VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 06.02.2017 2016/43211 DERES DATO 27.10.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Vidar Heimset tlf 47458887 DERES REFERANSE GRØNTVEDT PELAGIC AS Postboks 325 7129 BREKSTAD Att. Ole Andre Nilsen Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Grøntvedt Pelagic AS - sildesesongen 2016/2017 Arbeidstilsynet viser til søknad av 27. oktober 2016 med vedlagt referat fra drøftinger med tillitsvalgte, samt tilleggsopplysninger mottatt per e-post 6. januar 2017. Om søknaden Grøntvedt Pelagic, org.nr. 948 208 997, søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Virksomheten er en typisk sesongbedrift som baserer sin produksjon på norsk vårgytende sild (NVG sild). Produktene som selskapet produserer krever at man benytter råstoff av aller beste kvalitet. Denne kvaliteten er tilgjengelig fra oktober til ultimo februar. Søknaden gjelder for ca. 70 arbeidstakere som arbeider innenfor ulike produksjonsledd i virksomheten («produksjons 1 og 2», «krydderrom», «ompakking», «truck», «marinering 1 og 2», «tønnevask» og «røring»). Søknadsperioden er angitt for sesongen 2016/2017. Ut fra ovennevnte opplysninger om kvalitet på råstoffet og produksjonsaktivitet, oppfatter Arbeidstilsynet at omsøkt periode strekker seg fra oktober 2016 til ultimo februar 2017. Arbeidstidsordningen innebærer kontinuerlig produksjon fra mandag kl. 07.00 til lørdag kl. 15.00 (seks dager i uken), hvor arbeidstiden for den enkelte arbeidstaker, og ut fra opplysninger i søknaden, vil variere fra brutto 8 timer per arbeidsdag til brutto 12 timer per arbeidsdag. Det legges opp til maksimal gjennomsnittlig arbeidsuke på 48 timer, oppad begrenset til 54 timer alminnelig arbeidstid per uke. Virksomheten har oppgitt at dette gir følgende gjennomsnittlig arbeidstid for de ulike arbeidsgruppene: Arbeidsgruppe Gj.snitt.arbeidstid pr uke (brutto) Pauser per skift Gj.snitt arbeidstid pr uke (netto) Produksjon 1 40 timer 2 x 0,5 timer 35 timer Produksjon 2 44 timer 2 x 0,5 timer 39 timer Krydderrom 43 timer 2 x 0,5 timer 37 timer Ompakking 55 timer 3 x 0,5 timer 47,5 timer Marinering 1/truck 56 timer 3 x 0,5 timer 45 timer Marinering 2 56 timer 3 x 0,5 timer 45 timer POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Tønnevask 56 timer 3 x 0,5 timer 45 timer Røring 56 timer 3 x 0,5 timer 46,9 timer Mottak 56 timer 3 x 0,5 timer 47,25 timer Fryseri 54 timer 3 x 0,5 timer 48 timer Arbeidstidsordningen innebærer for øvrig: Lengste daglige skiftlengde er 12 timer Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 10, 5 timer Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 54 timer Antall daglige pauser vil variere fra 2 til tre pauser på á 30 minutter, avhengig av skift og arbeidsgruppetilhørighet. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker vil etter det opplyste variere, men maksimalt være 48 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av omsøkt periode vil etter det opplyste variere, men vil kunne være på opptil 48 timer Daglig og ukentlig arbeidsfri periode er oppfylt, jf. aml. 10-8 første og andre ledd. Nattarbeid gjennomføres. Begrunnelse for søknaden Ettersom enkelte arbeidsgrupper er oppsatt med en alminnelig arbeidstid (eks. pauser) på 10, 5 timer har virksomheten gjort en vurdering av at det