Planleggerutdanningens lange linjer rekruttering og kapasitet på dagens studietilbud? Marius Grønning, styreleder i Forum for utdanning i samfunnsplanlegging () KMDs nettverksmøte 7. desember 2017, Hotell Bristol, Oslo
Forum for utdanning i samfunnsplanlegging er en samarbeids- og interesseorganisasjon for universiteter og høgskoler med fagmiljøer innen samfunnsplanlegging, by- og regionplanlegging, fysisk planlegging og urbanisme.
Forum for utdanning i samfunnsplanlegging Formål - samordner og utvikler høyere utdanning og forskning i planlegging - gir faglige og fagpolitiske råd - tar opp saker og problemstillinger innen fagfeltet - på eget initiativ / etter anmodning fra andre faglige organer En arena og et talerør sakene følges opp i den enkelte institusjon
-nettverket består av institusjoner med forskningsmiljøer og studieprogrammer innen feltet PhD, bachelor, master. NMBU, Ås: Fakultet for landskap og samfunn (MA by- og regionplanlegging) NTNU, Trondheim: Institutt for arkitektur og planlegging (MA fysisk planlegging) UiT, Tromsø: Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (MA samfunnsplanlegging og kulturforståelse) AHO, Oslo: Institutt for landskap og urbanisme (MA arkitektur / landskapsarkitektur) BAS, Bergen: (MA arkitektur) UiS, Stavanger: Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (MA byutvikling og urban design) HiL, Lillehammer: Senter for innovasjon i tjenesteyting (MA innovasjon og næringsutvikling) HiV, Volda: Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag (MA samfunnsplanlegging og leiing) UiO, Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (MA samfunnsgeografi) UiA, Kristiansand: Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging (MA global utvikling og samfunnsplanlegging) HVL, Sogndal: Institutt for naturfag (BA landskapsplanlegging med landskapsarkitektur) HVL, Bergen: Institutt for byggfag (MA areal og eiendom)
Forum for utdanning i samfunnsplanlegging Blant oppgavene til : - å ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning for å sikre et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder; - å drøfte og uttale seg om forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling og kvalitet; - å ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringsliv; - å samarbeide med andre relevante råd eller utvalg i saker av felles interesse.
i Brev til KMD, statsråd Sanner, fra KS og (18./3.2015): Stort behov for flere planleggere For å dekke behovet for samfunnsplanleggere og arealplanleggere (herunder byplanleggere) i kommunesektor, stat og privat sektor må det utdannes over 200 flere planleggere pr. år. nn Marit Helgesen leder ''",1^ -t A ''l 'tl lnger-lise Saglie lnstitutt for landskapspla nlegging Norges m iljø- og biovitenska pe lige u niversitet bnl 4 Jon Sandnes Administrerende direktør i byggenærings landsforening tt.,t'!1i lfr,í, 'vttl,i,,w: tlffi Jørn Cruickshank lnstitutt for global utvikling & Samfunnspla nlegging, Universitetet i Agder Marcus Buck lnstitutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging UiT Norges arktiske universitet Per Gunnar Røe lnstitutt for samfunnsgeografi Universitetet ioslo Forslag til helhetlig tiltakspakke: - 200 nye studieplasser per år - for å realisere målet: 40 nye professorater/ førsteamanuensisstillinger - grunnlag for framtidig rekruttering: 5-10 stipendiater per år Norgesteknrsk-n.t"*it..3ltll"'rsiss:""ïversitetO N'fN TJ f A/,- Finn Olsen Avdeling fo r øko no m i og orga n isasjonsvitenska p Høgskolen i Lillehammer IS Universiletet i Stavanger Tore Markeset Byutvikling og teknisk planlegging Universitetet i Stavanger Hege Hustveit Avdeling for ingeni6r- og naturfag Høgskulen isogn og Fjordane hisf.no I { Terje Pettersen Forum for kommunal planlegging Jørgen Amdam Avdeling for samfunnsfag og historie Høgskulen ivolda
Svar fra statsråd Sanner (4./6.2015): Kommuneproposisjonen for 2016 viser blant annet at regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet. Kunnskap er ett av regjeringens åtte satsingsområder, og er avgjørende for å bygge landet for fremtiden og sikre innbyggerne god kvalitet på tjenestene. Jeg mener det er viktig at disse undervisningsinstitusjonene hver for seg foretar en grundig drøfting og vurdering av hva som kan gjøres ved det enkelte lærested for å styrke planleggerutdanningen. Dette kan gjelde bl.a. kapasitet og innhold i utdanningen. Spørsmål om eventuell økt ressurstilgang må avklares gjennom den ordinære styringsdialogen med Kunnskapsdepartementet.
