Foto: Marit Andreassen. Omslag: Typisk Bjørseth AS / Kristoffersens Trykkeri AS, Narvik. Trykk: Kristoffersens Trykkeri AS, Narvik. ISBN 978-82-8085-046-1 ISSN 1891-2311
Innhold Sammendrag... 5 1. Innledning og bakgrunn... 15 1.1. Bakgrunn... 15 1.2. Formål og problemstillinger... 16 1.3. Nasjonale ambisjoner og krav til fagskoleutdanninger... 17 1.3.1. St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja... 18 1.3.2. NOKUT... 19 1.4. Kompetansebehov og kompetente yrkesutøvere... 20 1.4.1. Kompetansebehov... 20 1.4.2. Kompetanseutvikling... 21 1.5. Læringsutbytte... 22 1.6. Kort om studentene... 24 1.7. Oppbygging av rapporten... 26 2. Metode og datagrunnlag... 29 2.1. Valg av metodisk tilnærming... 29 2.2. Deltakende observasjon... 30 2.3. Spørreundersøkelse blant studenter... 30 2.4. Intervju... 31 2.4.1. Intervju med ledere ved Narvik fagskole... 31 2.4.2. Intervju med ansatte ved Narvik fagskole og KoRus-Nord... 32 2.4.3. Intervju med lokale fagansvarlige... 32 2.4.4. Intervju med et utvalg arbeidsgivere... 32 2.5. Logg... 33 2.6. Presentasjon av funn... 34 3. Faglig innhold, pedagogikk og organisering... 35 3.1. Innledning... 35 3.2. Informasjon fra skolen til studentene... 36 3.3. Organisering av ukesamlingene, veiledning og oppfølging... 40 3.3.1. Organisering av ukesamlingene... 40 3.3.2. Veiledning og faglig oppfølging... 41 3.4. Forelesninger... 42 3.4.1. Forelesninger som telematikk-/videokonferanser... 43 3.4.2. Alternative løsninger... 45 3.4.3. Fungerer de ulike arbeidsmåtene like bra for alle?... 48 3.4.4. Oppfatninger er sosiale fenomener... 49 1
3.5. Gruppearbeid... 51 3.5.1. Bearbeiding av fagstoff... 51 3.5.2. Læring om samarbeid... 52 3.5.3. Funksjonell gruppesammensetning... 53 3.5.4. Verdifull arbeidsform... 55 3.6. Kollegaveiledning... 55 3.7. Pensum og læremidler... 59 3.7.1. Er pensum tilpasset læreplanen og studentenes nivå?... 59 3.7.2. Leser studentene pensum?... 60 3.7.3. Supplerende læremidler... 63 3.8. It s learning som verktøy... 65 3.9. Loggskriving... 67 3.9.1. Utydelige krav og forventninger?... 68 3.9.2. Refleksjon... 69 3.10. Praksisperioden... 72 3.10.1. Praksis på egen eller annen arbeidsplass... 73 3.10.2. Kommentar om praksisperioden... 74 3.11. Læringsutbyttet... 75 3.11.1. Forutsetninger og egeninnsats... 75 3.11.2. Utdanningstilbudets relevans for praksis og læringsutbytte... 77 3.11.3. Sluttresultatet karakterene... 80 3.11.4. Avslutning om læringsutbytte... 81 4. Studentenes arbeids- og familiesituasjon... 83 4.1. Innledning... 83 4.2. Støtte fra arbeidsgiver og kolleger... 84 4.3. Støtte fra familie... 88 5. Samarbeid og arbeidsdeling... 91 5.1. Innledning... 91 5.2. Organisering og arbeidsdeling... 92 5.3. Fagskolen som enhet... 93 5.4. Krav og frister for studentene... 93 5.5. Kommunikasjon... 95 5.6. Oppsummering... 96 2
6. Avslutning sluttdrøfting... 97 6.1. Innledning... 97 6.2. Hvordan er det faglige innholdet, de pedagogiske metodene og organiseringen av tilbudet egnet for å gi målgruppen tilstrekkelig og relevant kompetanse?... 97 6.3. Hvordan innvirker familie- og arbeidssituasjonen på muligheten for gjennomføring av fagskoletilbudet?... 99 6.4. Hvordan fungerer arbeidsdeling og samarbeid mellom de som er tilknyttet fagskolen?... 100 6.5. Relevante tema som ikke er behandlet i rapporten... 100 6.5.1. Økonomi... 101 6.5.2. Alternative (konkurrerende) tilbud... 102 6.5.3. Arbeidsgivernes utnyttelse av kompetanse... 103 6.6. Læringsutbytte... 104 7. Litteratur... 105 Vedlegg... 107 Vedlegg 1 Spørreskjema til studentene... 107 Vedlegg 2 Intervjuguide... 113 Vedlegg 3 - Tabeller... 115 3
Sammendrag Innledning I 2000 ble det igangsatt et videreutdanningstilbud som et prøveprosjekt i Tverrfaglig miljøarbeid ved Narvik videregående skole og fagskole, studiested Solhaugen. Dette var et ledd i utviklingen av fagskoletilbud innen helse- og sosialsektoren, initiert av Sosial- og helsedirektoratet 1. Begrunnelsen for utvikling av et slikt tilbud er behovet for økt kompetanse blant miljøarbeidere i kommuner og ved institusjoner. I 2004 ble fagskoletilbudet ved Solhaugen videreutviklet fra Tverrfaglig miljøarbeid til Miljøarbeid innen rus. Fra 2007 ble fagskoletilbudet utvidet med en desentralisert modell, med studiesamlinger flere steder i Nord- Norge. KoRus-Nord er faglig og økonomisk bidragsyter til ulike utdanningstilbud, herunder også fagskoletilbudet ved Narvik fagskole. Evalueringen er gjort for å kvalitetssikre og videreutvikle fagskoletilbudet. Den er primært en evaluering av den desentraliserte modellen, men trekker også veksler på og kan belyse Narvik fagskoles arbeid mer generelt. Formålet med denne studien er å vurdere om innholdet i, og organiseringen av Narvik fagskole er egnet for å sikre fagfeltets behov for kompetente miljøarbeidere, med følgende hovedproblemstilling: Er Narvik fagskoles innhold og organisering av tilbudet godt tilpasset målgruppens forutsetninger og fagfeltets kompetansebehov? For å studere det nærmere vil vi i første rekke svare på tre delproblemstillinger: 1) Hvordan er det faglige innholdet, de pedagogiske metodene og organiseringen av tilbudet egnet for å gi målgruppen tilstrekkelig og relevant kompetanse? 2) Hvordan innvirker familie- og arbeidssituasjonen på muligheten for gjennomføring av fagskoletilbudet? 3) Hvordan fungerer arbeidsdeling og samarbeid mellom de som er tilknyttet fagskolen? 1) Nå Helsedirektoratet. 5
Skolens læringsmål kan betraktes som skolens operasjonalisering av arbeidslivets/praksisfeltets kompetansebehov. Den enkelte student bedømmes underveis i studiet og ved eksamen med utgangspunkt i denne operasjonaliseringen, og i henhold til formelle prosedyrer og krav i det norske utdanningssystemet. I evalueringen forsøker vi å beskrive oppfatningen av læringsutbytte ut fra ulike gruppers og aktørers oppfatning av det. Summen av de ulike gruppenes vurdering av kompetansebehov i arbeidssituasjonen og utdanningstilbudet innhold mener vi er relevant, som grunnlag for å vurdere læringsutbytte. Datagrunnlag og metode Datagrunnlaget for evalueringen er en spørreundersøkelse blant 68 studenter fra 3 kull, intervjuer med ansatte og arbeidsgivere, logger som studentene i det desentraliserte fagskoletilbudet førte gjennom studiet, og deltakende observasjon. Denne studien har hatt som mål å bidra til utvikling av studiet underveis i prosessen, samtidig som vi har oppsummert resultatene til slutt og knyttet dem til målene for fagskoletilbudet. I den forstand kan vi si at evalueringen har i seg elementer av følgeforskning, som har fokus både på prosesser underveis og oppsummerer resultatene. Faglig innhold, pedagogikk og organisering Informasjon fra skolen til studentene Fagskolen har i stor grad klart å gi informasjon på en måte som har fungert for studentene. Forbedringspotensialet er størst når det gjelder informasjon i tilknyting til de enkelte studiesamlingene. Organisering av ukesamlingene, veiledning og oppfølging Spørreundersøkelsen viser at halvparten av studentene er fornøyde med organiseringen av ukesamlingene. Vel 4 av 10 er middels fornøyde, mens et lite mindretall er misfornøyd. Tallene viser også at flertallet, er fornøyde 6
