Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det er frykten for sterkere kronekurs som gjør at Norges Bank vil kutte renten videre. Sentralbanken i Europa trykker opp EUR 60 milliarder hver måned, og Sveits, Sverige og Danmark har negative renter. Unormalt lave renter, sammen med et skattesystem som har gjort det ekstra gunstig å investere i eiendom, har gitt en kraftig prisoppgang i de største byene. Finansministeren har derfor bedt Finanstilsynet om forslag til tiltak for å dempe gjelds- og boligprisveksten. Signaler om at det vil kunne komme innstramminger både i bankers utlånspraksis, og i beskatning av bolig som investeringsobjekt, har bidratt til å roe ned boligmarkedet i mars etter opphetet stemning på begynnelsen av året. Det er og vanskelig å få leid ut leiligheter i flere store byer. Bare i Oslo er det 2 000 leiligheter til leie. I mars steg boligprisene mindre enn det som er normalt i den måneden, og årsveksten i boligprisene falt tilbake til 7,8%. Vi tror regjeringen vil signalisere tiltak for å bremse boligprisveksten i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett den 12. mai. Innen den tid vil vi få vite om Norges Bank har satt ned renten på rentemøtet den 7. mai eller ikke. Hvorvidt Norges Bank setter ned renten i mai eller velger å vente til juni vil bli bestemt av kronekursen. Styrker kronen seg frem til rentemøtet den 7. mai, så vil trolig Norges Bank kutte renten på mai møtet for å unngå en for sterk kronekurs. Holder kronen seg relativt svak, vil de kunne avvente og kutte renten den 18. juni i stedet. Norsk økonomi vil bremse farten i år, men vil trolig oppleve noe bedring allerede neste år. Hvor høy ledigheten vil stige avhenger av nettoinnvandringen. Faller den, vil ledigheten trolig ikke bli høyere enn rundt 4%. Unormalt lave renter, lav oljepris og økte vekstutsikter i Europa og USA gir stadig nye børsrekorder. Vi tror på videre oppgang, også på Oslo Børs. Men, siden banker er blitt strengere regulert, har de også mindre mulighet til å ta risiko på egne bøker. Det øker volatiliteten i markedene. Signaler om økt skatt kan roe boligmarkedet Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen +47 95 12 64 61 elisabeth.holvik@sparebank1.no www.sparebank1.no Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

ENDA LAVERE RENTER GIR VIDERE AKSJEOPPTUR Aksjemarkedet har hatt en veldig god start på året. Oslo Børs har nådd en ny all time high notering, og er opp vel 13% så langt i år. Oppgangen kommer til tross for at oljeprisen er helt uendret fra årets start. Oppgang har det vært på alle de store børsene i år. I USA nådde den brede S&P 500-indeksen nesten en ny all time high forrige uke, og i Europa steg den brede Eurofirst 300 indeksen til det høyeste nivået siden oktober 2000, og er opp 23% så langt i år. Børsene i både Tyskland og England opplevde nye all time high noteringer. I Japan fosser Nikkei-indeksen frem, og steg i løpet av fredagen over 20 000 for første gang siden 2000. Det er lave renter, pengetrykking fra sentralbankene i Europa og Japan, lave energipriser, og bedre utsikter for vekst som trekker opp børsene. I USA meldte General Electric at de vil selge ut sin aktivitet innen finans, og gi tilbake USD 90 mrd til aksjonærene gjennom gjenkjøp av aksjer og utbytte over en treårs periode. GE aksjen steg mer enn 10% fredag. Aksjemarkedet har dermed ristet av seg skuffelsen over svake arbeidsmarkedstall i USA i mars, da sysselsetningsveksten kun var på 126 000. Mars var første gang på 12 måneder at sysselsetningen var under 200 000 i en måned. USD har steget nesten 3% siste uke, og nærmer seg på ny sitt sterkeste nivå på 12 år. De svake arbeidsmarkedsdataene i mars overrasket markedet og førte til et kraftig fall i USD. Uttalelser fra to medlemmer av sentralbanken som begge sa at de ikke ville utelukke at den første rentehevingen i USA kan komme så tidlig som i juni har bidratt til å løfte USD igjen. Som følge av den sterke USD og lave energipriser tror