BETENNELSESSYKDOMMER I TARMEN =

Like dokumenter
KURS I IKKE-NEOPLASTISK GASTROINTESTINAL PATOLOGI AHUS Mikroskopisk kolitt. TOR J. EIDE Oslo Universitetssykehus

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

UNGE MED IBD, OVERGANG FRA BARN TIL VOKSEN. Gøri Perminow Overlege, PhD Spesialisert Barnemedisin og Transplantasjon

ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) - sjelden sykdom med diagnostiske utfordringer

Autoimmun sykdom. Genetikk, epigenetikk og miljø KETIL STØRDAL S E N I O R F O R S K E R, F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T

Om mikroskopisk kolitt - Kollagen og lymfocyttær kolitt

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Forslag til nasjonal metodevurdering


Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Inflammasjon i tarm, biomarkører og ernæring

Klinisk ernæring 05 Tarmsykdommer

Norsk pasientforening for AIH Oslo

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar

Inflammatorisk tarmsykdom ved primær skleroserende kolangitt

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS

TNF/BiO og dermatologiske utfordringer. Øystein Sandanger, MD, PhD Seksjon for hudsykdommer, OUS Institutt for indremedisinsk forskning, OUS

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Ernæringsmangler og IBD. Jørgen Jahnsen

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Vestre Viken HF Bærum Sykehus 1

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

På vei mot et norsk IBD register

Matens betydning ved inflammatorisk tarmsykdom

Cøliaki. Sonja E. Steigen Overlege dr. med Diagnostisk klinikk klinisk patologi Universitetssykehuset Nord-Norge

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Primær biliær cirrhose og autoimmun hepatitt

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Å LEVE MED MIKROSKOPISK KOLITT

GI Kurs Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

Autoimmun Hepatitt. Svein-Oskar Frigstad Seksjonsoverlege Vestre Viken Bærum Sykehus

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus

Denne serien med PP-plansjer viser koloskopiresultater i Gastronet per sykehus/skopisenter i 2016.

Primære immunsviktsykdommer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Drikkevannet, vårt viktigste næringsmiddel

Hva kan vi lære av andre land?

PASIENTMAPPE BARN. Til deg som har sagt ja til å delta i IBSEN III studien. -og til dine pårørende

Disposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål

FODMAP reduksjon løsningen på mageplager? Tine Holler Klinisk ernæringsfysiolog Avdeling for klinisk service Oslo universitetssykehus

Funksjonelle mage-tarmsykdommer hvor «funksjonelt» er det?

Grenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas, Atle Moen Nyfødtavdelingen OUS

TNF/BiO og gastroenterologiske utfordringer. Jørgen Jahnsen

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

PASIENTMAPPE. Til deg som har sagt ja til å delta i IBSEN III studien. Viktig informasjon om

Diaré,, malabsorbsjon, matvareintoleranse

Slank eller tykk, -er det tarmbakteriene som styrer oss?

Undervisning på Dialysen 27/2

Utredning av uavklarte mage-tarmtilstander -

Cøliaki. Vikas K. Sarna. Gastromedisinsk avdeling, OUS - Ullevål

Skreddersydd medisin: Dyrt og eksklusivt, eller investering i fremtidig pasient-nytte og bedre helseøkonomi?

Bakteriesamfunn og betydning for helsa vår. Tor Lea Gruppe for molekylær cellebiologi

Medisinsk behandling av Inflammatorisk tarmsykdom

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Biola Dokumentert effekt på magen. Ved Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver i TINE BA

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Om inflammatorisk tarmsykdom, samt protokollutvikling for isolasjon av enkeltceller fra colonslimhinnebiopsier

Fekal kalprotektin. Fagmøte for sykehuslaboratorier/større medisinske laboratorier,

Pasientinformasjon om diagnosen. Primær skleroserende cholangitt (PSC)

PASIENTMAPPE BIOBANKSENTRE

Cøliaki. En vanlig sykdom. En kompleks sykdom med en autoimmun komponent

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Kan forskning på planter gi løsningen på Parkinsons sykdom

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Irritabel tarm syndrom på Våruka 2018

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Problem? Fysisk aktivitet og osteoporose. Problem. Disposisjon

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/ Tone Fløtten

Irritabel tarmsyndrom Pasientrettet gruppeundervisning

«De sa at det iallfall ikke var kreft eller magesår»

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?

sykdom Begrepet «funksjonell» hvor funksjonelt er det?

Strevet med normalitet

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Inni er vi like - eller er vi det? Psykofarmakologisk utfordringer. Variasjon. Utfordringer ved etnisitet (genetikk) og farmakologisk behandling

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Oversikt. Crohn s sykdom hos pasient med fortykket tarmvegg, stenose, entero-enterisk fistel og abscess.

