MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Klæbu kommune MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 26.01.2012 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 11/12 11/1589 Byggesak - Lettingvold gnr 36/4 - Massemottak 12/12 11/257 Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2012 13/12 11/821 Energieffektivisering av kommunale bygg, EPC-modell 14/12 11/35 Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs Hospital og Klæbu kommune 15/12 11/23 Forslag til reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård m.m. 16/12 11/644 Forslag til detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS Barnehage Befaring ifbm. sak 11/12 (utsatt fra siste møte): Byggesak Lettingvold gnr 36/4 Massemottak. Oppmøte og felles avreise fra rådhuset kl. 09.00. Møte i Valgnemnda etter formannskapsmøtet. Se egen innkalling.

Klæbu, 19.01.12 Jarle Martin Gundersen ordfører

Sak 11/12 Byggesak - Lettingvold gnr 36/4 - Massemottak Formannskapet Møtedato: 26.01.2012 Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/12 Formannskapet 26.01.2012 5/12 Formannskapet 12.01.2012 Formannskapets vedtak Saken utsettes til neste møte, med befaring i starten av møtet. Formannskapet behandling 12.01.2012: Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag til endring av pkt. 2: Formannskapet anbefaler at byggesak om masseuttak på Lettingvoll 36/4 fremmes som dispensasjonssak fra kommuneplanen. Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Saken utsettes til neste møte, med befaring i starten av møtet. Ved votering ble Gundersens utsettelsesforslag vedtatt med 8 mot 1 (FrP) stemme. Rådmannens innstilling 1. Formannskapet er positiv til planene for utvidet oppfylling med formål å øke gårdens dyrka areal. 2. Formannskapet anbefaler å fremme reguleringsplan for å kunne gjennomføre planene. Begrunnelsen er at utvidelsen er i strid med kommuneplanen og at hensyn til naboer, allmenheten, natur, friluftsliv, miljø og landbruk blir best ivaretatt gjennom en planbehandling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Utsnitt av kommuneplan. 2. Eksisterende tillatelse med kartvedlegg. 3. Ny søknad om utvidelse med kartvedlegg. 4. Vurdering fra Rambøll, datert 02.11.2011. 5. Oversendelsesbrev tilsyn, datert 25.10.2011. Side 3 av 24

Sak 11/12 Saksopplysninger Bjørn Grendstad har søkt om utvidelse av eksisterende oppfyllingsareal ved Lettingvolden. Det er tidligere gitt tillatelse til oppfylling av ca 18 daa som en gjenfylling av et gammelt grustak. Gjeldende tillatelse ligger innenfor det arealet som er avmerket i kommuneplanen til oppfylling. Etter ferdig fylling vil arealet bli oppdyrket til landruksareal. Utvidelsen innebærer at deler av oppfyllingsområdet ligger utenfor det som er avsatt til oppfylling i kommuneplanen. Område for oppfylling er nå nesten 30 daa, mens gjeldende kommuneplan viser et areal på ca. 18,3 daa. Kommuneplanen stiller krav om reguleringsplan når arealet er over 4 daa. Siden planlagt tiltak ikke er i samsvar med gjeldende arealplan, kan ikke søknaden behandles før området er regulert og godkjent til oppfyllingsformål, eller at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Kommunen gjennomførte tilsyn ved deponiet 15.09.2011. Se vedlegg 5. Noe masse var da plassert utenfor gjeldende tillatelse. Dette er avvik som avventer behandling av utvidet søknad. Dersom utvidet søknad godkjennes, enten det kreves planbehandling eller ikke, vil avviket lukkes. Dersom søknad ikke godkjennes, må massene flyttes til godkjent område. Rambøll er blitt engasjert av Forset Grus for å vurdere tiltaket. Se vedlegg 4. Rambøll foreslår å behandle søknaden som dispensasjon fra kommuneplanen, og at hensyn til sikring av bekken, naboer og annnet ivaretas gjennom dispensasjons- og byggesaksbehandling. Vurdering Administrasjonen er usikker på formannskapets holdning til utvidelsen av oppfyllingsområdet, og om det er tilrådelig å starte reguleringsplanlegging evt dispensasjonsbehandling for omsøkt utvidelse i dette tilfellet. Spørsmålet legges derfor fram for formannskapet til behandling. Forhold som må vurderes: Geoteknisk stabilitet. Det er ikke registrert kvikkleire, men lokale utglidninger ved bratte skråninger mot bekk og annet må hensyntas. Hensynet til naboer, støv, støy, trafikk-økning langs adkomstvei, friluftsliv, ferdsel på turstier, kulturminner, kulturlandskap etc. Hensynet til naturen, biologisk mangfold, trekkruter for vilt, vannressurser etc. Må vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Hensynet til dyrket mark. Behov for reguleringsplan Kommunen kan kreve at det lages en reguleringsplan for området hvis planlagt deponi Er i strid med gjeldende arealplan i kommunen Medfører interessekonflikt i forhold til naboer eller allmenheten Berører store arealer En reguleringsplan vil ha en mer omfattende høring enn en byggesak, for å sikre at alle parter og hensyn blir ivaretatt. Side 4 av 24

