Magasinet Utgave 1 Februar 2011 01 Startlån fikk familien tilbake til Karlsøy Side 20-23 verdige vinnere Møt de tre vinnerne av KLPs arbeidsmiljøpris for 2010 Side 6-15 Innbruddsikring Askim videregående skole var lei av inbrudd og hærverk. Side 16
Leder Fattige ut av fattigdom NRK Brennpunkt hadde nylig et program om Grameen Banks som mikrofinansinstitusjon. Selv om programmet primært omhandlet Mohammed Janus som fredsprisvinner og finansmann, fortalte den også om noen problematiske sider ved mikrofinans. KLP er medeier i Norsk Mikrofinansinitiativ (NMI), som er et partnerskap mellom offentlig og privat sektor i Norge. Visjonen er å styrke de fattiges stilling i utviklingsland ved å være med å skape arbeid og velferd på et bærekraftig grunnlag. Dette ønsker KLP å støtte. Det er i dag få som mener at klassisk u-hjelp med passiv økonomisk bistand skaper en bærekraftig utvikling. Tanken med mikrofinans er at vi gjennom små lån kan bidra til å finansiere lokal gründervirksomhet i fattige land. De siste årene har vi fått presentert gode historier om hva et lite lån kan utrette. Noen får mulighet til å kjøpe seg en geit for å selge melk, kjøpe råvarer for salg på markedet eller etablering av en liten kafé. Mange slike prosjekter har vist seg som bærekraftig. Så hvorfor får vi så presentert en så ensidig historie fra NRK? «Mikro finans kan skape gjeldsslaver av fattige», får vi høre. Utfordringene med mikrofinans knyttes blant annet til frykt for overmettet marked og manglende system for kredittsjekk. Det er jo få nyvinninger som ikke også har noen negative sider. Men utfordringer er til for å løses. Mange jobber aktivt med problemene knyttet til mikrofinans i utviklingsland. Jeg har tro på at en av flere løsninger på fattigdommen kan være små lån. Det kan gi de fattigste en sjanse til selv å skape en bærekraftig fremtid. 06 Foto: Runar Andersen Forsidefoto: Camilla Johannessen 2010 KLP deler hvert år ut tre arbeidsmiljøpriser.les mer om årets vinnere i dette nummeret. 06Arbeidsmiljøprisen 16 Innbruddsikring i Askim Skolen var lei innbrudd og hærverk, og innstallerte nytt alarmsystem med full adgangskontroll. 24 En hjelpende hånd til infrastruktur KLP Kommunekreditt er engasjert i 12 ulike prosjekter. Flere er til vurdering. 28 Historisk satsing I Rissa kommune deltar alle kommunens ledere og mellomledere på lederutviklingskurs. kommunikasjonsdirektør 32 KLP Banken runder året Etter ett års drift har KLP Banken all grunn til å være fornøyd med utviklingen. Ansvarlig redaktør: Ole Jacob Frich Redaksjon Peder Ullevold ped@klp.no Marianne Smeby Strand msr@klp.no Linda Nilsen Methi lme@klp.no Bente Bang Ødegård bba@klp.no linda Bergersen lib@klp.no Ansvarlig utgiver: KLP Postboks 400 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: 22 03 35 00 www.klp.no www.facebook.com/klp.no Grafisk utforming: www.formatb7.no Trykk: Merkur Trykk Opplag: 20 000 2 KLP Magasinet
KLP-nytt KLP best i klassen igjen For andre år på rad kan KLP vise til best avkastning av de store livselskapene. Positiv utvikling i finansmarkedene bidro til de sterke finansielle resultatene. Tekst: Peder Ullevold Foto: Paul Paiewonsky - Til tross for tidvis urolige finansmarkeder og lavt rentenivå kan KLP vise til en meget god avkastning for 2010. Så sterke tall gir rom for en betydelig tilbakeføring av overskudd til våre kunder og styrker vår soliditet ytterligere, sier Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans i KLP. - Vi er veldig godt fornøyd med at KLP for andre år på rad har best verdijustert avkastning blant de tre store livselskapene som er aktive på det kommunale pensjonsmarkedet. Det er den verdijusterte avkastningen som viser selskapenes evne til å skape verdier for sine kunder og sikre dem langsiktig stabil avkastning, sier Schaanning. Stigende aksjekurser Verdijustert og bokført avkastning endte på henholdsvis 7,5 og 5,1 prosent for 2010. Stigende aksjekurser og en positiv verdiutvikling av eiendom har bidratt mest til den gode avkastningen i 2010. KLP kan vise til et driftsresultat i konsernet på 10,3 milliarder kroner. Resultat til pensjonskundene er på 9,7 milliarder kroner, mens 572 millioner kroner går til styrking av egenkapitalfond. Styret foreslår at 2,6 milliarder kroner tilbakeføres til premiefondet. Medregnet garantert rente gir KLP totalt 10,7 milliarder kroner tilbake til kundene. 2,1 milliarder kroner avsettes til tilleggsavsetninger og 5,1 milliarder kroner avsettes til kursreguleringsfond. Stabil markedssituasjonen Det er sterk konkurranse innenfor offentlig tjenestepensjon. KLP oppnådde i 2010 tilnærmet flyttebalanse. Bare en av selskapets kommunekunder var på anbud «Vi er veldig godt fornøyd med at KLP for andre år på rad har best verdijustert avkastning blant de tre store livselskapene som er aktive på det kommunale pensjonsmarkedet» Aage Schaanning, konserndirektør økonomi og finans i KLP. og valgte en annen leverandør fra 1. januar 2011, mens 17 bedrifter valgte å flytte til KLP. KLP oppnådde med dette det beste flytteresultat på ti år. KLPs gode kunderelasjoner bekreftes også av kundetilfredshetsmålinger. KLP oppnådde den beste scoren noen gang på tilfredshetsundersøkelse blant pensjonistene med en score på 79 (skala 0-100 der 100 er høyeste score). Godt fjerde kvartal Isolert sett ga fjerde kvartal et meget godt resultat. KLP oppnådde en verdijustert avkastning på 2,3 prosent og en bokført avkastning på 1,2 prosent i fjerde kvartal. verdijustert Avkastning 2010 KLP Storebrand Vital 7,5 % 6,4 % 6,8 % Rekordhøy utbetaling KLP setter ny utbetalingsrekord i 2010. Selskapet utbetaler mer enn 8,3 milliarder kroner i pensjoner. Dette er en økning på 500 millioner fra året før. I alt er det 550 000 nordmenn som har pensjonsrettigheter i KLP. Antallet personer som mottar en pensjon fra KLP er nå 142.400. I gjennomsnitt fikk hver KLP-pensjonist utbetalt 58.000 kroner i 2010. De fleste har i tillegg også pensjonsutbetaling fra NAV. Godkjent av DNV KLP Skadeforsikring er nå sertifisert og godkjent etter ISO 9001-standard av Det Norske Veritas (DNV). I følge DNV er KLP det første norskeide skadeforsikringsselskapet som er sertifisert etter disse kravene. Standarden angir krav til et system for kvalitetsstyring, og for å beholde sertifikatet har selskapet gjennom dette forpliktet seg til å ha en kontinuerlig fokus på vedlikehold og gjennomføring av interne revisjoner av kvalitetssystemer. Ny direktør Gunnar Gjørtz overtok som administrerende direktør i KLP Eiendom etter Steinar Manengen ved nyttår. Gjørtz har vært viseadministrerende direktør i eiendomsselskapet siden 1. august og var i sin tid finansdirektør i det da børsnoterte Nora Eiendom, som ble kjøpt opp av KLP i 1995. KLP Magasinet 3
