Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling



Like dokumenter
Utdyping om stresstesten av bankenes kapitaldekning i Finansiell stabilitet 1/2010

Finansiell stabilitet 2/06

Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011

Finanstilsynets bruk av stresstester Finansseminaret Sparebank 1 Markets, 8. mai 2014

Utdyping av stresstestene i Finansiell stabilitet 1/11

Stresstesting av bankenes resultater og kapitaldekning

Figurer til artikkelen Utdyping om stresstesten av bankenes kapitaldekning i Finansiell stabilitet 2/2010 av Gøril Bjerkhol Havro, Cathrine Bolstad

Staff Memo. Utdyping av stresstestene i Finansiell stabilitet 2/2012. Nr Finansiell stabilitet

Utdyping om stresstesten av bankenes kapitaldekning i Finansiell stabilitet 2/2010

Finansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Finansiell stabilitet 2/08

Finansiell stabilitet 2/2004

FINANSIELL STABILITET 2018: TEMAKAPITTEL OG STRESSTEST. FROKOSTMØTE SAMFUNNSØKONOMENE 29. JANUAR 2019 Ida N. Hjelseth og Tord Krogh

Finansiell stabilitet og formuespriser

FINANSIELL STABILITET 2016

Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Pressekonferanse. 9. april Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansielt utsyn 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Finansiell stabilitet 2/07

Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre. Sårbarhet og risikofaktorer

Utdypning av stresstestene i Finansiell stabilitet 2/11

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Finansiell stabilitet 2/10. Figurer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Finansielt utsyn, juni 2017

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Utdyping av stresstestene i Finansiell stabilitet 2/11

Pressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R.

De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld

Hovedstyremøte 29. oktober 2003

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Avveiinger i pengepolitikken

Finansielt utsyn 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

Utdyping av stresstestene i Finansiell stabilitet 1/12

Fleksibel inflasjonsstyring

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Hovedstyremøte. 25. april Vekstanslag Consensus Forecasts. BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 6. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr, mot 3,2 mill. kr for samme periode i fjor.

Pengepolitikk etter finanskrisen

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL Org.nr

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Finansiell stabilitet 1/11. Figurer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Hovedstyret. 11. august 2010

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Kvartalsrapport kvartal

KVARTALSREGNSKAP 4. KVARTAL 2005 FORELØPIG ÅRSRAPPORT

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Hovedstyremøte 1. juli 2004

Hovedstyremøte. 30. mai Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. anslag april 7. anslag mai 6

Utsiktene for norsk økonomi

Hovedstyret. 19. juni 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Kvartalsrapport.

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Gjennomføringen av pengepolitikken

Hovedstyret. 14. mars 2012

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2013

PENGEPOLITIKK OG MODELLER

Netto andre driftsinntekter utgjør 5,9 mill. kr i 2. kvartal, mot 5,6 mill. kr for samme periode i fjor.

Netto andre driftsinntekter utgjør 3,1 mill. kr i 3. kvartal, mot 3,7 mill. kr for samme periode i fjor.

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Pengepolitikk etter finanskrisen 1. Innhold. Forelesningsnotat 10, februar 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Hovedstyremøte 22. september 2004

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Resultat av ordinær drift: 5,9 mill. kr ( 6,4 mill. kr) Netto renteinntekter: 11,9 mill. kr (12,8 mill. kr)

Finansielle utviklingstrekk 2016

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

Rapport for andre kvartal og første halvår Marker Sparebank

BNkreditt Rapport 3. kvartal 2004

Delårsrapport 1. kvartal 2015

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

Kvartalsrapport pr

Hovedstyret. 19. oktober 2011

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

Transkript:

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1

Innhold 1. Innledning - Kort om arbeidet med finansiell stabilitet i Norges Bank 2. Stresstestingsprosjekt 3. Faktorer bak bankenes problemlån Vår tilnærming til problemstillingen En empirisk modell for foretakssektoren En empirisk modell for husholdningssektoren Drivkrefter bak utviklingen i bankenes problemlån de siste årene 4. Makro stresstest i Finansiell stabilitet 1/7 5. Avslutning 2

1. Innledning Arbeidet med finansiell stabilitet i Norges Bank 3

Organisasjon Hovedstyret Sentralbankledelsen Pengepolitisk område PPO Finansiell stabilitet FST Kapitalforvaltning NBIM 4

Finansiell stabilitet FST Områdets oppgaver er blant annet: Overvåkning av det finansielle systemet i Norge Identifisere risikofaktorer og forebygge finansielle kriser Legger fram rapporten Finansiell stabilitet to ganger i året 5