Sak 11/12 Samlet vurdering Rådmannen mener at tiltakshaver bør fremme reguleringsplan for det totale oppfyllingsområdet. Begrunnelsen er at utvidet deponi er i strid med kommuneplanen og at oppfyllingen er så omfattende at hensynet til naboer, allmenheten, natur, friluftsliv, miljø og landbruk blir best ivaretatt gjennom en planbehandling. Rådmannen er for øvrig positiv til planene som vil bidra til økt dyrka areal og styrke gårdens ressursgrunnlag. Side 5 av 24

Sak 12/12 Investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger 2012 Formannskapet Møtedato: 26.01.2012 Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/12 Formannskapet 26.01.2012 Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar følgende fordeling av investeringsmidler til formålsbygg og utleieboliger for 2012: Skoler: Avvik brann Standardheving Totalt Sørborgen skole + SFO 300.000 100.000 400.000 Klæbu Ungdomsskole 300.000 50.000 350.000 Tanem skole 70.000 70.000 Barnehager: Rydland barnehage 100.000 100.000 Hesteskoen barnehage 10.000 10.000 Grindvollen barnehage 50.000 50.000 Kultur og idrettsbygg: Klæbuhallen 80.000 20.000 100.000 Kulturhuset (svømmebassenget) 120.000 120.000 Helse og omsorg: Klæbu sykehjem 50.000 50.000 Administrasjonsbygg: Rådhuset 180.000 20.000 200.000 Vikingveien 16 200.000 Utleieboliger: Skarpsnoveien 49 100.000 100.000 Utleieobjekter 50.000 50.000 Det avsettes 200.000 kr til senere fordeling. 1.800.000 SAKSUTREDNING Saksopplysninger I investeringsbudsjettet for 2012 er det avsatt kr. 2.000.000 til generell standardheving av formålsbygg og utleieboliger. Side 6 av 24

Sak 12/12 Det foreslås at det i denne omgang fordeles kr.1.800.000 og at det holdes tilbake en reserve på kr 200.000 til senere fordeling. Definisjoner investering: Ombygging Modernisering Restaurering Utbedring Rehabilitering Forslaget til fordeling av investeringsmidler er basert på følgende kriterier: 1) Lukking av brannavvik påbegynt 2011 og avsluttes 01.07.2012. 2) Tidligere vedtatte investeringer: fullfinansiering av ombygging i Skarpsnoveien 49 ombygging Vikingveien 16 3) Brukertilpasninger 4) Eksteriørmessig oppgradering (maling) I forslaget er det tatt høyde for de tiltakene som blir løst gjennom det ordinære vedlikeholdsbudsjettet eller investeringsprogrammet i klima- og energiplanen (EPC) Vurdering Innmeldte behov og etterslep er langt høyere enn det som kan imøtekommes gjennom årets bevilgning. I den sammenhengen er det viktig å understreke at årets bevilgning er den andre i planperioden fram mot 2014, og at det totalt er forutsatt investert kr.8.000.000 i standardheving og rehabilitering av formålsbygg og utleieboliger. Forslaget til fordeling av årets bevilgning tar hensyn til tidligere prioriteringer, gitte pålegg og kravet til at formålsbyggene skal være tilgjengelige og operative. Førstepriorritet har som tidligere vedtatt arbeidet med å lukke brannavvik, et tiltak som er forventet avsluttet pr. 01.07.2012. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser utover det som er anført i saken. Side 7 av 24