Norge rundt Felles ønske om økt nasjonal satsing på IKT De fire regionale helseforetakene oppfordrer regjeringen til en sterkere nasjonal satsing på IKT i helsesektoren, med statlig finansiering over flere år. En slik satsing vi bidra til bedre pasientforløp på tvers av nivåer og institusjoner og vil ha stor betydning for pasientsikkerheten og effektiviteten i helsetjenesten, heter det i uttalelsen fra de fire regionale helseforetakene. Mange eldre venter fortsatt på enerom 6,3 prosent av sykehjemsplassene i Norge er på dobbeltrom. Det til tross for at de ni siste helseministrene har lovet enerom til alle, skriver Aftenposten. Tall fra 2009 viser at eneromsdekningen ved norske sykehjem nå er på 93,7 prosent, skriver avisen. Det betyr at 2569 eldre må dele rom med andre. I Oslo er andelen som må nøye seg med plass i dobbeltrom imidlertid høyere. 8,4 prosent av de eldre delte pr. 5. januar i år rom med andre, viser tall fra Sykehjemsetaten. Stiller strengere krav til sykehusene Torgeir Haugaard Mer penger viktigst for trivsel Folk er ikke mer tilfredse med å bo i små kommuner fordi de er små, men fordi de får stadig mer penger, viser ny studie. De siste ti årene har små kommuner med færre enn 2500 innbyggere økt sin andel av de frie inntektene per innbygger med nesten 10 prosentpoeng til 31 prosent mer enn landsgjennomsnittet. Også kommuner med opptil 5000 innbyggere har økt sin andel. Kommuner med flere innbyggere får den samme eller noe mindre prosentmessig andel. BI-forskerne Rune Sørensen og Lars Chr. Monkerud har i sin analyse «Smått og godt?» kommet fram til at det er disse økte inntektene som er den viktigste årsaken til den høye tilfredsheten med tjenestene, skriver Aftenposten. Her bor Sven og Einar Her bor Alf Rune Tapte veddemål Ordføreren i Østre Toten, Hans Seierstad, tapte et veddemål og måtte tatovere kommunevåpenet på armen. Sammen med ordførerne i Gjøvik og Vestre Toten åpnet Seierstad året med å lufte tanken om kommunesammenslåing og invitere innbyggerne til debatt, skriver Kommunal Rapport. Her ble det klart at ordføreren hadde tippet feil på antall solgte billetter til sommershowet «Urbane Totninger», og at han hadde lovet å la seg tatovere dersom han tippet feil. På reiselivsmessa på Lillestrøm ble kommunevåpenet til Østre Toten tatovert på ordførerens arm. En eventuell sammenslåing tenker han ikke på nå. - He, he. Det er langt fram. Østre Toten er det som gjelder nå, sa Seierstad til avisen. Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2011 stiller strengere krav til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Tjenestene skal være av god kvalitet, trygge og sikre, fastslår helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun ønsker en sterk styring av sykehusene for å sikre et best mulig sykehustilbud. Samtidig har sykehusene fått mer penger, påpeker Strøm-Erichsen. Kvalitet og pasientsikkerhet er svært viktig for regjeringen. Derfor ber jeg nå om rapportering på flere indikatorer. Målet må også være å kunne sammenligne mellom flere sykehus og drive forbedringsarbeid ved de enkelte avdelinger, sier Strøm-Erichsen. Foto: Brynjar Eidstuen, Oppland Arbeiderblad 4 KLP Magasinet
Høy andel kvinner gir høyt sykefravær En høy andel kvinner er hovedforklaringen på at sykefraværet i helse- og omsorgssektoren er høyere enn gjennomsnittet. Det konkluderer det regjeringsoppnevnte utvalget, som nå har lagt frem sin utredning om årsaker til sykefravær og utstøting fra helse- og omsorgssektoren, skriver Helse Nord. Kvinner har uansett næring høyere sykefravær enn menn også når det er kontrollert for graviditet, antall barn, lønn, utdanning. Helse Sør-Øst vil bli miljøsertifisert Styret i Helse Sør-Øst RHF går inn for at helseforetakene i foretaksgruppen innfører standardiserte miljøstyringssystem, og at det blir satt mål om at helseforetakene blir miljøsertifiserte innen utgangen av 2014. De fire regionale helseforetakene har gjennomført et felles miljø- og klimaprosjekt, som blant annet har omfattet en vurdering av miljøledelse og miljøsertifisering av norske helseforetak. Rapporten fra prosjektet har vært til høring hos alle helseforetakene. Varsler frafall i pleiesektoren 1 av 10 regner med å bli uføre om fem år Tre av ti ansatte i såkalte velferdsyrker er usikre på om de kommer til å fortsette i jobben. Nesten én av ti regner med at de er blitt uføre om fem år. Det varslede frafallet er en alvorlig trussel mot regjeringens ønsker om flere hender i helse- og omsorgssektoren. Avgangene vil også ramme barnehager, skoler og forvaltning i stat og kommune. Uførestatistikken sto i sentrum for NHOs årskonferanse, men det er vel så interessant å studere dem som er på vei ut av arbeidslivet, sier forsker og daglig leder Arild H. Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet til NTB. Flere kommuner har egen energiog klimaplan 261 norske kommuner har nå utarbeidet energi- og klimaplaner, mens 167 kommuner har gjort vedtak om å gjøre det, ifølge tall fra Enova. Enova har fra 2005 til 2008 registrert stor økning i antall søknader om tilskudd til arbeid med å utarbeide energi- og klimaplaner, skriver Nationen. Tapte millioner på nettsted København kommune brukte sju millioner kroner på å lage et eget sosialt nettsted for byens innbyggere, uten at det ga de ønskede resultatene. Kun 1800 brukte nettstedet, og derfor ble satsingen stoppet, skriver Kommunal Rapport. I forbindelse med klimatoppmøtet i København har kommunen tidligere brukt fem millioner kroner på et nettsted om klima. Også dette nettstedet ble lagt ned. KLP Magasinet 5
Setter pris på arbeidsmiljøet 6 KLP Magasinet
