FJORDKULTURSENTERET SA Forretningsplan Ved og på fjorden opplevelser - Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden Bjørn Holder 20.02.2015
1. SAMENDRAG Trondheimsfjorden/Beitstadfjorden og området som grenser til fjordene, har i historisk sammenheng hatt en betydelig rolle i Norgeshistorien. Likeledes har området hatt en meget stor betydning for Midt-Norges og Nord-Norges næringsutvikling de siste 200 år. I denne sammenheng var handelen mellom Midt-Norge, Nord-Norge og Bergen viktig både for salg av varer og import av handelsvarer. På Kjerknesvågen i Inderøy kommune er det vokst fram et maritimt miljø over mange år. Bevaring, bruk og formidling av den maritime fjordkulturelle historien er allerede godt innarbeidet i miljøet. På Kjerknesvågen er det mye besøk spesielt i sommersesongen. Det er etablert en rekke faste arrangement som trekker folk til stedet. Mange kommer bare for å kjenne på atmosfæren, lukten, roen og stillheten. Folk trives og kommer tilbake. Mange har båten sin her. Mange deltar i dugnader. Mange er mannskap og deltar aktivt på andre måter f.eks. Paulines venner. Ved fjorden finnes det flere miljøer slik som Kjerknesvågen, i tillegg finnes andre og annerledes miljøer som er attraktive i opplevelses sammenheng. Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden er et fantastisk opplevelsesprodukt! Et svært godt utgangspunkt for produktutvikling og næringsutvikling. En opplevelsesnæring besøksnæring Konseptet fjordkulturbasert reiseliv føyer seg inn i de store mega trendene. Mange etterspør denne typen av opplevelser i sine ferier og ellers. Side 1
Personer som appelleres av disse verdiene er i vår målgruppe Selvrealisering Tradisjon Antistatus Miljøvern og samspillet mellom kunden og oss er med på å skape det perfekte øyeblikk. Vår markedssegmentering følger Norsk Monitor og kan generelt beskrives slik: 2. Moderne idealister Ønsker spenning og underholdning på et mer intellektuelt nivå. Mat betyr mer enn drikkevarer, atmosfære og stemning er en viktig del av måltidet. Gode venner og kollegaer og nye, spennende bekjentskaper betyr mye. De søker kunst og kultur, etterspør stadig nye, fremmedartede reisemål, ønsker ikke masseturisme eller faste programmer, og liker å utforske på egen hånd. Er forberedt på å betale middels høye priser. 3. Tradisjonelle idealister Krever kvalitet, uberørt natur, kultur, historie, berømte steder. Søker fred, ro og sikkerhet. Setter pris på berømte severdigheter, oppsøker museer og folklore. Besøker gjerne slektninger eller steder knyttet til familien. Har råd til middels høye priser og moderat luksus. Våre produkt skal ikke oppfattes som hard og tøff. Det er i høyeste grad de små opplevelsene som skal være inkluderende og kunne gjøres selv. Dette kan være enkle naturstier, bål i fjæresteinene, båttur på fjorden, fiske, være ute, på konsert, kunst, arrangement osv. Det kan være å oppleve atmosfæren på et sted i form av lukt, smak, lyd, ro, stillhet, omgivelser, miljø, se og delta i aktivitet, være sammen med andre om noe, oppleve den gode samtalen,.. Med bakgrunn i dette ståstedet er Fjordkultursenteret for Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden etablert med base på Kjerknesvågen. Initiativtakere er: Kjerknesvågen kai- og båtforening - Innherred kystlag - Inderøy museums- og historielag Side 2
2. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 2. INNHOLDSFORTEGNELSE 3. INNLEDNING 4. FORRETNINGSIDE 5. VISJON 6. MÅL A. EFFEKTMÅL B. RESULTATMÅL 7. MARKED A. OPPLEVELSESØKONOMI B. MARKEDSKONSEPT C. MARKEDSSEGMENTER D. MARKEDSSTRATEGIER MED TRENDER 8. VIRKSOMHETSOMRÅDER 9. PRODUKTEROMRÅDER - FORETNINGSOMRÅDER 10. FORRETNINGSKONSEPT 11. SUKSESSMEKANISMER 12. ROLER OG AKTØRER I REISELIVSNÆRINGEN I TRONDHEIMS- OG BEITSTADFJORDEN 13. ØKONOMI 14. KAPITALBEHOV OG FINANSIERING 15. ORGANISERING 16. VEDLEGG: 1. MARKED 2. VIRKSOMHETSOMRÅDER 3. PRODUKT- OG FORRETNINGSOMRÅDER 4. ROLLER OG AKTØRER I REISELIVSNÆRINGEN 5. SWOT REISELIVSNÆRINGEN TRONDHEIMS- OG BEITSTADFJORDEN 6. HANDLINGSPLAN 7. ØKONOMI OG BUDSJETTER 8. KAPITALBEHOV OG FINANSIERING Side 3