Sak 13/12 Energieffektivisering av kommunale bygg, EPC-modell Formannskapet Møtedato: 26.01.2012 Saksbehandler: Svein Rodø Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 13/12 Formannskapet 26.01.2012 Rådmannens innstilling Formannskapet gir rådmannen myndighet til å framforhandle energikontrakter med Siemens AS for følgende bygg: Klæbu ungdomsskole, Klæbu sykehjem og Sørborgen barneskole. Kommunestyrets vedtak i sak. 70/11 datert 15.12.2011 SAKSUTREDNING Vedlegg Prosjektutviklingsrapport fra Siemens AS datert 06.01. 2012 Saksopplysninger Status for de kommunale bygg som er medtatt i dette prosjektet er ferdig utarbeidede analyser Fase 1, kostnadsberegninger av av energieffetiviseringstiltakene, beregnet energisparemål, beregnet investeringsvolum, estimert Enovastøtte, estimert salgssum og inntjeningstid før og etter analyse Fase 1. Med utgangspunkt i referansebyggene fra kreativitetstesten utarbeidet Siemens en målsetning for kommunens utvalgte bygg. Opprinnelig målsetting var: Beregnet energisparemål: 1 800 000 kwh/år. Beregnet investeringsvolum: 9 600 000 kr, eks. mva. Estimert Enovastøtte: 864 000 kr, eks. mva Estimert salgssum: 10 464 000 kr, eks. mva. Inntjeningstid: 8 år Gjennom fase 1 har Siemens As utarbeidet en tiltakspakke som er diskutert og verifisert med Klæbu kommune. Tiltakspakken inkluderer et noe større omfang enn opprinnelig målsetting på grunn av ønsker fra kommunen om at dette prosjektet også dekker inn tiltak som gjenspeiler etterslep på vedlikehold. Foreslått tiltakspakke gir følgende resultat: Beregnet energisparemål: 2 065 540 kwh/år. Beregnet investeringsvolum: 14 252 987 kr, eks. mva. Side 8 av 24

Sak 13/12 Estimert Enovastøtte: 1 651 632 kr, eks. mva. Estimert salgssum: 15 904 619 kr, eks. mva. Inntjeningstid: 4 år* *tilbakebetalingstid inkluderer reduserte driftskostnader I løpet av fase 1 har Siemens AS fremstilt en rekke tiltak for KK. Enkelte av disse er valgt bort fordi disse påvirker totalprosjektet med en lengre tilbakebetalingstid enn hva Klæbu kommune ønsker. Jfr. budsjett så har rådmannen valgt å igangsette følgende bygg: Klæbu ungdomsskole, Klæbu sykehjem og Sørborgen barneskole. Etter ønske fra Klæbu kommune er det også gitt tilbud på LED- gatebelysning. Beregnet energisparemål: 96 000 kwh/år. Estimert salgssum: 1 275 000 kr, eks. mva. Inntjeningstid: 8 år Vurdering Rådmannen har gått igjennom prosjektutviklingsrapporten og prioriterer de tiltak som gir mest energibesparelser innenfor de rammer/budsjett som er satt og vil framforhandler energisparekontrakter for hvert enkelt bygg, jfr. anbudskonkuransen. Alle tiltakene har en besparelsesgaranti fra Siemens AS, hvis besparelsen ikke oppnås så må Siemens AS betale til Klæbu kommune differansen mellom ikke oppnådd garantibesparelsen og oppnådd besparelse i inntjeningstiden. Kostnad fratrukket Enova støtte, inkl. 4 % kapitalrente Inntjeningstid år Årlige besparelser KWh Besparelser ved 0,80 øre* per KWh satt i anbudsinnbydelsen Bygg Klæbu ungdommskole kr 2 178 669,00 5 603.000 kr 482 400,00 Klæbu sykehjem kr 1 773 041,00 8 313.500 kr 273 760,00 Sørborgen skole kr 2 702 143,00 8 522.000 kr 418 584,00 *Strømpris + nettleie Det er ikke tatt med fasademessige og større bygningsmessige arbeider i tiltakene, da disse utgjør en mye større innvestering og ikke gir de energispareeffektene som ønskes. Disse tiltakene må ses i sammenheng med vedlikhold og investeringer under egen post standardheving bygg. Økonomiske og administrative konsekvenser Det er avsatt 6 mill i budsjettet på EPC prosjektet. 3 mill for 2012 og 3 mill for 2013. KKs budsjettrammer avviker noe fra de økonomiske beregningene gjort av Siemens AS. Dette tilsier at KK må prioritere stramt på de tiltak som skal gjennomføres. 3 bygg iverksettes innefor budsjettrammene. Side 9 av 24

