Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Like dokumenter
Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 15

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Gjenvinn spenningen!

LEGO NXT. Lærerveiledning

Vår unike jordklode klasse 60 minutter

LEGO NXT. Lærerveiledning

Koordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter

BYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Energieventyret trinn 90 minutter

Koordinatsystem med levende funksjoner

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

Algebraiske morsomheter Vg1-Vg3 90 minutter

Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter

Kloder i bevegelse trinn 60 minutter

Ballongbil trinn 60 minutter

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Koordinatsystem med levende funksjoner trinn 90 minutter

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Knekk koden (programmering med Blue-Bot)

Magisk Matematikk. 75 minutter. Passer for: Varighet:

Moro med måling trinn 75 minutter

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Geometriske morsomheter trinn 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

En skattekiste med søppel

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø

Modul nr Elektrisitet og strømkretser

Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter

Moro med bungyjump. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 16

Moro med matematikk trinn 90 minutter

Hjelp, jorda er utsatt for overgrep!

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Moro med former trinn 90 minutter

Ligninger lekende lett trinn 90 minutter

Solcellebilen trinn 90 minutter

Medialab: Vær journalist for en dag!

Moro med regning trinn 90 minutter

Magisk Matematikk trinn, Vg1 75 minutter

Modul nr Elektriske kretser

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

Moro med regning trinn 90 minutter

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Kropp og helse Sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen

Moro med figurer trinn 90 minutter

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Bli venn med tallene Barnehagens siste år 50 minutter

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

BallongMysteriet trinn 60 minutter

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Modul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Tema: kjemi.

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Godt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

Min fantastiske kropp

Lytt til hjertet ditt

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Lytt til hjertet ditt

Utforsk mønster og former Barnehagens siste år 60 minutter

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Hovedområder og kompetansemål i kroppsøving

Min Maskin! TIP 120 minutter

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet (matematikk):

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

Elektrolab I: Løgndetektor

Modul nr Elektrisk produksjon og transport - 9. trinn

Modul nr Elektrisitet med digitale hjelpemidler - vgs

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? trinn 90 minutter

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

En reise i solsystemet trinn minutter

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag 9.klasse

Modul nr Juleverksted på Newtonrommet for mellomtrinnet

Modul nr Transport av elektrisk energi - vgs

Elektriske kretser. Innledning

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Enkel elektronisk krets

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Transkript:

Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv. Alle får ha med seg refleksen sin hjem til eget bruk, eller kanskje blir det en gave? På dette programmet må alle gjøre aktivitet 1 av forarbeidet før besøket. Skoleprogrammet skal bevisstgjøre elevene hvorfor man skal bruke refleks, lære om begrepet refleksjon, lage en seriekoblet strømkrets, få øvelse i lodding og lære om produktutvikling. Det beste er at elever og lærere er forberedt når de kommer på INSPIRIA science center. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om skoleprogrammet, og det er derfor fint om den blir lest i god tid før besøket. Vi ønsker at lærerne skal få en best mulig opplevelse og læringsutbytte av å ta med klasser til senteret. Vi oppfordrer lærerne til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeid til programmet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet. 1

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Etter 7. årstrinn Fenomener og stoffer Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Teknologi og design planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt beskrive livsløpet til et produkt og diskutere i hvilken grad produktet er forenelig med bærekraftig utvikling Etter 10. årstrinn Fenomener og stoffer bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker Teknologi og design utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til en del begreper knyttet til skoleprogrammet. Nedenfor følger aktivitetene og begrepene. Under besøket er det fint om du som lærer kan være med på å hjelpe elevene med å sjekke at kretsen er koblet riktig og være behjelpelig med lodding. Det blir ofte litt «kø» under dette programmet og formidleren har ikke mer enn to hender. 2

Aktiviteter 1. Hva er en seriekobling? (Må gjøres på skolen før besøket!) Strømkretsen du skal lodde (lodde betyr å feste to metalltråder sammen) er en seriekobling. En seriekobling betyr at komponentene er plassert etter hverandre (pluss minus pluss minus ). Se nøye på figuren så er du godt forberedt til besøket. Minus Pluss Pluss Minus Motstand Minus Svart ledning fra batteriklips til minus (kort ben) Pluss Rød ledning fra batteriklips til pluss (langt ben) Diode liten «lyspære» som bruker utrolig lite energi. Har et langt ben (pluss) og et kort ben (minus) Motstand brukes for å minske strømmen i kretsen. Kan kobles inn overalt og samme hvilken vei. Kalles også resistans. 3

2. Lag skisser til refleksen (Må gjøres på skolen før besøket!) Dette er en fin aktivitet som fokuserer på designprosessen. På senteret får du utdelt en tynn plastplate i størrelse 7 cm X 7 cm som du skal feste selvklebende refleksfolie på. (Se kopieringsmal - Refleksstørrelse) Du kan velge mellom sølv/grå, gul og rød refleksfolie. Tegn skisser til refleksen innenfor området til Refleksstørrelsen (se kopieringsmal) Lag gjerne flere skisser, men bestem deg for hvilken du skal bruke. Skissene kan gjerne være en hodeform, symboler eller bestå av flere figurer, men du må huske på å merke hvor diodene skal være. Ikke lag det for komplisert. Du kan bruke 1,2 eller 3 blinkende dioder. Den ene dioden må være rød. De andre kan være gule, grønne eller røde. Skissene kan inneholde små detaljer som ved besøket kan tegnes inn med sprittusj. Skissene må samles inn av læreren på forhånd og tas med på besøksdagen. Husk navn! På skolen: Tegn skisse. Dioder: Øyne og nese På senteret: Refleksfolie klippes ut og limes på plastplaten. På baksiden lodder vi strømkretsen. 4

