STYREMØTE 12. februar 2015 kl.08.30. Styrerommet, HiN

Det innkalles til: STYREMØTE 12. februar 2015 kl.08.30 Styrerommet, HiN Innkallingen går til: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Baard Arnøy Trine Lise Forsaa Mathias Stabell Styreleder Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn./adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Kopi til orientering: Vararepresentanter Gunnar Hartvigsen Frank Lindberg Randi Punsvik Randi Erlandsen Arlene Hall Gunn-Mari Jenssen Bjørn Reidar Sørensen Anne Gjerløw Diana Jensen Andreas Jakobsen Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn./adm. tilsatt Studentrepresentant, vara for Trine Lise Forsaa Studentrepresentant, vara for Mathias Stabell Administrativt ansatte: Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Bjørn Solvang Wenche Falch Eirik Sund Rektor, HiN Direktør, HiN Dekan, avdeling for teknologi Dekan, avdeling for helse og samfunn Økonomisjef

ORIENTERINGSSAKER: 1. Orientering fra rektor Arne Erik Holdø - Fusjon 2. Prosjekt gjennomføring ved HiN v/trond Eriksen 3. Orientering om studentrekruttering v/rolf Håkon Rensaa 4. Referat ID-møtet 5. Status styrevedtak SAKSLISTE Sak 2/15: Godkjenning av møteinnkalling og referat Sak 3/15 Årsregnskap 2014 Sak 4/15 Oppnevning av sakkyndig utvalg for kommisjonsvurdering av søknad om opprykk til dosentstilling (Vedlegg er u.off. Offl 13 jfr Fvl 13.1) Sak 5/15 Kvalitetsrapport studieåret 2013/2014 Sak 6/15 Revisjon av Forskrift om studier ved Høgskolen i Narvik, kapittel 2 Opptak, pkt. 2 Forkurs Sak 7/15 Måltavle for 2015 Sak 8/15 Læringsmiljø- og studiekvalitetsprisen for 2013/14 (u.off 14) Sak 9/15 Forskningsprisen 2013/14 (u.off 14) Sak 10/15: Eventuelt

Prosjekt gjennomføring Formål Det er etablert en arbeidsgruppe som skal etablere tiltak for å øke gjennomføringen ved HiN. Arbeidsgruppen består Trond Eriksen (AHS), Hege Olsen (AHS), Arild Steen (AT), Raymond Riise (AT), Marianne Uteng (AT), Baard Espen Arnøy (Studieseksjonen). Ved behov er gruppen supplert med Ørjan Dypvik Pettersen (IT) og Jon-Are Lunde (Studieseksjonen). Sammendrag Arbeidsgruppen startet med å orientere seg selv inn tematikken gjennomføringsgrad, herunder avklare begrepets innhold og hva det omfatter. I dette registrerte arbeidsgruppen utfordringer i å lokalisere/definere områder hvor fokus burde rettes, herunder: Ulike utfordringer avhengig av avdeling, nivå, emner, organisering, studieplaner og pedagogiske/didaktiske tilnærminger o Stor forskjell i gjennomføringsgrad mellom ulike studieprogram Skal fokus rettes mot systemorienterte løsninger eller mer operative pedagogiske tiltak? Hvilke variabler skal legges til grunn: strykprosent, frafall, utdanningsplan, normert tid? Ulike behov og ulike tiltak Frafall stor utfordring Ekstra utfordringer nettbaserte studier Det ble poengtert at uansett fokusområde så er det avgjørende at studentenes behov for å bli sett, føle seg verdsatt og inkludert, ivaretas for å stå i et studieløp. Dette er grunnleggende behov for menneskers vekst og utvikling uavhengig av den arena de til enhver tid befinner seg i. Som student ivaretas dette både gjennom den pedagogisk/faglige virksomheten og de sosiale rammer den enkelte student har. I undervisningssammenheng skapes faglig trygghet gjennom progresjon, mestringsfølelse og faglig vekst. Skolens ansvar er å ivareta dette gjennom fagets pedagogiske rammer, en reflektert og begrunnet didaktisk tilnærming til fagets egenart, undervisningens logistikk og vekting av studentenes arbeidsmengde. Når det gjelder nettbaserte studietilbud peker arbeidsgruppen på en mulig nødvendig gjennomgang av

den pedagogiske struktur og praksis. De redskaper som brukes for å formidle/mediere fagets innhold må være pedagogisk forankret og begrunnet. Med andre ord et samsvar mellom fagets innhold og formål (læringsutbytte), distribusjon av dette (læringsfellesskap) og mediering (eks. forelesing, laboratorieøvelser, streaming etc.). Her pekes det på omvendt undervisning (flipped classroom) som en mulig fruktbar metodikk. I tillegg kommer den individuelle oppfølging og eventuelle særskilte tilrettelegging. Dette er behov som ideelt sett ivaretas gjennom studentsamtaler, samt observasjon av obligatoriske arbeidskrav og oppmøte til undervisning. Individuell tilrettelegging er også et ressursspørsmål. Arbeidsgruppen peker også på behovet for å møte «fagfag» så tidlig som mulig i studieløpet. Dette kan være viktig for motivasjon, samt opplevelsen av å være faglig på vei mot noe konkret og at målsetningen om eget studieforløp er under realisering. Den fagsosiale plattformen er også viktig. Her vises det blant annet til betydningen av å tilhøre en klasse, ha eget klasserom og klasseromsundervisning. Dette er ikke uttrykk for en nostalgisk lengsel, men kan være momenter som ivaretar deltakelse, oversiktlige og trygge studierammer og fagtilhørighet. Her vil det selvsagt være spørsmål om ressurser. Det å øke gjennomføringsgraden vil i grove trekk følge to spor på tiltakssiden: Mer allmenne tiltak som vil ha effekt uavhengig av fagområder og nivå, og spesifikke tiltak mot et definert område. Dette kan være et bestemt studieprogram eller et emne. Begrepet gjennomstrømning bærer med seg flere variabler: strykprosent, frafall, gjennomføring normert tid og gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan. Enighet i arbeidsgruppen om at det blir for omfattende å gå inn på samtlige variabler. Etter litt diskusjon ble det enighet om at frafallsproblematikken var mest aktuell å se nærmere på. Sentralt spørsmål: Hvorfor frafall/drop-out? Gruppen kom fram til følgende sentrale elementer som ligger til frafallsproblematikken: o Motivasjon hvordan motivere til videre studieløp? o Realitetsorientering vet studentene hva som venter/overgang fra elevrolle til student o Hvilke forventninger har studentene? o Finnes det ulike motiver for å registrere seg som student/betale semesteravgift? o Kultur studentene har en annen kultur/forståelse, møter krav de ikke er forberedt på

