Energianlegg i Salten

Forslag til utredningsprogram - konsekvensutredning Energianlegg i Salten til offentlig ettersyn med svarfrist 15. mai 2008. Alle inviteres til å komme med innspill og medvirke til at utredningsprogrammet blir best mulig. Kommentarer og innspill sendes til Salten Forvaltning IKS, postboks 6094, 8031 Bodø innen 15. mai 2008.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 1 av 12 Forslag til utredningsprogram Energianlegg i Salten 1. Innledning...2 2. Bakgrunn for tiltaket...2 3. Politisk bakgrunn / rammebetingelser...3 3.1 Gjeldene kommunale planer og retningslinjer...4 4. Salten mot 2020...4 5. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG ALTERNATIVER...4 5.1 Lokalisering av tiltaket...4 5.2 Beskrivelse av tiltaket...5 5.3 Nullalternativet...6 5.4 Avfallsbehandling i regionen...7 5.5 Avfall som råstoff...7 5.6 Transport og logistikk av avfall...7 5.7 Avsetting av energi...7 5.8 Risikoanalyse...7 6 Tiltak, planer og tillatelser...7 6.1 Tiltak...7 6.2 Planer...8 6.3 Tillatelser...8 7 Tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn...8 7.1 Utslipp til luft...8 7.2 Utslipp til vann...9 7.3 Utslipp til jord...10 7.4 Uhell og overutslipp...10 7.5 Restprodukter og avfall fra anlegget...10 7.6 Transportsystem og trafikk...10 7.7 Støy...10 7.8 Lukt...11 7.9 Brannsikkerhet...11 7.10 Landskap og estetikk...11 7.11 Kulturmiljø og kulturminner...11 7.12 Plante- og dyre- og friluftsliv...11 7.13 Næringsliv og sysselsetting...11 7.14 Nærmiljø...11 7.15 Virkninger og erfaringer...11 7.16 Anleggsperioden...12 7.17 Tilknytning til el- nettet...12 7.18 Samfunnsøkonomisk nytte...12 8 Avbøtende tiltak...12 9 Sammenstilling...12 10 Tiltakshavers anbefalning...12 11 Program for nærmere undersøkelser og overvåkning...12 12 Informasjon og medvirkningstiltak...12

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 2 av 12 1. Innledning Utkastet til utredningsprogram er basert på formålet i Plan og bygningsloven om å ivareta hensyn til miljø og estetikk. Tiltaket må behandles gjennom en konsekvensutredning i.h.t. Pbl 16-2 for å sikre hensynet til miljøet, naturressurser og samfunn. Det blir derfor på et tidlig tidspunkt i prosjektet laget et utkast til utredningsprogram som beskrevet i Pbl 33-2 for å ivareta formålet med loven og kravet om offentlig høring av forslaget. Utredningsprogrammet må utarbeides etter kravene i Forskrift om konsekvensutredning siden det er definert som et anlegg som alltid skal konsekvensutredes (Forskrift om KU 2 og vedlegg I). Forslag til utredningsprogram utarbeides etter 5, samt kravene i vedlegg II kolonne B, og skal ligge til grunn for søknad med konsekvensutredning. Endelig fastsetting gjøres av Planmyndighet i.h.t. 6, etter at forslag til utredningsprogrammet har vært til offentlig høring. De tema som er angitt og skal belyses i en konsekvensutredning tar for seg relevante problemstillinger knyttet til tiltaket og skal ivareta kravene i vedlegg 2, med den målsetning at det skal være mulig å ta stilling til tiltaket. Utredningsprogrammet er en disposisjon over konsekvensutredningen, med beskrivelse av hvilke forhold som skal utredes. Normalt vil konsekvensutredningen inngå som en del av reguleringsplanarbeidet i de saker hvor det er bestemt en plassering. I dette tilfellet er det flere alternative plasseringer og det vil være naturlig å utsette dette arbeidet inntil det eventuelt foreligger en godkjent konsekvensutredning. Derfor vil det i første omgang bare bli kjørt i gang en prosess med utarbeidelse av konsekvensutredning til offentlig høring. 