Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand



Like dokumenter
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Kropp, bevegelse og helse

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Hvittingfoss barnehage

PROGRAM Konferanse om små barns matematikk Trondheim mai

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Sammen leker vi matematikk

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Språk og kommunikasjon

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PEDAGOGISK PLATTFORM

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

MEBOND BARNEHAGE

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

-den beste starten i livet-

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Varmprat og konfrontasjon

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

- et godt sted å være - et godt sted å lære

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

RAMMEPLAN FOR FRITIDSHJEMMET VED STEINERSKOLEN I ARENDAL

Randaberg kommune Kvalitet i barnehagen

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Årsplan for Maridalen AKS

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Revidert rammeplan for. Aktivitetsskolen i Oslo. Avd. for pedagogisk utvikling og kvalitet. Sist oppdatert 4. oktober 2018

Halvårsplan for Vår 2017

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Virksomhetsplan

Innledning Hva dreier boken seg om, og hvem er den for? Hvordan er innholdet organisert?... 14

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

FORORD. Karin Hagetrø

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

Plan for trafikksikkerhet

Skjema for egenvurdering

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

De eldste i barnehagen

Båsmo barnehage Ett hus, -mange muligheter

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Veien til skolestart. Plan for overgangen mellom barnehage, skole og SFO i Indre Fosen kommune. Vedtatt i Oppvekstutvalget

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Hva ligger i arbeid med realfag i ny rammeplan? - og hvordan kan dette overføres til arbeid i SFO og skole

De yngste barna i barnehagen

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Kommunikasjon, språk og tekst

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Årsplan Båsmo barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

Foreldremøte AKS, 1.-4.trinn.

Handlingsplan for Siggerud område

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

MEBOND BARNEHAGE

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Transkript:

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, Trondheim, Norge Oliver Thiel og Mike Naylor, 11. november 2014

Strukturer i tyske barnehager

Strukturer De fleste lærere er kvinner. Verken assistenter eller barnehagelærere, men «Erzieher» De fleste ble utdannet på yrkesmessige videregående skole. De fleste har tysk som morsmål. Antall grupper er forskjellig (0-21, = 6) Antall barn er forskjellig (15-280, = 104) Antall barn per lærer er forskjellig (9-60, = 22)

Rom og utstyr Hvor jobbes med matematikk i barnehagen? 15% - i et matematikkrom 26% - i rom med spesielt utstyr 64% - i de vanlige rommene med spesielt utstyr 44% - i de vanlige rommene uten spesielt utstyr 47% - i hagen 47% - utenfor barnehagens område

Tidsrammen Mesteparten av lærerne sier at barn lærer matematikk alltid i hverdagssituasjoner. En femtedel av lærerne sier at barna jobber med matematikk mellom 30 minutter en gang per måned og 30 minutter 5 ganger per uke.

Instruksjoner Hvis du bruker spesielt utstyr til å jobbe med matematikk i barnehagen: Hvordan jobber barna med dette utstyret? Det finnes to grupper av lærere: #1 #2 Barna 31 22 motiveres til å jobbe med spesielt utstyr. ja nei jobber etter instruksjoner. ja nei jobber med utstyr som ble gitt dem. ja nei jobber selvstendig. ja ja Velger selv utstyret som de vil jobbe med. ja

Opplæringsprogrammer for barn Mesteparten av lærerne bruker ikke opplæringsprogrammer for å jobbe med matematikk i barnehagen. Noen bruker det gamle øst-tyske opplæringsprogrammet. Noen bruker kommersielle opplæringsprogrammer. Ingen bruker programmer som ble utviklet av matematikkdidaktikere.

Strukturer påvirker barns matematiske kompetanse Barn når en høyre grad av matematisk kompetanse hvis lærerne har tysk som morsmål, setter stor pris på forberedelse på skolen og foreldrearbeid, og ikke tror at barn kan lære seg matematikk gjennom instruksjoner. Monday, 24 November 2014 Chart #8 Dr. Oliver Thiel: Mathematical Education

Strukturer påvirker kompetanseøkning Barns matematisk kompetanse øker, hvis deres lærere jobber med matematikk i barnehagen, barna kan jobbe med matematikk i et matematikkrom eller andre spesielle rom, barna kan velge utstyret selv, og lærerne ble utdannet i didaktikk. Monday, 24 November 2014 Chart #9 Dr. Oliver Thiel: Mathematical Education

Sammendrag Organisatoriske strukturer som gruppestørrelse påvirker ikke barnas matematiske kompetanse. Men strukturer som gjør det mulig at barna jobber selvstendig med utstyr som de har valgt selv, har en positiv effekt på barnas utvikling. Om disse strukturene kan lærerne bestemme selv! Monday, 24 November 2014 Chart #10 Dr. Oliver Thiel: Mathematical Education

