FAMILIEGJENFORENING I EKSIL FOREBYGGING GJENNOM FAMILIESAMTALER

Like dokumenter
Helse- og mestringstilbud til flyktningfamilier

«Samtale med barn og unge fra andre kulturer - blir det annerledes?» Jorunn Gran Psykologspesialist, barn og ungdom RVTS Midt

Oversikt over nasjonalitetsgrupper som er bosatt i Norge (pr 30.november 2016)

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

RAKALAUV BARNEHAGENS VISJON BARNEHAGE SA. I Modige Rakalauv får onga vara onger! Torhild Gran

Ny rammeplan for barnehager Perspektiver fra PPT

Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Handlingsplan mot mobbing

Når familier gjenforenes i eksil

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

FAMILIEGJENFORENING I EKSIL. Forebygging gjennom familiesamtaler

Prosjekt: Familiestyrkende tiltak under soning Prosjektnummer 2013/FBM9309 Virksomhetsområde: Forebygging Søkerorganisasjon: For Fangers Pårørende

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

Slik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken.

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Flyktningfamilien; flukten og eksil Hvordan forstå migrasjonsfamilien?

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Forhandlingsteori nyttig kunnskap i planprosesser (!) (?) Solfrid Mykland Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen solfrid.mykland@hib.

Pårørendesamtaler med barn og og unge

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Last ned Barn og unge i psykoterapi: bind 2. Last ned

Fagkurs på Frambu. Samtale med barn Samtaler med barn og barnegrupper om sykdom eller

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Tidlig nok-sammen. Samarbeid og samhandling fra et barnehus perspektiv. Jeanette A. Indreiten Klinisk sosionom VESTFOLD POLITIDISTRIKT

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ADFERD OG MOBBING I RØMSKOG BARNEHAGE

VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!

FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling.

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Last ned Barn og unge i psykoterapi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Barn og unge i psykoterapi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Hvordan kan NKVTS bidra på feltet flyktninghelse og tvungen migrasjon. NSH Konferanse, Mai 2004 Nora Sveaass, NKVTS

Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Trivsel, mestringsforventning og utbrenthet hos lærere. En utfordring for skoleledere. Einar M. Skaalvik NTNU

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger


TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

Fladbyseter barnehage 2015

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

«Snakk om forbedring!»

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Forankring på toppen er avgjørende for samarbeid

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

Barnehagen mål og satsingsområder.

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

Hva gjør sorgen med oss over tid?

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

Forum for rus og psykisk helse Jarlsberg 17 november 2017

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør

Å bli presset litt ut av sporet

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Kapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24

Samarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer


Planlegging av en god overgang fra barnehage til skole. Monica Andresen Spesialpedagog Frambu,

Tren deg til: Jobbintervju

Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen

SAMHANDLING OG RELASJONSBYGGING EN FORUTSETNING FOR INKLUDERING OG INTEGRERING

LOKAL LÆREPLAN for VISUELL KUNST

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre

Transkript:

FAMILIEGJENFORENING I EKSIL FOREBYGGING GJENNOM FAMILIESAMTALER Introduksjon Fagdag Kristiansund og Ålesund Høst 2017 RVTS Midt

Agenda Presentasjon av fagutviklingsprosjektet Presentasjon av metoden og veiledningsheftet Kommunikasjon via tolk Veiledningsworkshop 2018

FAMILIEGJENFORENING I EKSIL FOREBYGGING GJENNOM FAMILIESAMTALER Et samarbeid mellom: RVTS Midt, Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune, NTNU, UIO og IMDI.