Gravide Anne Marit Sundsbø Gjelsten med prosjektleder Trude Fjærli Giskås (til høyre) og prosjektjordmor Elisabeth Sæther. KLPs arbeidsmiljøpris 2010 KLPs arbeidsmiljøpris deles i år ut for tiende gang. Det deles ut tre priser; en til helseforetak, en til bedrifter og en til kommuner. Hver av vinnerne får 100.000 kroner. Formålet med arbeidsmiljøprisen er å løfte frem arbeidsmiljøskapende og helsefremmende tiltak. Juryen har ved tildelingen hatt fokus på prosess, forankring, medvirkning av ansatte, resultater og overføringsverdi. KLP har i år mottatt 22 søknader fra kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og helseforetak. Felles for alle søkerne!er at de har gjort en målrettet innsats for arbeidsmiljøet i egen virksomhet. KLP Magasinet 7
KLPs arbeidsmiljøpris 2010 Samarbeid om godt arbeidsmiljø Foto: Linda Nilsen Methi Malin H. Pedersen, Ulf Skjoldhammer, Vibeke Os-Bratlie, Mette K. Jørgensen og Hanna-Kjersti Grinna utgjør HMS-teamet i KLP. «Vi samarbeider tett med mange av kundene og helst over tid. På denne måten lærer vi mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt» Vibeke Os Bratlie avdelingsleder HMS-teamet i KLP 8 KLP Magasinet
- Vi ser at mange av våre kunder oppnår gode resultater ved å investere i et godt arbeidsmiljø for sine ledere og ansatte, sier Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder for HMS-teamet i KLP. Tekst: Linda Nilsen Methi - Dette arbeidet bidrar til lavt sykefravær, få uføre og ansatte som står i jobb lenge. Høy trivsel på arbeidsplassen er bra for de ansatte og lønnsomt for arbeidsgiverne, legger hun til. HMS er en del av servicetilbudet til KLPs pensjonskunder. KLP tilbyr rådgivning, kurs og økonomisk støtte til HMS-prosjekter. - Vi ønsker at kundene skal oppleve at KLP har god HMS-kompetanse som de kan benytte seg av. Vi samarbeider tett med mange av kundene og helst over tid. På denne måten lærer vi mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt. Denne kunnskapen formidler vi videre både på vår nettside og i kundemøter, sier Bratlie. I fjor gjennomførte HMS-teamet 254 aktiviteter sammen med kundene og bidro med økonomisk støtte til 65 kundedrevne HMS-prosjekter. Setter pris på godt arbeidsmiljø KLP har tro på at det å vise fram de gode eksemplene og de beste historiene er viktig for å motivere til fokus på arbeidsmiljø. Hvert år får derfor tre gode søkere 100.000 kroner når KLP deler ut Arbeidsmiljøprisen. HMS-teamet består av fem medarbeidere som yter konsulentbistand og kurs innen følgende områder: Prosjektstyring Livsfasepolitikk og seniorpolitikk Inkluderende arbeidsliv Systematisk HMS-arbeid Kvalitetssystemer Kommunikasjon Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) Arbeidsmiljøutvikling Stressmestring Fysisk aktivitet og ernæring Mer informasjon om hva KLPs HMS-team tilbyr kundene finner du på www.klp.no/hms-torget. Juryen består av Ann-Kristin Bjerke, KS Anne Lystad, Norsk Her er årets vinnere Helse Sunnmøre Gravide Anne Marit Sundsbø Gjelsten med Elisabeth Sæther og Trude Fjærli Giskås. Stryn Omsorgssenter Gunnhild T. Skogset, bruker Sigmund Støve, områdeleder Anette Frandsen (bak) og Ibolya Tvinnereim. Vesterålskraft Nett Administrerende direktør Halvard S. Pettersen med Sølvi Lunde Grindstein, Thomas Stigen, Odd-Are Sørensen og Bjørn Anders Anderssen. Sykepleierforbund Sveinung Berger, Delta Ingunn Eriksen, Fagforbundet Olav!Wendelbo Kvam, Spekter Hanne-Kjersti Grinna, KLP Vibeke Os Bratlie, KLP KLP Magasinet 9
- Her er det bare jubel og glede Helse Sunnmøre er vinneren av KLPs arbeidsmiljøpris for 2010 for sitt prosjekt «Ta magen med på jobb». Her er det bare jubel og glede. Vi er stolte av å få prisen, og vi synes faktisk vi fortjener den, sprudler prosjektleder Trude Fjærli Giskås. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Runar Andersen Årets arbeidsmiljøpris i klassen for helseforetak tildeles Helse Sunnmøre for deres innsats for å tilrettelegge for gravide arbeidstakere. - I et foretak med 1500 kvinnelige ansatte og mange av dem i fertil alder, sier det seg selv at det til en hver tid vil være mange som blir gravide, sier Giskås. Som forteller at målet til Helse Sunnmøre har vært å etablere en personalpolitikk som gjør at gravide ansatte får mulighet til å stå lenger i arbeid. Rope hurra Prosessen har vært godt forankret i ledelsen og hos de tillitsvalgte, og prosjektet har fått nødvendige ressurser for å kunne lykkes. - Vi har jobbet lenge med dette, og sakte men sikkert mot felles mål. Og nå kan vi være stolte! Vi har akkurat fått nøkkeltallene fra i fjor og de viser at vi fortsatt, etter selve prosjektets slutt, fortsetter de gode resultatene, sier Giskås. Ved prosjektets avslutning i desember 2009 sto de gravide gjennomsnittlig i jobb til uke 33 før de ble 100 prosent sykemeldte. - Det er en økning på seks uker i løpet av prosjektperioden. Tiltakene har nå blitt en del av den ordinære driften og livsfasepolitikken til Helse Sunnmøre. Etter at prosjektet gikk over i drift, står de gravide fremdeles i arbeid til uke 33, sier Giskås. Og Helse Sunnmøre kan være glad for at de er gode på tilrettelegging for gravide. Nylig ble det klart at det er syv graviditeter samtidig på medisinsk sengepost. - Det er både avdelingssykepleier og assisterende avdelingssykepleier og fem andre, så da må vi tenke helhetlig for hele avdelingen og har tilrettelagt for et kollektivt opplegg. Men dette ser vi på med stor glede, understreker Giskås. En kokebok Juryen bak arbeidsmiljøprisen mener «Ta magen med på jobb» har stor overføringsverdi: - Vi gratulerer Helse Sunnmøre med prisen. Prosjektet er nærmest en «kokebok» for hvordan gravideprosjekter kan gjennomføres på en god måte. Vi tror prosjektet kan inspirere andre til å gjøre lignende for å tilrettelegge for gravide, sier juryleder Vibeke Os Bratlie i KLP. Og det har Giskås allerede fått merke. Hun «drukner» i invitasjoner til kurs, seminarer og til arbeidsgivere som vil høre henne fortelle om hva de har gjort så riktig i Helse Sunnmøre: - Det er kjempegøy! Vi har jobbet så mye og så lenge med dette som vi virkelig hadde tro på, og da er det ekstra gledelig når andre plutselig blir interessert i det også, sier Giskås, som lover at premiepengene ikke skal forsvinne i «det store sluket». - Vi ønsker at de skal øremerkes inn i livsfaserelatert aktivitet i Helse Sunnmøre, smiler hun. 10 KLP Magasinet