er nødvendig å søke Arbeidstilsynet om samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Virksomheten har forsøkt å oppnå enighet med tillitsvalgte om en lokal avtale om gjennomsnittsberegning. Dette har virksomheten ikke lyktes med å få dette til. Det fremgår videre av vedlagte protokoll fra drøftinger av omsøkt ordning at arbeidsgiver og tillitsvalgte er enige om at det er ønskelig med gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, men at de tillitsvalgte ikke enige i «premissene for gjennomføring av en slik ordning», jf. punkt 1 i vedlagte protokoll. Arbeidstilsynet har i e-post til virksomheten av 16. desember bedt om en utdyping av hva som i realiteten ligger i denne passusen. Virksomheten har i e-post av 6. januar 2017 svart at de oppfatter at uenigheten om omsøkt ordning i stor grad har sammenheng med lønnskamp. Slik virksomheten ser det har de tillitsvalgte forståelse for industriens egenart med typiske sesonger og behovet for en arbeidstidsordning som er tilpasset fiskeriet, men at de ikke vil være med på ordningen på grunn av andre forhold. Det er videre protokollført at NNN ser det som problematisk at bedriften ønsker å si opp en tariffavtale samtidig som man ønsker å forhandle om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, ref. punkt 2 i vedlagte protokoll. Avslutningsvis, og dette er også protokollført, har tillitsvalgte i NNN ønske om at arbeidstid og angjeldende søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid gjennomgås i forbindelse med Arbeidstilsynet annonserte besøk, ref. punkt 3 i vedlagte protokoll. Til sist fremgår det av protokollen at de tilstedeværende tillitsvalgte grunnet få organiserte gir uttrykk for at de er av den oppfatning at det ikke er mulig for dem å forplikte alle ansatte.
VÅR REFERANSE 3 Nærmere om arbeidet Opprinnelig søknad av 27. oktober 2016 inneholdt få opplysninger om arbeidet. Arbeidstilsynet ba derfor i e-post av 16. desember om en grundig redegjørelse for arbeidets art, det vil si arbeidsoppgavene. I svar til Arbeidstilsynet av 6. januar 2016 har virksomheten opplyst følgende: «...som beskrevet i søknaden har man ved virksomheten flere forskjellige arbeidsgrupper med forskjellig belastning og risiko. Generelt kan vi vi si at det er gjennomført flere tiltak for at risikoen skal reduseres og det dermed skal være minimal fare for skade. Bl.a. er det gjennomført følgende: a. Rullering av arbeidsoppgavene etter 15 til 30 minutter b. Maskiner med meget stor grad av sikkerhet med automatisk stopp/moderne utstyr og maskiner c. 3 pauser á 30 minutter med mat og drikke for de som arbeider 10,5 og 2 pauser à 30 minutter for de som arbeider 7,50 timer d. Rutiner og prosedyrer på arbeidsoppgaver som er vurdert til å være risikofylte bla. Rutiner for skiftning av kniver i filetmaskinene og rutiner i forbindelse med vedlikehold...» Ut over ovennevnte opplysninger, har Arbeidstilsynet ikke mottatt konkrete opplysninger som viser mulige belastninger og risikoforhold knyttet til de ulike arbeidsoppgavene som omsøkte arbeidstakere skal utføre. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4. Innenfor rammene i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikoer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64. Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen.
