2. La det bli lys Ditt første Arduino program
|
|
- Hege Holt
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2. La det bli lys Ditt første Arduino program Det første vi skal gjøre nå, er å få den Orange "L"-lampen til å blinke. På denne måten sørger vi for at vi kan snakke med Arduinoen, og at vi får lastet opp nye programmer til den. L-lampen er koblet sammen med port 13 på Arduinoen, slik at vi kan få denne til å blinke ved å slå av og på spenningen til Port 13. For å få til dette, skal vi gå inn i Blockuino og programmer et lite program for å få lampen til å blinke Få L-Lampen til å blinke Det første vi trenger er de to klossen vi finner under Struktur. Disse må alltid være med i absolutt alle Arduino-programmene. Disse klossene gjør akkurat det de sier: Inne i setup-klossen skal vi fortelle Arduinoen hvilke av portene vi ønsker å bruke, samt hva vi skal bruke portene til. Setup-klossen kjøres kun en gang - helt i starten av programmet vårt. Inne i loop-klossen skal vi derimot programmere programmet vårt. Innholdet i loopklossen kjøres igjen og igjen så fort Arduinoen klarer å utføre dem. Vi starter dermed med å trekke ut en Setup-kloss og en Loop-kloss fra Klosslisten til Scriptområdet. Vi trekker ut en Setup-kloss og en Loop-kloss fra Klosslisen til Scriptområdet Legg merke til at vi får generert Arduino-koden automatisk i Kodeområdet. Figur 2.1 Vi trekker ut en setup-kloss og en loop-kloss Deretter skal vi fortelle Arduinoen hvilke porter vi skal benytte oss av. Ettersom vi ønsker å få L- lampen til å blinke skal vi bruke port 13. Denne porten skal vi benytte som OUTPUT, ettersom vi ønsker å styre lampen. Men før vi skal gjøre det inne i setup-klossen skal vi lage en ny variabel for porten. Denne skal vi trekke ut fra Variabler-overskriften fra Klosslisten og koble sammen rett over setup-klossen i Scriptområdet.
2 1: Vi trekker ut en Lag ny variabel med navn og typekloss 2: Vi endrer på navnet fra element ved å velge Ny variabel... fra nedtrekksmenyen 3. Endre navnet til variabelen ved å skrive "lampe" i dialogboksen som dukker opp 4: Vi trekker ut en verdikloss og kobler den sammen med variabel-klossen 5: Endre verdien til 13, for å gi variabelen lampe verdien 13 Legg merke til at koden i Kodeområdet oppdaterer seg! Figur 2.2 Vi lager en ny variabel for lampen Nå har vi en variabel som forteller oss hvilken port vi ønsker å styre lampen fra. Dermed kan vi nå fortelle Arduinoen at vi ønsker å bruke "lampe-porten" som OUTPUT. Det gjør vi ved å trekke en definer pin-kloss ut fra Maskinvare Kontroll-overskriften til setup. 1. Vi trekker ut en Definer Pin kloss fra Maskinvare Kontroll-overskriften 2. Vi trekker ut en Variabelkloss til hullet i Definer Pinklossen 3. Vi endrer på variabelen vi ønsker å bruke fra element til lampe 4. Vi endrer fra INPUT til OUTPUT Figur 2.3 Vi definerer lampe-porten som OUTPUT Nå har vi opprettet en ny variabel og fortalt Arduinoen at vi skal bruke port 13 (lampe-porten) som OUTPUT. Dermed er alt klart for at vi kan lage selve programmet vårt inne i loop-klossen. For å få lampen til å blinke må vi gjøre følgende 4 steg. Slå spenningen på lampe-porten på Vente litt Slå spenningen på lampe-porten av Vente litt til
3 For å få til det trenger vi to sett variabel til-klosser, sammen med to vent-klosser. Sett Variabel til-klossen finner vi under Maskinvare kontroll-overskriften, mens vent-klossen finnes under Styring-overskriften. Vi trekker ut to Sett Pin Tilklosser og to Vent-klosser Figur 2.4 Vi trekker ut to av klossene sett pin til og vent. Det aller siste vi må gjøre for å gjøre programmet vårt komplett nå, er å fylle igjen hullene i sett pin til-klossene. I første hull skal vi angi hvilken port vi skal styre (lampe-porten), mens vi i det andre hullet skal fortelle om lampen skal være av eller på. 1. Vi trekker ut en Variabelkloss og velger lampevariabelen fra nedtrekksmenyen 2. Vi trekker ut et På/Av-kloss fra Konstanter-overskriften for å slå lampen på 3. Vi trekker ut et På/Avkloss fra Konstanteroverskriften for å slå lampen av Figur 2.5 Vi forteller hvilken pin vi skal slå av og på ved å bruke lampe-variabelen Til slutt skal vi kopiere koden vi har fått generert i Kodeområdet til enten Arduino IDE eller til Arduino Create.