Sak 13/12 Administrativt så vil det foreslåtte tiltakene få konsekvenser for oppfølging mht. prosjektoppfølging og praktisk byggeteknisk oppfølging. Dette gjelder overordnet prosjektledelse ved kommunens byggherreombud og praktisk byggeplassoppfølging av arbeidene i byggefasen og i driftsfasen ved gruppeleder bygg og driftspersonell. Oppfølging i driftsfasen er svært viktig da dette er grunnlaget for en god energieffektivisering besparelse. Sammarbeid mellom driftspersonell og entreprenør Siemens AS er nøkkelen til suksess. Side 10 av 24

Sak 14/12 Samarbeidsavtaler mellom St. Olavs Hospital og Klæbu kommune Formannskapet Møtedato: 26.01.2012 Saksbehandler: Solveig Dahle Hermanstad Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 14/12 Formannskapet 26.01.2012 6/12 Utvalg for helse og omsorg 19.01.2012 Utvalg for helse og omsorgs innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner vedlagte overordnet samarbeidsavtale samt underliggende tjenesteavtaler. 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å forhandle om, revidere og godkjenne endringer av faglig art i underliggende retningslinjer og tjenesteavtaler. 3. Kommunestyret ber om at praktisering av avtalene skal preges av gjensidig tillit mellom partene, og med tydelig ønske om at innbyggernes behov for kvalitet og trygghet for tjenester, skal prege utvikling av god samhandlingspraksis Saksopplysninger Vedlegg Utkast til: 1. Overordnet samarbeidsavtale 2. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom Klæbu kommune og St. Olavs Hospital HF. 3. Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden 4. Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom Klæbu kommune og St. Olavs hospital HF. Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformen er en retningsreform som skal gjennomføres over tid med start fra 1. januar 2012. En av reformens hovedmålsettinger er økt satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak med resultat - redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås blant annet ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og Side 11 av 24

Sak 14/12 spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasienter og brukere skal motta bedre koordinerte og helhetlige helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er målsettingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter behandling i sykehus. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og St. Olavs hospital HF. Nye lover og forskrifter: Stortinget vedtok 14. juni 2011 2 nye lover som begge er trådt i kraft 01.01.12: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven). De nye lovene fører til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonellov, pasientrettighetslov, fastlegeforskrift etc. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 14 06 2011 nr. 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket. Dette betyr at hver enkelt kommune i foretaksområdet skal inngå samarbeidsavtaler med «sitt» helseforetak. For Klæbu kommune er det St. Olavs Hospital HF. Avtalene skal være juridisk bindende, og det er hver kommune i foretaksområdet som vil være avtalepart overfor St. Olavs Hospital HF. Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller 11 minimumskrav til hva avtalen mellom partene skal inneholde (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale, pkt. 6.1). For fire av disse kravene skal avtale være inngått innen 31.01.12, og for de 7 øvrige innen 01.07.12. Det er adgang til at partene kan inngå avtale om samarbeid ut over de minimumskravene som er gitt i helse- og omsorgstjenestelovens 6-2 (ref. vedlagte forslag til overordnet samarbeidsavtale pkt. 6.2). Forslag til avtaletekster vedlagt denne saken, bygger også på veileder gitt fra statlige myndigheter, samt erfaringer kommunene i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF har med tilsvarende avtaler gjennom flere år. Avtalen trer i kraft ved signering, senest 01.03.2012. Avtaletekstene bygger også på intensjonene i den avtalen som 10.10.2011 ble inngått mellom Helse Midt-Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Om arbeidet med forslag til avtaler Fylkesstyret i KS Sør-Trøndelag anbefalte et forslag til forhandlingsopplegg, der hver kommunegruppe (Fosen, Værnes-regionen, Trondheimsområdet, SIO (samhandling i Orkdalsregionen) og Fjellregionen) skulle delta i forhandlingene med hver sin lokale forhandlingsleder. Disse 5 utgjorde kommunenes delegasjon i forhandlingsmøter med tilsvarende delegasjon fra St. Olav hospital HF. Fra kommunene deltok: Side 12 av 24