o Ensomhet studie/psykososiale utfordringer mindre struktur uten vanlige klasser o Stryk før frafall? o Møter fagspesifikke fag sent o Hva med fraværsregistrering der det er mulig? o Hvem er disse studentene som faller fra (tilgjengelig data) spore opp noen og gjøre intervju? o Hvor kommer de fra: Hvor i studieløpet? Hvilke områder/fag? Lokalisering av utfordringer, og dermed målrettede tiltak, bærer med seg noen utfordringer særlig på grunn av begrensninger i datamaterialet fra DBH (gir oss kun det store bildet, de underliggende bevegelser er vanskeligere å få tak i unntatt manuelle søk og uttrekk fra FS). På samme måte vil det ligge kartleggingsrelevante begrensninger også i registreringen rundt streaming, opptak og frekvensen i bruk av opptak. Når det gjelder data som grunnlag for identifisering og målrettede tiltak vil tilgangen bedres utover vinteren 2015: «STARprosjektet ble restartet i høst. Det er ledet av FSAT (FS adm tjenester) ved USIT i Oslo. FSAT har bestemt seg for å innføre verktøyet Tableau for uttrekk og presentasjon av data fra FSbasene og FS datavarehus. Vi har nettopp fått tilgangen til Tableau og jeg er i ferd med å lære meg å bruke det. STAR-gruppen skal i første omgang kvalitetssikre en del rapporter som forrige STAR-gruppe bestemte skulle innføres i UH-sektoren. FSAT har laget rapportene «på nytt» i Tableau og testingen foregår frem til august. Når STAR-prosjektet har gjort ferdig sitt oppdrag, vil gruppen fortsette som ekspertgruppe i FSAT for datauttrekk og datavarehus» (Jon Are Lunde). Frafall Frafall er et komplisert begrep. Det som for et gitt universitet fremstår som at studenten har falt fra, kan i realiteten være at studenten har byttet lærested eller bare har et kortere avbrudd i studiene. Det må også gjøres et skille mellom permanent frafall og midlertidig avbrudd. I denne studien får studentene selv definere om de har falt fra eller ikke, og for å bli identifisert som frafalt, må studenten ha avbrutt studiene og ikke fullført en grad. I forhold til teorier om frafall kan det pekes på to mulige forklaringsmodeller. Frafall kan for det første skyldes bestemte trekk ved studenten, for eksempel sosial bakgrunn, evner og motivasjon. For det andre kan frafall skyldes trekk ved lærestedet, studietilbud, eller studiekvaliteten, det vil si at det som skjer etter at studenten har begynt ved lærestedet er viktigere for å forklare frafall enn

kjennetegn ved studenten. Frafall kan altså omfatte alt fra studiemobilitet til mer eller mindre permanent beslutning om å ikke fortsette høyere utdanning (Frafall fra universitetet, NIFU 2005). Kartlegging av årsaker til frafall Her ble det diskutert muligheten for å følge opp studenter som har avsluttet studieløpet sitt ved HiN. Spørsmål om det skal velges ut fra ett eller flere studieår. Videre ble det diskutert hvilken måte vi best kan få tidligere studenter i tale på: Forespørsel om samtale/intervju pr telefon, eller sende ut spørreskjema. Tema som kartlegges: Hva påvirket valg av lærersted Deltakelse Hovedaktivitet før studiestart Tidligere høyere utdanning Skifte av lærested Evt. hvorfor skifte av lærested Hva skulle til for at du ikke skiftet Faktorer for å fortsette Hovedaktivitet under bruddet/avslutningen Hva skulle til for at du ikke skulle slutte Hvordan opplevde du å slutte uten å fullføre Dette er forslag på tematiske områder som kartlegges. Her må det lages underspørsmål. Må også påberegnes en del ressurser for å følge opp en slik kartlegging. Forslag på tiltak Umiddelbare: Rutiner og bearbeidet opplegg til studentenes første møte med et emne. Solid gjennomgang av hva som venter studenten, organisering av emnet, emnets plassering i studieprogrammet, hva som forventes av studenten, målsetning med emnet, forventet arbeidsmengde. Ansvar: emneansvarlig Gjennomgang av emnets arbeidsmengde/vekting av emnets ulike aktiviteter. Arbeidsinnsatsen skal korrespondere med antall studiepoeng. Særlig hvis det er flere

lærere inne på ett emne er det viktig at arbeidsmengden balanseres. Ett studiepoeng tilsvarer ca. 27 timers arbeidsinnsats. 10 studiepoeng utgjør da ca. 270 timer. Her skal antall timer undervisning inn, forberedelser og etterarbeid til undervisningen, lesing av pensum, skriving av arbeidskrav, gruppearbeid og eksamen. Ved å beregne tidsbruken viser det seg svært ofte at arbeidsbelastningen for hvert studiepoeng ofte er for stor. I dette ligger også gjennomgang av læringsutbyttebeskrivelser og vurderingsformer. Mer lærerstyrt aktivitet i begynnelsen av et studieløp. Tiltak for å følge opp lærere, heve kvaliteten. Dette kan være pedagogisk veiledning, ressurser til å utarbeide gode og godt balanserte emnebeskrivelser, ressurser til å følge opp enkeltstudenter, gode rammevilkår for å drive godt undervisningsarbeid gode undervisningsfasiliteter. Muligheten for å føre oppmøtelister for studenter? Tiltak på lengre sikt: Økt pedagogisk kompetanse blant de ansatte Ifølge strategisk plan 2012/15 skal fagstabens pedagogiske og metodiske kompetanse utvikles. Denne målsetningen gjenspeiles også i rapport og planer 2013/14. I en utredning av UHped-nettverket (2012) legges det til grunn at utdanningskvalitet henger sammen med undervisningspersonalets kompetanse. Utdanningskvaliteten, og den pedagogiske kompetansen, henger da også sammen med gjennomføringsgraden. I utredningen anbefales det at kvalifiseringstilbud etableres ved samtlige utdanningsinstitusjoner, også som samarbeidsprosjekter. Videre anbefales det etablering av effektive oppfølgingsrutiner der pedagogisk basiskompetanse er pålagt. HiN har inngått en samarbeidsavtale med høgskolen i Harstad om pedagogisk kvalifiseringstilbud for skolenes ansatte. Ledelsen ved HiN burde vurdere motivasjonstiltak slik at undervisningspersonalet øker sin pedagogiske kompetanse. Alternativet er krav/pålegg om kvalifisering. Slike krav er innført ved en rekke institusjoner, blant annet høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU og UiT. Videre burde det ved programområdene utarbeides en kvalifiseringsplan for de ansatte.

Andre tiltak kan være kollegaveiledning, interne fagdager med fokus på pedagogisk kvalitet og metodikk, veiledningskompetanse, eksterne foredragsholdere og kvalitet i bruk av LMS (its learning). Det virtuelle klasserommet kvalitet, rammebetingelser og kritisk refleksjon Det grunnleggende formålet med IKT-støttet utdanning er kvalitet og fleksibilitet. En undersøkelse i regi av Norgesuniversitetet (2011) viser at 90 % av studentene mener at digitale verktøy er viktig i studiehverdagen. Når det kommer til kvalitet mente studentene at IKT-støttet undervisning gjør det enklere å være student, enklere å forberede og repetere, bedrer kommunikasjonen til lærere og medstudenter, strukturerer læringen, gjør den mer variert, fleksibel og tilgjengelig. Ved HiN er rammebetingelsene for nettstøttet undervisning betydelig oppgradert de siste årene, blant annet med flere MediaSite-rom. Med en aktiv bruk av tilgjengelig verktøy har HiN plassert seg i norgestoppen når det gjelder streaming av forelesinger og studentenes bruk av opptak. Ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO) ligger det et stort potensial når det gjelder IKT og læringsformer, og da med særlig fokus på økt læringsutbytte: Tilegne seg kunnskap på forskjellige måter Foreleser underviser på forskjellige måter Større verktøykasse muliggjør individuell tilpasning uten mye ekstrainnsats Universell utforming av undervisning Frihet til å velge læringsmetode Studentinvolvert undervisning Podcast og videoforelesinger LMS og bruk av e-verktøy til kommunikasjon Problembasert læring Ifølge NSO fordrer en realisering av dette potensialet blant annet: Institusjonenes fokus på UH-pedagogikken Vekting av pedagogikk i ansettelser Strategisk og økonomisk satsing på utvikling av verktøy Skape endringsvilje og strategisk ledelse