Pasient kasuistikk Refluks og funksjonell dyspepsi. Vernesa Dizdar Gastromed. avd.,hus Funksjonelle mage-tarm sykdommer Oktober 2017

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Koloskopier registrert i Gastronet i Gert Huppertz-Hauss

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Essayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015

Tarmens immunrespons påvirkes av alternative proteinkilder i fôr

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten aktivitetskofferten

Med hjerte for tarmen

Transkript:

BETENNELSESSYKDOMMER I TARMEN = INFLAMMATORISK TARMSYKDOM (IBD) HVA ER DET? IBD kronisk tarmsykdom med betennelse i hele eller deler av tarmen Opptrer ofte i ung alder med symptomene: blodig diaré, magesmerter og vekttap HVORDAN SER DEN UT?

ENDOSKOPISK FRISK TARM Endoskopisk betennt tarm

HVORDAN KARAKTERISERES SYKDOMMENE? IBD deles inn i 2 hovedgrupper: Crohns sykdom (CD) og ulcerøs kolitt (UC) og Klassifiseres etter alder v/diagnose, lokalisasjon og manifestasjon(betennelse-stenose-fistel): stenose fistel): Wien klassifikasjon for CD i 1998 Montreal klassifikasjon for 2006

IBD Inflammatory Inflammatory Bowel Disease Bowel Disease Crohn`s disease (CD) Ulcerative Colitis (UC) UC CD IBD Unclassified (IBDU) UC IBDU CD

Ulcerøs kolitt Lokalisasjon av betennelsen av UC i IBSEN studien (1990 1994) Protitt: 171 Proktosigmoiditt: 101 Venstresidig: 81 Totalkolitt: 166 Total: 519

Lokalisasjon av Crohns sykdom Klassifikasjon av CD v/inklusjon i IBSEN studien (1990 1994) L1, terminale ileum: 64 L2, kolon: 115 L3, ileokolon: 54 L4, øvre GI: 4 Total: 237

IBSEN-studien: Varierende sykdomsforløp over 10 år CD 43% CD 3% CD 19% CD 37%

Medikamentbehandling av IBD Biologiske midler Antimetabolitter Steroider Budesonide 5-ASA/Sasp/ Antibiotika/Lokalbehandling MHV- 060606/ lf

5-ASA/ SASP/ Antibiotika/ Lokalbehandling Budesonide MHV-060 0606/elf Steroider Antimetabolitter Biologiske midler

PÅVISNING AV TRANGT OMRÅDE(STENOSE) I TYNNTARMEN VED RØNTGENUNDERSØKELSE

Mann, 27 år, Crohns sykdom, trangt område(stenose) i nedre del av tynntarmen. Ikke mulig å se ved endoskopi. Fistel(åpning) mellom tarm og urinblæren. blærefistel

BALLONG-UTVIDELSE TIL 13 MM VED ENDOSKOPI

VED HVILKEN ALDER OPPTRER INFLAMMATORISK TARMSYKDOM?

HVOR MANGE HAR SYKDOMMEN? - PREVALENS- HISTORISK PERSPEKTIV

FOREKOMST AV IBD OVER TID

Canada øst > vest Nord Amerika 1.4 mill syke GEOGRAFISKE VARIASJONER Norge, Scotland, Finland, Scotland, Finland, England Nord Sør gradienten Nord Europa Nord Europa >>Sør Europa Sør Europa (2.2 mill syke) Lofthus EV,Gastroenterology,2004;126

Artikkel II INSIDENS 0-16 ÅR

ÅRSAKER TIL ENDRING OVER TID Registrering av IBD etter 1990 Endoskopibasert diagnose Felles internasjonale kriterier Subgrupper er bedre definert Bedre registrering

HVA ER ÅRSAKEN TIL IBD?

INFLAMMATORISK TARM SYKDOM PATOGENESEN Tidligere forklaring for sykdomsutvikling - defekt i det tillærte/adaptive immunforsvaret Ny forskning har vist at det er en defekt i det medfødte immunsystemet som i neste omgang gir feil signaler til det adaptive immunsystem

NOD 2 Susceptibility gene for Crohn s disease Immunrespons på enterale bakterier og utvikling av sykdom Bakteriekomponenter / LP CD14 S S NOD2 TRAF6 RICK NR-kBIkB I kb NR kbikb NF-kB - Cortikosteroider Monocytt Nucleus Inflammatorisk respons

NOD2 koder en reseptor som gjenkjenner bakterielle peptidoglycaner Uttrykt i monocytter og paneth celler Påvirker bakterie barrierefunksjon

GENETIKK OG IBD NOD2/CARD15 OCTN1/2 ATG16L IL23R Familiemedlem med IBD utgjør den sterkeste risikofaktor Første grads slektning med IBD gir ca 15% risiko søsken risiko ved Crohn (Crohn: 20-35, Ulcerøs Colitt: 6-9) Tvillingstudier: Monozygote tvillingers risiko vs dizygote Crohn 35% mot dizygote 7% Ulerøs Colitt 11% mot dizygote 3% Zahng et al, Br Med Bulletin, 2008;87, Rosenstiel et al, Sem Immunology 2009;21

