Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå
|
|
- Alexandra Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vannsølvarsler Naturfag 1 mai 2008 Linda Erikstad Hanna Kvalheim Grete Melå Institutt for lærerutdanning og kulturfag Allmennlærerutdanningen
2 1 Innledning Fredag 25. april hadde vi aktiviteter knyttet til emnet Teknologi og design, der vi blant annet laget en vannsølvarsler. Hensikten med aktiviteten var å bygge et eget elektronisk produkt og samtidig få et innblikk i hvordan elektroniske kretser og komponentene i kretsene fungerer. Før vi startet bygging av varsleren, gjennomgikk vi et lite kurs i lodding, slik at vi var sikre på at vi mestret dette. Teknologi og design er et emne der også fagene matematikk og kunst og håndverk inngår i tillegg til naturfag. Læreplanen for den 10.årige grunnskolen sier følgende om dette hovedområdet; Teknologi og design dreier seg om å planlegge, utvikle og framstille produkter til nytte i hverdagen. Samspillet mellom naturvitenskap og teknologi står sentralt i dette hovedområdet. Naturfaglige prinsipper vil være et grunnlag for å forstå teknologisk virksomhet (LK-06:79). Læreplanen har innenfor naturfag kompetansemål som knyttes direkte til denne type aktivitet som vi gjennomførte, både etter 7. og etter 10. årstrinn; planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektronisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra ide til ferdig framstilt produkt (LK-06:84). ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet (LK-06:86).
3 2 Teori Ordet elektronikk ble i tidligere tider brukt om studiet av elektronets oppførsel. I vår tid brukes begrepet i en videre forstand om alle teknologier der en bruker elektroner i bevegelse for å utføre nyttige oppgaver. En kan også si at elektronikk er den delen av elektrisitetslæren som omhandler strømmen i transistorer og dioder. Elektronikkens innflytelse på samfunnet blir stadig større, og elektronikkindustrien vokser. De utviklede teknologiene har ført til at vi i dag er helt avhengig av elektroniske produkter som for eksempel mobiltelefoner, datamaskiner, mp3-spillere m.m. All den digitale overføringen av bilder, lyd, data m.m. som gjøres i dag, skjer ved hjelp av elektronikk (Bakkeli m.fl. 1999:117)(Ekeland m.fl. 1998:100). Noen av de viktigste komponentene i alt elektronisk utstyr er motstandere, transistorer og dioder. Foto: En motstander er en komponent som beskytter andre komponenter mot for stor strømgjennomgang. Denne beskyttelse oppnås ved at motstanderen seriekobles med de komponentene som skal beskyttes. Bakgrunnen for bruk av motstandere er Ohms lov(motstand-r = Spenning U/Strømstyrke I). En motstander har fargeringer som forteller hvor mye motstand motstanderen gir. Motstand måles i ohm(ω)(bakkeli m.fl. 1999:120). Foto:
4 En transistor er en elektronisk bryter. Den virker slik at den forsterker strømmen i en elektronisk krets. En liten strøm åpner døren for en stor strøm. Dette kan best forklares med følgende tegning(ekeland m.fl. 1998:100); Egen tegning En transistor har tre ben fordi den har tre tilkoblingspunkter og består av tre lag. Den har en keramisk topp. De tre benene kalles kollektor, base(i midten) og emitter. Det finnes to typer transistorer; NPN og PNP. Forskjellen på disse to typene er at de har motsatte strømretninger (Bakkeli m.fl. 1999:120). Foto:
5 En diode brukes blant annet til å likerette vekselstrøm. Strømnettet leverer vekselstrøm våre elektriske hjelpemidler trenger likestrøm. Den er laget slik at den bare slipper strømmen gjennom den ene veien. Dioden tåler en viss spenning og går i stykker hvis denne spenningen overstiges. Dioden har to ben; katode og anode. Katoden er alltid lengre enn anoden og skal kobles til strømkildens plusspol. Denne er merket med en fargering. Anoden skal følgelig kobles til strømkildens minuspol. Dioden er bygd rundt en halvleder. De vanligste stoffene som benyttes i halvledere er silisium og germanium. Noen dioder kalles lysdioder fordi de lyser når det går strøm gjennom