Sak 14/12 Helge Garåsen, Trondheimsområdet (forhandlingsleder) Tor Langvold, Fosen Marius Jermstad, Fjellregionen (Røros, Holtålen) Torger Aarvaag, SIO Inge Falstad, Værnesregionen I tillegg deltok Marit Ringseth Berg (Trondheim) som sekretær, samt Ole Gunnar Kjøsnes fra KS som observatør og tilrettelegger for møtene. Dette felles forhandlingsutvalget opprettet 3 arbeidsgrupper bestående av representanter fra faglig nivå hos begge parter. Disse har levert innstilling til det sentrale forhandlingsutvalget. Fra Klæbu kommune har Harald Torske og Morten Strand deltatt i arbeidsgruppene, som har utarbeidet forslag til avtaler på hhv. områdene beredskap/akuttmedisin og innleggelser/utskrivinger. Når det gjelder tjenesteavtale og retningslinjer for utskriving av pasienter fra sykehus til kommunen, bygger denne på sentral forskrift gitt av helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Forskriften regulerer både varsling, definisjoner av når en pasient er utskrivingsklar og legger føringer for når betalingsplikt for kommunene inntrer. Dette har vært et krevende punkt i forhandlingene fordi praksis på dette området berører kostnadsspørsmål, og hvorvidt de overføringer som er gitt kommunene gjennom budsjett 2012 fra staten, vil være tilstrekkelig for å finansiere utskrivingspraksis fra sykehusene. HOD har presisert forskriftens bestemmelser, men samtidig påpekt at erfaringer i 2012, kan medføre endringer både i forskrift, praktisering og økonomiske overføringer. Partene viser i vedlagte forslag til tjenesteavtale og retningslinjer om innleggelse og utskriving av pasienter, en tydelig uttrykt intensjon om at praksis og samhandling om utskrivingsklare pasienter fra sykehus til kommune bør kjennetegnes ved at: Varsel om utskriving som hovedregel bør skje på dagtid mellom 08.00 og 15.00. Utskrivingspraksis, overføring av pasientdata etc. skal ivareta hensynet til pasientens krav om helhetlige og trygge tjenester gjennom hele behandlingsforløpet. Samhandlingspraksis skal bygge på likeverdighet mellom partene, og at det er hensynet til pasienten som skal være førende for utvikling av god samhandling. Representanter for brukernes organisasjoner samt fra de ansattes organisasjoner, trekkes på ordinær måte inn i beslutningsprosessen, både i kommunene og ved helseforetakets behandling. Dette er i tråd med gjeldende praksis og avtaler. Gjenstående forhandlinger vedrørende minimumskravene gitt i helse- og omsorgstjenesteloven Innen 1. juli 2012 skal partene ha inngått tjenesteavtaler og avklart retningslinjer for samhandling for de gjenværende 7 minimumskravene som framgår av lovens 6-2, punktene 2, 4, 6, 7, 8, 9 og 10. Disse forhandlingene vil påbegynnes straks de innledende forhandlingene er sluttført. Avtalens varighet Overordnet samarbeidsavtale med underliggende tjenesteavtaler og retningslinjer kan tas opp til revisjon dersom begge parter ønsker det. Ellers gjelder oppsigelsesfrist på 1 år. Tjenesteavtaler og retningslinjer kan endres uten at overordnet samarbeidsavtale må sies opp Side 13 av 24