vi imidlertid at rentehevingen vil bli skjøvet ut i tid til etter sommeren. Sentralbanken la i forbindelse med forrige rentemøte i mars (møtereferatet ble offentliggjort forrige onsdag) frem nye prognoser for vekst og inflasjon, som begge ble justert ned. Det taler for at sentralbanken har god tid på seg til å heve renten. Det har vært stor volatilitet i obligasjonsmarkedet i år. Renten på en 10 års statsobligasjon i USA har svingt fra en bunn på 1,64% til en topp på 2,26%, og endte fredag på 1,95. I Europa satte Sveits ny rekord da de fikk låne penger til en negativ rente på 10 års løpetid. Det er første gang noe land har kunne låne til negativ rente på så lang løpetid. I Tyskland er renten negativ for statslån med løpetid opp til rundt 8 år. Renten på 10 års statslån i Tyskland er nå 1,15%. Det er rentemøte i ECB på torsdag denne uken, og det blir spennende å høre hvordan sentralbanksjefen vurderer effekten av pengetrykkingen så langt. Det kan komme nye signaler om ECBs vurdering av Hellas. Hellas betalte som ventet avdrag på 450 millioner i forrige uke, men kassen er snart bunnskrapet. En ny avtale må på plass innen kort tid. De fleste venter at det kommer på plass. Hvis ikke blir det mislighold, og ut av euroen for Hellas. Det vil kunne gi noe markedsstøy, men burde være godt priset inn med en relativt høy sannsynlighet. Fordelen nå er at de fleste långivere til Hellas er offentlige institusjoner, og svært få private kreditorer. I Norge kommer det et rentekutt enten i mai, eller i juni. Vi tror kronekursen blir viktigste enkeltparameter å følge for å vurdere om det blir mai eller juni. På sikt kommer helt sikkert renten i Norge også til å bli presset lavere som følge av de kraftige pengepolitiske stimuli fra våre naboland. Rente på 2 års statslån Svært lave renteforventninger frem i tid Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Side 2 av 9 13. april 2015

NORGES BANK MED RENTEKUTT I MAI ELLER JUNI Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned med 0,25 %-poeng innen juni (med 100% sannsynlighet) og deretter en liten sannsynlighet for videre rentekutt. Behovet for rentekutt kommer ene og alene fra frykt for sterkere kronekurs. Sett fra norsk økonomis side burde renten ha blitt holdt uendret i desember. I desember kuttet Norges Bank overraskende renten med begrunnelse av å være "føre var" i tilfelle norsk økonomi skulle oppleve bråbrems. Samtidig varslet Norges Bank at de ville kutte renten videre i mars. De kraftige signalene fra Norges Bank om lavere renter bidro til en kraftig svekkelse av kronekursen. Når det viste seg at norsk økonomi ikke tappet farten i særlig grad, og at rentekuttet førte til et kraftig oppsving i boligprisene, valgte Norges Bank å utsette det varslede rentekuttet i mars. Kronekursen styrket seg umiddelbart, men siden den i utgangspunktet var kraftig svekket, har den kun styrket seg til nivåer som må sies å være svært behagelig for eksportsektoren. Fremover vil kronekursen være den aller viktigste faktoren å følge med på når Norges Bank skal sette renten. Sterk krone frem til rentemøtet taler for rentekutt 7. mai. Videre relativt svak kronekurs gir rom for å avvente til juni. At den europeiske sentralbanken skal trykke opp EUR 60 milliarder hver måned, og mange av våre naboland har satt renten til negativt vil kunne lede en del kapital i retning norske kroner. Utsikter for svært lav renten i mange år øker presset på regjeringen for å få på plass andre virkemidler for å dempe risikoen for finansielle ubalanser på sikt. Nye tiltak, eller i det minste signaler, kan komme allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 12. mai. Utsikter for norsk økonomi Det kraftige fallet i oljeprisen har ført til en betydelig nedgang i aktivitet i oljerelaterte næringer. Både oljeselskaper og leverandørindustrien har redusert aktiviteten. Norge har verdens nest største offshore flåte, etter USA. I følge den siste konjunkturrapporten for bransjen ventes et kraftig omslag