt, smtrt, rsdimtrt, omdat til tørrskorp.