Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter

Like dokumenter
Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

Nyttekostnadsanalyse av brannverntiltak

Tradisjonelle og moderne perspektiver på optimale fartsgrenser i byer og tettsteder

Kan vi unngå flere skadde i trafikken når flere går eller sykler?

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Nullvisjon eller kostnadseffektivitet? Hvilke prinsipper gir best trafikksikkerhet?

Potensialet for å redusere drepte og hardt skadde i trafikken

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Verdsettingsstudien 2010

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

Vinterkonferanse 20 og 21 mars 2019 Endringer, utfordringer og muligheter

Gang- og sykkelvegnett i norske byer

Sykkelregnskapet for Oslo

Sykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015

Mer om metodisk tilnærming

Utfordringer knyttet til å bedre sikkerheten i transportsystemer som allerede er svært sikre

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Sykkelkalkulatoren: Web-basert sykkelverktøy

Risiko, ulykker og eksponering. BEST formidlingsseminar 11. april 2018 Torkel Bjørnskau, TØI

Status for etappemål, tilstandsmål og tiltak i planperioden

Fartens betydning for trafikksikkerheten

Sykling og helsegevinst for godt til å være sant? Bypakkesamling i Bergen Stefan Flügel, TØI

Sammendrag: Gang- og sykkelvegnett i norske byer Nytte- kostnadsanalyser inkludert helseeffekter og eksterne kostnader av motorisert vegtrafikk

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet

- ulykkeskostnader. 6.1 Hvilke aktiviteter innebærer planlegging og prioritering av trafikksikkerhetstiltak?

Trafikksikkerhet og sykkel

Drepte i vegtrafikken

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse

13 Trafikksikkerhet Metode Følsomhet for usikre forutsetninger Alternativ 0. Avvikling av Lia pukkverk

Positive helseeffekter av fysisk aktivitet

Bedre trafikksikkerhet i Norge

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse

Tidsverdsetting for gående og syklende

Trafikksikkerhet i storbyområdene - Status og utvikling. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonalt sykkelregnskap 2014 PER

Dansk cykelsti Noe for Norge?

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

Ulykkessituasjonen i Oslo

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen

Fart og trafikkulykker: evaluering av potensmodellen

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal Kommunestyret

Ny vår for sykkel i Oslo - glem ikke vinteren

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Drepte i vegtrafikken

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Hvilke trafikksikkerhetstiltak har virket og virker fortsatt? Er det nok for å nå målet?

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Drepte i vegtrafikken

Folkehelsemeldingen 2019 innspill fra Trygg Trafikk

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på

Ulykkesstatistikk Buskerud

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Geirr Tangstad-Holdal daglig leder

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Ekstern granskning. Resultatkonferanse 2012, Stockholm 23. april Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt

NEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ SØMSVEIEN

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal

Trafikksikkerhetsdag Evenes kommune Katrine Kvanli, Trafikksikkerhetskoordinator Vegavdeling Midtre Hålogaland, Statens vegvesen

Økonomisk verdsetting av liv og helse

Syklistenes Landsforening, Bergen og omegn omegn Postboks BERGEN Konto:

Drepte i vegtrafikken

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

NVF-seminar 7. april 2011

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Rapport fra TS-revisjon

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Konseptvalgtutredning E18

Måling angående trafikkregler blant syklister

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

Stortingsmelding nr. 26 Nasjonal transportplan Torbjørn Naimak, regionvegsjef

Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel. Terje Moe Gustavsen - Moss 27. august 2013

Forslag til planprogram. Trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune

Nasjonalt sykkelregnskap 2015 PER

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Drepte i vegtrafikken

Trafikksikkerhetspotensialer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Helseeffekter Gevinster ved økt sykling og gange. Den norske verdsettingsstudien. Knut Veisten Stefan Flügel Farideh Ramjerdi. TØI rapport 1053F/2010

Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE , UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

Trafikkutfordringer i nærmiljøet veileder til presentasjon

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

5. Eksempel på økonomisk verdsetting av helseeffekter av fysisk aktivitet basert på QALYmetodikk

Transkript:

Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter Seminar om verdsettingsstudien 2010, 14. februar 2011 Forskningsleder Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt (re@toi.no) 15.02.2011 Side 1

35000000 30000000 33072000 30223000 Gamle og nye ulykkeskostnader Verdsetting i kroner (2099-priser) 25000000 20000000 15000000 10000000 10587000 9734000 Gamle Nye 5000000 0 998400 614000 30600 30000 En drept En hardt skadet En lettere skadet En materiell skade Skadegrad 15.02.2011 Side 3