i år, fra en oppgang på 10% i fjor til en nedgang i aktivitet på 14%. Fall i aktivitet vil føre til permitteringer og økt ledighet. Fra ulike spørreundersøkelser og stemningsrapporter tyder det på at aktiviteten i mange bransjer vil falle videre fremover. Lyspunktet er at den svake kronekursen har bidratt til økt eksport. Norges Bank anslår i mars at veksten i BNP for fastlandsøkonomien vil bli 1,5% i år, og 2% i 2016 og 2017. Veksten i år bremses først og fremst av et fall i oljeinvesteringer på 15%, at privatkonsumet ventes å øke med kun 1,75% og at bruttoinvesteringer i fastlandsøkonomien kun blir på 1%. Eksporten fra fastlandsøkonomien ventes derimot å øke med hele 5% i år, takket være det sterke fallet i kronens verdi. Arbeidsledigheten ventes å øke til 4% i år, for så å flate ut på dette nivået de neste par årene. Høyere arbeidsledighet gir en beskjeden vekst i lønninger i år på rundt 3%. Norges Bank venter at lønnsveksten vil ta seg opp til 3,25% neste år og opp mot 4% i 2018. Vi tror aktiviteten i fastlandsøkonomien vil overraske positivt i år. Økningen i arbeidsledighet er ytterst beskjeden, og de aller fleste opplever å ha en relativt trygg arbeidssituasjon, selv om reallønnsveksten blir på rundt 0,5% i år. De lave rentene vil redusere renteutgiftene for alle med lån. Samtidig vil svak kronekurs kunne gi noe økt konsum av norske varer og tjenester. Kanskje vil noen flere feriere i Norge? Arbeidsledigheten kan imidlertid stige noe mer til neste år enn det Norges Bank legger til grunn, og dermed vil trolig lønnsveksten, privatkonsumet og dermed veksten de neste par årene bli noe svakere enn det Norges Bank legger til grunn. Fleksibelt arbeidsmarked Selv om norsk økonomi ventes å bremse farten, vil trolig ikke arbeidsledigheten stige kraftig av den grunn. Historisk har det vært langt mindre svingninger i arbeidsledigheten enn i svingninger i økonomisk aktivitet i Norge. Den viktigste grunnen til denne fleksibiliteten er arbeidstilbudet. Når det er stramt arbeidsmarked har vi tidligere sette at arbeidstilbudet øker, både ved at flere velger å droppe utdanning, stå lengre i jobb, og ved at arbeidsinnvandringen øker. I en analyse i den siste pengepolitiske rapport viser Norges Bank til at det er en tydelig sammenheng mellom BNP for fastlandsøkonomien og yrkesdeltagelse, målt som avvik fra en estimert trend (se figur under til venstre). En viktig årsak til den trenden er i følge Norges Bank at yngre aldersgrupper har valgt å studere fremfor å søke arbeid i perioder med lav etterspørsel etter arbeidskraft, og at antallet studieplasser har økt kraftig i nedgangsperioder. Antall søkere til studieplasser har avtatt markert i perioder med høy vekst. Norges Bank peker på at overgang til trygder og arbeidsmarkedstiltak også har bidratt til å holde arbeidsledigheten lav i nedgangsperioder. Side 3 av 9 13. april 2015

Norge: BNP vekst og søknad til studieplass. Norge: Nettoinnvandring Kilde: SpareBank1 og Macrobonds EU-utvidelsen fra 2004 innebar at Norge ble del av et betydelig større arbeidsmarked. Det har bidratt til en markert økning i arbeidsinnvandringen til Norge, og kan ha ført til et enda mer konjunkturfølsomt arbeidstilbud enn før. I høykonjunkturen fra 2005 økte nettoinnvandringen kraftig, som vist i figuren over til høyre. Ved utgangen av 2013 var det hele 90 000 personer sysselsatte på korttidsopphold. Fordi disse trolig kun regner med å oppholde seg i Norge i mindre enn 6 måneder, kan det tenkes at mange av disse vil reise hjem om utsiktene for å få arbeid i Norge blir vanskeligere. Som figuren under til venstre viser, har sysselsetningsgraden, altså antall yrkesaktive eller aktivt søkende i % av antall personer i yrkesfør alder, falt de siste årene. Norge: sysselsatte og jobbsøkende i %, yrkesalder. Norge: Nettoinnvandring Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Fall i sysselsetningsgrad kan ha blitt påvirket av at store etterkrigskull nå har kommet i en alder der mange har mulighet