Med andre ord må rammebetingelsene være på plass, og rammebetingelsene må fylles med reflektert og målrettet pedagogisk innhold og form. Ved HiN vil det være faglig og strategisk lurt å rette et kritisk blikk inn mot det pedagogiske innholdet og de faglige begrunnelser som ligger til grunn for de faglige valg som er gjort i egen IKT-basert undervisning. Med andre ord: brukes det mulighetsrommet som finnes i IKT-basert undervisning? Tenkes det kreativt og kritisk rundt de muligheter som åpner seg i IKT-landskapet? Videre burde det i samarbeid med IT-avdelingen kartlegges hvilke fag som streames, hvor ofte forelesingene repeteres av studentene og strykprosent på disse fagene. I møtet mellom IKT og pedagogisk/faglig virksomhet kan det være fruktbart å legge en didaktisk relasjonsmodell til grunn. Dette åpner opp for pedagogisk refleksjon. Når det gjelder rammebetingelser må teknologi og ulike plattformer velges ut fra faglige og pedagogiske begrunnelser. UiT har flere gode løsninger på bruk av IKT i undervisningen. Her er en presentasjon som kan være fruktbar å se nærmere på: https://custom.cvent.com/fd5b270f910f469f8fef92ad40d54340/files/79937e93052a4fc7 8ff79ef42fcd1c4e.pdf De studieadministrative systemer, bruk av midtveisevalueringer Dette går på muligheten til å lokalisere studenter som faller ut, ikke tar eksamen innen et emne eller stryker. Studieteknikk, motivasjonsarbeid, mentorordninger Studieteknikk: Det finnes en rekke ulike teknikker og metoder for effektiv læring. Hver enkelt student er unik med ulike forutsetninger, preferanser og erfaringer fra læringssituasjoner. Dermed vil studentene også ha ulike behov og ulikt utbytte, avhengig av den enkeltes grunnleggende læringsstil (Dunn & Dunn 1993). Gode og relevante studieteknikker som svarer til den enkeltes behov vil være et sentralt element i både kunnskapstilegnelsen, studietrivselen og den personlige veksten gjennom studietiden ved HiN. Ved HiN kjøres det dagskurs i studiemestring, studieteknikk og motivasjon ved studiestart (evaluert?). Her kan det vurderes om det burde gjennomføres repetisjonskurs i studieteknikk på det enkelte studieprogram, samt om innhold og fokus på repetisjonskursene kan innrettes mot særskilte behov som ligger i studieprogrammets faglige profil. I forbindelse med studieteknikk og motivasjonsarbeid kan det samtidig vurderes om HiN skal ha et mentorprogram med definerte oppgaver, samt tydelige bestillinger til mentorene. Dette for å tydeliggjøre et klart formål med et mentorprogram. Det er to ulike muligheter for organisering av mentorprogram:

Et faglig og karrieremessig mentorprogram der studentene får en mentor blant de faglig ansatte. Vanligvis operativt innen et bestemt tidsrom, eksempelvis 3. år på bachelor. Dette vil nok være ressurskrevende. En slik ordning kan prøves ut på et utvalg studieprogrammer. En studentdrevet mentorordning der studenter på 2. og 3. år går inn som mentorer for nye studenter. En slik ordning vil i større grad ha trivsel, trygghet og tilhørighet som fokus. Dette er elementer som er svært viktig for et godt faglig utbytte. Her må det vurderes i hvor stor grad mentoroppgavene skal være regulert og beskrevet. Individuell oppfølging Langt på vei beskrevet i kvalitetssystemet. Her kan innhold og form diskuteres nærmere, og da sett i sammenheng med ressursbehovet. Når det gjelder faglig individuell oppfølging kan bruk av studentassistenter være et alternativ (se punkt under). Bruk av studentassistenter Her må det trekkes opp en grensegang mot en eventuell mentorordning, hvilke oppgaver som faller under de to funksjonene. Det må videre vurderes om det er hensiktsmessig å begge disse ordningene parallelt, men studentassistenter vil i utgangspunktet være mer faglig rettet. Videre vil en ordning med studentassistenter være relevant for hele studieløpet, mens en studentdrevet mentorordning vanligvis har aktualitet den første perioden i studenttiden. Ved NTNU er det tradisjon med bruk av studentassistenter. Ifølge evalueringene har denne ordningen svært stor verdi for den faglige progresjonen til studentene. Ved en eventuell innføring av studentassistenter ved HiN må det i forkant defineres omfang, organisering og gjennomføring. Det å være studentassistent skal oppleves positivt, meningsfullt og faglig utviklende også for de som påtar seg et slikt ansvar. Her må det vurderes eventuell kursing eller opplæring av studentassistentene, krav til kompetanse og oppfølging av de faglig ansatte ved det aktuelle programområdet.

Status styrevedtak Saksnr Vedtak/Sak Status 32/14. Godkjenning Godkjent av møteinnkalling og møtebok 33/14. Regnskap - økonomirapport 2. tertial. Fremlagt regnskap pr. 2. tertial godkjennes. 34/14. Budsjettforslag 2016. Utenfor rammen. Styret vedtar det fremlagte forslag til budsjett 2016 utenfor rammen med tilføyelse av disse tre punkter: Tatt til etterretning og oversendt KD Vedtaket oversendt KD. Vi følger prioriteringen her, men forklaringer hva pengene skal brukes til må knyttes til disse punktene. Det må vises i ettertid hva pengene er brukt til. En beskrivelse av ambisjonsnivået vi ser for oss må også tas med. 35/14. Nye studieprogram skoleåret 2015/2016 Høgskolen i Narvik tilbyr 60 stp. Videreutdanning i rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker. Tatt til etterretning. Merknaden fra Avdeling for teknologi tatt til orientering. 36/14. Studieporteføljen for kommende studieår 2015/2016 Høgskolen i Narvik lyser ut studietilbud for 2015/2016 som det fremgår av saksframlegget. Tatt til etterretning. 37/14. Opprykk til professor i industriell teknologi / Industrial Engineering - Dr. ing. Dr. Wei Deng Solvang gis opprykk til professor i Industriell Teknologi/Industrial Engineering. Tatt til etterretning.