4 Vi kan også kopiere koden ved å klikke på Kopier Kodeknappen i Knapperaden Vi har nå fått generert den endelige Arduino-koden. Denne skal vi kopiere til Arduino IDE eller til Arduino Create Figur 2.6 Vi kopierer Arduino-koden til Arduino IDE eller Arduino Create Etter at vi har lastet opp koden til Arduinoen, kommer L-lampen til Arduinoen til å blinke en gang hvert sekund. Forsøk å endre variablene i vent-klossene. Hvor lenge må du vente for å få lampen til å blinke fire ganger i sekundet, eller ti, eller bare en gang hvert 3 sekund? Å få lampen på Arduinoen er litt morsomt, men det er mye morsommere å få en ekstern lampe til å blinke. Men for å få til det, trenger vi å lære litt om elektronikk og hvordan vi kan koble elektriske kretser for å få noe til å skje, slik som å få en LED lampe til å lyse Hva er elektronikk? Elektronikk har hovedsakelig to bruksområder. Ved bruke av elektrisk spenning kan vi enten: Få noe til å skje ved at vi leverer mye strøm til en elektronisk del (en komponent) Sende signaler mellom en eller flere komponenter Når vi skal sende strøm for å få noe til å skje, trenger vi mer strøm enn om vi kun ønsker å sende et signal. Vi kan for eksempel koble strøm til en motor for å få den til å rotere, til et kjøleskap for å få den til å kjøle ned maten vår, eller til en varmeovn for at det skal bli behagelig temperatur inne i huset vårt. Felles her er at vi som regel leverer en jevn strøm av elektroner til disse enhetene, som igjen utfører oppgaven sin så lenge denne strømmen av elektroner er tilstrekkelig. På den andre siden har vi signalstrøm. Her ønsker vi som regel å kun sende et signal mellom to eller flere komponenter, slik at de igjen kan reagere på dette signalet. Ofte sender vi signaler for at noe skal skje, og det innebærer som regel at vi både trenger å sende et signal, samtidig som vi trenger å sende strøm til den komponenten som skal utføre oppgaven. I vårt eksempel så skal vi jo få LED lampen til å lyse. Vi trenger dermed å sende et signal fra Arduinoens mikrokontroller til den eller de komponentene som er ansvarlig for å slå på strømmen til LED lampen. Med andre ord har vi: Signalstrøm fra mikrokontrolleren til den eller de komponentene som er ansvarlig til å sende strøm til LED lampen Strøm fra Arduinoens strømkilde til LED lampen.