Utdanningskapasitet på den politiske dagsorden: Anmodningsvedtak nr. 708, 29. mai 2017: "Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging. Prop. 1 S (2017-2018) Statsbudsjett for 2018: "Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og sektoren for å vurdere nærare korleis utdanningskapasiteten i offentleg planlegging kan aukast."
Vurderinger: - Hvilke samfunnsutfordringer er vi i stand til å løse innenfor dagens utdanningstilbud? - Hvilke utdanningsmessige implikasjoner har anmodningsvedtaket? - Hvordan ta et nasjonalt ansvar innenfor det eksisterende institusjonelle landskapet? I. Dagens utfordringer i historisk lys II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging III. Tilnærminger til kapasitetsøkning
I. Dagens utfordringer i historisk lys
I. Dagens utfordringer i historisk lys Utdanning i lys av plansystemets evolusjon i Norge lov / styringsstil mål / virkeområde tekn. kultur / ekspertise strategisk arealmønster 1924 / forsørgende s.s. Lov om bygningsvesenet Sosial-liberalt regime Byer, utbygging, boligprogram polyteknisk (NTH) kompakt byutvidelse (bydannelser m/ byggebelte), sosialliberal. 1965 / forsørgende s.s. Bygningslov Sosialkoprorativistisk regime By- og distriktskommuner; total arealkontroll; differensierte plannivåer. arealforvaltning og konfliktløsning (NLH), regionalisme (NIBR), samfunnsøkonomi, stedsutvikling (UiO/UiT/distriktshøgskolene) synoptisk, storbysystem, by/land, sosialkorporativisme, sosialdemokratisk. 1981 / forsørgende s.s. Lov om lokal og regional planl. Sosialkoprorativistisk regime By- og distriktskommuner; flere forvaltningsnivåer; differensierte plantyper og retningslinjer. naturforvaltning, landskapsarkitektur (NLH, Ås), kulturarv / etnologi (UiO). synoptisk, storbysystem, suburbane boligfelt ( Radburnprinsippet ) 1985 / forhandlende s.s. Plan- og bygningslov Nyliberalt konserv. regime Lokaldemokratiet styrkes; kommunal arealmyndighet; innsigelsesinstituttet (flernivå); sosioøkonomisk og fysisk planlegging integreres (samordning); fire års rullering. bymorfologi (AHO), etnologi og statsvitenskap (UiO/UiT), finans- og eiendomsøkonomi (BI/NLH) sted, fragmentert, pluralistisk, nyliberalistisk. 2008 / samvirkende s.s. Lov om planlegging og byggesaksbehandling Nyliberalt sosialdemokratisk regime (miljøkorporativisme) Rammestyringsprinsippet styrkes gjennom synkronisering; nasjonale forventningsdokumenter og kommunal planstrategi fornyes hvert 4. år. Integrering av særlover. miljø, bærekraft, eiendom, folkehelse, menneskerettigheter, UU (NTNU/NMBU/ Folkehelseinstituttet/Deltasenteret) landskapsvern, flerkjernet nettverksregion, ABClokalisering, bærekraftig BATP, kompakte byer.
I. Dagens utfordringer i historisk lys Heterogen profesjon og komplekst utdanningsfelt Et resultat av historiske samfunnsoppgaver sammenhenger planlegging / lovverk / politikk / forvaltning dagens studieprogrammer: - faglig mangfold - sektorspesifikke utdanninger (samfunnsplanlegger vs. arealplanlegger) - tverrfaglighet med bakgrunn i en disiplin - geografisk spredning
I. Dagens utfordringer i historisk lys Kapasitet Meld St. 18 (2016-2017) Berekraftige byar og sterke distrikt: - Ved dei åtte utdanningsinstitusjonane som tilbyr planrelatert utdanning i Noreg, blir det utdanna 100 150 kandidatar kvart år. - Dette svarer til behovet i kommunesektoren aleine. - Samstundes opplever kommunane ofte å tape for statlege verksemder og konsulentbransjen i konkurransen om arbeidskrafta.