med veiledning i forbindelse med oppgavearbeid og gruppediskusjoner på samlingene. Det er et gjennomgående trekk også i loggene at veiledningen oppfattes som verdifull. Mange er også fornøyde med den faglige oppfølgingen fra skolens ansatte mellom samlingene. Forelesninger Studentenes vurdering av forelesningene, viser at de i stor grad er enige i påstanden om at foreleserne var godt forberedt til undervisningen. De fleste er enige i dette, mens et mindretall er middels fornøyde. Kommentarer i loggene til det desentraliserte kullet, viser også variasjoner i opplevelsen av forelesningene. De ulike oppfatningene forteller både om at studenter ønsker og har utbytte av ulike læringsmåter og at oppfatningene påvirkes i den sosiale kontekst de er i. En del forelesninger har vært overført som telematikk. Forelesningene ble forstyrret av store tekniske problemer og man gikk vekk fra denne løsningen. Alternativer med opptak av forelesninger hadde også svakheter på grunn av dårlig kvalitet ved opptak. Forelesninger med tilstedeværende forelesere ble oppfattet som den beste løsning. Pensum og læremidler Spørreundersøkelsen viste at studentene i stor grad var fornøyde med forholdet mellom egne forutsetninger, pensum og læreplan. De aller fleste mente også at innholdet i pensum var godt tilpasset læreplanen, og enige i at pensumlitteraturen var på riktig nivå i forhold til deres forutsetninger. Det viste seg imidlertid at en stor andel studenter bare leste deler av pensum. Lærerne mente at noe av manglende lesing dreide seg om dårlig egenstruktur hos studentene, i tillegg til at sammenhengen mellom pensum og innholdet i samlingene ikke hadde vært helt tydelig. Ut over i studiet ble det lagt større vekt på veiledning om hva som skulle leses og mer arbeid med pensuminnholdet i samlingene. Mange mente at det ble gitt gode tips til supplerende læremidler, og de fleste studentene rapporterte at de benyttet seg av slike. En anbefaling er at skolen utvikler flere læremidler, som er tilpasset ulike typer studenter, for å ivareta forskjellige læringsbehov og læringsstiler i studentgruppen. 7
Gruppearbeid Gruppearbeid i ulike former er vanlig i de fleste studier og opplæringstilbud som varer over noe tid. I fagskolestudiet har denne arbeidsformen vært direkte rettet inn mot å jobbe med de fagtema som tas opp i undervisningen. I tillegg har gruppearbeidet hatt som siktemål å trene studentene i relasjonelle utfordringer knyttet til faglige spørsmål. Det siste er et svært viktig poeng for målgruppen for dette fagskolestudiet. Arbeidssituasjonen og oppgavene disse studentene møter i praksis, dreier seg i stor grad om kommunikasjon og samarbeid med kolleger, brukere og pårørende. I møtet med disse gruppene vil miljøarbeiderne møte ulike faglige begrunnelser og argumenter, personlige opplevelser og antakelser, samt sterke interesser knyttet til ulike forståelser og veivalg. Erfaring i å både argumentere for egne, faglige standpunkter og i å komme fram til løsninger og valg i samarbeid med andre, vil derfor være nyttig kompetanse. Gruppearbeid må avstemmes i forhold til faglig innhold, og at gruppearbeid ikke i seg selv må betraktes som et pedagogisk mål. Både spørreskjemadataene og loggene viser at studentene har sett på gruppearbeidene som svært nyttige og at det særlig er bearbeiding av de faglige temaene som har vært viktige. Fagskolen synes derfor å ivareta vesentlige elementer ved bruk av gruppearbeid som pedagogisk verktøy. Kollegaveiledning Et annet sentralt pedagogisk verktøy i fagskoleutdanningen er kollegaveiledningsgrupper. Studentene deltar i faste grupper over tid. Kollegaveiledningsgruppene ledes av en lærer med formell godkjenning som veileder. Gruppens medlemmer bringer inn problemstillinger fra egen praksis som drøftes i gruppen. Studentene blir på denne måten både trent i å presentere utfordringer til felles drøfting og gi råd og innspill til kolleger i løsning av deres problemstillinger. Mens gruppearbeidet hadde en løsere organisatorisk ramme, som regel med et gitt tema, hadde kollegaveiledningsgruppene en stram organisering, men var åpne med hensyn til tema. Studentene valgte tema, og de var pålagt å presentere egne problemstillinger på omgang. Studentene oppfattet denne arbeidsmåten som svært nyttig og relevant for sin egen praksis, og den ser ut til å fylle fagskolens intensjoner. 8
It s learning som verktøy Fagskolen har benyttet It's learning som verktøy i kommunikasjonen med studentene, herunder også som plattform for loggskriving. Halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen mente at det fungerer godt som verktøy, mens de fleste andre var delvis fornøyde. To tredjedeler mente det var gitt god opplæring i It s learning. Selv om ferdighetene i bruk av dataverktøy er bedre blant dagens fagskolestudenter enn det var for 10 år siden, er det fortsatt en del som har behov for opplæring og veiledning for at det skal fungere tilfredsstillende. Det er en utfordring for fagskolen å vurdere sammenhengen mellom studentenes utgangsforutsetninger, opplæringstiltak og oppfølging/veiledning, og hvilke andre faktorer som spiller inn for bruk av denne type verktøy. Loggskriving Det pedagogiske målet med loggene er at studentene skal oppsummere og reflektere over hva de lærer og opplever på samlingene og at de skal trene på å formidle dette skriftlig. På denne måten får skolen og lærerne tilbakemelding fra den enkelte student. Dermed kan lærerne vurdere utbyttet og framgangen i arbeidet, samtidig som de får informasjon som kan gi hjelp til å justere og tilpasse det faglige og pedagogiske opplegget. Det kan se ut til at kravet om refleksjon ikke var så enkelt for alle å forholde seg til. Både skriveferdigheter og erfaring med å reflektere over praksis er nok svært varierende i en slik studentgruppe. I tillegg er selve betegnelsen refleksjon ikke helt entydig og enkel. Lærernes tilbakemeldinger på loggene, og diskusjonene i prosjektgruppen, viste at problemstillinger som ble presentert i loggene førte til justeringer knyttet til arbeidsform og tilrettelegging i studiet. Etter vår vurdering ligger det likevel en forbedringsmulighet i tilknytning til loggskrivingen. Skolen og lærerne kan være tydeligere og mer samordnet i forhold til hva som skal vektlegges, hvordan kommentarene gis og hvor utdypende de bør være. Dette må bygge på en tydelig felles forståelse hos alt personalet ved fagskolen om eksempelvis hvordan man forstår kravet om refleksjon, og hvilke forventninger man har til innholdet og progresjonen i den skriftlige formidlingen i loggene. 9