dem. Andre blinker når det går strøm gjennom dem blinkedioder (Bakkeli m.fl. 1999:120). Eksempler på slike dioder kan være lampen som lyser når et elektrisk/elektronisk apparat er slått på, eller ei varsellampe på et dashbord i en bil. Foto: dbimage/ /light_emitting_diode.jpg Man kan bruke mange typer signalutløsere i elektronikken. Signalutløserne kan reagere på forskjellige typer påvirkninger som for eksempel lys, lyd, berøring, trykk, varme, bevegelse eller fuktighet(bakkeli m.fl. 1999:105). Vann kan også brukes til å utløse signaler. Vann har en begrenset evne til å lede strøm. Denne evnen er imidlertid tilstrekkelig til at en elektronisk bryter kan utløses og slå på et lys eller en alarm. Dette kan skje ved hjelp av en fuktdetektor. En fuktdetektor kan være to uisolerte kobbertråder som ligger nesten helt inntil hverandre. Så snart vann eller fuktighet kommer i berøring med begge kobbertrådene lukkes den elektroniske kretsen. Det ledes strøm fra den ene tråden, gjennom vannet/fuktigheten og videre til den andre tråden. Det går strøm gjennom en motstander til en transistor, som igjen tenner en lysdiode eller en alarm (buzzer) (Briså m.fl. 2006:48, 55).
6 3 Materiell og metode Materiell Buzzer Transistor, BC517 Motstander, 1 megaohm Batteriklips Limpistol Syl Saks Loddebolt Avbitertang Arbeidstegning Papplate 25 cm uisolert fortinnet koppertråd Batteri, 9 v Eget foto, litt av utstyret vi brukte.
7 Metode Som hjelp i monteringen av vannsølvarsleren hadde vi ei lita arbeidstegning der komponenter og ledninger var tegnet på de plassene de skulle ha. Denne tegningen limte vi på en papplate for at den skulle bli stødigere å arbeide med. Eget foto Vi limte transistoren på papplaten først med den flate siden opp, og bøyde til bena. Deretter gjorde vi det samme med motstanderen. Vi avisolerte et par millimeter av ledningene til buzzeren og til batteriklipsen før vi limte også disse til platen. Til slutt limte vi på to 12 cm lange uisolerte ledninger. Før loddingen dobbelsjekket vi at transistoren lå med den flate siden opp, og fjernet limsøl rundt plata. Da vi loddet brukte vi en ren og varm loddebolt. Vi prøvde oss litt frem med både å lodde fra undersiden og fra oversiden. Vi fant ut at det beste var å lodde fra undersiden og dytte på tinn fra oversiden, noe som også anbefales og gir penest resultat. Før vi satte inn batteriet kontrollerte vi at ledningene satt godt fast i loddepunktene. Vi holdt ledningene til fuktføreren skilt fra hverandre og satte inn batteri. (Briså m.fl. 2006: 49, 50, 51).
8 Risikovurdering Når det gjelder sikkerhet rundt dette forsøket, er det viktig at elevene har hatt en grundig teorigjennomgang på forhånd. Det er anbefalt at elevene gjennomfører et minikurs i lodding. Eget foto Elevene bør være oppmerksomme på at det kommer ubehagelig os når man lodder, så det er best å jobbe med en vifte ved siden av, eller blåse bort denne osen. Loddebolten er svært varm, man kan brenne seg og klær kan bli ødelagt, særlig kunstfibre. Den strømmen batteriet leverer er ufarlig. Miljøhensyn er en annen side av denne saken. I de fleste elektroniske kretser og komponenter finnes det stoffer som er direkte farlige og miljøskadelige. Vanlig loddetinn består av % bly. Blyet i loddetinn er giftig og kan smitte over på mat. Det er derfor ikke lov med mat og snacks når man jobber med lodding, elektroniske kretser og komponenter. Håndvask er en selvfølge når man er ferdig med slike aktiviteter. En annen «fare» kan være kortslutning, så sjekk at loddestedene ikke kommer i kontakt med hverandre. (Briså m.fl. 2006: 51, 52). 4 Resultater To av oss fikk vår vannsølvarsler til å virke. Først ved at vi lot de to uisolerte ledningene berøre hverandre direkte. Etterpå la vi de to ledningene på hver sin side av en vanndråpe. Også dette utløste alarmen. Den ene av oss var på en gruppe som ikke fikk vannsølvarsleren til å fungere. Etter en rask kikk på listen over utprøving og feilsøking fant vi ut at transistoren var blitt loddet inn feil vei, med den flate siden ned.