5 Her er det med andre ord signalstrømmen som bestemmer om Arduinoen skal levere strøm til LED lampen eller ikke. Hvis vi tenker oss om, er elektroniske kretser en fantastisk oppfinnelse. Kretsene fungerer ved at man benytter seg av et materiale som kan lede elektroner fra en side av lederen til en annen. Vi sier at slike materialer er strømførende, og stort sett benytter vi oss av metaller. Alle metaller er mer eller mindre strømførende, men ikke alle metaller er like godt egnet til å fungere som elektroniske ledere. Metallene vi bruker som ledere i dag er metaller som har følgende egenskaper. De leder strøm godt det vil si det er enkelt for elektronene å bevege seg gjennom metallet, eller sagt på en annen måte metallet har liten elektrisk motstand. Metallenes strømledende egenskaper blir ikke dårligere når metallet er i kontakt med luft eller fuktighet Det finnes mye av metallet på jorden, slik at prisen for metallet ikke blir for høyt På bakgrunn av egenskapene over bruker vi stort sett kobber i ledningene våre, men i deler som krever ekstra lang levetid hender det at vi bruker gull i stedet for. Gull er et betydelig dyrere metall, men dets strømledende egenskaper blir ikke dårligere ved kontakt med verken luft eller fuktighet. Rundt metallet eller lederen bruker vi et materiale som ikke leder strøm godt. Dette materialet er stort sett laget av plast eller gummi, og siden materialet ikke leder strøm kaller vi det for en isolasjon. Isolasjon Leder Figur 2.7 En ledning består av en leder og en isolasjon Nå lurer du kanskje på hvorfor metaller er gode ledere mens andre stoffer som for eksempel bomull eller plast ikke er det. Årsaken til det ligger i hvordan metallene er kjemisk sammenbundet. Alle stoffer på jorden eller i hele universet for den saks skyld består av kjemiske atomer som er kjemisk sammenbundet til molekyler. Mens de aller fleste molekyler er sammenbundet ved hjelp av van der Vaal bindinger, er metall-molekylene sammenbundet ved hjelp av en binding vi kaller metallbindinger. Alle atomer har elektroner som spinner rundt kjernen sin. Vi tenker oss at disse elektronene spinner i egne lag, og det er plass til et økende antall elektroner i hvert lag. Elektronene i det aller ytterste laget kaller vi valenselektroner. Kobber for eksempel har 32 elektroner, men bare ett eneste valenselektron som befinner seg langt fra den positive kjernen. Valenselektronet sitter dermed løst og kan hoppe mellom ett kobberatom til et annet. Når mange kobberatomer er sammenbundet på denne måten kan man sende elektrisitet gjennom molekylet ved at man påfører elektroner i den ene enden. Elektronene vil da hoppe fra atom til atom, helt til de forlater metallet i den andre enden.
6 Valenselektron Kobber - Cu 29 Protoner 35 Nøytroner Figur 2.8 Valenselektronene er ansvarlig for at metaller leder strøm godt Når vi nå har lært litt om hvordan elektriske ledere fungerer og at vi kan bruke strøm for å få noe til å skje, er det på tide at vi lærer litt om hvordan vi kan koble elektriske kretser Hvordan kobler vi elektriske kretser? For at det skal gå en strøm av elektroner gjennom en komponent må vi koble den inn i en elektrisk krets. Alle strømkilder har en positiv og en negativ ende og for å få noe til å skje må vi koble elektriske ledere slik at vi danner noe som heter en sluttet krets, hele veien fra positiv til komponenten vår, og fra komponenten hele veien til negativ. Om vi ikke har koblet hele veien fra positiv til negativ har vi ikke en sluttet krets, men noe vi kaller en ufullstendig krets med andre ord en kobling som gjør overhodet ingenting. Men ledningene våre har lav motstand det vil si at de tillater elektronene å bevege seg gjennom ledningen uten at de begrenses. Så for at vi ikke skal koble en kortslutning må vi alltid koble minst en komponent som har motstand i seg. Det kan være en motor eller en annen komponent, eller en egen komponent som vi kun bruker for å gi motstand i kretsen vår. Denne komponenten kaller vi enkelt og greit for en motstand Koble opp en LED lampe Når vi skal koble opp LED lampen til Arduinoen trenger vi følgende komponenter: 1 LED lampe 1 motstand på mellom 220 og 300 Ohm 2 koblingsledninger 1 koblingsbrett
7 Når vi fikk L-lampen på Arduinoen til å blinke, fikk vi det til ved å slå på og av spenningen til port 13 på Arduinoen. Dette fungerer ved at L-lampen er koblet sammen med port 13. Vi skal dermed koble LED lampen vår slik at vi leder spenningen fra port 13 (som er positiv), gjennom LED lampen og motstanden, og til slutt til GND (som er negativ). Når vi har gjort det har vi laget en sluttet krets og ettersom vi allerede har programmert Arduinoen til å blinke L-lampen vil LED lampen vår også blinke. Men før vi kan koble kretsen vår, må vi vite hvordan vi bruker koblingsbrettet slik at vi kan koble en sluttet krets.