I. Dagens utfordringer i historisk lys NOKUT sitt studiebarometer for 2016 God kvalitet på masterutdanninger i planlegging. Studentene vurderer opplevd kvalitet ved studiet på en skala fra 1 til 5. Masterutdanningene i planlegging gjør det (fortsatt) svært godt her, med følgende gjennomsnitt: Høgskolen i Volda (planlegging og ledelse, distansestudiet): 4.7 NTNU (fysisk planlegging): 4.5 Universitetet i Tromsø (Samfunnsplanlegging og kulturforståelse) 4.3 NMBU (By- og regionplanlegging) 4.1 Høgskolen i Volda (planlegging og ledelse) 4.0 (Ved øvrige masterutdanninger i planlegging var det for få svar til å regne ut gjennomsnittsresultat.)
I. Dagens utfordringer i historisk lys NOKUT sitt studiebarometer for 2016 eksempel NMBU, sett opp mot samfunnsfag og juridiske fag (1 = i liten grad 5 = i stor grad) By- og regionplanlegging Master, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Gjennomsnitt Av alle Samfunnsfag og juridiske fag, andre Yrkesrelevans 4,1 3,7 Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,4 3,8 Gir gode jobbmuligheter 4,5 3,7 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,3 3,9 Har godt samarbeid med arbeidslivet 3,0 3,6
I. Dagens utfordringer i historisk lys Killde: http://www.nsd.uib.no
I. Dagens utfordringer i historisk lys Hva satser universitetene på? ca. 70.000 kandidater uteksaminerte: fagspesialiserte med utgangspunkt i en disiplin. ca. 2 (100-150 kandidater) er har spesifikke kunnskaper og ferdigheter innen planlegging å kunne se styringsutfordringer i rom og tid.
I. Dagens utfordringer i historisk lys Økt popularitet og pågang Eksempler: NMBU, førstevalgssøkere på 5-årig master i By- og regionplanlegging er firedoblet over en tiårsperiode; gradvis økning fra ca 25 til ca 100 på få år uten nevneverdig kapasitetsøkning. UiT, økt pågang til utdanningen i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse studentene velger uten veiledning fra videregående skole.
I. Dagens utfordringer i historisk lys Økt interesse nye studietilbud gjennom omdisponering av ressurser Eksempler: - Universitetene i Agder og Oslo tilbyr nye planleggingsrelaterte mastergrader - NTNU utvider opptaket til master i fysisk planlegging fra 20 til 30 studenter - Universitets- og høgskolemiljøene i Stavanger, Bergen og Sogndal viser initiativ og innsatsvilje Kommer ikke videre uten tilføring av ressurser.
I. Dagens utfordringer i historisk lys Hovedretninger i utdanningene - Strategisk-operasjonelle perspektiver NMBU og NTNU - Samfunnsvitenskapelige og kulturelle perspektiver ved UiT og Høgskulen i Volda - Samfunns- og brukerrettete perspektiver erfaringsbasert: SAMPLAN, AHO, Volda, NMBU
I. Dagens utfordringer i historisk lys Hovedretninger i utdanningene - Strategisk-operasjonelle perspektiver NMBU og NTNU - Samfunnsvitenskapelige og kulturelle perspektiver ved UiT og Høgskulen i Volda - Samfunns- og brukerrettete perspektiver erfaringsbasert: SAMPLAN, AHO, Volda, NMBU Tendens: - Planfaget har vokst ut av ulike disipliner, og føres nå tilbake med en selvstendig kjerne. - NTNU bringer den planfaglige kjernen inn i andre studieprogrammer ingeniør og arkitektur. - NMBUs nye Fakultet for landskap og samfunn samspill med eiendomsfag (jordskifte), landskapsarkitektur, folkehelsevitenskap, utviklingsstudier, internasjonale miljøstudier og internasjonale relasjoner.