2. Bakgrunn for tiltaket Salten Forvaltning IKS har med bakgrunn i deponiforbudet 2009, et ønske om å synliggjøre de alternativer som finnes til deponiet på Vikan utenfor Bodø sentrum. Det ble derfor i styret 31 mai 2007 vedtatt å videreføre arbeidet med et Energianlegg i Salten gjennom et forprosjekt med Bodø Energi, Østbø AS og Salten Kraftsamband. Bodø Energi egeninteresse i prosjektet er i form av å være en distributør av energi, mens Salten Kraftsamband fokuserer på produksjon av energi iht. sin kjernevirksomhet. Østbø ønsker gjennom et slikt prosjekt å sikre nedstrømsløsninger av avfall. Bodø Energi har i dag flere fjernvarme kunder å forsyne, blant annet Stormyra fjernvarme som tidligere ble forsynt av spillvarme fra Løvold Industrier AS. Et anlegg som nå blir forsynt av el / oljekjel plassert i Nordlandshallen.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 3 av 12 Bodøsjøen Fjernvarme forsyner i dag Bodøsjøen skole med varme. Området skal bygges ut med omlag 600 boeneheter som skal forsynes med varme, og i prosjekteringsarbeidet vurderes ulike varmekilder som blant annet sjøvarmepumpe. Hovdejordet Fjernvarme baserer seg på luft til vann varmepumpe. Anlegget skal forsyne alders- og sykehjem, omsorgsboliger og 5 borettslag med varme. På bakgrunn av et eksiterende nett er det aktuelt for Bodø Energi å se på mulighetene for å knytte det eksisterende nettet sammen med forsyning fra et felles Energianlegg og ønsker å investere i et distribusjonsnett for å optimalisere denne energileveransen. Bedriftenes interesser innefor de respektive kjernevirksomheter er sammenfallende for å gjennomføre en etablering av et energianlegg. Videre er det viktig for deltakende bedrifter å fokusere på en miljøriktig håndtering av avfall og økt bruk av fjernvarme. Energianlegget skal legge til rette for at alt avfall i regionen skal kunne gjenvinnes med en utnyttelsesgrad på over 50 %, gjennom produksjon av fjernvarme og eventuelt strømproduksjon. Dette vil på sikt redusere utslipp av metangass fra deponi, samt erstatte fossilt brensel som energikilde. Tiltaket kan derfor implementeres i klimahandlingsplanene som kommunene skal utforme og bidra til å innfri kravene om reduksjon i utslipp av Co2 ekvivalenter. 3. Politisk bakgrunn / rammebetingelser Avfallpolitikken har de senere år blitt styrt mot større grad av gjenvinning og reduksjon av deponering. Når det nå foreligger et forslag i Miljøverndepartementet om deponiforbud fra 2009, så må alternative løsninger til deponering vurderes. Vurderingen går ut på å sammenligne transport av avfall med forbrenning. Miljøpolitisk settes det krav om reduksjon i CO2 utslipp eller CO2 ekvivalenter. Etablering av Energianlegg vil bidra ved at utslipp av metangass fra deponi avtar over tid samtidig som den fornybare energien vil erstatte energi fra fossilt brensel. Energipolitisk fokuseres det på økt bruk av fjernvarme og bruk av alternative energibærere til elektrisk kraft for å redusere bruk av fossilt brensel. Dagens politikk, som skal møte morgendagens miljøutfordringer legger med andre ord til rette for etablering av tiltaket. Politiske rammebetingelser er viktig for gjennomføringen og vil bli gjenstand for en mer utfyllende drøfting i konsekvensutredningen.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 4 av 12 3.1 Gjeldene kommunale planer og retningslinjer Planstatus for de alternative plasseringene vil bli inngående drøftet, hvor det i drøftingen vil fremkomme om slike planer må endres og i hvilken grad de må endres før en eventuell etablering. Når det gjelder kommunale retningslinjer, så vil de bli drøftet og knyttet opp mot reelle fremtidige prosjekter. Det kan i den forbindelse kommenteres at det foreligger krav om etablering av fjernvarme der det er mulig, i samarbeidsavtalen mellom lokale politiske partier i Bodø. Noe som eksempelvis kommer til syne i for eksempel reguleringsplanen for Nerbyen. 