9 5 Drøfting Naturvitenskapelig drøfting Kretsen i dette forsøket er en elektronisk bryter som vil fungere så lenge kretsen er lukket, altså så lenge strøm ledes gjennom vann eller fuktighet. Kretsen er meget enkel og består av kun to komponenter, en motstander og en transistor. Den kan brukes i andre sammenhenger der men vil lage et varselsystem, da med andre alarmutløsere. Det går meget lite strøm i denne kretsen på grunn av den transistoren og den motstanderen som er valgt. Vi fikk ved selvsyn erfare at vann, med sin begrensede evne til å lede strøm, kan brukes til å utløse en elektronisk bryter som slår på et lys eller en alarm. Da vannet skapte kontakt mellom de to avisolerte ledningene, fikk strøm fra batteriets plusspol gå via vannet og gjennom motstanderen, og til slutt inn på styreelektroden (basen) til transistoren. Dette førte til at transistoren åpnet for at det gikk strøm fra batteriets plusspol gjennom transistoren (inn i kollektorledningen) og til buzzeren, som ga lyd i fra seg. Fra buzzeren gikk strømmen tilbake til batteriets minuspol. I stedet for en buzzer kunne vi ha benyttet en diode som alarm. Enten en med konstant lys eller en blinkediode. I valg mellom lys eller lyd som alarm, kan en vurdere hva som er mest hensiktsmessig i forhold til hvilken alarmutløser som brukes i kretsen og i hvilken sammenheng kretsen skal brukes.
10 Naturfagdidaktisk drøfting Dersom man skal bruke dette som et undervisningsopplegg vil det være nødvendig å gå gjennom hovedlinjene i arbeidet i samlet elevgruppe før man starter. Det kan være lurt å få til hele aktiviteten i en økt, og å dele inn elevene i lærerstyrte formelle grupper, dette for å unngå uro. Dersom man underveis føler at det er nødvendig å bryte av for å repetere eller understreke noe, kan det være lurt å be alle for eksempel holde hendene under bordet. Dette er fordi de fleste vil være svært engasjerte å ha vanskelig for å la arbeidet ligge. Det er viktig at alle elevene får oppleve mestring i forhold til aktiviteten for å bli oppmuntret og inspirert. Dersom man gjør denne aktiviteten i en elevgruppe og noen gjør en feil, kan man enten forsøke å rette den opp der og da, eller som lærer ta produktet med seg etter undervisningen for å rette opp skaden. Vi mener at man med fordel kan ta elevene med på dette, slik at de er med på hele prosessen. På denne måten vil alle ha et fungerende produkt til slutt, som de selv har et eierforhold til. Mens elevene holder på med å lage et produkt er de mest opptatt av å lykkes. Når produktet er ferdig kan læreren på en grundigere måte forklare produktets virkemåte på et nivå som passer elevenes alder og den faglige sammenhengen prosjektet inngår i(briså m.fl. 2006:12-13). 6 Konklusjon Vi likte denne aktiviteten godt, og mener vi fikk en bedre forståelse av hvordan en elektronisk krets og komponentene i kretsen virker. Dette er et produkt som man også kan gjøre mer ut av enn det vi gjorde. Man kan bygge det hele inn i en boks som elevene selv kan designe og utforme. Dette vil gjøre varsleren til et nyttig hverdagsprodukt.. Vi mener dette er en aktivitet som vi være engasjerende og lærerik for elever både på mellomog ungdomstrinnet.