100.0% Bidrag fra betalingsvillighet og realøkonomiske kostnader til verdsettingen av trafikksikkerhet 90.0% 13.6% 23.8% 80.0% 70.0% 50.6% Andel i prosent 60.0% 50.0% 40.0% 86.4% 76.2% 100.0% Ex post (realøkonomiske kostnader) Ex ante (betalingsvillighet) 30.0% 20.0% 49.4% 10.0% 0.0% 0.0% En drept En hardt skadet En lettere skadet En materiell skade Skadegrad 15.02.2011 Side 4

450.0 400.0 20 anslag på verdien av et statistisk liv- fra laveste til høyeste 423.2 350.0 Verdi i millioner kroner 300.0 250.0 200.0 150.0 100.0 50.0 0.0 1.3 2.0 5.5 6.9 6.9 9.5 11.0 20.4 22.0 Anbefalt verdsetting: 26.1 millioner kroner 35.2 39.3 50.2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 64.9 81.6 152.1 184.5 230.8 270.4 310.4 15.02.2011 Side 5

Kommentarer om ulykkeskostnader I gjennomsnitt for alle skadegrader er de nye verdiene lavere enn de gamle Andelen av verdsettingen som skriver seg fra folks betalingsvillighet er økt og utgjør i gjennomsnitt mer enn halvparten av ulykkeskostnadene De nye verdsettingene reflekterer folks preferanser på en langt bedre måte enn de gamle Det knytter seg stor usikkerhet til verdiene Den anbefalte verdien av et statistisk liv (betalingsvillighet) er identisk med dagens verdsetting og er et konservativt anslag 15.02.2011 Side 6

Dagens verdsetting Ferdselsmåte (sykling og gange) Kostnad (2009-kr) Kryssing av veg Ferdsel langs veg 1,25 per kryssing 2,62 per km

Forslag til ny verdsetting Ferdselsmåte Kostnad (2009-kr) Syklende Gående Kryssing av veg 2,40 per # 1,00 per # Ferdsel langs veg 13 per km 29 per km Ferdselsmåte (bilreise i rasfarlig område) Kostnadsreduksjon (2009-kr) Fjerning av rasfare 0,50 per km

Dagens verdsetting Reduserte kostnader (ved sykling og gange) Kr per km (2009-kr) Kortvarig sjukefravær for gående 3,62 Kortvarig sjukefravær for syklende 1,87 Alvorlig sjukdom for gående 6,49 Alvorlig sjukdom for syklende 3,24 10,11 kr pr ny km gange 5,11 kr pr km sykling

Forslag til ny verdsetting Syklende Gående Kun realøkonomisk kostnad Velferdseffekt og realøkonomisk kostnad Kun realøkonomisk kostnad Velferdseffekt og realøkonomisk kostnad Redusert kostnad ved kortvarig sjukefravær Redusert kostnad ved alvorlig sjukdom 1,10 1,10 1,10 1,10 kr per km 0,90 1,90 0,90 1,90 kr per km Sum 2,00 3,00 2,00 3,00 kr per km

Kommentarer om trygghet og helseeffekter Verdsettingen av fotgjengeres og syklisters trygghet knyttet til kryssing av veg og ferdsel langs veg er økt betydelig Utrygghet knyttet til rasfare er for første gang verdsatt Verdsettingen av helsegevinster ved å gå eller sykle er oppdatert med grunnlag i dagens verdsetting det er ikke utført noen ny verdsettingsstudie Den største endringen er at andelen av nye gående eller syklende som antas å oppnå helsegevinst er redusert fra 50 % til 15 % (gående) eller 30 % (syklende) 15.02.2011 Side 13

Kommentarer om helseeffekter Verdier er oppgitt både under forutsetning av at helseeffektene er internalisert og at de ikke er det Argumenter kan gis for begge disse standpunkter Hvis velferdsgevinsten knyttet til bedre helse er internalisert, inngår den i nytten av å gå eller sykle og kan dermed måles ved konsumentoverskuddet beregnet på grunnlag av generaliserte reisekostnader Hvis velferdsgevinsten ikke er internalisert, impliserer det at fotgjengere og syklister burde være villige til å betale en avgift for å få en mulighet til gå eller sykle som på marginen tilsvarer deres verdsetting av velferdsgevinsten 15.02.2011 Side 14

2.50 Utvikling i verdien av et liv, konsumpriser og realinntekt etter 1993 2.11 Relativ verdi 1993 = 1.00 2.00 1.50 1.00 En passende oppjustering av 1993-verdiene til 2009 er på ca 1,5, dvs at verdien i 2009 skulle ha vært 23.500.000. Statens vegvesen opererte med en verdi på 33.072.000 i 2009 1.00 1.00 1.00 1.06 1.04 1.08 1.69 1.27 1.62 1.59 1.39 Verdi av liv Konsumpriser Realinntekt 0.50 0.00 1993 1995 2005 2009 15.02.2011 Side 15