3. INNLEDNING: Trondheimsfjorden/Beitstadfjorden og området som grenser til fjordene, har i historisk sammenheng hatt en betydelig rolle i Norgeshistorien. Likeledes har området hatt en meget stor betydning for Midt-Norges og Nord-Norges næringsutvikling de siste 200 år. I denne sammenheng var handelen mellom Midt-Norge, Nord-Norge og Bergen viktig både for salg av varer og import av handelsvarer. Olavsarven og historien for regionen er godt dokumentert og formidlet. Det samme gjelder levekårene og næringsgrunnlaget i området. Båten, fjorden og sjøens betydning for levekårene, næringsgrunnlaget og historien i denne regionen er godt dokumentert, men ikke like godt formidlet. I dette ligger bevaring og bruk av gjenstander, redskaper, båter, byggeskikk, klær, mat, håndverk og levemåter for øvrig. På landsbasis har kystkulturen fått en plass i formidlingen, mens fjordkulturen og dens betydning i liten grad er formidlet. På Kjerknesvågen i Inderøy kommune er det vokst fram et maritimt miljø over mange år. Bevaring, bruk og formidling av den maritime fjordkulturelle historien er allerede godt innarbeidet i miljøet. Historisk sett har Kjerknesvågen også hatt en sentral betydning for utviklingen i Beitstadfjorden og i Trondheimsfjorden. I Trondheimsfjorden/ Beitstadfjorden er det flere interessante og bevarte miljøer. Samtidig er det flere miljøer som er bevaringsverdige. På Kjerknesvågen er det mye besøk spesielt i sommersesongen. Det er etablert en rekke faste arrangement som trekker folk til stedet. Mange kommer bare for å kjenne på atmosfæren, lukten, roen og stillheten. Folk trives og kommer tilbake. Mange har båten sin her. Mange deltar i dugnader. Mange er mannskap og deltar aktivt på andre måter f.eks. Paulines venner. Ved fjorden finnes det flere miljøer slik som Kjerknesvågen, i tillegg finnes andre og annerledes miljøer som er attraktive i opplevelses sammenheng. Som eksempel nevnes steder som: Fosenkaia i Trondheim, Frosta, Tautra, Ekne, Levanger, Trones/golf, Hylla, Borgenfjorden, Straumen, Stadsbygd/Røberg, Ytterøya, Jørstasjøen, Vinjesjøen/Mosvik brygge, Skarnsundet, Vangshylla, Venneshavn, Verrasundet/botn, Kjerknesvågen, Skjellvågen, Malm, Steinkjer,. Det er flere godt etablerte arrangement ved fjorden. Opera på Steinvikholmen og Bjørvika, Martin Kvennavika, Statsbygd, Marsimartnan.. Den Gylne Omveg er eksempel på samarbeid mellom flere aktører. De produserer opplevelser innenfor mat, kunst, servering, overnatting Med bakgrunn i dette ståstedet er Fjordkultursenteret for Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden etablert med base på Kjerknesvågen. Initiativtakere er: Kjerknesvågen kai- og båtforening - Innherred kystlag - Inderøy museums- og historielag Side 4
4. FORRETNINGSIDE: Drive fjordkultur og opplevelsesbasert næring ved og på Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden. Være kunnskaps- og inspirasjonsbase for å fremme næringssamarbeid, produktutvikling, aktiviteter og opplevelser på og ved fjorden. Drive næringsvirksomhet innenfor opplevelse, handverk og handel. Annen beslektet næring. 5. VISJON Reiselivsdestinasjonen Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden på og ved fjorden, utvikles, markedsføres, selges, drives og oppfattes som et opplevelsesprodukt. 6. MÅL A. EFEKTMÅL Flere kunder som søker aktiviteter og opplevelser på og ved fjorden Økt samarbeid om utvikling, markedsføring, salg og leveranse av opplevelser Bedre rammebetingelsene for de som arbeider med fjordkultur og opplevelsesbasert næring i regionen, på og ved fjorden Fjordkultursenteret SA utvikler seg til å være en kommersiell inspirator og drivkraft for samarbeid ved og på Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden. B. RESULTATMÅL 2015 Etablere samarbeid med interesserte partnere og kunder 2015 Utvikle opplevelsesprodukter 2016 Leveranse av opplevelser 2016 Felles markedsføring og salg av Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden 2017 2018 2019 2020 Side 5