Nettverksgruppe i regionen Veiledningsheftet bygger på erfaringer fra tilrettelagte samtaler med familier i Trondheim gjennomført av RVTS Midt i samarbeid med Flyktningehelseteamet i Trondheim kommune. Samarbeid med UiO Nora Sveaass, Sissel Reichelt NTNU Samfunnsforsking Berit Berg

Formål og problemstilling Kan forebyggende og frivillige samtaler bidra til å styrke familiens egne ressurser til å håndtere situasjonen? Hvordan kan kunnskapen bidra til å utvikle tiltak rettet mot denne gruppen? Jorunn Gran, Psykologspesialist

Hvorfor styrke innsatsen overfor familier som gjenforenes i eksil? Erfaringer gjennom flere år fra klinisk arbeid med flyktninger Lite fokus på familien som samlet enhet etter ankomst Norge Å bli gjenforent etter mange års atskillelse kan vise seg utfordrende Familiene er ofte lite forberedt på slike utfordringer Forebygge vanskeligheter, forhindre nye konflikter og oppsplittinger

Familie og sosial støtte: Sosial støtte er noe av det viktigste vi har i vanskelige situasjoner Mobilisering av sosial støtte i belastende situasjoner kan bidra til å redusere problemer.. Familie regnes som en av de viktigste kildene positiv støtte Tvungen separasjon i en familien er en alvorlig hendelse Perioder med atskillelse kan være belastende og krisepreget Tvungen atskillelse kan endre foreldres mulighet til å være trygghetsskapende foreldre Forsøk på gjenforening kan være problematisk, Gjenforeningen drøm og mareritt

Metode FAMILIESAMTALER Et systematisk forebyggende og frivillig tilbud til familier som gjenforenes i eksil Fire samtaler Første samtale med herboende før familiegjenforening De tre neste etter gjenforening Tilrettelegges hver enkelt familie Sted (på kontoret, hjemmebesøk, annet)? Oppfølging/ viderehenvisning ved behov, samtalene som døråpner for annen hjelp

Hvem kan gjennomføre samtalene? Samtalene med familiene i prosjektet ble gjennomført av helsepersonell (helsesøster/sykepleier og psykolog) Andre yrkesgrupper (f.eks sosionomer, barnevernspedagoger, lærere, barnehagelærere evt andre) kan være nyttige å ha med i gjennomføringen Fordel med 2 fagpersoner i samtalene

Elementer i samtalene Dele gleden Beskrivelse av familien den gang og nå Adskillelsen Om tiden fra hverandre Gjenforening Forventninger/ ønsker for framtiden Psykoedukative perspektiver Jorunn Gran, Psykologspesialist

Bruk av tegninger har vært en fin måte å vise og fortelle historien på, gir en felles oversikt for familien, et felles fokus Lage en felles historie, kontinuitet i brutte livsløp Gi innblikk i hverandres liv for familiemedlemmene Jorunn Gran, Psykologspesialist

Målsetninger Styrke familiens kommunikasjon Fokus på forebygging, frivillighet, styrking og mestring Informere om normalreaksjoner og vanlige endringer ved atskillelse og gjenforening, og at utfordringene kan komme etter hvert Ulike spørsmål/ tema i samtalene gjør at de får snakket om det de kan oppleve som vanskelig Styrke familiens ressurser Avklare misforståelser, gjenetablere tillit

Målsetninger - forts. Styrke relasjonene, gjenetablere roller? Etablere samarbeid og måter å leve sammen på selv om integreringstakten er ulik for familiemedlemmene og rollene kan ha endret seg Sørge for at alle familiemedlemmene og deres opplevelser blir «sett»

Målsetninger - forts. Benevne og anerkjenne utfordringer Benevne og anerkjenne håndtering Bidra til å åpne opp kommunikasjon Gi inspirasjon og oppmuntring Kultursensitivitet!