I. Dagens utfordringer i historisk lys Utvikling av ulike faglige fokusområder Nye tilbud: - Master i Urban ecological planning ved NTNU - Bachelor i landskapsarkitektur ved AHO/UiT - Master i Landscape Architecture - Global Challenges and Solutions ved NMBU - Master i Urban studies and planning ved UiO (samfunnsgeografi) - Master i Nordic Urban Planning Studies samarbeid mellom Universtetene i Roskilde, Malmö og Tromsø. For å dra nytte av denne utviklingen for å oppnå kapasitetsøkning: stille krav til planleggerferdigheter
II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging
II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Behovet i offentlig sektor NIVI Analyse 2014: Årsverk avsatt til areal- og samfunnsplanlegging i kommunen. (NIVI Rapport 2014:1 s.20) - Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet på areal- og samfunnsplanlegging. - Mange kommuner har mindre enn 0,5 årsverk mangler et fagmiljø. - Gir svak kopling mellom kommuneplanen og økonomiplan. - Store avstand mellom plan- og bygningslovens ambisjoner og kommuners ressurser og gjennomføringsevne planlegging fungerer ikke som det styringsverktøyet det er ment å være. - Ca 90 prosent av kommunene ytrer behov for å rekruttere. - Estimert behov: 615 årsverk de neste fem år 120 per år for kommunene alene.
II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Forvaltningspolitikk Kommunereformen underbygger planinstituttet: - Tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon, inkludert behandling og produksjon av planer, trekkes fram som kriterier for en god kommunestruktur. (Meld. St. 14 (2014-2015)) Regionreformen innebærer mer sammensatte oppgaver på regionalt nivå: "Regional planlegging omfatter de tre hoveddimensjonene ved samfunnsutviklerrollen; å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn og å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk." (Meld. St. 22 (2015-2016) s.28)
II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Regionalpolitikk Gjennom planlegging skal kommuner og fylkeskommuner: "finne løysingar for å utvikle samfunnet i den retninga dei ynskjer, med strategiar og tiltak som er tilpassa regionale og lokale føresetnader. Planlegging blir såleis det viktigaste verktøyet til folkevalde organ på kommunalt og regionalt nivå. Dei folkevalde må difor utøve leiarskap i planprosessane og i gjennomføringa av planane." (Meld. St. 18 (2016-2017) s.129) Et sammensatt fagfelt: - samordnete former for informasjonsdeling - planleggere og stab med lokal, regional og global substanskunnskap, systemkompetanse, prosessferdigheter, bestillerkompetanse og ledelsesferdigheter.
II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Kunnskapspolitikk Det grønne skiftet kunnskapspolitisk mål å satse på tverrfaglighet: "En omstilling mot lavutslippssamfunnet krever en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Utdanningene må innrettes slik at de fagfolkene vi utdanner i Norge, blir pådrivere og sentrale aktører i omstillingen." (Meld. St. 7 (2014-2015) s.23) Forskning og utdanning innen -institusjonenes kjerneområde: "Kunnskap om en fremtidsrettet og moderne byutvikling bidrar til at forvaltningen og myndighetene kan planlegge og tilrettelegge byene for klima- og miljøvennlig transport og mer effektiv energibruk." (s.23)
II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Utdanningspolitikk Proaktiv offentlig planlegging krever tilstrekkelig kapasitet men også høy kompetanse. Hva er god utdanning? "Å utvikle gode utdanninger krever godt samarbeid i fagmiljøene og evne og vilje til å prioritere utdanningskvalitet på alle nivåer ved universitetene og høyskolene. Kvalitet og kvalitetskultur utvikles og stimuleres både gjennom samarbeid og gjennom konkurranse." (Meld. St. 16 (2016-2017) s.80)
II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer i det politiske rammeverket Erfaringer med Nasjonal masterklasse: - Finansiert av KMD, Planavdelingen - Masteroppgaver om planlegging etter plan- og bygningsloven - Drøfte problemstillinger, tilnærminger og kvalitet i kunnskapsutviklingen innen fagfeltet - Utvikler en nasjonal kultur for samarbeid og arbeidsdeling bryter ned barrierer mellom fagmiljøer med ulike profiler Det nasjonale fagfellesskapets betydning for kvalitet: "Et velfungerende fagfellesskap rundt utdanningsvirksomheten oppstår ikke spontant. Det krever at ledelsen på alle nivåer prioriterer utdanningskvalitet og har ambisjoner og visjoner for utdanningsvirksomheten." (Meld. St. 16 (2016-2017) s.82) har nødvendige forutsetninger for å bidra til at kapasitetsøkning foregår i tråd med politiske føringer.