Wei Deng Solvang 38/14. Opprykk til professor i reproduktiv biologi / Reproductive Biology Dr. Leon M. McClusky 39/14. Fullmakt til å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger Dr. Leon McClusky gis opprykk til professor i reproduktiv biologi. Høgksolestyret vedtar å stille 2 mill til disposisjon til lokale forhandlinger på bakgrunn av stor tilpasningsevne i organisasjonen. Tatt til etterretning Forhandlingene er gjennomført. 40/14. Eventuelt Styret ber om en orientering om arbeid rundt budsjettmodell i neste styremøte. Utsendelse av styredokumenter - siste versjon sendes elektronisk med alle dokumentene samlet i et. 41/14. Godkjenning av møteinnkalling og referat Dagsorden; ingen merknader til dagsorden, men forlenging av styrets funksjonsperiode i orienteringssak 1 er en vedtakssak og flyttes dermed til sak 44 Eventuelt. 42/14. Strukturen i UH-sektoren. Styret ber rektor sammen med de to dekanene og en ekstern styrerepresentant; Wenche Olsen, samt en studentrepresentant gjennomføre formelle møter med de aktuelle institusjonene. Denne gruppen skal se til at en del kriterier oppfylles og skal ligge i beslutningsgrunnlaget. Etter møtene foreligger det møtereferater som bør være underskrevet av det aktuelle universitet om hvordan de vil håndtere en fusjon med HiN. Dokumentene som foreligger går til intern høring på HiN. Dette kulminerer i en beslutning som håndteres i styremøtet 10. desember. Konklusjon: Det må skrives et tydeligere sammendrag. Vi skal ikke beslutte noe før 10. Gjennomført i henhold til styrets vedtak.

desember. Styret gir sin tilslutning til at dokumentet sendes til departementet med de endringer som er foreslått samt at små endringsforslag tas direkte med gruppen som jobber med dette. 43/14. Arbeidsplan for styret for 2015. Forslaget enstemmig vedtatt. Tatt til etterretning. 44/15. Eventuelt. Styrets funksjonsperiode anmodning fra KD om et halvt års forlengelse av styreperioden grunnet mulig fusjon. 46/14. Budsjett 2015 Forlengelse av styreperioden ut 2015: Enstemmig vedtatt. 1. Fremlagt budsjett for 2015 godkjennes. 2. Ledige stillinger og nye stillinger som er lagt inn i budsjettet skal ha godkjenning fra rektoratet før rekruttering/tilsetting gjennomføres. 3. Styret skal holdes informert om: a) HiN får de 513.000,- som var trukket fra budsjettforslaget pga. at sektoren var påtenkt dette som egen inntekt fra økt studieavgift fra studenter utenfor EØS/Sveits-området siden dette forslaget nå er tatt ut av budsjettet, b) hvordan det administrative kuttet på 900.000,- blir foreslått utført. Tatt til etterretning. Budsjettet er implementert i organisasjonen. Gjennomføringen av kuttet på 900 000 er under planlegging. 47/14. Oppnevning av institusjonsansvarlig for skikkethet Dr. Gabriele Kitzmuller oppnevnes som institusjonsansvarlig for skikkethet ved HiN. Jamfør «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.» Tatt til etterretning.

48/14. Måltavle for 2015 Saken utsettes til neste styremøte 12. februar på grunn av tidspress nå. 49/14. Revisjon av Studieforskriftens 5.11 Begrunnelse og klage Styret tar saksfremlegget til orientering og vedtar følgende endring i Studieforskrift for Høgskolen i Narvik, 5.11 Begrunnelse og klage, pkt. m.: Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Endringen iverksatt. 50/14. Strukturen innenfor høyere utdanning NTNU som 1. prioritet: Enstemmig Foreslått bytte av alternativ 2 og 3 til UiN som 2. prioritet. Dette ble votert over: 1 styremedlem for. Tatt til etterretning. Vedtak: Styret vedtok allerede i 2010 at vårt foretrukne alternativ er ett felles universitet for Nord- Norge hvor Høgskolen i Narvik inngår. Dette er dessverre ikke en reell mulighet p.t. all den tid Kunnskapsministeren tydelig har signalisert at en slik samling av sektoren ikke skal utredes i denne omgang. Styret ved Høgskolen i Narvik beklager dette, og har ønske om å forbli selvstendig fram til en slik nordnorsk etablering kan realiseres. Vi forstår imidlertid Kunnskapsministeren slik at heller ikke dette er en mulighet i den strukturprosessen sektoren er inne i nå. Styret ved Høgskolen i Narvik vil likevel understreke at det vi fortsatt ser som best for utviklingen av vår sektor i Nord-Norge er ett samlet nordnorsk universitet, og at vi uten en slik realisering primært ønsker videre selvstendighet. Dette er også en prioritering Nordland fylkesting vedtok i sitt møte i desember 2014. I så fall hadde vi ønsket et

utvidet og forpliktende samarbeid med NTNU, UiT og UiN, med målsetning om å bli vitenskapelig høgskole innen 2020. På denne bakgrunn vil styret ved Høgskolen i Narvik fortsette arbeidet med å søke gode løsninger med følgende institusjoner i prioritert rekkefølge: 1. Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med NTNU, med tanke på å inngå i en flercampusmodell. 2. Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med UiT - Norges arktiske universitet, med tanke på en fusjon med Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. 3. Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med Universitetet i Nordland, med tanke på en fusjon med Universitetet i Nordland. I vurdering av aktuelle institusjoner vil styret vektlegge at HiN styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner. For at HiN skal kunne realisere sine mål og fremstå som en attraktiv campus som møter arbeids- og næringslivets kompetansebehov, er en sammenslåing som ivaretar de krav som i framtida vil bli stilt til kvalitet, effektivitet og robusthet nødvendig. I prosessen med å nå disse målene skal ikke fisjoner av enkelte enheter ved HiN til andre læresteder være en opsjon. Styret er ellers opptatt av at det videre arbeidet med SAKS-prosessen skjer på en måte som sikrer god involvering og forankring hos ansatte gjennom organisasjonene og studenter gjennom studentparlamentet på Høgskolen i Narvik. Styreleder og rektor delegeres myndighet til å sette sammen en forhandlingsdelegasjon. Dersom forhandlingsdelegasjonen i løpet av prosessen ser at det ikke er mulig å komme i mål med et godt nok resultat, kan delegasjonen trekke seg fra forhandlingene og

vurdere de neste alternativene. Innenfor den ramme Stortingsmeldingen trekker opp, forutsetter styret at slike forhandlinger med de ulike alternativene kan foregå helt til bindende avtale foreligger. Studentrepresentantene har en Særmerknad som det er enighet for at det protokollføres: Ved en eventuell fusjon med NTNU, UiT eller UiN krever studentrepresentantene i høgskolestyret at SPiN (Studentparlamentet i Narvik) består som en selvstendig organisasjon. SPiN skal representere Narvikstudenter (og campuser til Narvik) i interne og eksterne verv. (NSO for eksempel). Undertegnet av Andreas Jakobsen og Mathias Stabell som deltok på dette styremøtet. 51/14. Priser: Forskningsprisen 2012/2013. Formidlingsprisen 2013/2014: Forskningsprisen 2012/2013 går til professor Dag Lukkassen. Formidlingsprisen for 2013/14 (kr 20.000) deles mellom Wivi Ann Tingvoll og Ole Greger Lillevik. Tatt til etterretning. 52/14. Opprykk til professor, dr. Muhammad Shakeel Virk 53/14. Forlengelse av engasjement for Bernt Bremdal ved HIN Dr. Muhammad S. Virk gis opprykk til professor i «Cold Climate Technology» Bernt Bremdals engasjement som professor ved Avdeling for teknologi utvides til 85 % stilling og fornyes i 2 år, fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember. 2016. Tatt til etterretning. Iverksatt. 54/14. Forlengelse av engasjementet for prof.emeritus Ralph Høibakk Prof. emeritus Ralph Høibakk engasjeres i 200 timer, på pensjonistvilkår fra 01.01.2015 til 31.12.2015 ved studieområdet økonomi. Ved behov kan stillingsstørrelsen etter forhandlinger økes noe, i henhold til budsjett 2015. Iverksatt.