7. MARKED A. OPPLEVELSESØKONOMI Reiselivsutviklingen i Norge startet med utgangspunkt i en rekke attraksjoner i naturen. For eksempel med besøk i Vøringsfossen, Jotunheimen, Vestlands-Fjordene og laksefiske i elvene. I tilknytning til dette utviklet det seg nødvendige tjenester som overnatting, bespisning og transport. Den kommersielle virksomheten var knyttet til disse aktivitetene og ikke til attraksjonen. I dag drives reiselivsutviklingen i Norge på samme måte. Den er i hovedsak leverandører av nødvendige tjenester som overnatting, bespisning og transport. Det er for lite fokus på årsaken til at kunden kommer (oppsøker destinasjonen) og den helhetlige reiseopplevelsen. Dagens markedsføring er for lite salgsrettet. Markedsføringen er i hovedsak kataloger og hjemmesider. Det tilbys i liten grad tilrettelagte produkter som oppfattes som et «pakketert produkt fra a-å» og som er priset. Derfor blir markedsføringen generell, lite konkret og mindre interessant for kunden. Fokuset må rettes mot attraksjoner og pakketerte tilbud, produkter, opplevelser som årsak til at turistene kommer. Derfor må vi kartlegge våre komparative fortrinn og muligheter til å bygge opp en livskraftig næring. Deretter må det produktutvikles, tilrettelegges og organiseres. Deretter kan vi markedsføre og selge helhetlige opplevelser med basis i våre attraksjoner og helhetlige opplevelser(pakketert produkt) vi har utviklet og kan tilby. Side 6
Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden ved og på fjorden må definere seg som reisemålet ved å fokusere på de utviklede attraksjonene. Pengestrømmen må styres via attraksjoner og konsensus må være at kunden er i sentrum av verdikjeden. Trondheimsfjorden og Beitstadfjorden er et fantastisk opplevelsesprodukt! Et svært godt utgangspunkt for produktutvikling og næringsutvikling. En opplevelsesnæring besøksnæring Side 7
B. MARKEDSKONSEPT Fjordkultursenterets markedskonsept skal være rettet mot kundens helhetlige opplevelse. Det betyr at markedsføring/salg og leveranse skal være i balanse. Markedsføring/salg skaper forventning. Leveransen skaper erfaring hos kunden. Denne brøken skal være i balanse. Erfaringen kan være litt i overkant av forventningen. Side 8
C. MARKEDSTRATEGIER MED TRENDER Det skjer ei rivende utvikling i markedet for reiser og fritid. Vaner og behov er under endring og mengden og tilgangen av tilbud blir stadig utvidet. Dette betyr høyt fokus på produktutvikling og kontinuerlig revitalisering av vårt tilbud sammen med våre partnere i heile regionen. Fjordkultursenteret SA sin strategi er å gjøre tilbudene godt kjent, produktene attraktive og konkurransedyktige og gjenkjøp skal være en viktig markedskanal. Dette krever samling om kjerneverdi/er. Det benyttes verdibasert markedssegmentering ved hjelp av Norsk Monitor sosiokulturelle verdi kart. Utviklingsarbeidet, markedsføringen og leveransen bygger på verdiene: Selvrealisering Tradisjon Antistatus Miljøvern Personer som appelleres av disse verdiene er i vår målgruppe, og samspillet mellom kunden og oss er med på å skape det perfekte øyeblikk. Vi skal i utviklingsarbeidet, markedsføringen og leveransen bygge på kundens ønske om å undersøke, granske, involvere seg, delta, få innlevelse