2. Stresstestingsprosjektet i FST 6

Formål med stresstester Å vurdere sårbarheten til det finansielle systemet overfor store/ekstreme, men troverdige sjokk Å øke forståelsen av hvordan sjokk virker på og gjennom det finansielle systemet Å identifisere svakhetspunkter i det finansielle system, som en guide til risikoreduserende tiltak og planlegging av kriseberedskap 7

System for stresstesting Makro Mikro Norges Bank Finansiell stabilitet Eksterne risikofaktorer og forhold Small Macro Model Makrovariable Gjeld Boligpriser, investeringer, boligmasse, Boligformue Konkurser Problemlån Eksterne risikofaktorer og forhold Fordeling og spredning Husholdningenes marginer; Risikoutsatt gjeld Sebra; Risikovektet gjeld Tap = f(risikoutsatt gjeld, Risikovektet gjeld, X) 8

3. Faktorer bak bankenes problemlån 9

Motivasjon: Hvorfor analysere bankenes problemlån? Definisjon: Problemlån = Summen av misligholdte og ikke-misligholdte engasjementer som bankene anser for å være tapsutsatt Problemlån Nedskrivinger (tapsavsetninger) Tap En viktig indikator for finansielle ubalanser i husholdnings- og foretakssektoren 1

Problemlånsandel Høy andel i og etter bankkrisen Langvarig nedgang i andelen fram til i dag Problemlånene som andel av totale utlån er i dag historisk lav for begge sektorer Problemlån som andel av totale utlån til foretaks- og husholdningssektoren. I prosent. 199:3 27:2 2 15 1 5 9 Q3 93 Q3 96 Q3 99 Q3 2 Q3 5 Q3 Kilde: Norges Bank Foretakssektoren Husholdningssektoren 2 15 1 5 11

3.1 Vår tilnærming til problemstillingen 12

Hva påvirker bankenes problemlån? MH i 1,..,n p G i i MH = Mislighold p = Sannsynligheten for at låntaker i vil misligholde lånet sitt G = Gjelden til låntaker i Kan ikke observere den enkelte låntakers sannsynlighet for mislighold. Antagelse: Sannsynligheten avhenger av låntakers evne og vilje til å betjene gjelden. 13

Hva påvirker husholdningers evne og vilje til å betjene gjeld? Evne til å betjene gjeld avhenger av: Inntekter (+) Gjeld (-) Rentenivå (-) Verdi på sikkerheter (+) Generelt har husholdninger høy vilje til å betjene sin gjeld pga: Betydelige kostnader forbundet med flytting Betalingsanmerkninger Strenge krav til gjeldssletting 14

Hva påvirker foretakenes evne og vilje til å betjene gjeld Evne til å betjene gjeld avhenger av: Inntekter (+) Kostnader (-) Gjeld (-) Rentenivå (-) Vilje til å betjene gjeld avhenger av: Verdi på sikkerheter (+) Rentenivå (-) 15

3.2 En empirisk modell for foretakssektoren 16

Endelig modell foretak ( plf p ) t 4,6 -,3 ( plf (7,6) (5,) 2 p ) t 1 2,3 Rf (4,9) 2 t 1, u (5,4) t,5 u t 1 (2,6) (6,5) 1,7 ( lf-p) t 3,5 ( p (6,1) oil -p) t -,6 (7,4) ( plf p ) t 3 ( lf-p) t 4 4,6 (6,) Rf t 3 1,7 u t 2,7 rvk (2,) t 3,5 ( p oil p ) t t Estimeringsperiode: 1. kv 1992 4. kv 25 plf = problemlån; p = prisdeflator for BNP; Rf = realrente; u = registrert ledighet; lf = bankenes utlån til foretak; p oil = oljepris i NOK; rvk = realvalutakurs (konkurranseevne); ε= regresjonsresidualer 17

Problemlån knyttet til foretakssektoren. Faktisk og anslått. Faste 23-kroner, milliarder. 1. kv. 1992 4. kv. 25 Prosentvis endring i problemlån knyttet til foretakssektoren. Faktisk og anslått. 1. kv. 1992 4. kv. 25 6 6 4 4 Faktisk Anslått Faktisk Anslått 4 4 2 2 2 2-2 -2-4 -4 1992 1994 1996 1998 2 22 24 1992 1994 1996 1998 2 22 24 Kilde: Norges Bank Kilde: Norges Bank 18