11 Kildehenvisninger Bakkeli, K.R., Gran, K. og Nordbakke, R. (1999): Lærerveiledning Yggdrasil natur- og miljøfag 7. Aschehoug, Oslo. Bakkeli, K.R., Gran, K. og Nordbakke, R. (1999): Yggdrasil natur- og miljøfag 7. Aschehoug, Oslo. Briså, S., Ingebrigtsen, R. og Jørgensen, E.C. (2006): Teknologi- & designboka. Damm, Oslo. Ekeland, P.R. m.fl. (1998): Tellus 9; Natur- og miljøfag for ungdomstrinnet. Aschehoug, Oslo. Kunnskapsdepartementet (2005): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen(lk-06).
Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15
Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil
DetaljerHalvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:
Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en
DetaljerKan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.
DetaljerFusdetektor, lærersider
Fusdetektor, lærerr Fus betyr først, og en fusdetektor kan for eksempel avsløre hvem som først trykker på svarknappen i en spørrekonkurranse. Kretsen kan også oppdage tjuvstart i sprintløp, om så bare
DetaljerBYGG ET FYRTÅRN FOR OG ETTERAREID
BYGG ET FYRTÅRN MÅL FRA KUNNSKAPSLØFTET Kompetansemål etter 7. årstrinn FOR OG ETTERAREID Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk magnetisme og elektrisitet og forklare
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerLøgndetektoren 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og
DetaljerEnkel elektronisk krets
Enkel elektronisk krets Vi skal bygge en liten enkel elektronisk krets. Det følgende er en utførlig beskrivelse som er beregnet for lodding av en slik krets med enkle hjelpemidler. Vi skal imidlertid gjøre
DetaljerMappetekst 1 Musefellebilen
Mappetekst 1 Musefellebilen Naturfag 1 17. august 2009 Hilde Olsen Dyveke Slettmyr Nina Larsen Profesjonshøgskolen Institutt for lærerutdanning, kunst- og kulturfag Side 1 Innhold 1. Innledning... 3 2.
DetaljerElektrisk mygg. Flerfaglig undervisning
Elektrisk mygg Det finnes mange myggarter. På Ruseløkka skole har det utviklet seg en helt ny art. Eller rettere sagt, den har innvandret fra Sverige og slått seg til her. Hvert år klekkes en sverm på
DetaljerElevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.
DetaljerSammenhengen mellom strøm og spenning
Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...
DetaljerBatteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.
Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og
DetaljerModul nr Elektriske kretser
Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for
Detaljer5 Elektriske installasjoner i modellhus
5 Elektriske installasjoner i modellhus I dette kapittelet skal vi gå gjennom oppkobling av elektriske anlegg på monteringsbrett. Opplegget bygger på kapittel 4.1 i boka BOLIGabc hefte 2 1. Øvingsoppgavene
DetaljerProsjekt: Hundedekken
Prosjekt: Hundedekken Forord At vi bestemte oss for at det var et hundedekken vi ønsket å fokusere på, var et resultat av at det med hund, fritid og trivsel ute, er noe som engasjerer oss begge. Under
DetaljerNøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!
Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even
DetaljerTid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform. Hva finnes mellom molekylene. Klasseromsmodell /kateterundervisning.
Lindesnes ungdomsskole Lokal læreplan Fag: NATURFAG Gruppe: 9. TRINN Tid Tema Mål Organisering Forsøk: Læremidler/stoff Vurderingsform August Grunnleg gende kjemi stoffer og reaksjoner vurdere egenskaper
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
Detaljer1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU
1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I
DetaljerTransistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010
Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html
DetaljerEirik Jåtten Røyneberg Teknolab
& Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene
DetaljerSUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!
ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER
DetaljerStudentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.
Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerÅrsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper
DetaljerT E K N O L O G I I P R A K S I S
LÆREPLAN I VAGFAGET T E K N O L O G I I P R A K S I S Alf Ivar Berg Skauen Kristelige Skole Skoleåret 2015/16. LÆREPLAN I VALGFAGET T E K N O L O G I I P R A K S I S For ungdomsskolen FORMÅL Teknologi
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
DetaljerGjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister
Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag
DetaljerGjenvinn spenningen!
Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X og 1 PRIVATISTER 2018 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag Valgfrie
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerLæreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013
Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste
DetaljerElektronikk med vitensenteret
Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser
DetaljerFor å forstå hvordan halvledere fungerer, er det viktig først å ha forstått hva som gjør at noen stoffer leder strøm, mens andre ikke gjør det.
Kompendium Halvledere Stoffer som leder elektrisk strøm kalles ledere. Stoffer som ikke leder elektrisk strøm kalles isolatorer. Hva er da en halvleder? Litt av svaret ligger i navnet, en halvleder er
DetaljerDesign av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008).
Lys i hus Design av lamper og installasjon av lys i selvbygde modellhus Prosjektet ble gjennomført i løpet av en ukes tid med hele 9.trinn. (Høsten 2008). Hvordan bør belysningen være på kjøkkenet? Hva
Detaljer59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.
59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?
DetaljerLæreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerKarakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer
Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde: Realfag
DetaljerElektrolab I: Løgndetektor
Elektrolab I: Løgndetektor Er du flink til å avsløre om folk lyver? En av tingene som skjer når vi lyver er at vi begynner å svette. Når huden blir svett leder den strøm bedre og det er nettopp denne egenskapen
DetaljerElektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde
Lærerveiledning Elektrisitet og magnetisme (5. 7. trinn) av Kai Håkon Sunde Informasjon om skoleprogrammet Elektrisitet og magnetisme ligger som grunnlag for vårt tekniske samfunn. Vi vil vise elevene
DetaljerMen la oss begynne enkelt å se på hvordan vi kan lage noen hjelpemidler egnet til utforskning.
2.6 Utforskning av kretser I dette avsnittet skal vi se på hvordan vi kan utforske enkle elektriske kretser for bedre å forstå hvordan strømmen oppfører seg i slike kretser. Grunnlaget er å forstå at kretsen
DetaljerBryne ungdomsskule ÅRSPLAN 2016/17. FAG: Naturfag. Trinn: 9
ÅRSPLAN 2016/17 Bryne ungdomsskule FAG: Naturfag Trinn: 9 Periode 1: veke 3 3-39 Tema: Kap 1 - Grunnleggende kjemi Kompetansemål Bison, Les og sei noko. Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017
ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser
DetaljerLEGO NXT. Lærerveiledning
Lærerveiledning LEGO NXT Passer for: Antall elever: Varighet: 5. - 7. trinn Hel klasse 150 minutter LEGO NXT er et skoleprogram hvor elevene skal bygge en robot ved hjelp av byggebeskrivelser og programmere
DetaljerDet forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det
Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerSolcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.
Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
DetaljerModul nr Elektrisitet og strømkretser
Modul nr. 1346 Elektrisitet og strømkretser Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1346 Newton håndbok - Elektrisitet og strømkretser Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Mat og drikke
DetaljerReflekser. Naturfag 16.11.11. Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen
Reflekser Naturfag 16.11.11 Hanne Marie Freding & Ida-Johanne Klaussen 1. Innledning Dette er et forsøk vi gjennomførte på 9.trinn i første praksisperiode 2011. Forsøket er hentet fra boken Eureka! 9 Naturfag
DetaljerEKSAMEN. Emne: Fysikk og datateknikk
EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 04. Mai 20 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,
Detaljermed BBC micro:bit Hefte 1 - Musikalsk løpelys
Kreativ elektronikk med BBC micro:bit Hefte 1 - Musikalsk løpelys Lysdiode Motstand ca. 250 Ω Dette heftet er en første introduksjon til hvordan BBC micro:bit kan programmeres og kobles for å styre elektroniske
DetaljerÅrsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering
Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren
DetaljerLærlinghefte Elektrisitet Navn:
Lærlinghefte Elektrisitet Navn: Ill.: Nina Myklebust Nøkkelsetninger System 1. Funksjon er hva noe gjør eller hva det brukes til. 2. Et system er satt sammen av deler som jobber sammen. 3. Alle delene
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og
DetaljerFaget teknologi og design
Tore Fagerli Faget teknologi og design Teknologi og design (T&D) er et nytt fag som på forsøksbasis utprøves i norsk skole. I svært mange andre land i den vestlige verden har imidlertid teknologi som fagområde
DetaljerReunited. Hanna Dokken, Rhea Toling, Marlene Hasle, Suresh Sapkota & Jonas Blårud. Teknisk rapport. IN Bruksorientert design.