Hva er maskinvaren Arduino
1. Hva er Arduino De som har hørt om Arduino tidligere tenker på selve maskinvaren når man prater om Arduino. Men maskinvaren kretskortet med en ATMega mikrokontroller, USB port og digitale og analoge
DetaljerEn to-timers oppskrift for å bygge og programmere en Arduino-drevet strikk-
Arduinobasert Strikk-kanon En to-timers oppskrift for å bygge og programmere en Arduino-drevet strikk- Joachim Haagen Skeie 1. Arduino Strikk kanon? Med Arduino strikk kanon kan du ved hjelp av en joystick
DetaljerArduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:
1. Arduino Bil Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av: En Robot base som er 3D printet 3 Litium-ion batterier En Arduino Uno Kodegenets Motorkontrollerkort Fire likestrømsmotorer
DetaljerPrototyping med Arduino del 2
Prototyping med Arduino del 2 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 30.01.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Mandag 30.01 & 06.02 Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted Mandag 30.01, 06.02,
DetaljerBlinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning
Blinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning Introduksjon Arduino er en mikrokontroller som kan programmeres til å styre elektroniske dingser og duppeditter. Ved hjelp av en Arduino kan du skru
DetaljerSteg 1: Installere programvaren
Blinkende lysdiode Skrevet av: Adrian Helle Kurs: Arduino Tema: Elektronikk, Tekstbasert Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Arduino
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 1 Vår 2017 Innhold 1. Elektrisitet 2 1.1. Kretsbygging 2 1.2. Komponenter 2 1.3. Dårlige kretser 3 1.4. Analoge og Digitale signaler 4 1.5. Likestrøm
DetaljerSUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!
ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER
DetaljerArduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:
1. Arduino Bil Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av: En Robot base som er 3D printet 3 Litium-ion batterier En Arduino Uno Kodegenets Motorkontrollerkort Fire likestrømsmotorer
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Individuell obligatorisk oppgave: Arduino 1 Publisert: 02.02.2017 Frist: 10.02.2017 kl 23:59 Arduino skal benyttes som prototypingsverktøy i INF1510, og i denne individuelle
DetaljerElektronikk og programmering av ubrukelige roboter
Elektronikk og programmering av ubrukelige roboter Elektronikk du (kanskje) bruker i roboten: 1. Microbit = hjernen denne må du ha! Microbit er en såkalt mikrokontroller som vi kan programmere til å få
Detaljer+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
DetaljerKap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA
Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA KJERNEBEGREPER Ladning Statisk elektrisitet Strøm Spenning Motstand Volt Ampere Ohm Åpen og lukket krets Seriekobling Parallellkobling Isolator Elektromagnet Induksjon
Detaljermed BBC micro:bit Hefte 1 - Musikalsk løpelys
Kreativ elektronikk med BBC micro:bit Hefte 1 - Musikalsk løpelys Lysdiode Motstand ca. 250 Ω Dette heftet er en første introduksjon til hvordan BBC micro:bit kan programmeres og kobles for å styre elektroniske
Detaljer1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul
1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul Bluetooth er en trådløs teknologi som lar to enheter kommunisere med hverandre. Bluetooth ble opprinnelig laget for mobiletelefoner av svenske Eriksson og har vært en
DetaljerOm du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Velkommen til Scratch. Vi skal
DetaljerHer skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den.
PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spille stein, saks, papir med den eller mot den. Steg 1: Velge tilfeldig
DetaljerPXT: Spå fremtiden med bilder
PXT: Spå fremtiden med bilder Skrevet av: Helene Isnes Kurs: Microbit Tema: Elektronikk, Blokkbasert, Spill Fag: Kunst og håndverk, Matematikk, Programmering Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående
DetaljerPXT: Komponer en melodi
PXT: Komponer en melodi Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl Kurs: Microbit Tema: Elektronikk, Blokkbasert, Lyd Fag: Musikk, Programmering Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI MIKROKONTROLLERE - ARDUINO KURS 27.08.16 ANALOG - DIGITAL FRA VARIASJONER AV STRØMSTYRKE TIL TALL ARDUINO BRUKES TIL Å UTFØRE SLIK KONVERTERING STRØM/TALL ELLER TALL/STRØM
DetaljerElevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter
Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Elevverksted Elektronikk Bruk av transistor som bryter Bakgrunnskunnskap: - Å kunne beregne strøm, spenning og resistans i elektriske kretser. Dvs.
DetaljerPXT: Bjelleklang. Introduksjon. Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl
PXT: Bjelleklang Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl Kurs: Microbit Tema: Blokkbasert, Elektronikk, Lyd, Animasjon Fag: Programmering, Musikk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående
DetaljerWORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI
WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for
DetaljerIN1060: Bruksorientert design
IN1060: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2018 Innhold 1. Analoge signaler 2 1.1. Lese og skrive analoge signaler 2 1.2. Potensiometer og serial monitor 2 1.3. Pulserende lys 3 1.4.