KLPs arbeidsmiljøpris 2010 Sjekk denne listen: I snitt har de 225 gravide som har deltatt stått i arbeid til uke 33 74 ansatte har stått i arbeid hele svangerskapet (til uke 37) Det er gjennomført 498 individuelle trekantsamtaler (leder, ansatt og jordmor) 179 saker er avsluttet (ansatte - Blir tatt på alvor Mariann Urke er en av de syv gravide på medisinsk sengepost. - Ein blir tatt på alvor og det blir tilrettelagt etter behov, sier hun til KLP Magasinet. - Det fungerer veldig bra. Grunna oppfølging og tiltak, som dette prosjektet, kan vi jobbe lenger uten å bli sjukemeldt. Det kan vere ganske hektiske dager, med tunge løft, full avdeling og masse springing, og klart det blir tyngre jo lenger man er «på vei». Då er det så flott at ein får individuell oppfølging utifrå kva behov den enkelte gravide har, sier hun. - Hvilke tiltak har du tatt del i? - Eg har hatt trekantsamtale med jordmor og avdelingsleder omlag ein gong per måned. Der blir det fokusert på korleis det går på jobb og korleis forma di er. Utifrå det som kjem fram under samtale, blir det satt igong tiltak. Dette er mitt andre svangerskap og eg har nå omlag fem veker igjen før eg skal uti permisjon. No har eg gått ned i 80 prosent stilling. Det gjer at eg kan holde ut lenger på jobb og vere meir opplagt dei dagane eg er på jobb. - Hvordan opplever du å bli tatt i mot av ledelse/arbeidsgiver som gravid? - Ein blir tatt på alvor og det blir tilrettelagt etter behov. Avdelingsleder gjer alt ho kan for at vi skal ha det bra, og spør oss undeveis. No er vi faktisk 7 gravide på same avdeling, så det er nok ingen lett jobb å tilrettelegge for alle, men det har i alle fall fungert optimalt for min del. Vi har alle forskjellige behov, nokre er friske og raske, andre slit med bekken, rygg, kvalme osv. Det er kjekt å kunne jobbe og ikkje føle seg som ei belastning dersom ein skulle trenge tilrettelegging, sier Mariann Urke. har født) Gravide ansatte fra 52 ulike seksjoner! Noen av tiltakene i Helse Sunnmøre: og 31 ulike yrkesgrupper ved Helse Sunnmøre har deltatt 148 har fått tilrettelagte arbeidstid 198 har fått tilrettelagte arbeidsoppgaver Det er ansatt jordmor i 20 prosent stilling på Ålesund sykehus og en jordmor på Volda sykehus. Lederne ble oppfordret om å ta kontakt med jordmor så raskt som mulig når det ble kjent at en ansatt var blitt gravid. Jordmor møtte den gravide og nærmeste leder på deres arbeidssted til kartleggingssamtale og hadde i gjennomsnitt to-tre oppfølgingssamtaler i løpet av svangerskapet. Trekantsamtale mellom leder, den ansatte og jordmor med fokus på her-og-nå situasjonen og behovene til den enkelte gravide, og det ble utarbeidet en individuell oppfølgingsplan. Forsøk med fritak for, og skjerming fra, konkrete arbeidsoppgaver (tunge løft, høyt arbeidstempo og utagerende pasienter). Ekstra personell på utvalgte vakter. Lunsjmøter for gravide med informasjons- og erfaringsutveksling en gang i måneden. Aktiv bruk av virkemidler som bedriftshelsetjeneste, gradert sykemelding, tilretteleggingstilskudd, svangerskapspenger, fritak fra arbeidsgiverperioden og aktiv sykemelding. KLP Magasinet 11
Tema tittel her Stryn omsorgssenter vinner med sitt prosjekt «Trivsel på jobb et nærværsprosjekt ved Stryn omsorgssenter». Vi er veldig stolte og glade for prisen, det er en anerkjennelse av den viktige jobben vi gjør hver eneste dag, sier områdeleder Anette Frandsen. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Gunhild Sindre 12 KLP Magasinet
KLPs arbeidsmiljøpris 2010 - Alle har ansvar for egen trivsel - For de ansatte betyr det utrolig mye å kunne si «Dette er MIN arbeidsplass vi har vunnet pris for arbeidsmiljø», sier Frandsen, og legger til: - Vi som jobber i pleie og omsorg har en hard arbeidshverdag med tøffe betingelser det er deilig å få lov til å skryte litt av at vi har fått til økt trivsel på jobben. Og jeg tror det øker de ansattes eierskap og stolthet til arbeidsplassen, som er veldig viktig. Kanskje vil også en slik pris bidra til bedre rekruttering at vi blir en mer attraktiv arbeidsplass, sier Frandsen. Systematisk I juryens begrunnelse legges det vekt på at Stryn omsorgssenter har jobbet systematisk med å kartlegge arbeidsmiljøet og følge opp resultatene med et bredt spekter av tiltak. Målet har vært økt arbeidsnærvær. Sykefraværet ved senteret er mer enn halvert i løpet av prosjektperioden, fra 12,1 prosent til 5,1 prosent. - Partssamarbeid og rolleavklaring har vært viktig for måloppnåelsen. Dette er langsiktig, grundig og godt arbeid som har ført til nedgang i sykefravær, mindre bruk av vikarer, økt trivsel og økt kvalitet på tjenestene. Ledere og ansatte tar i fellesskap ansvar for arbeidsmiljøet, sier juryens leder Vibeke Os Bratlie i KLP. Felles mål Områdeleder Frandsen mener at felles mål og verdier er helt grunnleggende for å bygge et godt arbeidsmiljø: - Vi har vært veldig bevisst på mål og verdier og hva de betyr for oss. «Dette er det vi ønsker» har vi sagt - og vi har lagt mening i det. Alle har et ansvar for egen trivsel også på jobben. Det er ikke bare et ledelsesansvar. Alle må bidra. I tillegg må alle ansatte føle at de blir sett og anerkjent, sier Frandsen. Samtidig er informasjon veldig viktig for å føle seg inkludert. - Vi har laget en informasjonsperm, der alle har ansvar for å oppdatere seg på nyheter som er relevant for arbeidsplassen, sier Frandsen. Hun trekker frem opprettelsen av et eget trivselsteam, som et av de viktigste enkelttiltakene: - Det består av en representant fra hver avdeling og enhet. Disse har ansvaret for å dra i gang trivselstiltak for alle medarbeiderne per i dag 132 ansatte i 74 årsverk. Løfte riktig I forbindelse med Nærværsprosjektet er det iverksatt et delprosjekt i «Forflytningsteknikk». Alle ansatte skal igjennom et kurs i forflytningsteknikk altså hvordan man løfter og flytter pasienter og brukere på en best mulig måte. - Kurset skal repeteres en gang i året, og vi har fått utdannet egne ansatte til å være instruktører, sier Frandsen. - Målet med dette er å unngå skader, belastningslidelser og slitasje på de ansatte og ikke minst skal brukerne oppleve trygge og sikre forflyttninger, sier Frandsen. Og hva skal premiepengene på 100.000 brukes til? Jo, tiltak som kan sveise de ansatte ennå tettere sammen! Et foregangsprosjekt på Stryn! - Denne prisen er veldig hyggelig, og en inspirasjon til å stå på videre og overføre de gode resultatene til de andre enhetene i kommunen, sier rådgiver Torfinn Moen i Stryn kommune. Prosjektet ved Stryn Omsorgssenter ble startet etter en markant økning i sykefraværet i 2008. - Vi startet der