Praksisperioden Praksisperioden på 10 uker er et sentralt element i fagskoleutdanningen. I henhold til Studieplan for Fagskoleutdanning i tverrfaglig miljøarbeid, kan studentene velge mellom et praktisk prosjektarbeid på egen arbeidsplass eller en mer tradisjonell praksis, avhengig av erfaringsbakgrunn og læringsbehov. Blant respondentene i spørreundersøkelsen, hadde de fleste vært i praksis ved en annen arbeidsplass enn sin egen, mens resten hadde hatt prosjekt ved egen arbeidsplass. Spørreundersøkelsen viste at studentene i all hovedsak var fornøyde med praksisperioden. Det gjaldt både det generelle utbyttet, oppfølging fra skolen, oppfølging fra arbeidsgiver og kontakt mellom arbeidsgiver og skole. Ikke alle lærerne var fornøyde med organiseringen og oppfølgingen av praksisperioden. I det videre arbeidet med fagskoleutdanningen, synes det derfor å være nødvendig å gjennomgå rutiner for planlegging, frister for planer og gjennomføring av praksisperioden, avtaler og rutiner for samarbeid med arbeidsgivere og gjennomgang og evt. tydeliggjøring av krav og forventninger til studentene. Spesielt vil det være behov for tydelige planer og oppfølging av studenter i praksis på egen arbeidsplass. Studentenes arbeids- og familiesituasjon De fleste deltidsstudentene ved fagskolen bruker betydelig mer tid i arbeid og sammen med familie og nære venner enn de gjør i studiene. Fagskolestudiene er også bare en svært midlertidig arena, mens både familie, venner og arbeidsplass som regel representerer mer langvarige relasjoner med flere innarbeidede rutiner og tilpasninger for den enkelte. Ettersom studenter inngår i mange flere sosiale sammenhenger enn den utdanningstilbudet representerer, er det derfor interessant å se på om disse sosiale sammenhengene påvirker læringssituasjonen. De aller fleste respondentene oppga å ha hatt støtte til sine studieplaner fra både arbeidsgiver, kolleger og familie. Støtten fra arbeidsgiver artet seg på ulike måter, men det var kun noen få som oppga at de ikke hadde fått støtte. For å bearbeide temaer og problemstillinger som har vært berørt i forelesninger, diskusjoner og pensumlitteratur, kan vi tenke oss at drøftinger på arbeidsplassen vil være et nyttig supplement. Det var store sprik i hvorvidt 10
studentene mente de kunne ta opp faglige problemstillinger på egen arbeidsplass. Gjennomgang av loggene forteller at opplegget og arbeidsmengden i studiet har vært tilpasset en funksjonell kombinasjon av arbeid, familieforpliktelser og studier. Samarbeid og arbeidsdeling For at det desentraliserte studietilbudet skulle fungere var man avhengig av en funksjonell organisering og arbeidsdeling. Oppgavene ble løst av personer med ulik fysisk avstand til skolen, ulike oppgaver i forhold til studentene, ulik yrkesfaglig bakgrunn, ulik grad av pedagogisk utdanning og erfaring, og ulikt ansettelsesforhold til skolen. Dermed var det nødvendig med en spesiell oppmerksomhet for å sikre at; alle nødvendige oppgaver var beskrevet og ansvarsplassert, alle enkeltaktører og ledd ivaretok sine oppgaver, kommunikasjonen fungerte, og at avvik ble fanget opp og justering ivaretatt. Det eksisterte ulike oppfatninger om en del forhold i studieforløpet. For organisasjonen var det en utfordring at fagskolen gjennomførte et prosjekt med mange nye arbeidsformer og andre løsninger enn det som er vanlig. Dette skapte nye utfordringer med hensyn til arbeidsdeling og beslutninger. Det var også ulike syn på praktiske forhold, samt krav og oppfølging av studentene. En rekke forhold ble justert og løst i løpet av prosjektperioden, men i intervjuene avslutningsvis, framkom ulike oppfatninger. Det var spesielt de lokale fagansvarlige som mente at både kravene til studentene hadde vært utydelige og at kommunikasjonen mellom dem selv og skolen hadde vært lite tilfredsstillende. Disse ulikhetene i oppfatninger kan drøftes med ulike utgangspunkt, men for skolens del vil det være behov for å gjennomgå hvordan krav og regler 11
formuleres, og tydeliggjøre hvem som skal ta ulike typer beslutninger overfor studentene og hvilke kriteringer som skal ligge til grunn for beslutningene. Læringsutbytte I henhold til felles europeiske ambisjoner, har arbeidet med vårt nasjonale kvalifikasjonsrammeverk satt fokus på studentenes læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer. I denne evalueringen har vi også hatt fokus på læringsutbytte, men dette har ikke vært målt opp mot noen objektive kriterier, men med utgangspunkt i hva ulike aktører i fagfeltet mener er funksjonelt for å utvikle kompetente miljøarbeidere innen rusfeltet. Både skolens læringsmål, som er et resultat av formelle utdanningspolitiske mål og krav og en bred kontakt mot fagfeltet over en rekke år, arbeidsgiveres oppfatning av relevant kompetanse og skolens innhold, samt studentenes oppfatning, er brukt som indikator på om fagskolen i Narvik gir et godt læringsutbytte. Det må presiseres at studentene er miljøarbeidere med bred praksis fra fagfeltet. Også deres oppfatninger har relevans for å tolke om læringsutbyttet ved Narvik fagskole kan bidra til kompetente miljøarbeidere, med relevant fagkompetanse. I jakten på læringsutbytte vil man ideelt sett ønske at læring fører til endret atferd. Det er imidlertid mange faktorer som innvirker på atferden, ut over kunnskap, og således ikke noe deterministisk forhold mellom læring og atferd. Læringsmålene i det fagskoletilbudet vi har studert er både rettet mot kunnskaps-, holdnings- og ferdighetskomponentene i kompetansen. Utformingen av kompetansekrav og læringsmål, ved det fagskoletilbudet vi har evaluert, er utviklet og fulgt opp i tett samarbeid med praksisfeltet og dets kompetansebehov, og vurderingen er at kompetansen er anvendelig for miljøarbeidernes oppgaveløsning i praksis. Hovedinntrykket er at organisering og arbeidsformer fungerer godt for målgruppen og at de pedagogiske verktøyene i hovedsak er funksjonelle for å utvikle kompetente miljøarbeidere innenfor rusfeltet. Evalueringen har pekt på en rekke forhold som kan videreutvikles og forbedres. Noe av det vi foreslår er allerede endret, mens andre poeng bør kunne drøftes og eventuelt påvirke den videre utvikling av tilbudet ved Narvik fagskole. 12