DetaljerUltralydsensor. Introduksjon. Litt om ultralydsensorer. Arduino. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard
Arduino Ultralydsensor Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard Kurs: Arduino Tema: Tekstbasert, Elektronikk Fag: Teknologi, Programmering, Naturfag Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse,
DetaljerINF1510: Bruksorientert design
INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.
DetaljerKan micro:biten vår brukes som et termometer? Ja, den har faktisk en temperatursensor!
PXT: Temperatur Skrevet av: Kolbjørn Engeland, Julie Revdahl Kurs: Microbit Tema: Blokkbasert, Elektronikk, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerKan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt!
Microbit PXT: Terning Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Microbit Språk: Norsk bokmål Introduksjon Kan micro:biten vår brukes som en terning? Ja, det er faktisk ganske enkelt! Steg 1: Vi rister løs Vi
DetaljerForelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser
Detaljer7-Segment Display. Introduksjon. Steg 1: Finn frem utstyr. Til denne oppgaven trenger du. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard
7-Segment Display Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard Kurs: Arduino Tema: Elektronikk, Tekstbasert Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående skole
DetaljerHåndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper
Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhold Elektrisitet i det daglige... 4 Ei lyspære lyser fordi det går strøm gjennom den... 6 Strømmen må gå
Detaljer7-Segment Display Nybegynner Arduino Lærerveiledning
7-Segment Display Nybegynner Arduino Lærerveiledning Introduksjon La oss se på å få ett display til å telle. Steg 1: Finn frem utstyr Til denne oppgaven trenger du 1 Arduino Uno 1 breadboard 2 motstander
DetaljerLøsningsforslag til prøve i fysikk
Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt
DetaljerArduino med Atmel studio 6.x (6.1)
Arduino med Atmel studio 6.x (6.1) Etter å ha sett meg grenseløs lei av Arduinos IDE har jeg i lenge tid brukt Atmels eget AS6.1 Tenkte derfor lage en liten hvordan sette den opp til å virke med arduino.
DetaljerINF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016
INF1510 Oblig #1 Kjetil Heen, februar 2016 1 2 Etch-a-sketch Det ferdige sluttproduktet skal simulere en klassisk leke, Etch-a-sketch, et tegnebrett, hvor man tegner på en flate ved å skru på 2 hjul, og
DetaljerHalvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:
Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en
DetaljerKOSMOS. 5: Elektroner på vandring Figur side Modell av et heliumatom. Elektron. Nøytron. p + Proton. Protoner
5: Elektroner på vandring Figur side 132 Elektron e p Nøytron n e Proton Modell av et heliumatom. Protoner Nøytroner Elektroner Nukleoner Elementærladning Elementærpartikler er små partikler i sentrum
DetaljerPrototyping med Arduino del 3
Prototyping med Arduino del 3 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 06.02.2017 Arduinoundervisningen Forelesninger Siste i dag. Gjennomgang av grunnleggende temaer Teknisk verksted i dag, 13.02 & 20.02 Hjelp
Detaljerfor nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull
for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull Introduksjon Dette heftet er ment som en introduksjon til Arduino-plattformen og som en innføring i grunnleggende elektronikk. Heftet
DetaljerAtomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
DetaljerLitt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011
Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011 ARDUINO Input (Data) Prosessering Output Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes
DetaljerTeknisk Rapport HVASS
Teknisk Rapport HVASS IN1060 - Bruksorientert design ved Universitetet i Oslo VÅR 2019 Dato: 12.06.2019 Frida Hope Carpenter - Cornelia Føien - Guro Handeland - Nadia H.S. Møller - Ådne Rosenvinge Innholdsfortegnelse
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerForelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk
DetaljerLøgndetektoren 9. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter Løgndetektoren er et skoleprogram der elevene skal lage og teste en løgndetektor. Elevene lærer om elektroniske komponenter og
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerForelesning 8. CMOS teknologi
Forelesning 8 CMOS teknologi Hovedpunkter MOS transistoren Komplementær MOS (CMOS) CMOS eksempler - Inverter - NAND / NOR - Fulladder Designeksempler (Cadence) 2 Halvledere (semiconductors) 3 I vanlig
DetaljerReunited. Hanna Dokken, Rhea Toling, Marlene Hasle, Suresh Sapkota & Jonas Blårud. Teknisk rapport. IN Bruksorientert design.