4. Salten mot 2020 Hvilken betydning vil tiltaket ha for Salten inn i fremtiden? Energibehovet i regionen Alternative energibærere i Salten Økonomisk vekst og avfallsmengder Klimahandlingsplan for kommunene i regionen Miljøprofil 5. BESKRIVELSE AV TILTAKET OG ALTERNATIVER 5.1 Lokalisering av tiltaket Med bakgrunn i møte med plankontoret den 10 januar 2008 der det ble drøftet alternative plasseringer er det bestemt av Styringsgruppa at alle disse alternativene skal nevnes i utredningsprogrammet. Intensjonen med dette er at høringen kan gi tilbakemeldinger om noen av alternativene er bedre en andre med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn. Det er med andre ord ikke en selvfølge at alle lokaliseringene blir tatt med i konsekvensutredningen. De alternativ som drøftes har alle en beliggenhet nært Bodø sentrum. Dette har med distribusjon av fjernvarme å gjøre. Det er knyttet store kostnader til distribusjon av fjernvarme om anlegget skal plasseres, f. eks. på Vikan der Iris pr. dags dato har sitt deponi. En slik plassering vil øke kostnadene med distribusjon til første forbruker. Dette vil bli drøftet i konsekvensutredningen. Kravet til tomtens størrelse vil bli beskrevet og det antydes fra referanseanlegg at egnet tomt bør være ca 6000 m². Som utgangspunkt for å vurdere plasseringene er følgende punkter listet opp: Transport til avsettingsområde Fremtidig planprosess, distribusjon i tråd med Bodø s byutvikling

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 5 av 12 Eksiterende reguleringsplaner Transport av avfall Estetiske utfordringer mot eksisterende bebyggelse Byggegrunn og terrengforhold Plasseringsalternativer: Langstranda o Området som i dag benyttes til avfallsbehandling Tjønndalen o Nord øst for Bodin leir Jensvolldalen o Langs med Soløyvannsveien Kvalvikodden o Innslag i fjell mot havet Etter høringen er over vil styringsgruppa vurdere hvilke alternativer som skal utredes i konsekvensutredningen. 5.2 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket beskrives og begrunnes: Omgivelser o En beskrivelse av tiltaket knyttet mot omgivelser vil bli utført. Med omgivelser menes, hvilke betydning det har for innbyggerne i Bodø kommune og Salten - regionen. Herunder vil det bli drøftet og kommentert arbeidsplasser, kompetanse, avfallshåndtering og byggetid. Oppbygging av et energianlegg o Belyser komponentene i et anlegg, hvordan de fungerer og hvor i prosessen de er plassert. Det vil bli gitt en beskrivelse av prosessen med bilde. Distribusjonsnett o Utbredelse av rør installasjoner for distribusjon av fjernvarme etter idriftsetting forklares. Videre er det naturlig å øke utbredelsen av fjernvarmenettet etter en langsiktig strategi i tråd med Bodø kommune sin byplanlegging. Aktuelle prosessløsninger o Forskjellige løsninger eller teknologier kan velges for forbrenning og energigjenvinning. Hensikten er å si noe om disse for å fremme fordeler og ulemper knyttet mot lokale forutsetninger.