Trodde sjøl, og hørte fra andre at dette var studier man kunne surfe gjennom. Litt på internett og litt på skole og så gjækk d av seg sjøl Ca. 3. dag gikk d opp for meg at dette er virkelig seriøse greier (Studentlogg). 13
1. Innledning og bakgrunn 1.1. Bakgrunn I 2000 ble det, som et prøveprosjekt, igangsatt et videreutdanningstilbud i Tverrfaglig miljøarbeid ved Narvik videregående skole og fagskole, studiested Solhaugen 2. Dette var et ledd i utviklingen av fagskoletilbud innen helseog sosialfagene, initiert av Sosial- og helsedirektoratet. Begrunnelsen for utvikling av et slikt tilbud er behovet for økt kompetanse blant miljøarbeidere i kommuner og ved institusjoner. Arbeid med fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, som påbygning til videregående opplæring, har vært et sentralt tiltak, både i Handlingsplanen for helse- og sosialpersonell 1998 2001 og i Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 2003 2006. Behovet for økt kompetanse i denne yrkesgruppen bekreftes i St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening (Omsorgsmeldingen). I Stortingsmeldingen er videre- og etterutdanning til helse- og sosialpersonell et prioritert tiltak gjennom Kompetanseløftet. I perioden 2007 2010 ble det tatt sikte på å gi fagskoleutdanning til 6000 personer innen helse- og sosialsektoren. I tillegg vil Kunnskapsdepartementet arbeide for å styrke fagskoleutdanningens plattform og rolle. I 2004 ble fagskoletilbudet ved Solhaugen videreutviklet fra Tverrfaglig miljøarbeid til Miljøarbeid innen rus. Solhaugen fikk i samarbeid med KoRus-Nord (Kompetansesenter Rus, Nord-Norge) 3, mandat fra Helsedirektoratet til å utvikle denne modellen. I 2006 ble utdanningstilbudene ved Solhaugen godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT 4. Utviklingen av Miljøarbeid innen rus er en videreutvikling og spissing av det opprinnelige fagskoletilbudet. Miljøarbeiderutdanningen innen rus har uteksaminert 3 kull, som har gjennomført sine samlinger i Narvik ved studiested Solhaugen. 2) Solhaugen videregående skole og fagskole fram til 2008. Etter dette Narvik videregående skole og fagskole. Rapporten dreier seg i hovedsak om aktivitet etter 2008, derfor vil vi omtale skolen som Narvik fagskole. 3) Tidligere Nordnorsk kompetansesenter, rus (NNK - Rus). 4) NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er sertifiseringsinstans for norske utdanningstilbud. Se kapittel 1.3.2. 15
Fra 2007 ble fagskoletilbudet utvidet med en desentralisert modell, med studiesamlinger flere steder i Nord-Norge (Alta, Tromsø og Mo i Rana). Dette blir videre omtalt som det desentraliserte tilbudet. Intensjonen med et slikt opplegg var å kunne nå ut til flere med tilbudet, basert på forståelsen av at deltakelse på mange samlinger over flere dager, både er kostnadskrevende og praktisk vanskelig for store deler av den målgruppen tilbudet retter seg mot voksne studenter med arbeids- og familieforpliktelser. Narvik videregående skole og fagskole er en del av det fylkeskommunale tilbudet og rapporterer til utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune. Fagskolen har imidlertid et eget styre i henhold til fagskoleloven. KoRus-Nord har kompetanseutvikling og undervisning som ett av sine arbeidsområder. Samarbeidet mellom KoRus-Nord og Narvik fagskole er hjemlet i en felles kompetanseutviklingsplan for KoRus-Nord og Fylkesmannen i henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark 5. KoRus-Nord er faglig og økonomisk bidragsyter til ulike utdanningstilbud, herunder også fagskoletilbudet ved Narvik fagskole. Kompetansesenteret er derfor opptatt av at tilbudet skal være pedagogisk og faglig egnet for å ivareta kompetanseutviklingsbehovene innenfor rusfeltet i Nord-Norge. Dette er bakgrunnen for denne evalueringen. Økonomiske bidragsytere til prosjektet (det desentraliserte tilbudet) var: KoRus-Nord, Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, Nordland fylkeskommune og Helsedirektoratet. 1.2. Formål og problemstillinger Formålet med evalueringen er å vurdere om innholdet i, og organiseringen av Narvik fagskole er egnet for å sikre fagfeltets behov for kompetente miljøarbeidere. Tolkningen av fagfeltets behov er i denne sammenheng basert på summen av oppfatninger av miljøarbeidernes kompetansebehov, inkludert Narvik fagskoles tolkning, slik det framkommer i denne evalue- 5) Se nettressursen kompetanseheving.no for nærmere oversikt over de konkrete samarbeidspartnerne og de konkrete tilbudene. 16
ringen. Det er primært den desentraliserte modellen som vil bli vurdert. Kullet som gjennomførte den desentraliserte modellen, fulgte undervisning i Mo i Rana, Tromsø og Alta. De to øvrige kullene som inngår i spørreundersøkelsen, men ikke i det øvrige datamaterialet, har hatt studiested Narvik. Evalueringen tar utgangspunkt i at utvikling av relevant kompetanse er avhengig av at organisering og bruk av pedagogiske grep og metoder er godt tilpasset målgruppen. Hovedproblemstillingen for evalueringen blir da som følger: Er Narvik fagskoles innhold og organisering av tilbudet godt tilpasset målgruppens forutsetninger og fagfeltets kompetansebehov? For å studere det nærmere, vil vi i første rekke svare på tre delproblemstillinger: 1) Hvordan er det faglige innholdet, de pedagogiske metodene og organiseringen av tilbudet egnet for å gi målgruppen tilstrekkelig og relevant kompetanse? 2) Hvordan innvirker familie- og arbeidssituasjonen på muligheten for gjennomføring av fagskoletilbudet? 3) Hvordan fungerer arbeidsdeling og samarbeid mellom de som er tilknyttet fagskolen? Evalueringen har også som mål å peke på positive og på begrensende elementer, og gjennom dette bidra til en videreutvikling og forbedring av tilbudet. 1.3. Nasjonale ambisjoner og krav til fagskoleutdanninger Innledningsvis ble det vist til nasjonale dokumenter som legger føringer for innhold og utforming av fagskoleutdanningen. Nedenfor gjengir vi kort noen av de mest sentrale føringene: 17