til å ta ut tidligpensjon. Norges Bank peker i sin analyse på at det kan virke som om arbeidsinnvandrere som er i Norge har mindre tilbøyelighet til å studere om de blir arbeidsledige, trolig fordi de arbeider i bransjer hvor mer utdannelse ikke vil gi vesentlig høyere lønn. Språkbarrieren spiller naturligvis inn for muligheten for å studere for enkelte arbeidsinnvandrere. I etterkant av krisen i 2008 steg arbeidsledigheten blant innvandrere forholdsvis mye. Usikkerheten i adferd for både arbeidsinnvandring og vilje til å studere ved arbeidsledighet gjør det mer usikkert å anslå hvor sterk oppgangen i arbeidsledighet vil bli når norsk økonomi bremser farten. Skulle lavere arbeidsbehov i Norge medføre at arbeidsinnvandringen stopper opp, vil det være svært positivt. Da blir ledigheten lavere enn den ellers ville ha blitt, og det blir mindre utgifter over statsbudsjettet til trygder. Høyere vekstutsikter i Europa, i kombinasjon med høye boligpriser og et generelt høyt kostnadsnivå i Norge, kan bidra til å bremse arbeidsinnvandringen om sysselsetningsbehovet skulle bli mindre. Skulle nettoinnvandringen avta i betydelig grad vil det kunne ha stor betydning for den videre utviklingen også i boligpriser. Som figuren over Side 4 av 9 13. april 2015

til høyre viser, så har nettoinnvandringen til Norge falt noe tilbake fra toppårene i 2011 og 2012, da nettoinnvandringen var rundt 47 000 personer pr år. I 2014 falt netto innvandringen til 38 174. Ikke stort prispress tross svak kronekurs Prisveksten målt ved konsumprisindeksen (KPI) steg med 0,3% fra februar til mars. Dermed ble årsveksten i KPI 2,0% i mars, opp fra 1,9% februar. Justert for avgifter og energi (KPI-JAE) var prisveksten 2,3 % siste tolv måneder, ned fra 2,4% i februar. Konsumprisveksten anslås å øke noe på kort sikt som følge av den svake kronekursen. Men, det er en midlertidig effekt, og med lavere lønnsvekst vil prisveksten mest sannsynlig komme ned i løpet av de neste par årene. Produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien har vært om lag 1% det siste året, en god del lavere enn i årene før 2008. Norges Bank legger til grunn at produktivitetsveksten vil øke noe de neste par årene etter hvert som kapasitetsutnyttingen tar seg opp. Skulle produktivitetsveksten forbli lav, vil det dempe muligheten for økte lønninger. Over tid er det kun produktivitetsvekst som kan forsvare lønnsvekst ut over prisvekst. Arbeidsinnvandring ventes fortsatt å bidra til vekst i produksjonspotensialet de kommende årene, om enn i mindre grad i og med at nettoinnvandringen ventes å gå ned. Norge: økt ledighet bremser lønnsveksten Norge: årslønn, nominell og reallønn Kilde: SpareBank1 og Norges Banks PPR 1/15 Finansiell stabilitet Norges Bank har som kjent også et ansvar for å sikre finansiell stabilitet over tid. Norges Bank tar hensyn til finansiell stabilitet når de setter renten. Men, når den Europeiske Sentralbanken trykker EUR 60 mrd hver måned, og både Sveits, Sverige og Danmark har negative renter, er det begrenset rom for å holde vesentlig høyere renter i Norge enn i våre naboland. En annen måte å bremse kredittveksten er å pålegge banker å holde mer egenkapital. Norges Bank har fått ansvar for å legge frem et beslutningsgrunnlag, og skal gi råd til regjeringen om hvorvidt det er behov for å pålegge banker et ekstra kapitalkrav, det såkalte motsyklisk bufferkrav. I dag er det motsykliske bufferkravet på 1%, med full effekt fra 30. juni 2015. Norges Bank har formulert tre kriterier for en god motsyklisk bufferkapital: 1. bufferen skal bygges opp i gode tider, 2. bufferkravet må sees i lys av andre krav til bankene, og 3. tilbakeslag i det finansielle systemet bør lindres. Hovedutfordringen i Norge er at kredittveksten har fortsatt å øke etter krisen i 2008. Renten ble satt kraftig ned etter krisen i 2008, og har blitt holdt lav på grunn av pengepolitikken i våre naboland. Dermed har realrenten etter skatt i Norge vært mye lavere enn det som har vært riktig ut fra innenlandske forhold. Dette er et globalt problem som blant annet McKinsey & Company har satt søkelys på i sin rapport "Debt and (not much) deleveraging". Rentenivået globalt har blitt presset ned av pengepolitikken i de land som var i krise i 2008. For å unngå en for sterk valutakurs, har også land som ikke opplevde noe krise i egen realøkonomi i 2008, måtte sette ned renten kraftig. Det har ført til økt gjeldsopptak i husholdningssektoren i flere land, som Danmark, Sverige, Nederland, Australia, Canada, Sør-Korea, Frankrike og Finland. Den økte Side 5 av 9 13. april 2015