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 6 av 12 Dimensjoneringsgrunnlaget o Forventede framtidige avfallsmengder i Salten vil først og fremst være dimensjonerende for anleggets kapasitet. Mengde pr. dag vil bli stipulert. Avfallsmengder utover Salten vil også bli vurdert. I den forbindelse vil avfallselskaper bli kontaktet for å undersøke selskapenes langsiktige nedstrømsløsninger for avfall. Vurderingen av avfallsmengder frem i tid vil bli knyttet opp i mot politiske målsetninger for avfallsreduserende tiltak. Dimensjonering og kapasitet o Ovnens kapasitet beskrives ut fra forbrenning av antall tonn i timen. Tilgjengelige avfallsmengder i regionen vil legges til grunn for dimensjonerende kapasitet. Ulik avfallsfraksjoner gir ulik kapasitet. Rensteknologi / utslipp o Kravene til utslipp fra forbrenningsanlegg legges iht. EU s regelverk for å vurdere forskjellige renseteknologier. Renseteknologiene drøftes og knyttes opp mot referanse anlegg som dokumentasjon. o Det skal gjøres rede for mengde restprodukter som følge av forbrenning, eksempelvis slagg/bunnaske, kjelaske og filterstøv. Nedstrømsløsninger for restproduktene skal utredes. Mulige alternative disponeringsløsninger og deres miljømessige konsekvenser vil bli beskrevet. Tiltak som kan begrense dette vil bli beskrevet. o Tiltakets miljømessige konsekvenser sammenlignes med nullalternativet for å synliggjøre det mest fordelaktige alternativet med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn. Byggetekniske løsninger og arealbehov o Via referanseprosjekter vurderes byggetekniske løsninger og arealbehov. o Plasseringsalternativer vil drøftes mot arkitektsmessige muligheter og arealbehov. Aktuell anleggsstørrelse og arkitekttur skal skisseres. 5.3 Nullalternativet Iverksettelse av tiltaket vil avhenge av konsekvensene av ikke å foreta seg noe. Dette blir illustrert via nullalternativet som er å transportere restavfall ut av regionen til forbrenning i Sverige eller Heimdal. Prosjektet Energianlegg i Salten er basert på å gjøre gode handlinger og valg etter et deponiforbud i 2009. Derfor er det aktuelt å se på andre løsninger for avfallshåndtering enn forbrenning i et energianlegg.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 7 av 12 5.4 Avfallsbehandling i regionen Dagens avfallsbehandling i Salten vil bli beskrevet. Inkludert type avfall, aktører, deponi, prognoser fremover og gjenvinning. Videre vil konsekvensutredningen beskrive hvilke konsekvenser tiltaket vil ha på kildesortering og fremtidig avfallsbehandling i regionen. 5.5 Avfall som råstoff Avfallsfraksjoner og sammensetninger som er tenkt benyttet beskrives, herunder foredling og kvalitetssikring av avfall før forbrenning. Miljømessige konsekvenser knyttet til foredlingen skal belyses og vurderes. Avfallsmarkedet beskrives da det er relevant for tilført energi. 5.6 Transport og logistikk av avfall Avfallet som er råstoffet i produksjon av energi har transportmessige og logistikkmessige utfordringer. Transport vil bli drøftet opp mot klimautslipp, støy og økt trafikkbelastning. Håndtering av avfallet etter at det er tiltransportert vil bli redegjort for sammen med lagring av avfall før forbrenning. 5.7 Avsetting av energi Energiproduksjon og avsetting i form av fjernvarme og elektrisk kraft vil bli vurdert mot det som er mest hensiktsmessig ut fra lokale betingelser, herunder utnyttelsesgrad og muligheter for avsetting. Det er essensielt å vurdere potensialet for avsetting i årene fremover. Varmeplan vil bli utarbeidet som et eget dokument og vil bli kommentert i konsekvensutredningen. 5.8 Risikoanalyse Uønskede hendelser med betydning for miljø og/eller samfunn skal gjennomgås og vurderes gjennom en egen risiko og sårbarhetsanalyse. Kartlegging av mulige uønskede hendelser og angivelse av alvorlighetsgrad legges til grunn for analysen. Videre vurderes sannsynligheten for at disse skal inntreffe. Alvorlighetsgrad og sannsynlighet legges til grunn for risikoreduserende tiltak etter en risikoevaluering. Konsekvensene ved et eventuelt uhell vil da fremkomme. Alternative løsninger ved driftstans i kortere perioder skal utredes for å belyse backup løsninger, herunder avsetting av avfall under driftstans og energiforsyning. 