1.3.1. St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja For det første slår fagskoleloven fast at Utdanningstilbudet ved fagskolene skal være yrkesrettet. Det vil si at det gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.... Tilbudet av fagskoleutdanning skal være styrt av arbeidslivets etterspørsel etter kapasitet og kompetanse. (St.meld. nr. 44, kap 4.1). Fagskoletilbudet oppfattes med dette som et selvstendig utdanningstilbud på nivået over videregående skole, parallelt med høgskole/universitetsutdanning. Målet er å gi en sluttkompetanse som er direkte anvendelig for praksisfeltet. Denne målsetningen har konsekvenser for hvordan innhold, pedagogiske arbeidsmåter og praksis utformes i studietilbudet. Fagskolen gir også grunnlag for videre studier: Det er tatt inn i opptaksforskriften til høyere utdanning at kandidater som har fullført en toårig fagskoleutdanning får generell studiekompetanse, under forutsetning av at kravet til norsk er oppfylt (ibid.). Hovedmålsetningen for mange av studentene ved fagskolene synes likevel å være et bedre faglig fundament for den praktiske yrkesutøvelsen. I den offentlige utredningen Mellom barken og veden (NOU 2000:5) mener utvalget at Andelen av befolkningen i høgere utdanning ligger i overkant av det samfunnet samlet sett har behov for. En noe større andel som tar kortere utdanninger på mellomnivået, vil etter utvalgets syn gi en positiv virkning forutsatt at utdanningene ikke blir blindveier (kap. 8) 6. Andelen personer med kvalifikasjonsnivå fra høgere utdanning varierer imidlertid mellom ulike deler av landet. Behovet for formelle kvalifikasjoner 6) Se også Larsen og Hompland (1999) 18
og kompetanse på mellomnivået synes likevel å være ønsket. Om utdanningstilbudet er en blindvei avhenger vel i stor grad av hvor godt kandidatenes kompetanse er tilpasset praksisfeltets behov. 1.3.2. NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvar for godkjenning av fagskoleutdanninger etter retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter Lov om fagskoleutdanning. I retningslinjene stilles det både krav til styringsordning og reglement ved utdanningene, og krav til system for kvalitetssikring. Etter formålet skal godkjenningsordningen sikre fagskoleutdanning som selvstendig yrkesrettet utdanningstilbud på tertiært nivå, det vil si som bygger på videregående opplæring og videre sikre studenter i fagskoleutdanning tilfredsstillende utdanning og vilkår, samt gi tilbyderne bidrag til utvikling av sine utdanninger (NOKUT 2009). I NOKUTs godkjenning inngår også krav om reglement og studentrettigheter som sikrer ivaretakelse av forvaltningslovens regler, bestemmelser om hvem som fatter vedtak og hvem som er klageinstans. I reglementet må det framgå hvordan klager fra studenter på sensur/vurdering og andre vedtak behandles, hvordan prøving og vurdering foretas og dokumenteres, hvordan og hvem som gjennomfører opptak av studenter og hvordan vurdering av realkompetanse gjennomføres. Det stilles også krav til system for kvalitetssikring. Forskrift til lov om fagskoleutdanning gir NOKUT fullmakt til å revidere allerede godkjente tilbud. Revidering kan gjelde et utdanningstilbud som helhet, enkelte deler av et utdanningstilbud, eller forhold som angår reglement og styringsordninger. Vurdering av institusjonens kvalitetssikringssystem inngår alltid i en revidering. Dersom en utdanning blir revidert, og fornyet godkjenning ikke blir gitt, blir tilbudet lagt ned. 19
Narvik fagskole har fått godkjent fagplaner for tverrfaglig miljøarbeid 7, miljøarbeid innen rus 8 og desentralisert tilbud i miljøarbeid innen rus 9. 1.4. Kompetansebehov og kompetente yrkesutøvere Det finnes en rekke definisjoner av kompetanse. Én slik definisjon er: Kompetanse handler om å være i stand til, både på individ- og organisasjonsnivå, det vil si å besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre aktuelle oppgaver og definerte mål (Lai 1997:11). Denne definisjonen fanger også de viktigste elementer som legges til grunn for godkjenninger og målsetninger i nasjonale krav til utdanninger i Norge. 1.4.1. Kompetansebehov Personalet er den sentrale produksjonsfaktoren innenfor både rusfeltet og andre tjeneste- og velferdsproduserende virksomheter. Bevisstheten om dette gjør at ledere, i sine beskrivelser av aktiviteter og i festtaler gjerne vektlegger hvor viktig personalets kompetanse er. Yrkesutøvernes kompetanse må henge sammen med organisasjonens og den enkeltes arbeidsoppgaver og mål. Det er snakk om ulike typer kompetanse, på ulike nivå. Noe er spesifikke ferdigheter i tilknytning til konkrete aktiviteter og prosedyrer, mens andre dreier seg om kunnskap og evner til mer abstrakte og forståelsesbaserte oppgaver. Krav til tjenester og tiltak innen rusfeltet påvirkes av flere faktorer; de rusmiddelavhengiges og deres pårørendes forståelse og artikulering av situasjonen, den politiske oppmerksomhet og tolkning som er gjeldende, myndighetenes faglige, administrative og økonomiske kontroll og støtte, fagfolkenes og profesjonenes oppfatninger, osv., osv. Oppfatningen av kompetansebehov 7) Godkjent mars 2006. 8) Godkjent april 2007. 9) Godkjent januar 2008. 20
vil derfor variere, avhengig av forståelsen av målene for tjenesteproduksjonen og oppfatningen av hvordan kompetansen organiseres og utnyttes. Fagskolen og øvrige utdanningsinstitusjoner skal legge til rette for et læringsutbytte som gir relevant kompetanse til et fagfelt uten absolutte og entydige mål. Skolen må i tillegg til fagfeltets kompetansebehov ta hensyn til utdanningspolitiske ambisjoner og krav. Eksempelvis har NOKUT som ambisjon å styrke kvaliteten i utdanningstilbudet, men det er ikke gitt at alle pedagogiske og helse- og sosialfaglige mål til enhver tid er sammenfallende. Dette vil vi komme tilbake til. Når vi i tillegg vet at miljøarbeiderrollen omfatter ulike typer oppgaver fra arbeidsplass til arbeidsplass, ser vi at definering av kompetansebehov er en kompleks oppgave. Hvordan skal vi da bestemme/definere kompetansebehovene og måle læringsutbyttet? Selv om en arbeidsgiver og dens faglige ledelse klarer å definere kompetansebehov på en faglig relativt presis måte, vil den enkelte arbeidstakers oppfatning av sine oppgaver og kompetansebehov påvirke trygghet og dermed kvalitet i yrkesutøvelsen. Vi er derfor nødt til å vurdere kompetansebehov med utgangspunkt i både brukernes behovsforståelse, arbeidsgivernes/institusjonenes mål, ulike arbeidsmiljø (avdelinger m.m.) sin oppfatning, studentens (miljøarbeiderens) forståelse, og myndighetenes tolkning av behov. Alt dette skal oversettes av skolen for å fastlegge læringsmål som er i tråd med behovene i fagfeltet. Fagskoleutdanningen er et resultat av en slik oversettelsesprosess. 1.4.2. Kompetanseutvikling For at den enkelte virksomhet skal sikre seg nødvendig kompetanse for å løse sine oppgaver, kan man på den ene side anskaffe seg kompetanse 21