gjelden i husholdningssektoren henger tett sammen med økte boligpriser. Når boligprisene øker, øker gjeldsopptaket, og er det rikelig tilgang til kreditt så øker kredittopptaket ekstra mye. Som figuren under til høyre viser, så ligger Norge sammen med Danmark på topp i verden når det gjelder husholdningssektorens gjeld i % av inntekt. Global gjeld, vekst siden 2000 Husholdningssektorens gjeld i % av inntekt Kilde: McKinsey & Company, http://www.mckinsey.com/insights/economic_studies/debt_and_not_much_deleveraging Den samlede gjelden for fastlandsøkonomien som andel av BNP for fastlands-økonomien har holdt seg relativt stabil etter 2008, men ligger på et mye høyere nivå enn før vår egen bankkrise på begynnelsen av 1990-tallet (se figuren under til venstre). Gjeldsveksten i husholdningssektoren vokser fortsatt høyere enn inntektsveksten, og den høye veksten i boligpriser på begynnelsen av året har nok bekymret både Norges Bank og Finanstilsynet. Norges Bank trekker, i likhet med Finanstilsynet, i siste pengepolitiske rapport frem at bankene har lettet på sin kredittpraksis når det gjelder utlån til bolig. Norge: samlet kreditt i fastlandsøkonomien Norge: husholdningenes gjeldsbelastning Kilde: SpareBank1 og Norges Banks PPR 1/15 Boligpriser og kredittvekst Prisveksten ble mer moderat i mars enn det Norges Bank hadde ventet. Sesongjustert steg boligprisene med kun 0,1%, ned fra 0,5% i februar og 0,6 % i januar. Sesongjustert vekst i boligprisene viser nå en klart avtakende tendens, og avmatningen har forsterket seg i løpet av første kvartal. I fjerde kvartal i fjor lå i gjennomsnitt månedlig sesongjustert boligprisvekst på 1,0 %. Prisveksten fra mars i fjor til mars i år var dermed 7,9%, en nedgang fra februar da tolvmånedersveksten var på 8,7%. I følge Norges Banks utlånsundersøkelse blant banker, venter de at etterspørselen etter lån fra bedrifter vil falle noe i første kvartal, samtidig som bankene vil bli noe mer tilbakeholdne med å låne ut til bedrifter grunnet økt risiko for tap når veksten bremser. Kredittveksten for husholdningene var uendret på 6,2% i februar, mens utlånsveksten til bedrifter steg med 3,2%, en nedgang fra 3,8% i januar. Både boligpriser og kredittvekst totalt ser dermed ut til å ha flatet ut. Hvis boligprisene skulle flate ut, vil det dempe kredittveksten for Side 6 av 9 13. april 2015

husholdninger med noen måneders etterslep. Vi tror vi får en videre avkjøling av boligmarkedet, og boligprisene vil komme noe ned utover i år, slik at prisveksten for året blir rundt 4-5%. Norge: kredittvekst (K2) Norge: Boligprisvekst Kilde: SpareBank1 og Macrobonds Signaler om innstramming i kredittpraksis vil trolig få bankene til å holde noe mer striks praksis. Samtidig vil signaler om økt beskatning av bolig ut over primærbolig bremse investeringer i bolig og eiendom som investeringsobjekt. Tall fra Finn.no viser at det er rekordmange leiligheter til leie i Oslo. På finn.no ligger det for salg 2 346 boliger i Oslo, mens det er hele 2 122 til leie. Det tyder på at det er mange som har investering i leilighet med tanke på å leie ut. I enkelte bydeler i Oslo er nesten 40% av leilighetene sekundærboliger. Finansavisen skrev i forrige uke om et tøft utleiemarked, der mange ikke får den pris de håper på. Det kan etter hvert gi et økt utbud av leiligheter i Oslo og trolig også Stavanger, der det er 600 boliger til