og å lære. Våre produkt skal ikke oppfattes som hard og tøff. Det er i høyeste grad de små opplevelsene som skal være inkluderende og kunne gjøres selv. Dette kan være enkle naturstier, bål i fjæresteinene, båttur på fjorden, fiske, være ute, på konsert, kunst, arrangement osv. Det kan være å oppleve atmosfæren på et sted i form av lukt, smak, lyd, ro, stillhet, omgivelser, miljø, se og delta i aktivitet, være sammen med andre om noe, oppleve den gode samtalen,.. Det viktigste er å lage produkt/pakker som er tilpasset den enkelte kunde sitt behov og nivå - og som alle gir deltakerne et godt selvbilde på å ha utforsket noe nytt og spennende - at de tar med seg litt helte status hjem - både i følelser og på sine «indre» bilder. I utviklingsarbeidet og markedsføringen må: være i samsvar med det vi og regionen virkelig kan levere være attraktiv for målgruppen av turister som søker naturbaserte ferieopplevelser være kompletterende til andre reisemål i Midt Norge være forståelig og samlende for aktørene i regionen, slik at vi sammen kan danne basis for lønnsom drift i regionen. (gratisopplevelser i kombinasjon med kommersielle produkt på en naturlig og harmonisk måte) Mange av våre produkter baseres på selvbetjening og gjøre selv. (båter, fiskeutstyr, kajakk, dykking, sykkel, leie plass for båt/bil, ) Side 9
D. MARKEDSSEGMENTER Fjordkultursenteret har valgt å segmentere etter verdier beskrevet i sosiokulturelle kart. Etter systemet til Norsk Monitor. MMI. En persons verdier danner grunnlag for holdninger. Holdninger og erfaring er førende for adferd. Dvs. kjøp av varer og tjenester. Våre produkter skal utvikles, markedsføres og leveres etter verdiene beskrevet i det sosiokulturelle kartet nedenfor: Fjordkultursenteret bygger på følgende sosiokulturelle verdier: Side 10
8. VIRKSOMHETSOMRÅDER Side 11
9. PRODUKTOMRÅDER - FORRETNINGSOMRÅDER Forretningsområde Produktområde Produkt Opplevelser på og ved fjorden Maritimt håndverk og handel fagmesser Historie, Kultur og Kunst arrangement Utleie, servering og overnatting Båtturer Pauline + venner Opplevelser Fiske Vann & Vannsport På stranden og i vannkanten Den blå åkeren Ut på tur Shopping Velvære???? Mat opplevelse Messer arr. Den kulturelle skolesekken Den kulturelle spaserstokken Handel og Håndverk arkitektur/rommet Våjen Båttreff Overnatting Spisesteder PØB båtruter, charter, arrangement + båttur Martin Kvennavika, Bjørvika opera, konserter, Marsimartnan, mmm Stedet (det fysiske stedet, dets sjel og atmosfære) Vikingetiden guidet tur, utleie fjordfiske + gjeddefiske dykking utleie, kajakkutleie, båtutleie, kite, vannski, seilbrett, badeanlegg (Mosvik Brygge), bade dam Kjerknesvågen, mat fra tang mm, levende liv, bade, bål, gåtur, Kunnskapen og bruk av fjorden under/over vann og på land. Familier, ungdom, skoler, Fra fjord til bords oppmerkede stier, sykkelutleie, matpakke DGO, div. arrangement med ost, ur fe fra Snåsa, fjordfisk, Verran blåskjell, ur sau, mmmmmmm bygge/reparere båter, reparere motorer mm, båtelektrisk, båtutstyr, div messe arr. Båttjenester. Utleie av slipp, bygg, maskiner mm for selvbyggere. Tilbud om faglig utført arbeid innen trearbeid, motorverksted, eltjenester, Konsulenttjenester Diesel - Butikk/kiosk fjordkultur med båter mm, viking, pilgrim i båt fra Verdal Trondheim, Inderøy kunstnere, VGS og Sund kultur, Stedsutvikling estetikk og arkitektur egen båt, camping, hotell båt Kjerknesvågen, gjestehavn, båtplass, campingplass, service hus (toalett og dusj), Mosvik Brygge, Servering (søndagsbufe, PØB ) Mosvik Brygge, Tautra, Fosen kaia, Kjerknesvågen, Naustet, Tautra, Fosen kaia, Side 12