Reunited Hanna Dokken, Rhea Toling, Marlene Hasle, Suresh Sapkota & Jonas Blårud Teknisk rapport IN1060 - Bruksorientert design Vår 2018 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo Oversikt CupQuiz
DetaljerKom i gang med. Åpne nettleseren, gå til: Velg «New Project».
Kom i gang med micro:bit er en mikrokontroller, en liten datamaskin som kan programmeres til å fungere sammen med knapper, motorer, sensorer, høgtalere, lysdioder, osv. Åpne nettleseren, gå til: https://makecode.microbit.org
DetaljerAv denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.
ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut
DetaljerKom i gang med micro:bit
Kom i gang med micro:bit Kenneth Fossland, Brundalen skole 2019 Bilde: flickr.com makecode.microbit.org https://docs.google.com/document/d/1rjglb2tczwjhzcrklfyxhhn6vguuj-1jdt9ivuvbpu0/edit#heading=h.7s5hifmcog5y
DetaljerLF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2
1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle
Detaljer3. Introduksjon til prosjektet Hringr. Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere
3. Introduksjon til prosjektet Hringr 29 Sammenlikninger hvis og hvis-ellers Vi mennesker bruker sammenlikninger hundrevis av ganger hver eneste dag. Når vi utfører oppgaver, når vi tenker og når vi jobber.
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
Detaljer1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerNøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!
Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3! Tid Hva Ansvarlig 09.00-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering FFLR Eli Munkeby 10.00-10.15 Pause 10.15-11.45 Elektrisitet: grunnbegreper Berit Bungum, Roy Even
DetaljerManual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14
Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid
DetaljerBygge en kube. Introduksjon. Steg 1: Lage en ny mod. Skrevet av: Pål G. Solheim
Bygge en kube Skrevet av: Pål G. Solheim Kurs: Learntomod Tema: Blokkbasert, Minecraft Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Vi skal bygge en
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1729 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Newton Meløy 1729 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen Modulen tar for seg grunnleggende
DetaljerHvorfor studere kjemi?
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
DetaljerStart et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.
Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir
DetaljerBygge en kube. Steg 1: Lage en ny mod. Sjekkliste. Introduksjon
Bygge en kube Introduksjon Learn To Mod Introduksjon Vi skal bygge en kube i minecraft og lære endel viktige klosser i Learn To Mod. Oppgaven er forklart i detalj og egner seg som den første oppgaven du
DetaljerHer skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.
PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller
DetaljerIntroduksjonshefte til micro:bit
Introduksjonshefte til micro:bit Lag et romskip-spill på 90-minutter mens du lærer å bruke komponentene og sensorene på micro:bit via visuell dra-og-slipp programmering Joachim Haagen Skeie 2017-2018 Kodegenet
DetaljerNorgestur. Introduksjon. Steg 1: Et norgeskart. Sjekkliste. Scratch. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Scratch Norgestur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Språk: Norsk bokmål Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over
DetaljerFYSnett Grunnleggende fysikk 17 Elektrisitet LØST OPPGAVE
LØST OPPGAVE 17.151 17.151 En lett ball med et ytre belegg av metall henger i en lett tråd. Vi nærmer oss ballen med en ladd glasstav. Hva vil vi observere? Forklar det vi ser. Hva ser vi hvis vi lar den
DetaljerStraffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning
Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon Vi skal lage et enkelt fotballspill, hvor du skal prøve å score på så mange straffespark som mulig. Steg 1: Katten og fotballbanen Vi begynner
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
DetaljerForelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer. Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn Strøm, og motivasjon for kurs i analog elektronikk
DetaljerNorgestur. Introduksjon. Steg 1: Et norgeskart. Sjekkliste. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Norgestur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Bli med på
DetaljerARDUINO PRODUKTKATALOG 2016
ARDUINO PRODUKTKATALOG 2016 KODEKLUBB MAKERSPACE NETTBUTIKK Arduino Startersett Arduino er en enkel plattform for å styre og lese fra elektroniske komponenter. Arduino består av en programmerbar mikrokontroller,
DetaljerI denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.
Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
DetaljerPython: Input og output
Python: Input og output Skrevet av: Oversatt fra microbit-micropython.readthedocs.io (https://microbitmicropython.readthedocs.io/en/latest/tutorials/io.html) Oversatt av: Øistein Søvik Kurs: Microbit Tema:
DetaljerElektriske kretser. Innledning
Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig
DetaljerStødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15
Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil
DetaljerForelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer Kursoversikt Strøm, spenning, ladning og Ohms lov 16.01. INF 1411 1 Dagens temaer Organisering av kurset Læringsmål Bakgrunn og motivasjon for kurs i analog
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke
DetaljerModul nr Elektrisk energi - 7. trinn
Modul nr. 1371 Elektrisk energi - 7. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1371 Newton håndbok - Elektrisk energi - 7. trinn Side 2 Kort om denne modulen 7. klassetrinn Modulen tar for seg produksjon av elektrisk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og
DetaljerHoppehelt. Introduksjon. Steg 1: Streken. Sjekkliste. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Hoppehelt Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Hoppehelt er litt inspirert
DetaljerSteg 1: Katten og fotballbanen
Straffespark Skrevet av: Erik Kalstad og Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Vi skal
DetaljerFysikk og teknologi Elektronikk FYS ) Det betyr kjennskap til Ohms lov : U = R I og P = U I
Fysikk og teknologi Elektronikk FYS 1210 Skal vi forstå moderne elektronikk - må vi først beherske elementær lineær kretsteknikk - og litt om passive komponenter - motstander, kondensatorer og spoler 1
DetaljerSteg 1: Piler og knappetrykk
PXT: Er du rask nok? Skrevet av: Julie Christina Revdahl Kurs: Microbit Tema: Blokkbasert, Spill, Elektronikk Fag: Programmering, Teknologi Klassetrinn: 5.-7. klasse, 8.-10. klasse, Videregående skole
DetaljerSpøkelsesjakten. Steg 1: Lag et flyvende spøkelse. Sjekkliste. Introduksjon
Spøkelsesjakten Introduksjon Dette prosjektet er inspirert av tivolispillet Whack-a-mole, hvor man slår muldvarper ned igjen i hullene sine. I vårt spill er det spøkelsene som blir borte vi klikker på
DetaljerModul nr Produksjon av elektrisk energi kl
Modul nr. 1068 Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Tilknyttet rom: Energi og miljørom, Harstad 1068 Newton håndbok - Produksjon av elektrisk energi 8.-10.kl Side 2 Kort om denne modulen 8.-10. klassetrinn
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerSteg 1: Streken. Steg 2: En hoppende helt. Sjekkliste. Sjekkliste. Introduksjon. Hei der! Hoppehelt
Hei der! Hoppehelt Ser ut som dette er ditt første besøk, vil du ha en omvisning? Ekspert Scratch PDF Introduksjon Hoppehelt er litt inspirert av musikkspillet Guitar Hero. I Hoppehelt skal man kontrollere
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerNano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
DetaljerElektronikk med vitensenteret
Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser
Detaljer59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.
59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?
DetaljerForelesning nr.1 IN 1080 Mekatronikk. Kursoversikt Ladning, strøm, spenning og resistans
Forelesning nr.1 IN 1080 Mekatronikk Kursoversikt Ladning, strøm, spenning og resistans Hva er mekatronikk? Mekatronikk : Tverrfaglig disiplin innen ingeniørfag som kombinerer mekanikk, elektronikk, datateknikk,
DetaljerStart et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.
Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan
DetaljerBESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE
BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO Dato: 08.09.2015 V1.1.0 CCIR/GSM RELE INNHOLD: 1. INNLEDNING...2 2. MONTERING...2 3. AKTIVISER RELE MED CCIR (7-tone)...3 4. GSM...4 5. AKTIVISER RELE MED GSM...4
DetaljerHvor i All Verden? Del 1. Introduksjon. Steg 1: Styr et helikopter. Skrevet av: Geir Arne Hjelle
Hvor i All Verden? Del 1 Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon
Detaljerbestår av 7 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.
Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 10.5.16 9.00 12.00, 3 timer Hjelpemidler: To A4-ark (fire sider) med egne notater Faglærer: Robert Roppestad "Ikke-kommuniserende"
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
Detaljer