gjennom rekruttering og på den annen side heve kompetansen hos sine arbeidstakere. Slik kompetanseheving kan både foregå i et målrettet arbeid innad i den daglige virksomheten, eller gjennom eksterne opplæringstilbud for enkeltarbeidstakere eller grupper av arbeidstakere. Når arbeidstakere søker utdanningstilbud for å heve sin kompetanse og øke sin formelt godkjente kvalifikasjon, gjøres det ofte ut fra individuelt baserte beslutninger. I ulik grad vil utdanningsønsker derfor være resultat av bevisst planlegging og tilrettelegging hos arbeidsgiver. Ved evaluering av fagskoletilbud for miljøarbeidere tilknyttet rusfeltet, vil en svært stor andel av studentene ha sitt nåværende og fremtidige yrke innenfor offentlige velferdsproduserende tjenester. Svært mange små og mellomstore kommuner mangler systematisk oversikt og gode langsiktige planer for hvordan de skal løse fremtidige kompetansebehov og hvordan de selv kan være aktive i kompetanseutviklingsprosessene. Mange virksomheter investerer betydelige ressurser i kompetanse. Likevel formuleres det sjelden konkrete og målbare mål for kompetanseutvikling, og man finner kun unntaksvis systematiske oppfølginger av hvilke effekter ulike tiltak for å anskaffe eller utvikle kompetanse faktisk gir (Lai 1997:12). Et av resultatene av manglende mål og systematikk i kompetanseutviklingen, er at det kan være tilfeldig om arbeidstakere tilbys kortvarige kurs eller langvarige kvalifiseringsløp. Med dette som bakgrunn, vil det være en utfordring for utdanningsinstitusjonen å sikre at kompetanseutviklingen som foregår i utdanningen er tilpasset de behov som arbeidstakere og arbeidsgivere har for å kunne løse oppgavene, slik samfunnet etterspør. 1.5. Læringsutbytte I fagskoletilbudet skal studentene tilegne seg kompetanse som er nyttig og relevant for løsning av arbeidsoppgaver som miljøarbeidere innen rusfeltet. Det dreier seg både om hva fagfeltet/arbeidsgivere oppfatter som relevant kompetanse, hva miljøarbeiderne selv oppleves som kreves av dem og gjør dem trygge i sin yrkesutøvelse, hvilken kompetanse skolen mener de skal ha i tillegg til forventninger hos målgruppen (brukere/pårørende), 22
samt offentlige instanser som Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og andre. Ideelt sett er det et samsvar mellom kompetansekravene hos alle disse partene, men det er ikke gitt. Det vil trolig også være slik at ulike arbeidsgivere har ulike krav og forventninger om kunnskaper og ferdigheter hos sine arbeidstakere, både fordi de har organisert seg ulikt og fordi klient-/brukergruppene er ulike. Dette fører til at det blir vanskelig å definere et presist mål for læringsutbytte. I tilknytning til Bolognaprosessen 10 er det gjennomført en rekke arbeid omkring læringsutbyttebegrepet og hvordan læringsutbytte skal utvikles og beskrives hos den enkelte utdanningsinstitusjon (se for eksempel Kennedy m.fl. 2006). Selv om en mer teoretisk tilnærming kunne vært nyttig i analysen av fagskoletilbudet ved Narvik fagskole, har vi avgrenset oss til en empirisk vurdering av læringsutbytte, slik det oppfattes av involverte parter. Aamodt m.fl. (2007) viser at begrepet læringsutbytte har en dobbeltbetydning og kan erstattes med to mer presise begrep; læringsmål og læringsresultat. Skolens læringsmål kan betraktes som skolens operasjonalisering av arbeidslivets/ praksisfeltets kompetansebehov. Den enkelte student bedømmes underveis i studiet og ved eksamen, med utgangspunkt i denne operasjonaliseringen, og i henhold til formelle prosedyrer og krav i det norske utdanningssystemet. Som vi kommer tilbake til, har Narvik fagskole gjennom sin kontakt med praksisfeltet og målrettede henvendelser, gjort et arbeid for at deres læringsmål skal gjenspeile fagfeltets behov. Det er neppe mulig å komme fram til en samlende beskrivelse av disse behovene. I denne evalueringen forsøker vi derfor ikke å måle læringsutbytte som noen objektiv kategori, men forsøker å beskrive oppfatningen av læringsutbytte ut fra ulike gruppers og aktørers oppfatning av det. Summen av de ulike gruppenes vurdering av kompetansebehov i arbeidssituasjonen og utdanningstilbudets innhold, mener vi er relevant som grunnlag for å vurdere læringsutbytte. 10) Bologna-prosessen er en oppfølging av den såkalte Bologna-erklæringen og har som mål å etablere et felles europeisk utdanningsområde med sammenlignbart gradssystem, bedre kvalitetssikring og økt institusjonssamarbeid. 23
1.6. Kort om studentene I denne delen vil vi gi en kort presentasjon av studentene som har deltatt i spørreundersøkelsen, som var rettet mot samtlige studenter fra 3 av kullene i fagskoleutdanningen 11. Blant de 47 som har besvart spørreskjemaet, er 68 prosent kvinner og 32 prosent menn. 30 prosent ble uteksaminert fra fagskolen i 2006, 23 prosent i 2008, og 28 prosent i 2009. 19 prosent hadde ikke avlagt endelig eksamen på tidspunktet for spørreundersøkelsen. Respondentene har vært tilknyttet studiegrupper ulike steder i regionen, - Narvik (61 %), Tromsø (19 %), Mo i Rana (9 %) og Alta (11 %). Figur 1 viser utdanningsbakgrunnen til studentene, før oppstart på fagskolen. Figur 1. Utdanningsbakgrunn ved studiestart. N=47. 15% 11% 17% 4% 4% 36% Aktivitør Hjelpepleier Barne- og ungdomsarbeider Allmennfag Annen videregående utdanning Ikke fullført videregående Annet 13% Figuren viser at hjelpepleiere er den største utdanningskategorien. Til sammen 60 prosent har en eller annen form for helse- eller sosialfaglig bakgrunn 11) Se kapitel 2.2 for nærmere beskrivelse av spørreundersøkelsen. 24