6 Tiltak, planer og tillatelser 6.1 Tiltak Det skal redegjøres for private og offentlige tiltak som er relevante for tiltaket, som f. eks. reguleringsplaner.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 8 av 12 6.2 Planer Om tiltaket har grensesnitt mot offentlige planer skal dette gjøres rede for og de konsekvenser dette kan ha skal drøftes. Konsekvensene skal beskrives med tanke på planer, mål og arealbruk i berørte områder. Det er et ønske fra styringsgruppa om tilbakemelding på planer som er i tråd med, eller ikke harmonerer med tiltaket. 6.3 Tillatelser Offentlige tillatelser som er relevante skal redegjøres for. Det tas her utgangspunkt i gjeldene lover og forskrifter (Forurensingsloven og Energiloven). En liste vil bli laget av relevante lover og forskrifter. 7 Tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn I.h.t. Plan og bygningsloven 16-2 skal tiltak som kan medføre vesentlige virkninger på miljø, naturressurs og samfunn konsekvensutredes etter kap VII a. Endringer i forhold til dagens miljøkonsekvenser skal i dette kapittelet komme frem etter at tiltaket eventuelt gjennomføres. Behov for avbøtende tiltak skal vurderes og forslag til avbøtende tiltak skal beskrives. Direkte og indirekte konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn skal fremkomme. Dette gjelder både materielle og immaterielle forhold/tema som er beslutningsrelevante i de berørte områdene. Om det er tema som ikke er nok spesifisert eller uteglemt / utelates ønskes dette kommentert i høringsrunden. 7.1 Utslipp til luft For gjennomføringen av utredningen og angivelse av utslippskomponenter vises det til Miljøverndepartementets veileder T-1177 pkt 13.2.1, utslipp til luft. Dagens luftkvalitet i nærområdet blir først beskrevet for å ha en referanse til de miljømessige konsekvenser som tiltaket vil ha. De sannsynlige faktiske utslippene fra anlegget vil bli beskrevet med bakgrunn fra referanseprosjekter. Disse sammenlignes med antatte konsesjonsbetingelser fra Fylkesmannen og avfallsforskriften kap. 10. En sammenligning mellom referanse og konsesjonsbetingelser vil beskrive konsekvensene av utslippene til luft etter etablering av tiltaket. Summen av alle forurensingskilder gir totalbelastningen i området og fremkommer v.h.a. spredningsberegninger. Det er resultatet av disse som legges til grunn når det skal konkluderes.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 9 av 12 Dagens totalbelastning vil være en sum av bakgrunnsverdi og den belastning som finnes lokalt i området p.t. Spredningsberegningene må utføres for alle lokaliseringsalternativene og for de ulike tekniske løsninger som er aktuelle, og må gi svar på minimum pipehøyde for å tilfredsstille kriteriene for luftkvalitet som er anbefalt av SFT. Det vil foretas vurderinger og utredninger for følgende stoffer: Støv Nitrogenoksyder (NOx) Svoveloksyder (SOx) Hydrogenklorid (HCl) Karbonmonoksyd (CO) Karbondioksyd (CO2) Totalt organisk karbon (TOC) Hydrogenfluorid (HF) Tungmetaller inkludert kvikksølv Dioksiner Spesielt vil det utredes om eventuelle utslipp eller en økning av disse vil medføre helsefare på mennesker under eksponering på kort og lang sikt. For dioksiner vil både direkte eksponering og indirekte eksponering gjennom mat bli vurdert. Dette arbeidet vil bygge på tilgjengelig informasjon om mulige helseskader av aktuelle stoffer, og en vurdering av