Endelig modell foretak Avhengig variabel: - Problemlån i millioner 23-kroner Forklaringsvariable: Ikke finansielle foretaks reelle bruttogjeld til banker (+) Realrente (+) Innenlandsk etterspørsel målt ved arbeidsledighetsraten (-) Realpris på olje (-) Konkurranseevne målt ved realvalutakurs (-) 19

3.3 En empirisk modell for husholdningssektoren 2

Endelig modell - husholdninger: ( plh lh ) t 7,8 -,6 ( plh lh ) (7,) (5,8) 3 t 1 1,9 Rh (4,7) 2 t 3,2 Rh (6,1) 2 t 2,7 ( ph kpi ) (6,2) 4 t -,6 (plh lh) (7.) t 4,4 (12,5) u t 3 7,5 (8,5) Rh t 4 1,2 (innt kpi) (2,9) t 1 1,2 (ph kpi) (6,5) t 4 t Estimeringsperiode: 1. kv 1993 4. kv 25 plh = problemlån; lh = bankenes utlån til husholdninger; Rh = realrente; ph = boligpriser; kpi = konsumprisindeks; u = arbeidsledighet; innt = disponibel inntekt; ε= regresjonsresidualer 21

16 Problemlånsandel knyttet til husholdningssektoren. Faktisk og anslått. I prosent. 3. kv. 199 4. kv. 25 16 2 Endring i problemlånsandel knyttet til husholdningssektoren. Faktisk og anslått. I prosent. 1. kv. 1993 4. kv. 25 2 Faktisk Faktisk Anslått 12 12 1 1 Anslått 8 8 4 4-1 -1 9 Q3 93 Q3 96 Q3 99 Q3 2 Q3 5 Q3 Kilde: Norges Bank -2 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Kilde: Norges Bank -2 22

Endelig modell - husholdninger: Avhengig variabel: Problemlånsandel (problemlån i forhold til samlet utlån til sektoren) Forklaringsvariable: Arbeidsledighetsrate (+) Realrente på bankenes utlån (+) Realboligpriser (-) Realdisponibel inntekt (-) 23

3.4 Drivkrefter bak utviklingen i bankenes problemlån de siste årene 24

1. Historisk utvikling Norges Bank Finansiell stabilitet Problemlånsandel knyttet til husholdnings- og foretakssektoren. Prosent. 1.kv 2 4.kv 25 Foretakssektoren: Kraftig økning i problemlånsandelen deretter bratt fall 1 8 Corporate sector Household sector 1 8 Husholdningssektoren: Midlertidig pause i en nesten kontinuerlig nedgang i problemlånsandelen 6 4 2 6 4 2 Q1 3 Q1 25

1. Historisk utvikling - Drivkrefter Norges Bank Finansiell stabilitet Årsvekst i bankenes problemlånsandel knyttet til husholdningssektoren og beregnede bidrag fra forklaringsfaktorer i prosentpoeng. Realstørrelser. 1 kv. 22-4. kv. 25 22-23: 2 2 Høyere rente 1 1 Økende arbeidsledighet 24-25: Lav rente -1-1 Redusert arbeidsledighet -2-2 Økte boligpriser -3 2 Q1 3 Q1 4 Q1 5 Q1-3 Problemlånsandel Rente Inntekt Arbeidsledighet Boligpris Uspesifisert 26

1. Historisk utvikling - drivkrefter Norges Bank Finansiell stabilitet Årsvekst i bankenes problemlån knyttet til foretakssektoren og beregnede bidrag fra forklaringsfaktorer i prosentpoeng. Realstørrelser. 1 kv. 22-4. kv. 25 22-23: 6 6 Økende arbeidsledighet 24-25: Lav rente 3 3 Redusert arbeidsledighet -3-3 Økte oljepriser -6 2 Q1 3 Q1 4 Q1 5 Q1-6 Problemlån Bankenes utlån Arbeidsledighet Konkurranseevne Utlånsrente Oljepris Uspesifisert 27

4. Makro stresstest i Finansiell stabilitet 1/7 28

Makro stresstest i Finansiell stabilitet 1/7 Formål: Å skissere et mulig forløp for mislighold, bankenes tap, resultater og kapitaldekning ved en ugunstig makroøkonomisk utvikling. Stresscenario: Inflasjonen tar seg uventet kraftig opp, både fordi priser på innenlandsk produksjon og import stiger raskere enn ventet Det gir en langt strammere pengepolitikk nominell rente øker til 8 prosent, realrenten øker også Veksten i økonomien avtar markert Kapasitetsutnyttingen avtar raskt I tillegg lagt til grunn at boligpriser faller med omtrent 3 prosent og oljeprisfal på 25 prosent ( utenfor modelen ) 29