(hjelpepleiere, aktivitører, barne- og ungdomsarbeidere). De øvrige har ulike andre varianter av videregående utdanning, med unntak av et lite mindretall som ikke har fullført videregående skole. 66 prosent oppgir å ha hatt erfaring fra arbeid med rusrelaterte oppgaver før studiestart, mens 34 prosent ikke har slik erfaring. Figur 2 viser hvordan studentene fordeler seg med hensyn til type virksomhet de arbeidet i før studiestart og på tidspunktet for spørreundersøkelsen. Figur 2. Studentenes arbeidssted før og etter fagskoleutdanning (pr. august 2009). N=45/46. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Før studiestart Nå Annet Behandlingsinstitusjon for rusmiddelavhengige Annen kommunal virksomhet Kommunal helse-/ sosialtjeneste Ikke i jobb Figuren viser at de fleste studentene enten jobber i kommunal helse- og sosialtjeneste eller i behandlingsinstitusjon for rusmiddelavhengige. Fordelingen er tilnærmet den samme før og etter fagskoleutdanning, selv om enkeltpersoner naturligvis kan ha fått endret jobbsituasjon. Figur 3 viser studentenes begrunnelser for å søke fagskoleutdanningen. Kun de som har krysset av for " Helt enig" eller "Enig" er inkludert i figuren 12, ettersom det er disse de ulike begrunnelsene er relevante for. 12) De som har svart Både/og, Uenig, og Helt uenig er ekskludert. 25
Figur 3. Jeg begynte på utdanningen... (antall).... fordi jeg ser på utdanningen som en personlig utfordring... ut fra ønske om å dokumentere min kompetanse... ut fra faglige interesser... ut fra ønsker om å utvikle meg selv... ut fra ønsker om å forbedre min posisjon på arbeidsmarkedet... for å få mer anerkjennelse og innflytelse... for å få bedre lønn... for å få en bedre jobb på nåværende arbeidsplass... for å mestre daværende jobb bedre 0 10 20 30 40 50 Figuren viser at faglige interesser og ønsket om å utvikle seg selv er de to vanligste begrunnelsene. Mange ser også på utdanningen som en personlig utfordring og mange har oppgitt et ønske om å forbedre sin posisjon på arbeidsmarkedet som begrunnelse. 1.7. Oppbygging av rapporten I kapittel 2 redegjør vi for valg av metoder for innsamling av data, og for selve datainnsamlingen. I kapittel 3 presenterer og drøfter vi funnene i tilknytning til vår første delproblemstilling, der vi spør om hvordan det faglige innholdet, de pedagogiske metodene og organiseringen av tilbudet er egnet for å gi målgruppen tilstrekkelig og relevant kompetanse? I kapittel 4 forsøker vi å besvare vår andre delproblemstilling, om hvordan arbeids- og familiesituasjonen (og den individuelle tilretteleggingen) innvirker på muligheten for gjennomføring av fagskoletilbudet. Kapittel 5 omhandler den tredje delproblemstillingen om hvordan arbeidsdeling og samarbeid fungerer mellom dem som var tilknyttet det desentraliserte fagskoletilbudet. 26
I kapittel 6 oppsummerer vi hovedtrekkene fra undersøkelsen og gir våre anbefalinger til videre arbeid, med utgangspunkt i vår forståelse og drøfting av materialet. 27
2. Metode og datagrunnlag 2.1. Valg av metodisk tilnærming Valg av metodisk tilnærming er knyttet til formålet med evalueringen, som er videreutvikling av fagskoletilbudet og modell for drift av tilbudet. Det er vanlig å skille mellom to grunnleggende ulike evalueringer, summative og formative (Patton 2002). Kort oppsummert har summative evalueringer som mål å bedømme om et tiltak har vært effektivt eller ikke. Ved å bedømme graden av måloppnåelse kan en evaluering eksempelvis gi råd om et tiltak bør videreføres eller ikke. Formative evalueringer har som hovedmål at de skal bidra til utvikling eller forbedring av et tiltak eller program (op. cit.). Denne studien har som mål å bidra til utvikling av studiet underveis i prosessen, samtidig med at de oppsummerte resultatene til slutt blir knyttet til de overordnede målsettinger med fagskoletilbudet. I den forstand kan vi si at evalueringen har elementer av følgeforskning, som har fokus både på prosesser underveis og oppsummerer resultatene til slutt (Baklien 2004). KoRus-Nord har to ulike roller knyttet til fagskoletilbudet. På den ene siden en formell samarbeidspartner i tilbudet, og samtidig rollen som evaluerer av utdanningen. En slik rolle kan være en styrke i forhold til at nærhet til tilbudet gir kunnskap som det kan være vanskelig eller tidkrevende å tilegne seg, hvis man ikke har kjennskap til denne type utdanninger. Samtidig kan en slik nærhet ses på som en svakhet i forhold til målet om objektivitet. For oss har det derfor underveis i prosessen vært viktig å være bevisste på å fange opp både positive og negative erfaringer fra informantene. Det har vært ønskelig å belyse flest mulige aspekter ved tilbudet. For å oppnå dette, ble det innhentet data fra fire ulike datakilder: Deltakende observasjon i planleggingsmøter, evalueringsmøter og prosjektgruppemøter, spørreundersøkelse rettet mot studenter ved fagskolen, intervju med sentrale aktører knyttet til fagskolen, og logg fra studentene. 29
2.2. Deltakende observasjon I denne evalueringen har vi vært deltakere i fagskolens planleggingsmøter, evalueringsmøter og prosjektgruppemøter. Gjennom disse prosessene og dialog underveis, blir vi naturligvis aktører i den utviklingen som skjer. Siden evalueringen skal bidra til utvikling, er denne formen for deltakende observasjon et bevisst valg, fordi det gir oss som forskere en aktiv rolle i forhold til informantene. KoRus-Nord har ikke hatt noen formell rolle i beslutningsprosessene, men gjennom diskusjoner og samtaler er KoRus-Nord sin representant likevel gitt mulighet til å påvirke prosessen underveis. Dette er en påvirkning som har gått begge veier, siden deltakelsen på de ulike arenaer også har gitt oss læring i forhold til formelle og uformelle arbeidsformer knyttet til fagskoletilbudet. 2.3. Spørreundersøkelse blant studenter For å få tilgang til synspunkter og erfaringer fra studentene, ble det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot samtlige studenter fra fagskoleutdanningen (vedlegg 1). Utgangspunktet for utformingen av spørsmålene i undersøkelsen var å innhente studentenes erfaringer med fagskoletilbudet. Utformingen av spørsmålene i undersøkelsen er basert på kunnskap i forhold til feltet, formålet med studien og observasjoner gjort av oss underveis. I forhold til utforming av spørreskjema har vi også støttet oss til andre undersøkelser innen fagfeltet, spesielt en studie gjennomført av Grepperud, Rønning og Støkken (2006). Det ble sendt ut 68 spørreskjemaer. En del av spørreskjemaene kom i retur på grunn av ukjent adresse o.l. I de fleste tilfeller klarte vi likevel å spore opp vedkommende, slik at vi kunne sende spørreskjemaet på nytt til ny adresse. Seks av de potensielle respondentene lyktes vi imidlertid ikke å oppspore. Disse ble derfor strøket fra listen. 62 personer har dermed hatt mulighet til å besvare spørreskjemaet. Etter to purrerunder hadde vi mottatt svar fra 48 respondenter. En av respondentene hadde kun besvart den 30