problemet var størst innen pleie og omsorg. Det arbeidet har takket være god innsats og mye engasjement, gitt gode resultater og vi skal nå overføre erfaringene til barnehagene i kommunen. Vi har også startet et eget gravideprosjekt, og i begge disse prosjektene vil vi bruke det vi har lært fungerte for Stryn omsorgssenter, sier Moen. Kommunen ble IA-bedrift i 2002, og resultatene fra prosjektet ved Stryn Omsorgssenter har resultert i forbedringer i interne rutiner. - Vi trodde nok at rutiner, arbeidsoppgaver og roller var klarere definert på arbeidsplassen enn det viste seg å være tilfelle, sier Moen. - Hvilket enkelttiltak vil du trekke frem som spesielt vellykket? - Det ble gjennomført samtaler med alle langtidssykemeldte ved omsorgssenteret, og en av disse etterlyste opplysninger om rettigheter og plikter man har som sykemeldt. Dette resulterte i utarbeidelsen av en folder som tar for seg all informasjon om hvilke rutiner som gjelder ved sykemelding, forklarer Moen. Dette har hatt god effekt; spillereglene er avklart, det opprettes en kontakt mellom partene, og det blir enklere for begge parter å gjøre sitt. - Før var det mer overlatt til den enkelte leder å følge opp. Nå er rutinene slik at alle skal få den samme oppfølgingen, sier Torfinn Moen i Stryn kommune. Noen av suksessfaktorene i prosjektet ved Stryn omsorgssenter: Utvikling av møteplasser for ledere og ansatte Informasjon om det som skjer i virksomheten Utarbeidelse og bruk av rutiner knyttet til arbeidsmiljø Fokus på arbeidsglede og trivsel Bruk av LØFT-metodikk i utviklingsarbeid Fokus på forebyggende ergonomiske tiltak God forankring hos ansatte, ledelse og tillitsvalgte KLP Magasinet 13
KLPs arbeidsmiljøpris 2010 - Et sted der alle er på sitt beste Vi er veldig begeistret for å få prisen, og det er en flott anerkjennelse av arbeidet vi har gjort, sier administrerende direktør Halvard Pettersen. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Ole Aalo «Vi tror at hvis du trives på jobben, så er det lettere å gå på jobb, selv om du kanskje ikke føler deg helt i form». Administrerende direktør Halvard Pettersen Vesterålskraft Nett AS er vinneren av bedriftsklassen for sitt prosjekt «Vesterålskraft som helsefremmende arbeidsplass et sted der alle er på sitt beste». Kraftselskapet har valgt å ha fokus på det som fungerer, og på at arbeidsplassen skal være et sted der alle kan være på sitt beste. Ett av resultatene de har oppnådd gjennom målrettet arbeid over to år, er å redusere sykefraværet med 4,7 prosent. - Det er vanskelig å si hva resultatet hadde vært uten dette arbeidet, men vi tror at hvis du trives på jobben, så er det lettere å gå på jobb, selv om du kanskje ikke føler deg helt i form, sier Pettersen. I Vesterålen har alle de 60 ansatte fått anledning til å delta i arbeidet med å skape Helsefremmende arbeidsplasser (HeFa). - Vi har opplevd at svært mange har kommet med innspill og ideer til tiltak og at gjennomføringsviljen har vært god, sier personalkonsulent Sølvi Lunde Grindstein. Overføringsverdi Juryen ønsker også å trekke frem Vesterålskraft Netts positive arbeid for å skape en helsefremmende arbeidsplass, noe som har overføringsverdi også til andre arbeidsplasser. - Virksomheten har jobbet med mange ulike tiltak, alt fra fysisk aktivitet, sosialt samvær, omdømmebygging og lederutvikling til mer strukturelt HMS-arbeid, sier Os Bratlie. Fra juryens begrunnelse heter det: «Tiltakene er godt forankret hos ledelsen som også har deltatt i aktivitetene. Det er blitt større tydelighet og forutsigbarhet rundt fordeling av ansvar og oppgaver. Mange har opplevd at de får mulighet til å utnytte flere sider av seg selv fordi de nå blir «sett og hørt». Det oppleves triveligere å være på jobb og tilstedeværelsen har økt. Sykefraværet har gått ned fra åtte prosent ved oppstart i 2008, til 3.3 prosent ved prosjektets avslutning i 2010.» - Dette er et eksempel på et godt gjennomført HMS-prosjekt, med gode resultater. Vi gratulerer Vesterålskraft Nett AS med prisen. De har lagt stor vekt på aktivt medarbeiderskap. I det legges at alle ansatte skal motiveres til å ta ansvar for egen helse og for egen og andres trivsel, sier juryens leder Vibeke Os Bratlie, avdelingsleder HMS i KLP. Aktivitetsdag Og nettopp trivsel har stått høyt på agendaen. I tre år har selskapet arrangert en egen aktivitetsdag for alle ansatte, der felles opplevelser har stått på agendaen: - Vi har brukt tid og ressurser på å samle alle til en felles dag der vi har klatret, padlet og brukt den storslåtte naturen som omgir oss, til å gjøre ting sammen. Dagene har blitt avsluttet med «sosial trening», humrer Pettersen. - Det har vært en viktig arena der vi også har fått jobbet med teambuilding, grupper har måttet jobbe sammen for å løse helt andre utfordringer enn de man treffer i hverdagen. Det har gitt gode resultater, sier Lunde Grindstein. - Hva skal dere bruke prispengene til? - Det har vi ikke bestemt oss for ennå men vi har bedt de ansatte komme med forslag og vi har allerede fått inn mange gode ideer. Den eneste føringen vi har gitt er at vi skal bruke pengene på fortsatt utvikling av arbeidsmiljøet. Og det er viktig at de blir brukt slik at det kommer flest mulig ansatte til gode, sier Pettersen til KLP Magasinet. 14 KLP Magasinet
!Dette er noen av tiltakene Vesterålskraft Nett AS har gjennomført i sitt prosjekt «Vesterålskraft som helsefremmende arbeidsplass et sted der alle er på sitt beste»: Lederutvikling for mellomledere Bygge stolthet over arbeidsplassen blant de ansatte Tiltak med spesielt fokus på fysisk aktivitet og helse med en sosial profil Det helsefremmende aspektet inn i medarbeidersamtalene og allmøter Internavis Verkstedkvelder (åpen verkstedhall for bilmekking etc.) Sosialt samvær på jobben en fredag i måneden Systematisk oppfølging av lærlingene Opprette faste møtestrukturer Større forutsigbarhet og delaktighet ved omfordeling/fordeling av arbeidsoppgaver Jobbrotasjon Fokus på orden og renhold Bedriftsklubb Verkstedleder Sigurd Opdahl i full sving på verkstedet. KLP Magasinet 15