tilgjengelig dokumentasjon om mulige helseeffekter rundt tilsvarende anlegg. I tillegg til spredningsberegninger sammenholdt med eksisterende grenseverdier, vil det benyttes litteratur og kontakter med helsefaglige miljøer. Det vil fokuseres på å beregne nettoeffekten av tiltaket, med utgangspunkt i sannsynlig reduksjon i oljeforbruk av lokal industri, herunder også endringer av transportbelastninger. Utslipp av karbondioksyd (CO2) vil beregnes. Det vil foretas vurderinger av sannsynlige andeler av biologisk basert brensel, samt alternative håndteringer av dette brenselet. Basert på dette vil det beregnes i hvilken grad anlegget medfører netto endringer i utslipp av klimagasser. PAH forbindelser og bromerte dioksiner vurderes og diskuteres. 7.2 Utslipp til vann Det skal utarbeides en beskrivelse på vannforekomstenes miljøtilstand i tiltaks og influensområdet. Tiltakets konsekvenser på vannforekomstenes miljøtilstand belyses også v.h.a. referanseprosjekter.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 10 av 12 Det vil foretas en vurdering av mulighetene for at sigevann vil kunne slippes ut til resipient. Utslipp til vann vil forekomme som prosessavløpsvann og sanitæravløpsvann. Dersom det avdekkes mulige utslippskilder, vil konsekvensene bli vurdert i forhold til mengde prosessvann, innhold av stoffer, optimalt utslippsdyp- og punkt, og behov for eventuelt renseanlegg. 7.3 Utslipp til jord Tiltakets konsekvenser for jordkvalitet skal vurderes. Det utføres også en jordundersøkelse for referanse ved framtidige vurderinger av dette tema. 7.4 Uhell og overutslipp Brenselhåndteringen som skjer i forbindelse med anlegget skal evalueres mot uønskede hendelser. Slike hendelser kan være driftstans i kortere perioder, overutslipp og akuttutslipp. På bakgrunn av en slik evaluering er det ønskelig å si noe om hva de faktiske utslippene kan bli og sannsynligheten for dette. Den totale virkningen av normal drift og driftsforstyrrelser legges til grunn for de faktiske utslippene. Driftforstyrrelser vil bli knyttet til sannsynlighet for at det skal skje for å gi et realistisk bilde av er slikt scenarie. Det vil også bli vurdert prosedyrer for eventuelle overutslipp og forebyggende tiltak. 7.5 Restprodukter og avfall fra anlegget Restprodukter fra forbrenningen vil være slagg/bunnaske, kjeleaske og filterstøv. Innholdet og mengde i disse produktene vil bli drøftet og knyttet mot gjenbruk, deponering, og sammenlignet med 0-alternativet. Miljømessige konsekvenser vil trekkes frem, herunder også lagring og transport av restproduktene. Avfallsforskriften legges til grunn for behandling av restproduktene. 7.6 Transportsystem og trafikk Trafikken som tiltaket genererer skal beregnes. Det skal beregnes flere scenarier som tar høyde for ulike typer transportmidler og ulike veitrasevalg. Transporttyper vil innbefatte bil- og båttransport. Bruk av komprimeringsløsninger vil vurderes. Konsekvensutredningen skal sannsynliggjøre hvordan transporten skal kunne styres til valgte transportveier. Utredningen vil analysere om eventuell trafikkøkning som følge av tiltaket vil ha konsekvenser for trafikkbelastning, helse, støy, forsøpling, støvutslipp og andre utslipp samt trafikksikkerhet langs aktuelle vegstrekninger. 7.7 Støy Støykilder ved tiltaket vil bli identifisert og vurdert gjennom en støyutredning. Spesielt vil transportstøy bli vurdert i forhold til omgivelsene, og konsekvenser av dette beskrevet. Utredningen vil basere seg på tidligere målinger og statistikk fra Statens Vegvesen, og vurderinger vil gjøres i forhold til standarder og krav fra bl.a. forurensningsloven.