55/14. Forlengelse av engasjement for professor Lars Norum Professor Lars Norum engasjeres i delstilling som professor i 40% fra 1.1.2015 31.12.2016 Iverksatt. 56/14. Eventuelt Vi forsøker å legge jubileumsdato slik at styret kan delta. 1/2015. Strukturen innenfor høyere utdanning. «Styret ved Høgskolen i Narvik opprettholder den prioritet som ligger i vedtaket av 10. desember 2014, sak 50/14, med unntak av pkt. 1 som nå ikke lengre er aktuelt». Tatt til etterretning. Kontakt med UiT er opprettet.

Vedtaksprotokoll: STYREMØTE 10. desember 2014 kl.08.30-15.00 Styrerommet, HiN Til stede: Styremedlemmer Åge Danielsen Ruben Jensen Merethe Kumle Wenche Olsen Bjørn Christian Nilsen Ragnhild Johanne Rensaa Raymond Kristiansen Wei Deng Solvang Baard Arnøy Andreas Jakobsen Mathias Stabell Styreleder Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Ekstern representant Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Faglig tilsatt Tekn./adm. tilsatt Studentrepresentant Studentrepresentant Administrativt ansatte: Arne Erik Holdø Bjørnar Storeng Bjørn Solvang Wenche Falch Eirik Sund Anne Gjerløw Lise Bang Ericsson Eirin Fjeld Melund Rektor, HiN Direktør, HiN Dekan, avdeling for teknologi Dekan, avdeling for helse og samfunn Økonomisjef Kontorsjef Personalsjef Seniorrådgiver Meldt forfall: studentrepresentant Trine Lise Forsaa og hennes vara Diana Jensen hadde eksamen. Student Andreas Jakobsen møtte i stedet. Referent: Laila B. Steffensen

ORIENTERINGSSAKER: 1. Orientering fra rektor Arne Erik Holdø Rektor orienterte om arbeidet som har pågått vedrørende strukturen i UH-sektoren. Høgskolen i Narvik jubilerer i 2015: 60 år siden Narvik Tekniske skole startet og 25 år siden vi startet Sivilingeniørutdanningen. 2. Referat ID-møtet Merknad: kommentarene fra ID-møtet i struktursaken bør tas med videre. Tas til orientering. 3. Rapport om søker-, -opptaks -og studenttall. Baard Arnøy presenterte. Tatt til orientering. 4. Gjort i året som gikk utsettes til februar-møtet pga. tidspress nå. SAKSLISTE Sak 45/14: Godkjenning av møteinnkalling og referat Ingen merknader til innkallingen eller forrige referat. Vi starter med struktursaken i dag for å sikre at den blir ferdig.

Sak 46/14: Budsjett 2015 Presentert av økonomisjef Eirik Sund. Det jobbes med en mer lettforståelig måte å presentere budsjett på. BOA skal opp i hvert rektoratmøte der status presenteres. Vedtak: 1. Fremlagt budsjett for 2015 godkjennes. 2. Ledige stillinger og nye stillinger som er lagt inn i budsjettet skal ha godkjenning fra rektoratet før rekruttering/tilsetting gjennomføres. 3. Styret skal holdes informert om: a) HiN får de 513.000,- som var trukket fra budsjettforslaget pga. at sektoren var påtenkt dette som egen inntekt fra økt studieavgift fra studenter utenfor EØS/Sveitsområdet siden dette forslaget nå er tatt ut av budsjettet, b) hvordan det administrative kuttet på 900.000,- blir foreslått utført. Sak 47/14: Oppnevning av institusjonsansvarlig for skikkethet Vedtak: Dr. Gabriele Kitzmuller oppnevnes som institusjonsansvarlig for skikkethet ved HiN. Jamfør «Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.» Sak 48/14: Måltavle for 2015 Saken utsettes til neste styremøte 12. februar på grunn av tidspress nå. Sak 49/14: Revisjon av Studieforskriftens 5.11 Begrunnelse og klage Vedtak: Styret tar saksfremlegget til orientering og vedtar følgende endring i Studieforskrift for Høgskolen i Narvik, 5.11 Begrunnelse og klage, pkt. m.: Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.

Sak 50/14: Strukturen innenfor høyere utdanning NTNU som 1. prioritet: Enstemmig Foreslått bytte av alternativ 2 og 3 til UiN som 2. prioritet. Dette ble votert over: 1 styremedlem for. Vedtak: Styret vedtok allerede i 2010 at vårt foretrukne alternativ er ett felles universitet for Nord- Norge hvor Høgskolen i Narvik inngår. Dette er dessverre ikke en reell mulighet p.t. all den tid Kunnskapsministeren tydelig har signalisert at en slik samling av sektoren ikke skal utredes i denne omgang. Styret ved Høgskolen i Narvik beklager dette, og har ønske om å forbli selvstendig fram til en slik nordnorsk etablering kan realiseres. Vi forstår imidlertid Kunnskapsministeren slik at heller ikke dette er en mulighet i den strukturprosessen sektoren er inne i nå. Styret ved Høgskolen i Narvik vil likevel understreke at det vi fortsatt ser som best for utviklingen av vår sektor i Nord-Norge er ett samlet nordnorsk universitet, og at vi uten en slik realisering primært ønsker videre selvstendighet. Dette er også en prioritering Nordland fylkesting vedtok i sitt møte i desember 2014. I så fall hadde vi ønsket et utvidet og forpliktende samarbeid med NTNU, UiT og UiN, med målsetning om å bli vitenskapelig høgskole innen 2020. På denne bakgrunn vil styret ved Høgskolen i Narvik fortsette arbeidet med å søke gode løsninger med følgende institusjoner i prioritert rekkefølge: 1. Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med NTNU, med tanke på å inngå i en flercampusmodell. 2. Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med UiT - Norges arktiske universitet, med tanke på en fusjon med Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. 3. Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med Universitetet i Nordland, med tanke på en fusjon med Universitetet i Nordland. I vurdering av aktuelle institusjoner vil styret vektlegge at HiN styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner. For at HiN skal kunne realisere sine mål og fremstå som en attraktiv campus som møter arbeids- og næringslivets kompetansebehov, er en sammenslåing som ivaretar de krav som i framtida vil bli stilt til kvalitet, effektivitet og robusthet nødvendig. I prosessen med å nå disse målene skal ikke fisjoner av enkelte enheter ved HiN til andre læresteder være en opsjon. Styret er ellers opptatt av at det videre arbeidet med SAKS-prosessen skjer på en måte som sikrer god involvering og forankring hos ansatte gjennom organisasjonene og studenter gjennom studentparlamentet på Høgskolen i Narvik.