første siden i spørreskjemaet. Vedkommende er utelatt fra analysene. Svar fra 47 av 62 personer innebærer en svarprosent på 76 13. Selv om svarprosenten er relativt høy, er det viktig å være klar over at antall respondenter er lavt. Hver person utgjør i overkant av to prosent av materialet, noe som innebærer at resultatene fra spørreundersøkelsen må tolkes med en viss forsiktighet. 2.4. Intervju I denne evalueringen har vi intervjuet totalt ni personer. Informantene er plukket ut basert på et strategisk utvalg, altså med tanke på at de har kvalifikasjoner eller egenskaper som er viktige i forhold til å belyse problemstillingene (Thagaard 2002). Intervjuene er lagt opp som individuelle intervjuer eller gruppeintervjuer. I kapittel 3.4.4. viser vi hvordan en oppfatning i en gruppe studenter påvirkes og forsterkes. Dette kan også skje i en intervjusituasjon, ved at en oppfatning forsterkes av gruppen. Vi valgte noen gruppeintervju for å få til samtaler mellom personer som har hatt samme posisjon i arbeidet. Det har sine fordeler, men kan altså gi noen tilleggseffekter som er vanskelige å korrigere for. Intervjuene ble lagt opp som semistrukturerte intervjuer, altså som samtaler med utgangspunkt i utarbeidede intervjuguider. Det ble utarbeidet en intervjuguide for hver av de fire kategoriene med informanter. 2.4.1. Intervju med ledere ved Narvik fagskole Gjennom en samarbeidsavtale deles det faglige og administrative ansvaret for det desentraliserte fagskoletilbudet mellom KoRus-Nord og Narvik fagskole. To ansatte med lederoppgaver ved fagskolen ble intervjuet. De ble gjennomført som individuelle intervjuer, der det ble tatt notater underveis. Det var to intervjuere til stede, den ene med hovedansvar for å stille spørsmål, mens den andre hadde hovedansvar for å notere det som kom fram. 13) Nøyaktig svarprosent: 75,8. 31
2.4.2. Intervju med ansatte ved Narvik fagskole og KoRus-Nord Gjennom ovennevnte samarbeidsavtale deles ansvaret for studiet mellom Narvik fagskole og KoRus-Nord. To av de ansatte ved KoRus-Nord var ansatt i delstilling ved fagskolen skoleåret 2007-09, og de har blitt intervjuet i forhold til sine roller. Intervjuet ble gjennomført som gruppeintervju med de to informantene og tre intervjuere. Arbeidsfordelingen mellom intervjuerne ble gjort slik som beskrevet ovenfor, der én har hovedansvar for å stille spørsmål, mens to i hovedsak noterte underveis. 2.4.3. Intervju med lokale fagansvarlige Skoleåret 2007-09 hadde Narvik fagskole tre lokale fagansvarlige knyttet til den desentraliserte utdanningen. Rollen og ansvaret til de lokale fagansvarlige er beskrevet i ovennevnte samarbeidsavtale. Rollen går blant annet ut på å være medansvarlig for gjennomføringen av regionale samlinger, veilede studenter, tilrettelegge for studentenes praksis i regionen m.m. Det ble gjennomførte ett intervju med disse lokale fagansvarlige. Dette ble lagt opp som gruppeintervju. Det var tre informanter og tre intervjuere til stede, der to fikk hovedansvar for å notere ned det som kom frem under intervjuet. Etter intervjuet ble disse notatene samlet og renskrevet til ett notat. 2.4.4. Intervju med et utvalg arbeidsgivere Studentene ved fagskoletilbudet har tilknytning til ulike typer virksomhet. For å fange opp sentrale synspunkter fra arbeidsgiversida i forhold til utdanningen, valgte vi å intervjue to arbeidsgivere. Ved studiestart var 45 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen tilknyttet kommunal helse-/sosialtjeneste, mens 28 prosent var tilknyttet behandlingsinstitusjoner for rusmiddelavhengige 14. Vi valgte derfor å intervjue en arbeidsgiverrepresentant i kommunal sektor og en som kom fra en behandlingsinstitusjon. Begge arbeidsgiverne har hatt flere studenter ved fagskolen i 14) I tillegg var 6% tilknyttet annen kommunal virksomhet, mens de resterende 17% hadde krysset av i kategorien "Annet" i spørreskjemaet. De siste 4% hadde ikke besvart dette spørsmålet. 32
Narvik. De som vi intervjuet var ledere med arbeidsgiveransvar for ansatte som var studenter i utdanningen. Disse ble lagt opp som individuelle intervjuer med en informant og en intervjuer, og det ble tatt notater underveis. 2.5. Logg Studentene fører logger gjennom hele studiet. Vi har gjennomgått loggene til studentene i det desentraliserte kullet. Formålet med loggene har, for studentene, vært å oppsummere og reflektere omkring studiesamlingene og studieforløpet. Loggføringen har også vært en del av kommunikasjonen mellom student og skole, i og med at loggene har blitt kommentert av de lokale fagansvarlige etter hver samling. Vårsemesteret 2009 ble de studentene som da var i systemet spurt om de ville gi oss tilgang til loggene i tilknytning til evalueringen. Samtlige aksepterte denne forespørselen. Vi har dermed hatt tilgang til i overkant av 200 logger fra kullet som ble uteksaminert våren 2009. Dette har gitt oss mulighet til å få et innblikk i studentenes vurdering av innholdet i samlingene, læringsutbyttet, egen arbeidsinnsats o.s.v., slik det ble oppfattet underveis i studiet. Det gir oss altså data som i større grad fanger opp stemninger og opplevelser i øyeblikket enn det erindringsdata vil gjøre. Tilgang til loggføring fra flere årskull ville muligens gitt et bredere tilfang av refleksjoner fra studentene og det hadde vært mulig å sammenligne erfaringene mellom kullene som gjennomførte sine samlinger ved studiested Solhaugen, og deltakerne ved det desentraliserte kullet. Det er derfor viktig å holde fast ved at denne evalueringen primært omhandler prøveprosjektet med den desentraliserte modellen. Loggene gir nyttig informasjon om studentenes vurdering og opplevelse av studiet. Samtidig er det stor variasjon i loggene i forhold til omfang og innhold, i tillegg til at skriveferdighetene er varierende blant studentene. Loggene er derfor en av flere datakilder som gir oss informasjon, samtidig som vi er oppmerksomme på at de må tolkes i forhold til konteksten og ses i sammenheng med andre datakilder. 33