III. Tilnærminger til kapasitetsøkning
III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Hvordan øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging? Den ideelle planleggerutdanningen mange synspunkter. Situasjonen krever en realistisk tilnærming. Kapasitetsøkning må løses i det eksisterende institusjonelle landskapet.
III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Hvordan øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging? Den ideelle planleggerutdanningen mange synspunkter. Situasjonen krever en realistisk tilnærming. Kapasitetsøkning må løses i det eksisterende institusjonelle landskapet. - Sikre en felles faglig kjerne - Stimulere faglig variasjon og regional spredning utnytte det nasjonale mangfoldet - Identifisere/konseptualisere tydelige utdanningsprofiler
III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Konseptualisering av framtidige utdanningsprofiler Planleggingens faglige kjerne, felles: - kunnskap om plansystemet, planleggingens institusjoner, lovgivning og teoretiske overbygning; - kunnskap om geografisk kontekst, globale utviklingstrekk, teori om urbanisme, territorialitet, skala, landskap, region, sted, bærekraftig utvikling og styringsmekanismer.
III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Konseptualisering av framtidige utdanningsprofiler Planleggingens faglige kjerne, felles: - kunnskap om plansystemet, planleggingens institusjoner, lovgivning og generelt om planleggingens teoretiske overbygning; - kunnskap om geografisk kontekst, globale utviklingstrekk, teori om urbanisme, territorialitet, skala, landskap, region, sted, bærekraftig utvikling og styringsmekanismer. Utdanningsinstitusjonenes faglige fokus, variert: - ulike ferdigheter som kandidatene behersker; - faglig kontekst, disipliner og fagtradisjoner; - ferdigheter i metoder som brukes i analyse og planproduksjon/utforming; - praksiskrav og utplassering som del av utdanningen; - forskningsbasert undervisning og forskerutdanning.
III. Tilnærminger til kapasitetsøkning En bred satsing vil gi den mest effektive kapasitetsøkningen Fire satsingsområder: 1. Videreutvikle de dedikerte utdanningsløpene (planlegger med stor P) viktige referanser for hvordan praksis og ulike fagområder integreres med en planfaglig kjerne 2. Supplere med relevante etter- og videreutdanningstilbud prinsippet om livslang læring (NOKUT) gir fleksibilitet i forhold til behovene 3. Stille krav til en felles planfaglig kjerne kvantifiseres og kvalifiseres i studiepoeng og pensum, og bygges inn i studieprogrammene 4. Tydeliggjøre bestemte utdanningsprofiler tydeliggjør arbeidsdeling og overgangs- og innpassingsmuligheter mellom studieprogrammer
III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Utfordring: Ta hensyn til de ulike interessene og samtidig få til en rask og effektiv kapasitetsøkning Hurtigarbeidende utvalg første halvår 2018: - sterk representasjon KD, KMD, KS og, nøkkelbedrifter/etater og UHR - tydelig mandat - se innretting av utdanningene i sammenheng med behovene for offentlig planlegging - fokus på framtidige profiler kjernen av planfaglig kompetanse kombinert med faglig variasjon - styrke praksisordninger i kommuner og fylkeskommuner - sikre koordinering og god forankring av en gradvis og hensiktsmessig fordelt kapasitetsøkning - håndtere sammenhengene mellom utdanningskapasitet, professorater og forskerutdanning - finne fram til en hensiktsmessige finansieringsmodeller.
Ta initiativ! kom på kaffe hos / KS takk! Planutdanningens lange linjer rekruttering og kapasitet på dagens studietilbud? Marius Grønning, Oslo, 7./12. 2017