Hva planlegger vi å bruke kysten til?

Hva planlegger vi å bruke kysten til?

Hva planlegger vi å bruke kysten til? Forskningsprosjekt på Nord universitet: Betydningen av forskjellige typer grunnlagsdata for tilordningen av areal til ulike formål i vedtatte kystsoneplaner Ivar Svare Holand, Steinkjer Hans Wilhelm Thorsen, Steinkjer Haakan Sandersen, Bodø

Bakgrunn: Undervisning i arealplanlegging på Nord universitet, Steinkjer Manglende kunnskap om hvordan situasjonen er Hva er praksis i kystsoneplanleggingen? Hva planlegger vi å bruke sjøen til. Hvor store arealer settes av til forskjellige formål? Hvordan skjer avveiningen mellom forskjellig bruk og forskjellige interesser knyttet til sjøarealene i planleggingsprosessene? Hvilke kart-objekter videreføres fra andre datasett til de ferdige kystsoneplanene? Synoptisk eller inkrementell planlegging?

Figur 1. Inntekter per innbygger fra eksport av fisk (blå) og andre varer (oransje) etter produksjonsfylke, 2017 (til og med september). Offshorenæring og salg av oljeprodukter ikke inkludert.

Hva planlegger vi å bruke sjøen til? Tabell 1. Arealer satt av til forskjellige arealformål i kommunene. Herøy kommune Hitra kommune Flatanger kommune Arealformål km² % km² % km² % Havn 0,80 0,20 0,09 0,014 Bruk og vern 27,75 7,03 598,04 86,54 Farled 0,41 0,06 Småbåthavn 0,15 0,04 1,04 0,15 0,14 0,02 Fiske 64,19 16,19 Akvakultur 0,16 0,04 Naturområde 1,54 0,23 Friluftsområde 0,31 0,08 0,67 0,10 Kombinerte formål 303,10 76,43 91,85 13,29 670,14 99,59 Totalt 396,45 100 691,02 100 672,89 100

Tabell 2. Arealer hvor det er åpnet for akvakultur, enten ved arealformålet Akvakultur (SOSI kode 6400) eller som del av et kombinert formål (SOSI kode 6001 eller 6800 med akvakultur som ett av flere underformål). Absolutte tall og som prosent av det totale sjøarealet som omfattes av kommuneplanen og som er gitt arealformål. Herøy kommune Hitra kommune Flatanger kommune Åpnet for akvakultur km² % km² % km² % Akvakultur 0,16 0,04 Bruk og vern 592,27 85,71 Kombinerte formål 303,10 76,45 336,54 50,01 Totalt 303,25 76,49 593,31 85,71 336,54 50,01 [1] Totalarealet av områder med et arealformål i kommuneplanene avviker fra kommunenes sjøareal fordi områder hvor reguleringsplaner skal videreføres uendret ikke er tatt med i analysen.

Hvordan skjer avveiningen mellom forskjellig bruk og interesser? Hvordan forskjellige interesser skal vurderes i forhold til hverandre er et verdispørsmål og det tar vi ikke stilling til. Vi forsøker i stedet å belyse hvordan slike avveininger faktisk skjer. Hvilken vekt/verdi/autoritet blir tillagt ulike typer data som blir spilt inn (eller innhentet) i planleggingsprosessene?

Målestokk: Latour og Woolgars (1979) «skala» for grad av aksept av vitenskapelige utsagn Løs påstand Fakta Premiss for å forstå hvordan arealplaner blir til: Data må foreligge som kartdata. Udokumenterte utsagn om bruk av arealer. Friluftsliv Rekreasjon Data som er arealregistreringer Fiskerier Naturmangfold Ufullstendighet Juridisk hjemmel «Fakta» Topografiske opplysninger Eksisterende anlegg

Men. Lokalkunnskap kan overstyre den generelle tendensen Kunnskap om aktivitetsmønster i befolkningen gir utslag i planene, selv om det ikke finnes data som dokumenterer aktiviteten. Lokal kunnskap kan overprøve eksisterende data.

Hvilke kart-objekter videreføres fra andre datasett til de ferdige kystsoneplanene? GIS-analyse

Synoptisk eller inkrementell planlegging? Synoptisk planlegging knyttet til et ideal om at planleggeren har oversikt over alle forhold som har betydning og at planen representerer det mest rasjonelle eller kloke valget mellom flere alternativer. Inkrementell planlegging er å la valgmulighetene stå åpne. Dette kan være begrunnet i at interessenter ikke vil spille med åpne kort, eller fordi vi mangler data som kan fortelle hva det er fornuftig å gjøre. Altså dette kan gjelde både fiskerinæringa, akvakultur og naturvern.

Få kommuner i undersøkelsen Vi ønsker å undersøke flere. Etablering av detaljerte havbunnsdata skaper en ny situasjon med bedre oversikt over verdiene i havet. Herøy har nye marine grunnkart som de ennå ikke har brukt i kystsoneplanleggingen, men omtaler situasjonen med nye data som Kystsoneplanlegging 2.0. Vi ønsker å undersøke hvordan nye data også endrer kystsoneplanene.

Takk for at dere hørte på! Ivar.s.holand@nord.no