HMS Askim Videregående skole var en problemskole med mye innbrudd og hærverk. Nå er situasjonen en ganske annen. Tekst og foto: Christine Kristoffersen Var lei av innbrudd og hærverk: Holder tyvene unna med nytt alarmsystem Etter at vi installerte det nye alarmsystemet vårt med full adgangskontroll har vi nesten ikke opplevd innbrudd, sier bygg- og vedlikeholdsleder Geir Olsen ved skolen. Askim Videregående skole består av mange bygninger, og ligger litt for seg selv helt inntil skogkanten. Den har mange pc-er og projektorer det er lett å omsette. Det var så lett å snike seg ubemerket inn om kvelden. Da var ofte dørene åpne fordi skolen var utleid til ulike kurs eller arrangementer. Vel innenfor var det bare å gjemme seg til alle hadde gått, og så foreta et enkelt «utbrudd» med verdisakene under armen. Det gjorde det lett å komme seg unna selv om alarmen skulle gå, forteller bygg- og vedlikeholdsleder Geir Olsen. Imponert Ja, det er blitt noen år siden jeg var på besøk her forrige gang og vi diskuterte hva som kunne gjøres med problemene deres, sier fagsjef Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring. Han er tilbake på skolen for å se på det nye alarmsystemet som er kommet på plass siden forrige gang og for å høre om hvilke erfaringer skolen har gjort seg. Jeg må si jeg er imponert over hvordan skolen selv grep tak i saken og tok initiativ til å finne en varig løsning på problemene. En slik vilje til skadeforebygging står det respekt av, smiler Grønsholt. Geir Olsen kan ikke annet enn å takke for rosen. Han var en av dem som tok initiativet til det nye alarmsystemet, og var med å planlegge hvordan det skulle være. Noen startproblemer - Vi valgte et alarmsystem som heter Bewator 2010 fra Siemens. Det er et helhetlig system som gir oss en kombinert «skallsikring» og adgangskontroll i ett, forteller Olsen. Det vil si at når skolen er stengt er det i overkant av 20 dører som fungerer som inngangsdører. Resten av dørene som fører ut kan bare brukes til rømningsveier hvis brannalarmen skulle gå. Hvorfor ville dere ha et slikt omfattende system? For å sikre byggene mot tyveri. Fra min datamaskin kan jeg bestemme hvem som skal ha adgang til hvilke bygg. Og når vi leier ut lokalene våre får gjestene bare adgang til de rommene de leier. På den måten hindrer vi at uvedkommende går inn i tomme bygg der de ikke har noe å gjøre. Dessuten loggfører kortsystemet hvem som går inn og ut gjennom dørene i den tiden skolen er stengt. Hva syns leietakerne deres? De bruker jo som oftest skolen etter stengetid. 16 KLP Magasinet
Tema tittel her! Bewator 2010 - det integrerte systemet Grunntanken bak Bewator 2010 er å beskytte både bedriftens materiell og personers tilhørighet. Bewator 2010 er et unikt, integrert sikkerhetssystem, med innbruddsalarm, adgangskontroll, branndeteksjon og videoovervåking, beregnet for bedrifter der man krever full kontroll over sikkerheten. Gir mulighet til sentral overvåkning av en eller flere bygninger, og med alle personrelaterte funksjoner i et og samme system. Inneholder alle de funksjoner som kreves av et moderne «Security mannagement system», med muligheter for å overvåke, påvirke og følge opp alt når det gjelder sikkerheten. (kilde: Siemens) Geir Grønsholt i KLP Skadeforsikring (til venstre) og skolens bygg- og vedlikeholdsleder Geir Olsen. De fleste er positive. I stedet for å stå og vente på at en vaktmester skal komme og låse opp, bruker de bare kortnøkkelen til å komme seg inn dit de skal. Og det ser de på som en fordel. Har det vært noen problemer med det nye systemet? Ja, litt feilbruk og falske alarmer har vi hatt. Men det er det ikke leietakerne våre som har stått for, snarere de fast ansatte. Særlig i begynnelsen var det en del misforståelser, forteller Olsen. På sikt ønsker han seg videoovervåking også, og at alarmen kobles opp mot brannalarmen. Hvorfor vil du ha videoovervåking? For å forebygge hærverk. Og for å forebygge stjeling på dagtid når skolen er åpen. Sånn som det er nå hender det fortsatt at vi har tyverier i skoletiden. Det kunne kameraovervåking kanskje sette en stopper for. Men foreløpig er det for dyrt for oss, sier Olsen. Har dere hatt noen innbrudd etter at det nye alarmsystemet ble tatt i bruk? Ja, det har vært et par. Men ikke på langt nær så mange som vi hadde før. Sier fra om sabotasje Fagsjef Geir Grønsholt fra KLP Skadeforsikring er opptatt av hvordan andre skoler som også er plaget av innbrudd kan høste lærdom av Askims erfaringer. Hvor mye kompetanse må man ha for å utarbeide et alarmsystem selv slik dere gjorde? Det bør de fleste greie. Etter at vi hadde tatt en risikovurdering av objektet var det bare å sette i gang. Jeg vil anbefale andre som trenger et slikt system om å trekke inn kompetanse på de områder de føler seg usikre, sier Olsen. Bevegelsesdetektorer På Askim videregående har de også valgt å sette inn bevegelsesdetektorer i alle rom som inneholder saker av verdi. Hvis noen oppholder seg i bygget etter at alarmen er slått på, vil detektorene fange opp bevegelsene og utløse alarmen. Før kunne slike detektorer settes ut av drift ved å spraye dem med hårlakk eller putte en tape over. Men ikke de nye de kalles for «antimask»-detektorer og sier fra til systemets datamaskin hvis de blir forsøkt satt ut av spill. Når man tenker på hvor mye vi betalte i egenandel hver gang det var innbrudd har det nye alarmsystemet vært en god investering, sier Geir Olsen. Vi har fått mye igjen for pengene. KLP Magasinet 17
Tema tittel her Myndighetshjørnet Overgangsregler i den nye pensjonistbeskatningen Finansdepartementet fremmet 7. januar en proposisjon med endringer i årets statsbudsjettet knyttet til den nye pensjonistbeskatningen. Endringene i pensjonistbeskatningen fra 2011 er til fordel for de fleste pensjonister med lav til middels inntekt, blant annet fordi den skatten de betaler av kapitalinntekter og arbeidsinntekter vil reduseres til samme nivå som for alle andre skattytere. Det finnes imidlertid noen tilfeller hvor også pensjonister med lav til middels inntekt kan få skjerpelser. De det gjelder vil få kompensert en andel av skatteskjerpelsen over et bunnivå som er lagt inn av administrative hensyn (600 kroner for enslige og 1200 kroner for ektepar). Desto lavere bruttoinntekt, desto mer av skjerpelsen blir kompensert. Enslige med samlet bruttoinntekt under 220.000 kroner og ektepar med samlet bruttoinntekt under 330.000 kroner, vil få kompensert hele skjerpelsen over bunnivået. Ved stigende bruttoinntekt reduseres kompensasjonen, inntil den faller helt bort ved en bruttoinntekt på 440.000 kroner for enslige og 770.000 kroner for ektepar. I 2012 og 2013 trappes kompensasjonen gradvis ned, inntil alle pensjonistene skattlegges etter ordinære regler i 2014. Nye AFP-vedtekter for tidligere statsforetak Arbeidsdepartementet endret 21. desember vedtektene for Fellesordningen for AFP, som er AFPordningen for privat sektor. Bakgrunnen var at ansiennitetskravene i den nye AFP-ordningen for privat sektor som trådte i kraft 1. januar 2011, ble endret i forhold til gammel AFP-ordning. Problemet med ansiennitetskravene gjaldt blant annet for ansatte som jobbet i Statens vegvesen, og som ble med over i Mesta da bedriften ble skilt ut fra Statens vegvesen 1. januar 2003. Mesta beholdt AFP-ordningen i Statens Pensjonskasse en periode, og hadde fritak fra Fellesordningen. Mesta oppfylte dermed ikke kravene om tre år i ordningen før 1.1. 