Styreleder og rektor delegeres myndighet til å sette sammen en forhandlingsdelegasjon. Dersom forhandlingsdelegasjonen i løpet av prosessen ser at det ikke er mulig å komme i mål med et godt nok resultat, kan delegasjonen trekke seg fra forhandlingene og vurdere de neste alternativene. Innenfor den ramme Stortingsmeldingen trekker opp, forutsetter styret at slike forhandlinger med de ulike alternativene kan foregå helt til bindende avtale foreligger. Studentrepresentantene har en Særmerknad som det er enighet for at det protokollføres: Ved en eventuell fusjon med NTNU, UiT eller UiN krever studentrepresentantene i høgskolestyret at SPiN (Studentparlamentet i Narvik) består som en selvstendig organisasjon. SPiN skal representere Narvikstudenter (og campuser til Narvik) i interne og eksterne verv. (NSO for eksempel). Undertegnet av Andreas Jakobsen og Mathias Stabell som deltok på dette styremøtet. Sak 51/14: Priser: Forskningsprisen 2012/2013: Vedtak: Forskningsprisen 2012/2013 går til professor Dag Lukkassen Formidlingsprisen 2013/2014: Vedtak: Formidlingsprisen for 2013/14 (kr 20.000) deles mellom Wivi Ann Tingvoll og Ole Greger Lillevik. Sak 52/14: Opprykk til professor, dr. Muhammad Shakeel Virk Vedtak: Dr. Muhammad S. Virk gis opprykk til professor i «Cold Climate Technology» Sak 53/14: Forlengelse av engasjement for Bernt Bremdal ved HIN Vedtak: Bernt Bremdals engasjement som professor ved Avdeling for teknologi utvides til 85 % stilling og fornyes i 2 år, fra og med 1. januar 2015 til og med 31. desember. 2016.

Sak 54/14: Forlengelse av engasjementet for prof.emeritus Ralph Høibakk Vedtak: Prof. emeritus Ralph Høibakk engasjeres i 200 timer, på pensjonistvilkår fra 01.01.2015 til 31.12.2015 ved studieområdet økonomi. Ved behov kan stillingsstørrelsen etter forhandlinger økes noe, i henhold til budsjett 2015. Sak 55/14: Forlengelse av engasjement for professor Lars Norum Vedtak: Professor Lars Norum engasjeres i delstilling som professor i 40% fra 1.1.2015 31.12.2016 Sak 56/14: Eventuelt Vi forsøker å legge jubileumsdato slik at styret kan delta.

SAK 3/15 ÅRSREGNSKAP 2014 Forslag til vedtak: 1. Årsregnskapet for 2014 godkjennes. Narvik, 12.02.2015 Arne Erik Holdø Rektor Bjørnar Storeng Direktør Avlagt årsregnskap 2014 er avsluttet per 31.12.2014 og rapporteres til Kunnskapsdepartementet (KD) via Database for høyere utdanning (DBH) innen fristen 15.02.15. Kopi sendes til Riksrevisjonen. Rapporteringen følger KD s opplegg og vedlegges styresak med et utvalg av noter. Regnskapsrapporten i tabell 1 er for hele HiN sin virksomhet inklusiv bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA). Resultatet av ordinære aktiviteter per 31. desember viser et underskudd på 4,0 MNOK, men hensyntatt de avsatte KD bevilgede investeringsmidler på 3,4 MNOK til lab. og vitenskapelig utstyr (avsetninger i Note 15) så vil et justert resultat for 2014 være et underskudd på 0,6 MNOK. Regelverket for regnskapsføring i Staten tilsier at utbetalt bevilget tilskudd skal i sin helhet inntektsføres ved mottak. Et slikt tilskudd vil, hvis det ikke forbrukes samme regnskapsår, forbedre resultatet, og bli overført til Note 15 i forbindelse med årsregnskapet. For HiN så er lab.- og vitenskapelige utstyrsinvesteringer bokført i 2014 som kostnad, uten en motsvarende tilskuddspost på inntektssiden, følgelig blir Resultatet fra ordinær virksomhet negativt inntil dette blir avregnet mot avsatte midler som er satt i Note 15. Tabell 1 viser regnskap mot budsjett per utgangen av desember, og avvik mellom disse to. Ytterligere kommentarer til regnskapet ses av ledelseskommentarer til KD-rapporten, og det vises til eget dokument med årsregnskapet for 2014. Rektor vektlegger at, til tross for pågående strukturprosess i UH-sektoren, så er høgskolen inne i en ekspansiv fase og er sterkt opptatt av at fokuset på å skape nye aktiviteter med ekstern finansiering følges opp av de ansatte. Side 1 av 6

Regnskapsrapport til styret Rapporten viser høgskolens årsregnskap sammenliknet med budsjett for 2014, med kommentarer. Regnskap fra foregående år fremgår også. Regnskapet til HiN kan deles inn i to deler, vår ordinære virksomhet innenfor områdene fastsatt i KD sitt Tildelingsbrev, og våre Bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter (BOA). Regnskapet i tabell 1 er på et aggregert nivå, og lik det som sendes til «Database for statistikk om høgre utdanning» (DBH). Hovedtrekkene i resultatregnskapet er et underskudd i 2014 på 0,6 MNOK etter avregning av avsatte KD-bevilgede investeringsmidler. Inntektssiden er i hovedtrekk som forventet sett i forhold til budsjettet, uten større avvik. Lønnskostnader, ved at det er flere ansatte, både faste, engasjerte og timelærere gjør at lønnskostnadene er økt med 3,1 MNOK i forhold til budsjettert. Eksamensutgifter er 1,0 MNOK høyere enn budsjettert. «Andre driftskostnader» er 3,6 MNOK lavere enn budsjettert, men i budsjettet er avskrivningene inkludert i denne kostnadsposten. Korrigert for denne så er det et overforbruk på 1,7 MNOK. I hovedtrekk er det undervisnings- og andre konsulenthonorar fra firma med 1,5 MNOK (samarbeidsavtale VINN, Futurum og tjenester ifm. strukturprosessen). Lønnskostnadene har økt med 6,1 MNOK fra 2013 til 2014. Dette skyldes i hovedsak helårseffekt av faste og midlertidige tilsettinger i 2013, i tillegg til økte eksamensutgifter. Andre driftskostnader er tilnærmet uendret. BOA prosjektportefølje på Høgskolen er mindre enn foregående år, selv om netto bidrag er økt i forhold til budsjettet for 2014. Strukturprosessen i UH-sektoren som ble iverksatt våren 2014 har medført en del omprioriteringer av arbeidsoppgaver og enkelte ikke budsjetterte kostnader. Alle kostnader relatert til prosessen i 2014 er bokført og del av driftsregnskapet for 2014. Side 2 av 6