10. FORRETNINGSKONSEPT: Fjordkultursenteret SA`s forretningskonsept bygger på utvikling av: A. EGNE PRODUKTER Egne produkter vil ha størst fokus rettet mot og i tilknytning til Kjerknesvågen. De utvikles med basis i miljøet på Våja, båter, bygg, gjenstander og historien som kan benyttes i våre arrangement, tjenester- og produkter. B. TJENESTER OG PRODUKTER I SAMARBEID MED ANDRE ETABLERTE BEDRIFTER Utvikle egne produkter i samarbeid med andre bedrifter. Dette i den hensikt å etablere kompletterende tjenester og produkter som av kunden oppleves som helhetlige. Forretningsmodellen for FKS vil i disse tilfellene være: i. Kunderelaterte inntekter fra tjenester og produkter med underleveranser ii. Leieinntekter fra samarbeidende bedrifter (utleie av bygg, slipp, båter, gjenstander,.) iii. Underleverandørinntekter fra samarbeidende bedrifter iv. Prosjektbaserte inntekter fra felles arrangement med andre v. Inntekter fra konsulenttjenester og provisjonsbaserte inntekter fra samarbeidspartnere C. TJENESTER OG PRODUKTER I SAMARBEID MED ETABLERING AV NYE BEDRIFTER Se pkt 2. Innholdet er det samme. Side 13
11. SUKSESSMEKANISMER Fjordkultursenteret SA involverer svært mange mennesker i sin drift. Først er det kunden som har en opplevelse av å være tilstede, delta i og være kunde. Mange produkter og prosjekter utvikles, markedsføres og gjennomføres med mennesket i sentrum. Derfor må samspillet mellom mennesker ha et stort fokus i driften. Dette gjelder fokus på motivasjonen for å delta i frivillighet. Bruke av sin fritid i interesse for det som skjer. Dette gjelder deltakelse som privatperson eller i egenskap av et lag eller forening. Dette er et komplisert samspill mellom å være kunde, å ha dette som hobby og interesse, dekke behovet for selvrealisering og FKS sitt behov for økonomisk suksess. Kunden, frivilligheten og den kommersielle driftens avhengighet av å lykkes økonomisk. 1. KUNDEN ER KONGE I produktutvikling, markedsføring og leveranse må kunden stå i sentrum. Fjordkultursenteret må ha et sterkt fokus på «å levere/ha høy attraksjonsverdi ovenfor sine kunder og samarbeidspartnere. 2. Struktur/kapital/kraft Struktur, rutiner, planlegging og ryddighet i økonomi og drift. Nødvendig kapital til å gjennomføre drift og prosjekter Kraft evne til å gjennomføre nyskaping, drift og prosjekter 3. Kultur/kompetanse/entusiasme En viktig faktor i å realisere og å drive Fjordkultursenteret er menneskene med interesse og entusiasme for vår fjordkultur. Det finnes allerede mye entusiasme, kunnskap og infrastruktur på Kjerknesvågen og i regionen som kan benyttes i å bevare, bruke og formidle vår fjordkultur. Det er nødvendig med et godt samspill mellom kompetanse og entusiasme, og det er viktig at dette samspillet utløser en gjennomføringsevne/kraft Side 14
4. Mennesker/relasjoner/nettverk Det er viktig å se enkeltmennesket sitt behov. Selvrealisering. Den gode følelsen av å delta, og å skape noe i relasjon med andre. Relasjonen er viktig og det nettverket relasjonene etablerer. Dette må det være bevissthet om å utvikle. Fjordkultursenteret bygger på det maritime miljø som allerede finnes, det store engasjement som daglig vises gjennom dugnad og frivillig arbeid og den interesse som er etablert for fjordkulturhistorien i begge fjordene (regionen). 5. Interaksjon/samarbeidspartnere Ved og på fjorden har Fjordkultursenteret mange samarbeidspartnere. Samhandlingen med disse er sentrale i mange prosjekter. I denne sammenhengen er ovenfor nevnte punkter sentrale suksessfaktorer. 12. ROLLER OG AKTØRER I REISELIVSNÆRINGEN I TRONDHEIMS- OG BEITSTADFJORDEN Side 15
13. ØKONOMI 14. KAPITALBEHOV OG FINANSIERING 15. ORGANISERING 16. VEDLEGG: 1. MARKED 2. VIRKSOMHETSOMRÅDER 3. PRODUKT- OG FORRETNINGSOMRÅDER 4. ROLLER OG AKTØRER I REISELIVSNÆRINGEN 5. SWOT REISELIVSNÆRINGEN TRONDHEIMS- OG BEITSTADFJORDEN 6. HANDLINGSPLAN 7. ØKONOMI OG BUDSJETTER 8. KAPITALBEHOV OG FINANSIERING Side 16