Barnehagelærerutdanning i NewZealand Te Whãriki den vevde matta

TE WHARIKI rammeplanen til barnehagen Te Whãriki (som betyr vevd matte ) vever sammen prinsippene, kunnskapsområdene og målene for å sørge både barns omsorg og utdanning. Hovedmål er at barn vokser opp som kompetente og trygge elever og formidlere, sunn i sinn, kropp og ånd, sikre i sin følelse av tilhørighet, og i visshet om at de gjør et verdsatt bidrag til samfunnet (Te Whãriki, rammeplanen for barnehagen, Det newzealandske kunnskapsdepartementet, 1996)

Te Whãriki trivsel helhetlig utvikling selvstendighet tilhørighet medvirkning familie og samfunn relasjoner kommunikasjon utforskning

Barnehagelærerutdanning Et bachelorstudium på 3 år Bachelor of Education Teaching Ett semester matematikk 12,5 stp (jf. DMMH FLU 10, BLU 9) 60 timer undervisning (jf. DMMH FLU 53, BLU 34) 100 timer arbeidskrav og lesing Formidler grunnlagene til matematikkopplæring fra fødselen til barnet kommer til skolen. http://www.future.swinburne.edu.au/units/the-world-of-maths- EDU10003/local

Trivsel Mana Atua Barn utvikler matematisk kompetanse og liker å bruke den i hverdagen. Barn erfarer at matematisk forståelse fremmer kreativitet, utholdenhet og selvtillit.

Tilhørighet Mana Whenua Barn lærer å bruke tall med hensyn til familiemedlemmer, barn i en gruppe og for å strukturere omgivelsene i mønstre og relasjoner. Barn bruker matematiske begreper i praktiske situasjoner som henger sammen med familie og samfunn. Det er f.eks. å huske et telefonnummer, et husnummer og en fødselsdato.

Medvirkning Mana Tangata Mulighetene til å lære er like for alle barn, og det settes pris på hvert barns medvirkning. Mål 2: Barn opplever en omgivelse som betrakter de som individer. Barn utvikler evner og interesser i mange områder bl.a. matematikk

Medvirkning Mana Tangata Barn lærer å bruke tall for å dele ting rettferdig for å rekke et felles mål. Barn utvikler strategier for å løse matematiske problemer f.eks. når de deler ting eller anslår tid.

Kommunikasjon Mana Reo Språkene og symbolene til barns egne og andre kulturer fremmes og beskyttes. Språk består ikke bare av ord, setninger og fortellinger. Det omfatter også språket av bilder, kunst, dans, drama, matematikk, bevegelse, rytme og musikk.

Kommunikasjon Mana Reo Voksnes ansvar: Barn skal ha enkel tilgang til utstyr som de kan bruke for å uttrykke sin kreativitet, og som hjelper dem til å utvikle matematiske begreper samt lese- og skriveevner.

Kommunikasjon Mana Reo Overgang fra barnehagen til skolen: Barn som kommer til skolen har noe praktisk forståelse av tall, telling, tallsymboler og anvendelser av tall. Og de har i hverdagen brukt matematiske aktiviteter som å sortere, å klassifisere, å lage mønstre og å dele rettferdig.

Kommunikasjon Mana Reo Mål 3: Barn opplever en omgivelse hvor de kan erfare fortellingene og symbolene fra sin egne og andre kulturer. Barn utvikler fortrolighet med tall og hvordan de brukes for gjennom utforskning og observasjon av tallbruk i aktiviteter som er meningsfullt for barn. evner til å bruke telling og matematiske symboler og begreper som tall, lengde, vekt, volum, form og mønster for meningsfulle og mer og mer komplekse hensikter.

Kommunikasjon Mana Reo Mål 3: Barn opplever en omgivelse hvor de kan erfare fortellingene og symbolene fra sin egne og andre kulturer. Barn utvikler forventningen at tall kan underholde, glede, lysne, informere og vekke lidenskap. erfaringer med noen tekniske verktøy for matematikk, lesing og skriving.

Utforskning Mana Aotùroa Barnet lærer når det utforsker omgivelsene aktivt. Voksnes ansvar: De voksne skal tilrettelegge utstyr for vitenskaplig, matematisk og teknologisk læring.

Utforskning Mana Aotùroa Overgang fra barnehagen til skolen: Barn som kommer til skolen viser fleksibilitet og kreativitet til å anvende matematiske ideer og teknikker på nye problemer. kan observere, sammenligne, klassifisere og ordne objekter.

Utforskning Mana Aotùroa Mål 3: Barn opplever en omgivelse hvor de lærer strategier for å utforske, tenke og resonnere aktivt. Barn utvikler tillit til å bruke varierte strategier for å utforske og forstå verden som å lage og løse problemer, å lete etter mønstre, å klassifisere ting med en hensikt, å gjette, å bruke forsøk og feil å tenke logisk å forklare til andre å lytte til andre å delta i reflekterende diskusjoner å planlegge å observere å lytte til fortellinger

TE WHARIKI konklusjon Matematikk er vevd inn i hverdagen, hjelper barna i sin hverdag. Matematikk er knyttet til både kunst, musikk og kreativitet naturvitenskap og teknikk