3. Beregne overflaten/arealet til refleksen For at refleksen skal godkjennes må overflaten til refleksen være minst 16 cm 2. La elevene selv beregne arealet av refleksen de skal lage. Man kan la dette være en utforskende aktivitet, der elevene selv må finne ut hvordan de skal regne ut overflaten. Tips: Ta et ruteark med 1 x 1 cm ruter, legg skissen oppå og tegn rundt. Tell hele, halve og delvise ruter. Har noen elever valgt å lage matematiske figurer på refleksskissen, kan man beregne arealet ved å bruke kjente formler. Etter at overflaten er regnet ut kan flinke elever også beregne kostnaden til refleksfolien som de skal bruke: 1 meter refleksfolie som er 10 cm bred koster 50 kr. Hvor mye koster refleksfolien du skal bruke? 4. Loggfør prosessen La elevene ta bilde av hele prosessen fra skisse til ferdig produkt. La de presentere det i etterkant ved hjelp av digitale verktøy. (De fleste har mobil med kamera, så det lar seg lett gjøre). Snakk gjerne mer om produktutvikling. Fra idé til skisse til ferdig produkt. Begreper Reflektere Lys (kan også være lyd og bølger i vann) som blir sendt tilbake når det treffer en overflate. Strømkrets - For at det skal gå strøm igjennom en krets, må hele kretsen være sammenhengende. Kobler du bare en ledning til et batteri, kan det ikke gå strøm. Du må koble til både pluss- og minuspolen. Strøm - (Mest for ungdomsskolen) måles i Ampere, A. Det er mengden av elektrisitet som strømmer i en ledning. Strøm er antall elektroner som passerer et bestemt punkt per sekund i en krets (6.241 10 18 elektroner). Spenning - (Mest for ungdomsskolen) måles i Volt, V. Spenning er det som må til for å drive strømmen rundt i en krets. I et batteri er det elektrisk spenning mellom minusog plusspolen. Minuspolen har overskudd av elektroner, mens plusspolen har underskudd av elektroner. 5

Spenning er et mål på hvor stor forskjell det er mellom disse ladningene. En spenningskilde dytter elektronene gjennom kretsen og sørger for at det er elektrisk ladd forskjell mellom minus- og plusspolen. Seriekobling - Komponentene vi kobler sammen, kobles etter hverandre slik at kretsen går fra minus-pluss-minus-pluss osv. Hvis en ledning eller komponent ikke virker, vil det ikke gå strøm igjennom kretsen, det vil si at kretsen er brutt/åpen. (Lærebøker bruker ulike uttrykk.) Diode (eller LED, Light Emitting Diode) - Liten lyspære som bruker veldig lite energi (ca. 80 % mindre enn en vanlig lyspære/glødelampe). Brukes blant annet som Stand By lys i elektriske apparater. Kan ha 100 ganger lengre levetid enn en vanlig lyspære. Motstand - Brukes til å minske strømmen slik at den blir passe stor. En stor motstand gir lite strøm og omvendt. Kalles også resistans. Dioder Etterarbeid 1. Refleksutstilling Lag en utstilling med de refleksene dere lagde på INSPIRIA. Dere kan i tillegg gå på refleksjakt hjemme og lete i skuffer og gamle jakker. Hvis klasserommet har vindu der biler kan lyse inn, så heng de opp i vinduet. 2. Lag deres egen reklamefilm. Gå sammen i grupper og lag en reklamefilm med refleksene dere har laget. Artig å gjøre og artig å vise frem. Send gjerne reklamefilmen til oss på INSPIRIA; skole@inspiria.no For inspirasjon, så ta en titt på Trygg Trafikk sine reklamefilmer som kan ses på Youtube, - søk TryggTrafikkNorge 3. Lag et periskop Et periskop handler også om refleksjon. Lag et enkelt periskop ved hjelp av to speilplater (må kjøpes inn 8 stk ca. 65 kr hos KPTKomet.no) og en melkekartong. Oppskrift finner du her: http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/368985 6

Tips: Har dere glemt hvordan en refleks virker? Se dette klippet fra Newton, NRK (november 2010) http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/238506/ På Trygg Trafikk sine hjemmesider er det flere fine aktiviteter man kan gjøre som foreller etterarbeid. For å komme til refleksoppgaver må dere klikke dere inn på 8. 10. trinn. http://www.trafikkogskole.no/trafikk_og_skole/trafikkogskole 7

Kopieringsmal Forarbeid 2. Lag skisser til refleksen Refleksstørrelse (7cm x 7cm) NAVN: 8

Kopieringsmal Forarbeid 3.- Beregne overflaten/arealet til refleksen (1cm x 1cm) 9