2011, noe som innebar at ansatte i Mesta som er født i 1948 eller før, ikke oppfylte kravene om å gå av med ny AFP. Vedtektene ble endret slik at ansatte i Mesta og andre foretak i lignende situasjon kan søke om at arbeidstakerne kan få med seg ansienniteten fra Statens Pensjonskasse over til Fellesordningen. Bedre rustet mot finanskriser I slutten av januar la finanskriseutvalget fram utredningen som skal gjøre oss bedre rustet mot finanskriser. Utvalget, som ble ledet av daglig leder av Fafo, Jon M. Hippe, foreslår en rekke tiltak for å videreutvikle finansmarkedsreguleringen i Norge. Blant annet økt nordisk samarbeid om finansmarkedsregulering, ny skatte- og avgiftslegging av finanssektoren og tiltak for å bedre forbrukervernet i finansmarkedene. Utredningen gir et viktig bidrag til forståelsen av den internasjonale finanskrisen og utslagene av krisen i Norge. Det er betryggende at utvalget har funnet fram til en felles forståelse av krisens årsaker og virkninger, sier finansminister Sigbjørn Johnsen i en pressemelding. Han er helt enig med utvalget i at virkningene i Norge av den internasjonale finanskrisen må ses i sammenheng med hvordan vi har brukt det handlingsrommet vi har i finanspolitikken, pengepolitikken og i reguleringen av finansmarkedene. Utredningen er nå sendt ut på høring, med tre måneders høringsfrist. Uførereform utsatt Arbeidsdepartementet sendte 7. desember brev til Stortinget om at proposisjonen om uførereformen ikke blir lagt fram i desember som tidligere varslet, og at man vil komme tilbake til Stortinget med nytt fremleggelsestidspunkt snarest mulig. Arbeidsdepartementet begrunner utsettelsen med at uførereformen er svært omfattende med store konsekvenser, og at det kreves noe mer tid enn varslet å få proposisjonen framlagt. 18 KLP Magasinet
Helse Stadig flere interessert i fritt sykehusvalg På landsbasis kontaktet om lag 26.100 Kontoret for fritt sykehusvalg i Norge i fjor. Dette er en økning på 18 prosent siden 2009. Fritt sykehusvalg svarer daglig på spørsmål om ventetider, rettigheter og kvalitet i sykehusene. Den største andelen som ringer kommer fra helseregionen sør-øst. Men en økning på 27 prosent fra i fjor kontaktet om lag 18.250 pasienter, pårørende, fastleger og andre fra denne helseregionen Kontoret for fritt sykehusvalg i 2010. Retten til fritt sykehusvalg gjelder ved planlagte undersøkelser og behandlinger ved alle offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, samt private sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak. Bosatte nær sykehus bruker sykehusene mer Bosatte i sykehuskommuner benytter sykehusenes poliklinikker og dagbehandlingstilbud mer enn andre. Det viser en undersøkelse gjennomført av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering. Både i Helse Nord, Helse Midt og Helse Vest har vertskommuner gjennomgående høyere forbruk av polikliniske tjenester og liggedøgn for de eldste, og da særlig for medisinsk øyeblikkelig hjelp. Liggedøgnsforbruk knyttet til medisinsk øyeblikkelig hjelp for pasienter 80 år og over er høyest i nord, men forskjellene mellom vertskommuner og andre kommuner er størst i Midt-Norge. De laveste absolutte ratene for polikliniske konsultasjoner finner vi i Helse Nord, og de høyeste i Helse Midt. Utvidet mandat for nasjonalt råd Helse- og omsorgsministeren har oppnevnt nytt nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Hun har utvidet rådets mandat slik at det også omfatter omsorgstjenestene. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ble oppnevnt for første gang i 2007. Det nye mandatet vektlegger også folkehelse og forebygging i sterkere grad sett i sammenheng med oppfølging av samhandlingsreformen, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en pressemelding. Hun ønsker at alle skal kunne fremme forslag til saker som rådet bør drøfte, og at det legges stor vekt på åpne høringsmøter. Det nye rådet består av 15 kvinner og 10 menn, og skal ledes av helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Direktør Geir Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet blir ny nestleder. KLP Magasinet 19
«Karlsøy kommune har vært veldig velvillige, imøtekommende og hjelpsomme. Da vi søkte om lån, fikk vi svar veldig raskt» Fikk endelig mulighet til å kjøpe egen bolig Etter seks år i Tromsø vendte Gunhild Robertsen og Tony Henriksen Jensen hjem til Karlsøy sammen med sønnen på fire år. For den unge familien var startlånet fra kommunen tungen på vektskålen for at de kunne flytte hjem igjen. Tekst: Caroline Greiner Foto: Camilla Johannessen På hjemplassen til mannen kjøpte de et tredve år gammelt hus, som de har totalrenovert. Det er utrolig godt å ha sitt eget sted å bo. Vi har det mye bedre med vårt eget hjem. Jeg merker på sønnen vår at han har fått en egen trygghet. Det er hans og våres hjem, sier hun. Egenkapital Unge nyetablerte familier i dag kan ha problemer med å ha egenkapital til å kjøpe bolig. Bankene krever minimum ti prosent egenkapital for å gi lån. Karlsøy kommune har vært veldig velvillige, imøtekommende og hjelpsomme. Da vi søkte om lån, fikk vi svar veldig raskt, sier Tony Henriksen Jensen. Det er toppfinansieringen vi har fått gjennom kommunen. Lånet har gode betingelser. Det er god rente og avdragsfritt i fem år. At kommunen kunne gi oss dette lånet gjør at hverdagen for min lille familie er lettere enn med et dyrere lån, sier han. Betaler til seg selv Hvis man eier sin egen bolig, blir man også mer bofast. Det er ikke like lett og bryte opp og dra fra hjemmet ditt som du eier, som det er hvis du leier en bolig. Det er også økonomisk å betale ned på et eget lån, i forhold til å leie. I Tromsø betalte vi ti tusen i måneden til en utleier. Her betaler vi hver måned et beløp som går til oss selv. Det føles mye bedre, ser Robertsen. Flere vil hjem Av de unge, utflyttede fra Karlsøy som studerer i Tromsø, reiser de fleste hjem i helgene. Mange har lyst til å flytte hjem. Problemet er at det ikke finnes hus eller tomter til de unge som vil hjem. I husene bor det i dag gamle mennesker. Når de går bort, selges ikke husene, men blir stående som hytter, forteller Robertsen. Hun oppfordrer kommunen til å bli bedre til å markedsføre mulighetene ved å bo i kommunen ovenfor de som ønsker å flytte hjem. 20 KLP Magasinet