Patogenesen for IBD Samspill mellom bakterie floraen i tarmen og et dysfunksjonelt immun systemet hos genetisk disponerte individer

Genvarianter assosiert med CD Melum et al 2009, World J Gastroenterol

Genmutasjoner og det innate/medfødte Bakterie-epitel it interaksjon (NOD2, ATG16L1, NALP3) Transportkanaler (OCTN1, OCTN2) immunsystem Tight junction området (DLG5) DrDrendritiske celler (IL-23, NALP3)

NOD2 3 genetiske varianter i NOD2 genet er assosiert med Crohn (SNPs 8,12,13) 13) predisponerer for tynntarms (ileal) Crohn Forekomsten av NOD2 mutasjonen er omvendt proposjonal p med forekomst av IBD (lav penetrans) fraværende i den Kinesiske og Japanske befolkning lav i Nord Europa høy i Italia, Spania Ogura et al:nature, 2001;411 Hugot et al, Nature,2001 Economou et al Am J Gastroenterol, 2004;99 Leong et al, Aliment Pharmacol Ther, 2003, 17 Yamazaki et al, J Hum Genet, 2002,;47 Medici et al, Eur J Human Genetics, 2006;14

Etnisitet og NOD2 mutasjoner 0 3.3 7.2 5.5 43 4.3 4.5 12.5 15.1 8.8 7.2 12 The frequency ofcard15 12.22 (R702W) in Crohns Disease in European countries 6.8 11.5 9.7 16 10

HYGIENEHYPOTESEN Teorien om redusert mangfold i bakteriell stimulering som årsak til økningen av allergiske og immunbetingede sykdommer Faktorer som påvirker vår bakterieflora: Moderne livsstil Matvaner (melke- og kjøttprodukter) kt og industrialisering i i av matproduktene Antibiotika Fødselsmetode

TARMFLORAEN Tarmfloraen arves fra mor via fødselskanalen og tarmen koloniseres i løpet av de første dagene Spesifikk for den enkelte, e e, men tvilling/familie-studier sude har vist at friske tvillinger og mor-barn har stor grad av likhet for bakterietyper (Reyes( A et al. Nature 2010) ) Stor variasjon i sammensetning av bakteriene Stor variasjon i sammensetning av bakteriene mellom individer og i samme individ over tid

MILJØ FAKTORER Røking gir økt risiko for Crohn, men beskytter mot Ulcerøs Colitt Amming >3 mnd gir redusert risiko IBD (bifidobakt, anaerobe bakt ) Antibiotika gitt tidlig i livet kan øke risikoen for IBD Gearry et al,j Gastroent Hepatol,2010;25

DRIKKEVANN OG IBD Gjennom analyser av innehold i drikkevann og forekomst av IBD fant man: Dersom jern inneholdet i drikkevannet økte med 0.1mg/L, økte den relative risikoen for å utvikle IBD med 21% Jern katalysator for oksidativt stress (inflammasjon og celle mutasjoner) Jern stimulerer bakterievekst (påvirker epitelcelle barriæren og immunresponsen) Aamodt et al, Am J Epidemiol,2008;168

MÅL FOR NASJONAL OG INTERNASJONAL FORSKNING RETTET MOT ÅRSAKER TIL IBD Genetiske og epigenetiske risikofaktorer Hvilken rolle har sosioøkonomiske faktorer? Hvilken betydning har geografi og klima? Hvor tidlig opptrer immunologiske forandringer? Er endret mikrobiota i tarm avgjørende for IBD? Hvilke bakteriemønstere er i så fall viktige? Hvilke egenskaper ved bakteriene er viktige? Hvordan endres i så fall den normale floraen? Er mat den viktigste kilden til endret flora? Hvilke andre miljømessige faktorer er viktige?

Spain: Gijon Germany Regensburg Berlin, Kiel Switzerland: Zürich Norway: Oslo Czech Prague Hungary: Budapest Croatia: Rijeka Zagreb USA Rhode Island Greece: Athens USA Iowa Israel: Telaviv Uruguay Monevideo Crete Heraklion Argentina: Buenos Aires Early IBD International Concortium

IBSEN-STDIEN: 20 ÅRS KONTROLL START 2010 Ledes fra OUS 10 sykehus Klinisk/endoskopisk/molekylærbiologisk u.s. Serologisk biobank Rikshospitalet Kromoendoskopi på Lovisenberg Bidrag fra Ahus: vevsbiobank, kirurgi, radiologi PSC-senteret RH og Internasjonalt samarbeide: Kiel, San Diego, Mayoklinikken

EU-PROJECT: INFLAMMATORY BOWEL DISEASE- CHARACTERIZATION BY A MULTIMODAL INTEGRATED BIOMARKER STUDY Clinical characterization Clinical phenotype and subgroups Genetic factors Epi-Genetics Proteomics Microbiomics Geographic variation Demograåhic variation Early manifestation Family risk