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 11 av 12 7.8 Lukt Kilder for potensielle luktulemper vil bli identifisert og vurdert. Eksisterende kunnskap på temaet og erfaringer fra sammenlignbare anlegg vil brukes som vurderingsgrunnlag. 7.9 Brannsikkerhet Konsekvenser av eventuell brann for nærliggende områder vil vurderes. Brannsikkerhet på detaljnivå må imidlertid være en del av byggesaksbehandlingen. 7.10 Landskap og estetikk En arkitektur- og landskapsanalyse skal gjennomføres. Tiltaket må sees i sammenheng med eksisterende og planlagt bebyggelse og landskap i området. Alternativer kan være aktuelt å benyttes seg av om flere løsninger gir gode arkitektoniske løsninger. Estetiske vurderinger og hvordan anlegget vil forholde seg til omgivelsene vil også være en viktig del av planarbeidet ved en eventuell etablering. 7.11 Kulturmiljø og kulturminner Det vil bli gjort undersøkelser for de alternativene hvor dette kan være relevant som f.eks Tjønndalen og Jensvolldalen. 7.12 Plante- og dyre- og friluftsliv Tiltaket vil ikke medføre konsekvenser av betydning for plante- og dyreliv i planområdet. 7.13 Næringsliv og sysselsetting Det vil gjøres en vurdering av tiltakets konsekvenser for lokal sysselsetting i anleggs- og driftsfasen. 7.14 Nærmiljø Gi oversikt over befolkning, skoler, barnehager i nærmiljøet og hvordan anlegget kan innvirke på befolkning, skoler og barnehager i forhold til dagens situasjon. Det skal vurderes psykososiale problemstillinger knyttet til opplevelse av fare/helserisiko. Andre aktuelle problemstillinger som skal vurderes her er helserisiko og barn, juridiske forhold hvis anlegg forringer bokvalitet eller boligverdi, sosiale vurderinger, psykisk stress, om at området blir uegnet for annen næring og forholdet til den botaniske hagen. Det bør vurderes om skadedyr (måker/rotter) vil kunne utgjøre et nærmiljøproblem. 7.15 Virkninger og erfaringer Drøfting av mulige langtidsvirkninger (10-15 år) for miljø og helsetilstand (blant annet kreft) kan føre til, basert på undersøkelser og forskning fra både Norge og andre land for anlegg av samme

Forslag til utredningsprogram konsekvensutredning, Energianlegg i Salten Side 12 av 12 type. Forventede utslippsverdier/erfaringer fra andre anlegg bør legges ved. En slik oversikt bør inkludere de konsesjonspliktige komponentene og i tillegg bør det skilles mellom de ulike tungmetallene. 7.16 Anleggsperioden Lokale konsekvenser i anleggsperioden i områdene rundt byggeområdet og langs trafikkårer vil bli utredet. Konsekvensene av støy, støv og eventuell forsøpling vil inngå i utredningen. Anleggsperiodens varighet stipuleres. 7.17 Tilknytning til el- nettet Utredning av konsekvenser for tilknytning mot el- nettet, både uttak og levering inn på nettet, må gjennomføres. 7.18 Samfunnsøkonomisk nytte Det vil utføres en nytte/kost analyse som et samfunnsøkonomisk regnskap for prosjektet. Innvirkning på renovasjonsprisen og el- prisen estimeres. 8 Avbøtende tiltak Tema som blir beskrevet og som har virkning på miljø, naturressurser og samfunn vil bli vurdert med avbøtende tiltak. Konsekvensutredningen vil inneholde en samlet liste over avbøtende tiltak. 9 Sammenstilling Konsekvensene av tiltaket skal oppsummeres, og aktuelle alternativer sammenlignes og vurderes i forhold til konsekvensene og i forhold til relevante planer, målsetninger og retningslinjer. 10 Tiltakshavers anbefalning Tiltakshaver gjør en begrunnet anbefaling med hensyn til valg av løsning. 11 Program for nærmere undersøkelser og overvåkning Det skal utarbeides et oppfølgingsprogram med hensyn til utslipp til jord, luft og vann, og støy til omgivelsene. Oversikt over hva dette vil koste og hvem som tår for prøvetaking. 12 Informasjon og medvirkningstiltak Basert på en utarbeidet informasjonsplan vil det bli laget en egen nettside som har til hensikt å gi nødvendig informasjon om prosjektet. Gjennom denne nettsiden kan alle følge prosessen og det vil bli redegjort for folkemøte og et offentlig sammendrag av konsekvensutredningen.