Fagpersonens styring av samtalene Respekt for familiens valg om hva som tas opp eller ikke. Gjøre de oppmerksom på at de selv bestemmer. Noen ganger er det fagpersonen som selv tar valget Egne avtaler om det som ikke kan snakkes om felles? Henvisning til annen instans? Barn egen tid uten foreldre tilstede, parsamtaler? Ta opp som tema innsatsen som er gjort for å få realisert gjenforeningen redusere usikkerhet og evt. mistillit knyttet til ventetiden

Grunnleggende utfordringer Ventetiden ulike opplevelser og følelser Begge parter har forandret seg siden sist, ulike liv, ulike erfaringer, ulike belastninger, nye væremåter, omgangsformer, Nytt land med kulturelle forskjeller og andre rolledelinger Traumer og overgrepserfaringer «familiehemmeligheter» Relasjons- og tilknytningsbrudd for barn

Eksempel på mulige tema i en familie med barn i grunnskolealder Familiemedlemmenes forventninger til hverandre Familiemedlemmenes forventninger til å leve som en kjernefamilie (tidligere storfamilie) Å være ny i et land med andre forventninger til barn og foreldre Drøfting av barneoppdragelse og hva som er foreldres ansvar i Norge Hvilket ansvar som ligger til skole og offentlige instanser i fht. barn Foreldres egne vanskelige erfaringer virkning på barna Foreldres evne til å «romme» barna

Tolk en viktig forutsetning Kompliserte tema og følelser behov for god og gjensidig kommunikasjon Profesjonell tolk Sikre likeverdige tjenester God planlegging og forberedelser Oppmøtetolk - telefontolk Forberede tolken på forhånd Presentasjon av tolken God ledelse av samtalen Behov for 2 tolker?

Kommunikasjon via tolk med barn https://www.ntnu.no/trykk/publikasjoner/rvts/ www.rvtsmidt.no

1. Samtale med herboende før gjenforening Utforske forventinger til gjenforening Forberede på mulige utfordringer Hva har familien gjort for å få til gjenforening? Kontakten under vegs? Hva har vært bra, hva har vært vanskelig? Litt om historien til familien frem til nå

2. Den første samtalen etter gjenforening Tankene bak invitasjonen til samtale Spesielle tema som familien ønsker/ikke ønsker å snakke om? Kort tidslinje. Engasjere alle Oppgaver:«Livets Elv», «To-husteknikk», Livslinje, Genogram, mm. Notater med tanke på videre samtaler Diskutere og planlegge videre samtale og evt. andre behov for oppfølging

3. Den andre samtalen Hva har skjedd siden sist? Gå tilbake til temaer og oppgaver/tegninger. Utforske hvor familien er nå med tanke på dette. Ta opp konkrete eksempler som de forteller om med mål om å bekrefte, anerkjenne håndtering og bidra med samtale om noe er fastlåst Spesielle tema som er viktig nå? Hvordan ser livet ut nå vs. tanker og planer før gjenforening? Behov for assistanse? Behov for oppdelte samtaler barn, ektefeller osv.?

4. Den tredje (siste) samtalen med hele familien etter 6 mnd. Hvordan går det nå? Har samtalene vært nyttige, hatt betydning for det som har skjedd i familien? Noe som kunne vært gjort annerledes? Anbefalinger til andre? Bekrefte og anerkjenne familiens bestrebelser og konstruktive initiativ med henblikk på å gjenetablere familien i eksil

Veiledningsworkshop 3 veiledningsworkshops i 2018 i Trondheim: 30.01.18 29.05.18 Høst 2018 (dato ikke satt) Introduksjonsforelesning for nye deltagere kl 9-10 Workshop Kl 10-14 Faglig innlegg Case-drøftinger Ingen deltageravgift Påmelding: http://rvtsmidt.no/

Litteratur Familiegjenforening i eksil en utfordring for familieterapeuter Nora Sveaass Nora Sveaass, Førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, Sissel Reichelt, Professor ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo FOKUS PÅ FAMILIEN 3-2011, 211-230. https://www.idunn.no/fokus/2011/03/art06

FAMILIEGJENFORENING I EKSIL FOREBYGGING GJENNOM FAMILIESAMTALER Last ned veiledningsheftet: https://samforsk.no/publikasjoner/2016/ Familiegjenforening_web.pdf www.rvtsmidt.no Kontakt: Jorunn.gran@stolav.no