Tabell 1 Overordnet resultatrapport Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Regnskap Budsjett Avvik budsjett/ regnskap Regnskap 2014 2014 2014 2013 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 190 507 190 377 130 182 021 Utsatt inntektsføring investering* -7 749-3 138-4 611-2 606 Utsatt inntektstføring avskrivning* 5 232 0 5 232 4 773 Inntekt fra gebyrer 0 0 0 0 Inntekt fra tilskudd og overføringer 24 955 23 443 1 512 28 456 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 0 0 0 0 Salgs- og leieinntekter 4 695 5 084-389 5 656 Andre driftsinntekter 89 0 89 0 Sum driftsinntekter 217 730 215 766 1 964 218 301 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 137 637 133 521-4 116 131 462 Varekostnader 0 0 0 0 Andre driftskostnader 78 805 82 374 3 569 79 425 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 0 0 0 0 Avskrivninger ** 5 232 0-5 232 4 773 Nedskrivninger 0 0 0 0 Sum driftskostnader 221 673 215 895-5 778 215 660 Ordinært driftsresultat -3 944-129 -3 815 2 641 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 12 0 12 11 Finanskostnader 33 15-18 38 Sum finansinntekter og finanskostnader -21-15 -6-28 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. 0 0 0 0 Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 0 0 Resultat av ordinære aktiviteter -3 965-144 -3 821 2 613 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 0 0 0 0 Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 3 986 200 3 786-2 532 Sum avregninger 3 986 200 3 786-2 532 Periodens resultat 21 56-35 81 Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital 21 56-35 81 Sum disponeringer 21 56-35 81 * Utsatt inntektsføring investering og avskrivning er ikke budsjettert i vesentlig grad- de er derfor lagt inn på egne linjer ** Avskrivningene ligger i budsjettet i andre driftskostnader med investeringsbeløp jf kommentaren ovenfor Side 3 av 6

Internt regnskap Oppfølging av regnskap i forhold til budsjett gjøres med interne rapporter for hver enhet ved HiN. Fremstillingene i tabellen under er interne regnskap og kan ikke sammenlignes direkte med det offisielle regnskapet eller rapporten i tabell 1. I disse oppsett er ikke BOA med, og interne transaksjoner som nulles ut i det overordnede regnskapet vises. Når BOA ikke er hensyntatt så viser regnskapet totalt sett en balanse i forhold til budsjettet. For enkeltposter som Lønnskostnader så er denne høyere, hovedsakelig innenfor Avdeling for Teknologi (i all hovedsak innen Bygg/Energi og Simulering/Data), AHS (innenfor Sykepleie) og Administrasjonen (primært innen Studieseksjonen hvor Eksamenskostnader står for mesteparten av overskridelsene). Driftskostnadene er også høyere enn budsjettert, med 3,2 MNOK. Årsak er primært reisekostnader, undervisnings- og andre konsulenthonorar (se kommentarer under «Regnskapsrapport til styret»). Tabell 2. Internt regnskapsoppsett som viser et overforbruk i forhold til budsjett (BOA holdt utenom) Avvik Budsjett - Totalt Regnskap per Budsjett per Regnskap Hittil i år Hittil i år Hittil i år Lønnskostnader 137 154 134 363-2 791 Driftskostnader 83 672 80 500-3 172 Sum driftskostnader 220 826 214 863-5 963 Inntekter totalt 31 321 25 359 5 962 Netto utgift fin. av KD 189 505 189 504-1 I den Interne rapporteringen viser Administrasjonen og AHS negativt resultat, og AT har positivt resultat som følge av økte prosjektinntekter ift. budsjett. Side 4 av 6

Avsetninger (note 15) Årets regnskapsmessige underskudd overføres fra note 15, og samtidig hensyntas frigivelsen av øremerkede midler fra KD. Øvrige avregninger fremgår av tabellen nedenfor. Tabell 3 Oversikt over forbruk av note 15 år årsoppgjørsdisposisjon Saldo per 01.01.2014 Økning/ reduksjon Saldo per 31.12.2014 Doktorgradstipend 5 964-54 5 910 Faglig drift FoU-gruppe 600-43 557 Prisutdelinger (Kvalitet-, forskning, formidlingspris) 80 100 180 Vanndammen 150 61 211 Lab.utstyr (KD) 3 200-3 011 189 Gjenstående investeringsmidler Bygglab - 506 506 Gjenstående av KD bevilgning (vit.utstyr) på 1 MNOK 400-400 -0 Norgesuniversitetet 228 1 229 Avsetning til uforutsette hendelser 5 621-1 145 4 476 16 243-3 986 12 257 Tabellen over viser at det var 16,2 MNOK tilgjengelig i note 15 ved inngangen til 2014, som igjen er redusert med 3,4 MNOK fra avsatt KD bevilgning/midler til utstyr samt årsunderskuddet på 0,6 MNOK. Det er foretatt enkelte omfordelinger i note 15 som vist ovenfor. Likviditet kontantstrøm Total beholdning av kontanter og kontantekvivalenter har ved utgangen av 2014 økt med 6,9 MNOK, hvilket gir oss fleksibilitet i forhold til løpende drift ved at vi har likvide midler. Likviditeten i HiN må karakteriseres som god. En vurdering er gjort i forhold til sikkerheten for utestående fordring, og det er ingen vesentlig grunn til å anta den som usikker. Side 5 av 6

Bidrags- og oppdrags aktivitet (BOA) I 2014 har vi tatt ytterligere skritt når det gjelder forbedring av økonomistyringen av BOAporteføljen, og vi har igjen hatt et år der bidraget fra BOA-prosjektene har vært større enn forutsatt i budsjettet. Det var i 2014 aktivitet i til sammen 54 ulike BOA-prosjekter (tilfeldigvis samme antall som i 2013). Brutto kostnader for BOA-porteføljen var 31,9 millioner kroner, hvorav interne kostnader (salg av timer, indirekte kostnader mm) utgjør 24 millioner. Til sammenligning var budsjetterte kostnader 32,7 millioner, hvorav interne kostnader utgjør 22,3 millioner. Dette tilsvarer at det er solgt timer tilsvarende ca. 23 årsverk til BOA-prosjekter i 2014. Bokførte eksterne inntekter og egenandeler var på hhv 22,4 og 8,9 millioner, mot budsjettert 23,6 og 8,5 millioner. Totalt ga BOA-prosjektene et regnskapsmessig bidrag til driften på 1,2 millioner kroner utover det vedtatte budsjettet. Hovedårsaken til dette er at en større andel av kostnadene i prosjektene enn forutsatt i budsjettet kom fra høgskolens egne timer/innsats. Ved inngangen til 2015 er det 29 aktive BOA-prosjekter i HiNs prosjektportefølje, mot 38 ved forrige årsskifte. Av disse er det kun 5 prosjekter som strekker seg lenger enn 2015. Bla avsluttes Y-veien-prosjektet, som over flere år har vært en betydelig bidragsyter til høgskolens BOA-inntekter. Selv om vi per i dag kjenner til en håndfull prosjekter som vi har fått tilsagn om finansiering for, og som vil starte opp i løpet av våren 2015, er det av største viktighet at fagmiljøene prioriterer søknader om ekstern finansiering for sin forskning. Ellers har vi ikke kommet så langt i arbeidet med rutinebeskrivelser og opplæring rundt BOA som vi hadde tatt mål av oss til å klare. En viktig årsak her har vært kapasitetsutfordringer på økonomi-seksjonen, bla knyttet til sammenslåingsprosessen som foregår i sektoren. Vi vil derfor prøve å øke fokuset på dette arbeidet i 2015. En annen viktig utfordring på BOA-siden blir å ferdigstille og implementere den såkalte TDI-modellen for prosjektfinansiering, som hele UoHsektoren pålegges å ta i bruk fra 2015. Prosjektkategori Regnskap Budsjett Differanse NFR 8 111 5 233 2 878 Desentralisert/nettstøttet utdanning 3 135 2 299 836 Andre forskningsprosjekter 2 197 2 214-17 Andre prosjekter 1 067 3 671-2 604 Oppdragsprosjekter 570 436 134 Netto bidrag til driftsresultatet (time-/ind.kostn. - egenandel) 15 079 13 853 1 226 Side 6 av 6