Reunited Hanna Dokken, Rhea Toling, Marlene Hasle, Suresh Sapkota & Jonas Blårud Teknisk rapport IN1060 - Bruksorientert design Vår 2018 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo Oversikt CupQuiz
DetaljerKarusell. Alle materialer kan anvendes Modellen skal være overflatebehandlet, det vil si malt, lakkert eller annet
Karusell Oppgave: lage karusell eller annet tivoli apparat. Apparatet skal være en teknologisk innretning Drevet av en elektrisk motor Ha belysning i form av lysdioder Kunne stanses og startes Alle materialer
DetaljerÅrsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole
Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm
DetaljerBLI KJENT MED ALUMINIUM
1 av 7 sider Oppgave BLI KJENT MED ALUMINIUM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Metall, aluminium, kildesortering ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP: Ingen AKSJON ALUMINIUM:
DetaljerVÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE
VÅPENSKJØTSELKURS KÅRDE Dette kurset skal sette deltakerne i stand til å sette sammen et våpen fra grunnen av, finne og rette feil med våpen og kroppsledninger, og drive effektiv feilsøking på resten av
DetaljerElektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad
Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010
DetaljerDiodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008. www.kjeldas.skole.no
Diodekart: Opplegg av: Tormod Ludvigsen, Kjeldås Skole 2008 www.kjeldas.skole.no Steg for steg hva du bør gjøre for å lage et diodekart: 1. Lag en tegning som du skal bruke, og finn en plastplate. 2. Stek
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
Detaljer8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
DetaljerCarsten Andersen & Karsten Rislå. Basisforlaget
Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v BOOST ER Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf. 38 17 88 20 Faks 38 17 88 21 E-post basisforlaget@basisforlaget.no
DetaljerKunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias
Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor
Detaljerklassetrinn Valgfag design og redesign 10.trinn 2014/15
VI ÅPNER LAPTOP`ER! KORT OM PROSJEKTET Valgfaget design og redesign skal legge til rette for at elevene får utvikle kreativitet, skaperglede og mestring, og at håndverk og kulturarv ivaretas. Dette skjer
DetaljerModul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl
Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om
DetaljerBygg en elektronisk terning
Bygg en elektronisk terning Skolelaboratoriet ved NTNU 06.06.05 - nkr 1. Ta ut monteringsplata. På komponetsida skal komponentene stå, på loddsiden skal vi lodde dem til kobberbanene. (rød, rød, sort,
DetaljerModul nr Elektrisk produksjon, transport og forbruk kl
Modul nr. 1217 Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1217 Newton håndbok - Elektrisk produksjon, transport og forbruk 8.-10. kl Side 2 Kort om
DetaljerSe mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål
Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre
DetaljerValgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16
Valgfag ved Varden ungdomsskole 2015-16 Valgfag Media og informasjon Liker du å skrive? Er du interessert i digitale verktøy og sosiale medier? Da kan dette være valgfaget for deg! I Media og informasjon
DetaljerFysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)
Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...
DetaljerConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As
ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor
DetaljerElevbedrift i valgfaget design og redesign
Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerVeke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)
Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerELSIKKERHETS- SJEKKEN
- DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste
DetaljerLæreplan i naturfag - kompetansemål
Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 2. årstrinn Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerStarter med forsøk: Egg i flaske
Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i
Detaljer2. La det bli lys Ditt første Arduino program
2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp
DetaljerValgfag April 2015
Valgfag 2015-2016 April 2015 Designprosess Design og redesign Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke arbeidstegning, materialskisser eller digitale verktøy og designe en eller flere bruksgjenstander
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerStudieplan 2010/2011
Naturfag og miljøfag 1 Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over et semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger
DetaljerCarsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget
Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v P r o L a b-3 Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Det må gjerne kopieres fra denne boken uten tillatelse fra forfatterne. Forespørsel rettes
Detaljer