leie, og 900 til salgs. Med lav rente vil det for de fleste lønne seg å kjøpe, noe som gjør at færre har behov for å leie. NRK viste for et par uker siden til at mange kunder av Sparebanken Sogn og Fjordane har tatt opp lån for å investere i "hytte" i byer. Mange godt voksne ønsker å bruke tid på barn og barnebarn som har flyttet til byer, og velger derfor å kjøpe seg bolig nr. 2 i den byen som barna bor i. I Sparebanken Sogn og Fjordane gikk nesten halvparten av utlånene til kunder som etablerer seg utenfor fylket. Dette er lønnsomt for banken og skaper arbeidsplasser i banken. Men, samtidig er denne praksisen med på å tappe distriktene for kapital. Skattesystemet gjør at de som kommer i formuesposisjon har sterke incentiver til å investere i lånefinansierte eiendomsinvesteringer, og særlig gunstig blir det da å investere i eiendom i byer. Det er ikke eiendomsskatt i de største byene, mens i 2014 hadde 341 av Norges 428 kommuner eiendomsskatt. Norsk økonomi relativt robust men trenger hjelp til omstilling Norsk økonomi vil vokse svakere de neste par årene som følge av lavere oljeinvesteringer og svakere privatkonsum. Med vedvarende lav oljepris er det behov for betydelig omstilling av norsk økonomi. For å få kanalisert kapital til nye prosjekter er det viktig å se på skattesystemet nå når aktiviteten i oljesektoren avtar. Norsk økonomi har tidligere vært svært omstillingsdyktig. En viktig hjelp til å omstille norsk økonomi er kronekursen. Svak kronekurs letter omstillingen. Vi tror Norges Bank vil måtte fortsette å senke renten. Om de velger å kutte rente i mai eller juni kommer helt an på valutakursen. Styrker kronen seg frem mot maimøtet, vil trolig Norges Bank kutte renten da. Holder kronekursen seg relativt svak, bør Norges Bank vente til juni med å kutte renten. Samtidig bør regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai gi signal om at det vil komme innstramming i hvor skattemessig gunstig det er å investere i eiendom ut over primærbolig. Vi tror en del arbeidsinnvandrere, nå som vi får et strammere arbeidsmarked, vil velge å reise til andre land. Lavere nettoinnvandring vil dempe oppgangen i arbeidsledigheten. Lønnsoppgjøret ble svært moderat i år, noe som vil hjelpe på konkurranseevnene i tillegg til den svake kronekursen. Alt i alt vil trolig norsk økonomi greie seg bedre enn en kunne frykte. At det blir en nedkjøling etter mange år med kraftig vekst er ikke bare Side 7 av 9 13. april 2015

negativt. Det gir bedre muligheter for andre deler av norsk økonomi enn oljerelaterte næringer til å blomstre og til å tiltrekke seg både arbeidskraft og kapital. For folk flest vil relativ lav arbeidsledighet og litt reallønnsvekst gi en stabil utvikling i kjøpekraft. Lave renter lenge vil være positivt for de med lån, selv om de som har penger på bok vil miste renteinntekter. Det vil kunne lokke en del til å ta høyere risiko på sine sparepenger. Vi vil minne om at årsaken til aksjeoppgang er at rentene er unormalt lave, og dermed er aksjemarkedet også indirekte drevet unormalt høyt. Så selv om vi er positive til aksjer generelt og tror på fortsatt opptur i aksjemarkedet, så har altså risikoen for korreksjoner også økt. At banker er blitt strengere regulert har gjort at de ikke lenger har samme mulighet som før til å fungere som støtpute ved korreksjoner i aksje, obligasjons, og valutamarkedet. Det så vi tydelig i forbindelse med at Sveits forlot fastkurspolitikken. Svingningen i valutakursen ble mye kraftigere enn den ville ha blitt før, på grunn av at banker ikke lenger har mulighet til å gå imot slike kraftige bevegelser ved å ta noe risiko på egne bøker. Dermed fører økt regulering av banker til at risikoen skyves ned til sluttbruker, altså bedrifter og investorer og pensjonsfond. Side 8 av 9 13. april 2015

Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2005 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2005 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 9 av 9 13. april 2015