Startlån - Vi trenger unge familier Rådmannen Jan-Hugo Sørensen i Karlsøy er sikker på at kommunens offensive bruk av startlån fra Husbanken er en hovedgrunn til at det er mange unge, nyetablerte i kommunen. Vi trenger unge familier, sier Sørensen. Det ser ut til at de har lykkes. Befolkningsutviklingen i Karlsøy er sunnere enn andre sammenliknbare distrikts- og kystkommuner. Det er flere barnefamilier som etablerer seg i øykommunen utenfor Tromsø. Vinn-vinn Startlån er en vinn-vinn situasjon for kommuner. Vi kan tilby rimelige lån til boligkjøpere, og det er nesten ingen risiko for kommunen å låne ut penger, sier Sørensen. Han innrømmer at kommunen er raus når det gjelder å tildele startlån. Vi tilbyr i enkelte tilfelle hundreprosent finansiering, men vanligvis bidrar vi med toppfinansiering av boliganskaffelsen. Vi bistår i de tilfellene der boligkjøpere ikke har egenkapital og ikke får boliglån i private banker. Det er ikke bare unge søkere som får startlån, men også godt voksne søkere har fått innvilget søknaden, sier han. Stabile innbyggere Hvis du eier din egen bolig er du også en mer stabil og tilfreds innbygger. Det viser seg at det går bedre med innbyggere som makter å anskaffe seg sin egen bolig. Kommunen får tilfredse og stabile innbyggere, sier Sørensen. Samtidig innfrir kommunen det lovmessige i forhold til å hjelpe mennesker å etablere seg i kommunen, sier Sørensen. Hvert år er det mellom 10 og 15 familier som etablerer seg i Karlsøy fordi de får tilsagn om Startlån fra kommunen. For en liten kommune er disse familiene svært verdifulle. Sørensen tror mange kommuner kan være avventende til ordningen fordi de tror det innebærer en stor risiko. Vi har hatt minimalt med tap på ordningen, sier han. Flere innbyggere gir også bedre kommuneøkonomi. Kommunen får statlige rammetilskudd og høyere skatteinntekter, stabil arbeidskraft og kommunen markedsfører seg som en god kommune å bo i. Organisering I Karlsøy kommune er startlånsordningen finansiert med at beslutningsmyndigheten er delegert til rådmannen. Beslutningene blir tatt i en gruppe bestående av økonomisjefen, boligkonsulenten og helse- og sosialsjefen, i tillegg til rådmannen. Vi kan ta avgjørelser på kort varsel. Søker kan få tilsagn om lån om så på dagen hvis det er behov for det, avslutter Jan-Hugo Sørensen.! Karlsøy kommune Består av over 600 øyer og holmer, hvorav fem øyer med bosetning. Det bor omtrent 2300 innbyggere i kommunen og de lever i hovedsak av fiskeri. Karlsøy er en times kjøretur nordover fra Tromsø. KLP Magasinet 21
- En sjanse til å etablere seg i egen bolig Startlån er gull verdt, sier Snorre Sundquist, regiondirektør i Husbanken Hammerfest. Startlån lånes ut fra Husbanken, og potten er i følge Sundquist uutømmelig. Kommunene bestemmer selv hvor mye de ønsker å ta opp. Det er lite tap for kommunene med startlån. Samtidig er det et godt virkemiddel for å få innbyggere til å etablere seg, påpeker han. Det er kommunen selv som best vet hvor skoen trykker. De står fritt til å bestemme til hvem og hvordan de vil låne ut pengene. Erfaringsmessig er det lite tap for kommunen å benytte seg av ordningen. Startlån kan være med på å gi folk en sjanse. En sjanse til å etablere seg i egen bolig. I stedet for å leie, så eier du din egen bolig. Vi ser også det at bruk av ordningen frigjør midler fra sosialbudsjettet. Dette er penger som kan brukes andre steder i en ellers trang kommuneøkonomi, sier Sundquist.! Hva er startlån? Startlån er en ordning der Husbanken låner ut penger til kommunen som igjen låner ut til personer som skal etablere seg i egen bolig. Som hovedregel gis startlån i tillegg til banklån, dvs. at låntaker låner et beløp i egen bank (grunnfinansiering), og får låne resten i kommunen (toppfinansiering). Kommuner bestemmer selv hvordan de vil låne ut pengene. Startlån gis til enkeltpersoner som har problemer med å komme seg inn i boligmarkedet. Du kan få startlån til kjøp eller utbedring av bolig. Startlån kan også gis til refinansiering av lån. 22 KLP Magasinet
Startlån Unge kan søke KLP Banken KLP har i alt lånt ut ni milliarder kroner til boligetablering. I stor utstrekning er det folk som jobber i kommuner, helseforetak og bedrifter med pensjonsordning i KLP som benytter seg av tilbudet. Hvordan søker man lån i KLP? Det enkleste er å søke lån i KLP Banken når du er innlogget i nettbanken på www.klp.no. Her finner du også en enkel lånekalkulator. Dersom du ikke er kunde fra før, kan du søke lån fra våre nettsider. Før et lån kan etableres må alle som søker gå gjennom «bli kunde» prosessen på bankens nettsider. Da får man automatisk tilgang til å bruke nettbanken og etablere brukskonto og sparekonto. Startlån fra Husbanken kan kombineres med boliglån fra KLP, sier Torgeir Gustafson i KLP Banken. - Det kan være en god ordning for unge førstegangsetablerere. Så når en mangler nødvendig egenkapital kan det derfor være lurt å undersøke hva slags ordninger bostedskommunen har, sier han. Han anbefaler også å undersøke om det er mulig å oppnå tilleggssikkerhet i eksempelvis foreldres bolig. - Dersom man har fast inntekt og husholdningens totale inntekter vurderes som ok i forhold til total gjeld, kan KLP Banken yte lån. En generell tommelfingerregel er at en husholdning med en samlet brutto årslønn på 500.000 kroner ikke bør ha en total belåning på mer enn tre ganger brutto årsinntekt. Men dette er naturligvis svært individuelt og ved behov behandles hver søknad basert på den enkeltes økonomiske situasjon, opplyser Gustafson. KLP Magasinet 23