Hovedscenario i FS 1/27 for årene 27-21 Utgangspunkt i referansebanen fra Pengepolitisk rapport 1/7 Lav problemlånsandel Små utlånstap (,25% i 21) Avtakende utlånsvekst (1% i 21) Litt lavere rentemargin 4 % vekst i driftskostnader Vekst i andre resultatposter som gjennomsnittet for siste fem år Norges Bank Finansiell stabilitet 3

Bankenes problemlån. Prosent av brutto utlån. Årstall. 1996 21 1) 6 6 4 4 2 Referanse bane 2 1996 1998 2 22 24 26 28 21 1) Fremskrivninger basert på hhv. referansebane og stresscenario for 27 21 Kilde: Norges Bank 31

Stresscenario 1 for årene 27-21 Norges Bank Finansiell stabilitet Høy rente og fall i eiendomspriser gir lav økonomisk vekst og høyere tap på utlån Kan alternativt utløses av internasjonalt tilbakeslag Problemlånene øker markert Utlånstapene øker til 1,3% i 21 Utlånsveksten avtar til 3% Veksten i andre driftsinntekter er lav 32

Stresscenario 1 for årene 27-21 3 2 1-1 6 5 4 3 2 1 Vekst i KPI-JAE Produksjonsgap Fastlands-Norge -2-2 24 25 26 27 28 29 21 Kilde: Norges Bank Stresscenario Referanse bane 24 25 26 27 28 29 21 Kilde: Norges Bank Referanse bane Stresscenario 6 5 4 3 2 1 3 2 1-1 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Pengemarkedsrenter Norges Bank Finansiell stabilitet Stresscenario Referanse bane 24 25 26 27 28 29 21 Kilde: Norges Bank 2 15 1 5-5 -1-15 Boligprisvekst Stresscenario -1-15 -2-2 24 25 26 27 28 29 21 Kilde: Norges Bank Referanse bane 2 15 1 5-5 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 33

Bankenes problemlån. Prosent av brutto utlån. Årstall. 1996 21 1) 6 6 4 4 Stresscenario 2 2 1996 1998 2 22 24 26 28 21 1) Fremskrivninger basert på hhv. referansebane og stresscenario for 27 21 Kilde: Norges Bank Referansebane 34

Bankenes tap på utlån til husholdninger og ikke-finansielle foretak. Referansebane og stresscenarier 27-21. Prosent av utlån til husholdninger og ikke-finansielle foretak. 5 5 4 Historiske tap 4 3 3 2 1 Stressalternativ 1 Referansebane 2 1-1 1988 1991 1994 1997 2 23 26 29-1 35

Stresscenario 2 for årene 27-21 Norges Bank Finansiell stabilitet Kvalitativt samme bilde som i scenario 1, men kraftigere utslag i økonomien Store utlånstap Utlånstapene er 3% i hvert år 27-21 Som gjennomsnittet for bankkrisen 1989-92 36

Bankenes tap på utlån til husholdninger og ikke-finansielle foretak. Referansebane og stresscenarier 27-21. Prosent av utlån til husholdninger og ikke-finansielle foretak. 5 5 4 Historiske tap Stressalternativ 2 4 3 3 2 Stressalternativ 1 2 1 Referansebane 1-1 1988 1991 1994 1997 2 23 26 29-1 37

Fremskriving av resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital for de fem største norske bankene. 1) Årstall. 1.5 1.5 1 Referansebane 1.5 Stressalternativ 1.5 -.5 Stressalternativ 2 -.5-1 -1-1.5-1.5 26 27 28 29 21 38

Fremskriving av kapitaldekning i prosent for de fem største norske bankene. 1) Årstall. 25 2 15 Referansebane Stressalternativ 1 Stressalternativ 2 25 2 15 1 1 5 5 26 27 28 29 21 39

Avslutning 4

Tradisjonell makro stresstest Kredittrisiko Scenario Makromodell Markedsrisiko Bankenes balanse Inntjeningsrisiko 41

Bankenes atferd bør ideelt sett med - finanssystemet kan forsterke sjokk Norges Bank Finansiell stabilitet Kredittrisiko Scenario Makromodell Markedsrisiko Bankenes balanse og atferd Inntjeningsrisiko Formuespriser Kredittpolitikk, rentemarginer osv Likviditets/fundingrisiko 42