VÅR REFERANSE 4 Arbeid om natten er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. 10-11 andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering Etter aml. 10-5 (3) jf. 10-4 (4) (a) kan Arbeidstilsynet ikke gi samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for døgnkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid dersom gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid per uke overstiger 38 timer for en arbeidstaker i løpet av en periode på høyst 26 uker. Gjennomsnittet på 38 timer per uke utgjør en ytre ramme som Arbeidstilsynet ikke kan dispensere fra. Fremlagte arbeidsplan viser for mange av de omsøkte arbeidstakerne en gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid på 45 48 timer i den perioden arbeidstidsordningen skal gjelde. Arbeidstidsordningen ligger da utenfor arbeidsmiljølovens ramme og dermed det Arbeidstilsynet kan gi samtykke til. Uavhengig av ovenstående finner Arbeidstilsynet grunn til å gå inn på spørsmålet om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. I denne saken inneholder den omsøkte turnusplanen for mange arbeidstakere fire til fem nattevakter annenhver uke, ofte i strekk. De aktuelle nattevaktene har gjennomgående en varighet på 12 timer, hvorav det er lagt opp til tre pauser á 30 minutter. Slik saken er opplyst legger Arbeidstilsynet til grunn at de omsøkte nattevaktene inneholder er fysisk krevende og inneholder risiko. Arbeidstilsynet finner det på bakgrunn av fremlagte protokoll fra drøftelsesmøte og informasjon gitt tilknytning til denne noe uklart hvilke premisser for gjennomføring av arbeidstidsordningen arbeidstakerne er uenige i. Det blir dermed vanskelig å vekte betydningen av arbeidstakernes manglende samtykke til ordningen. Det må i alle tilfelle ses hen til de øvrige virkningene ordningen kan få for arbeidstakerne, både på kort og lang sikt. Hva gjelder arbeidstidsordningens betydning for arbeidstakernes helse, så kan det gi seg utslag over tid. Arbeidstilsynet understreker at nattskift generelt er av belastende karakter, og at nattarbeid er forbundet med økt risiko for ulykker og skader. STAMI-rapport nr. 1 i 2014, «Arbeidstid og helse Oppdatering av en systematisk litteraturstudie», bekrefter tidligere funn av at lange arbeidsøkter og skiftarbeid, særlig med nattarbeid, kan føre til nedsatt funksjon med påfølgende risiko for feilhandlinger. Rapporten viser at søvnforstyrrelser er den vanligste konsekvensen av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Forskning viser til at den som arbeider flere nattskift på rad, ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Allerede etter ett nattskift trenger mange to normale netters søvn for å bli fullt restituert. Med flere nattskift etter hverandre, opparbeides det på denne måten økende søvnunderskudd og redusert funksjonsevne. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme, øker med antall nattskift på rad. Nattarbeid er forbundet med økt risiko for ulykker, og jo flere timer et nattskift varer, jo større er risikoen. Derfor øker også risikoen for ulykker og feilhandlinger med antall netter på rad. I tillegg må det ses hen til de
VÅR REFERANSE 5 helsemessige konsekvensene som er forbundet med nattarbeid. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjertekarsystemet (angina, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt), samt økt risiko for diabetes. Arbeidstilsynet viser til at det kan være store individuelle forskjeller på hva arbeidstakerne tåler av belastninger, i tillegg til at de helsemessige konsekvensene kan gi seg utslag over tid. Til tross for at arbeidsbelastningen kan være lav, og at vaktene er av roligere karakter, må arbeidstakerne ha søvn for å oppnå restitusjon. Videre vil flere nattskift i strekk medføre at arbeidstakerne snur døgnrytmen og tilpasser seg nattrytme. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende. Av denne grunn gir Arbeidstilsynet sjelden tillatelse til å jobbe mer enn to til tre netter i strekk, før man har en friperiode på tre til åtte dager. På bakgrunn av det ovenstående har Arbeidstilsynet kommet til at ordningen med fire eller fem nattevakter på rad annenhver uke ikke kan anses helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynet har lagt vekt på at opptil fem nattevakter på rad/ukentlig er helsemessig belastende, og at arbeidstakerne er ment arbeide et slikt nattevaktsstrekk hver andre uke i en lengre periode, samt at disse arbeidstakerne i tillegg arbeider opp til 42 timer i de mellomstående ukene hvor de går dagvakter. De helsemessige konsekvensene veier tyngre enn de velferdsmessige goder ordningen eventuelt gir arbeidstakerne. Arbeidstilsynet avslår søknaden. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven 2 jf. 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml. 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00.
VÅR REFERANSE 6 Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/43211 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Vidar Heimset seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: GRØNTVEDT PELAGIC AS GRØNTVEDT PELAGIC AS Tillitsvalgt Solvor Postboks 325 7129 BREKSTAD Brandhaug Tillitsvalgt Elin Kjørsvik Postboks 325 7129 BREKSTAD