Høgskolen i Narvik Ledelseskommentarer til årsregnskap 2014 Høgskolens formål Høgskolen i Narvik (HiN) er Nord-Norges teknologiske høgskole, med hovedformål høyere utdanning og forskning i Nord-Norge. Høgskolen skal være i forkant av den teknologiske utviklingen som er relevant for landsdelen spesielt, og nasjonen generelt. Det er utarbeidet en strategisk plan for år 2014-2015 hvor visjonen fremkommer. Regnskapsstandard Regnskapet er avlagt i samsvar med periodiseringsprinsippet og de statlige regnskapsstandardene, samt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv fra Finansdepartementet og krav fra overordnet departement. Årsregnskapet gir et dekkende bilde for virksomheten ved HiN. Høgskolens revisor er Riksrevisjonen. Omtale av vesentlige endringer i resultat- og balanseposter ift. fjorårets årsregnskap Resultat Regnskapet viser et resultat av ordinære aktiviteter på minus 4,0 MNOK, men hensyntatt avregninger fra avsatte øremerkede bevilgningsfinansierte midler i Note 15 på 4,0 MNOK så er årsresultatet et null-resultat. Det var planlagt å benytte avsatte øremerkede bevilgningsfinansierte investeringsmidler (dvs. avregninger mot note 15) på 3,4 MNOK, hvilket ville gitt et justert årsresultat med et underskudd på 0,6 MNOK. Basert på Resultat fra ordinære aktiviteter så er endringer fra årsresultat i 2013 på 6,6 MNOK. Inntektene er 0,5 MNOK lavere enn for 2013, og kostnadene før Finansposter og disponeringer er 6,0 MNOK høyere enn i 2013. Balansen Totalkapitalen ved utgangen året er redusert med 5,9 MNOK. På aktivasiden er sum anleggsmidler økt med 2,5 MNOK som følge av økte nyinvesteringer og «Anlegg under utførelse». Økte investeringer er med bakgrunn i tildelinger fra KD i 2013 og 2014 til laboratorie og vitenskapelig utstyr. Sum omløpsmidler er redusert med 8,4 MNOK (der fordringer er betydelig redusert (primært som følge av at terminbetaling husleie til Statsbygg for bygget i Narvik ble betalt før årsskiftet i 2013, men det var ikke tilfellet for 2014). Likvid midler er betydelig økt i 2014. På passivasiden er Kortsiktig gjeld betydelig redusert, også her relatert til husleien til Statsbygg, nevnt overfor. Omtale av vesentlige avvik mellom periodisert resultatbudsjett og resultatregnskapet Inntektssiden er i hovedtrekk som forventet, uten større avvik. Lønnskostnader, ved at det er flere ansatte, både faste engasjerte og timelærere gjør at lønnskostnadene er økt med 3,1 MNOK i forhold til budsjettert. Eksamensutgifter er 1,0 MNOK høyere enn budsjettert. «Andre driftskostnader» er 3,6 MNOK lavere enn budsjettert, men i budsjettet er avskrivningene inkludert i denne kostnadsposten. Korrigert for denne så er det et overforbruk på 1,7 MNOK. I hovedtrekk er det undervisnings- og andre konsulenthonorar fra firma med 1,5 MNOK (samarbeidsavtale VINN, Futurum og tjenester ifm. strukturprosessen). Utviklingen i avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet I henhold til note 15 er KD-midler redusert med 4 MNOK fra 16,2 til 12,3 MNOK og utgjør periodens resultat etter periodens marginale overføring til Virksomhetskapitalen. 3,4 MNOK av 1

nevnte KD-midler var planlagte investeringer hvor mesteparten var bevilget og overført til HiN i 2013, og følgelig avsatt i note 15, og forbrukt i 2014. Gjennomførte investeringer i perioden og planlagte investeringer i senere perioder Tilgangen for «Anlegg under utførelse» er på 3,1 MNOK (primært knyttet til investering i 5- akse fresemaskin), «Maskiner og transportmidler» har tilgang på 2,1 MNOK og «Annet inventar og utstyr» har fått 2,2 MNOK. De to sistnevnte postene er hovedsakelig knyttet til oppbygging av laboratorium knyttet til bergverk og mineralteknologi, landmålingsutstyr og oppgradering av bygg laboratorier, virtualisering av laboratorier på programområde Simulering, og oppbygging/oppgradering av laboratorier knyttet til el.mek og prosessteknologi. Hensyntatt avskrivninger på 5,2 MNOK så blir endringene av Varige driftsmidler en økning på 2,1 MNOK. Ut over dette har HiN immaterielle eiendeler på 0,4 MNOK (nytt sak- og arkivsystem). Høgskolen har senhøsten 2013 mottatt 3,2 MNOK til lab.utstyr og i 2014 2,5 MNOK til vitenskapelig utstyr, begge øremerkede midler fra KD. Mesteparten av de investeringer som er foretatt i 2014 er knyttet til de øremerkede midlene. I 2015 er det planlagt å benytte 3,8 MNOK til å fornye IT-serverparken, nytt adgangssystem ved i Narvik, nye installasjoner knyttet til nettstøttet undervisning og trådløst nett. Utsiktene fremover i 2015 2015 vil utvilsomt bli et spennende år for Høgskolen i Narvik. Hovedårsaken til dette er naturlig nok den pågående strukturprosess hvor HiN forventes å fusjonere med ett av de to universitetene i landsdelen med effekt fra 2016. Fusjonsprosessen vil utvilsomt by på utfordringer for oss, men også innebære nye muligheter for faglig samarbeid og utvikling. Våre bachelor ingeniørutdanninger i Bodø og Mo vil i løpet av våren 2015 gå inn i sitt andre driftsår. Vi vil bruke 2015 til å konsolidere og videreutvikle tilbudene våre på disse stedene. Budsjettet for 2015 innebærer en styrking av våre faglige aktiviteter gjennom oppretting av 16 nye årsverk. Dette er med på å befeste vår posisjon som det ledende teknologiske miljø i Nord- Norge. I 2015 vil vi fortsatt ha sterkt fokus på studiekvalitet og økt gjennomstrømming. Videre forventes det at prosjektaktiviteten styrkes og en forsterket innsats innenfor studentrekruttering. Narvik, 12. februar 2015 Åge Danielsen Ruben Jensen Wenche Olsen Merete Kumle Styrets leder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Bjørn Chr. Nilsen Ragnhild Rensaa Wei Deng Solvang Raymond Kristiansen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Baard Arnøy Trine Lise Forsaa Mathias Stabell Styremedlem Styremedlem Styremedlem 2