Sak 14/12 og endres. Oppsigelse av overordnet samarbeidsavtale betyr at også tjenesteavtaler og retningslinjer er oppsagt og kan endres før ny avtaleinngåelse. Det er enighet om behov for evaluering og eventuelt revidering av tjenesteavtalenene før utgangen av 2012. Det gjøres oppmerksom på at intensjonen har vært felles og likelydende saksframlegg og innstilling i alle kommuner. Den kommunale forhandlingsdelegasjonen tilrår at kommunestyrene i størst mulig grad vedtar rådmannens innstilling og forslagene til avtaletekster. Partene er enig om at en reforhandling av den overordnede samarbeidsavtalen ikke skal skje med mindre kommunene samlet, er enig i dette. Side 14 av 24

Sak 15/12 Forslag til reguleringsplan for utvidelse av Klæbu kirkegård m.m. Formannskapet Møtedato: 26.01.2012 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 15/12 Formannskapet 26.01.2012 183/11 Formannskapet 20.10.2011 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 og 12-14 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Klæbu kirkegård m.m., sist datert henholdsvis 05.01.2012 og 20.10.2011, med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsene: 2 b 2. setning erstattes med: Før iverksetting av kirkegårdsutvidelsen skal det foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredede kulturminner ID 136422 i planområdet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfang av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. 2 c Nytt punkt: Før området tas i bruk til formålet, må kirkegårdsplanen være kontrollert og godkjent av geotekniker. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, sist datert 05.01.2012 2. Reguleringsbestemmelser, datert 20.10.2011 3. Planbeskrivelse, datert 20.10.2011 4. Uttalelser Vedlagte reguleringskart er endret med bakgrunn i Riksantikvarens uttalelse om avgrensning av middelalderkirkegården se senere gjennomgang. Saksopplysninger Bakgrunn Klæbu kirkegård har små arealreserver for gravlegging. Formålet med foreliggende forslag til reguleringsplan er å legge til rette for en mindre utvidelse. Planforslaget er utarbeidet av kommunen, i samsvar med vedtatt kommuneplan. Det bygger også på et tidligere Side 15 av 24

Sak 15/12 kommunestyrevedtak om kommunal eiendomsforvaltning, som forutsetter at bl.a. herredshusene skal legges ut for salg. Forslaget har ligget ute til offentlig ettersyn og vært på høring, og kan nå legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Planbeskrivelse Nærmere opplysninger og vurderinger om rammer og retningslinjer, planområdet, prosessen, planforslaget, virkninger av planen m.m. framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. Gjennomgang av uttalelser Planforslaget har ligget ute til offentlige ettersyn og vært på høring i tidsrommet 20.10.- 05.12.2011. Det har kommet inn uttalelser fra følgende: 1. TrønderEnergi Nett AS e-post 27.10.2011 ingen kommentar 2. Ole A. Haugum, brev av 31.10.2011 3. Asplan Viak AS, på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev av 17.11.2011 4. Statens vegvesen, brev av 18.11.2011 ingen merknader 5. Norges vassdrags og energidirektorat, brev av 18.11.2011 6. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, uttalelse av 21.11.2011 7. Fylkesmannen i Sør Trøndelag, brev av 28.11.2011 8. Klæbu menighetsråd, uttalelse av 30.11.2011 9. Nidaros bispedømmeråd, brev av 14.12.2011 10. Klæbu historielag, brev av 06.12.2011 11. Sør Trøndelag fylkeskommune, brev av 02.01.2012 Nedenfor følger en kort oppsummering av de uttalelser som inneholder merknader, og rådmannens kommentar til disse. Ole A. Haugum Haugum mener at kirkegården kommer nært husene på Haugum gård, og at en voll/beplantning mellom eiendommene kan være et alternativ, for å unngå følelsen av å bo på gravlunden. Han sier også at det ikke er ønskelig med videre utvidelse i retning gården. Dessuten viser han til tidligere uttalelse med ønske om et nytt alternativ for tilførselsveg til gården, p.g.a. trafikk- og parkeringsproblem. Kommentar Rådmannen legger vekt på at det i denne omgang kun er aktuelt med en mindre utvidelse. Hovedhensikten er i denne omgang å skaffe areal til graver for en ganske kort periode. Spørsmålene omkring parkering og veg bør utstå til senere planlegging. Kommuneplanens retningslinjer om at det skal påbegynnes planarbeid for ny grav- og urnelund som ikke ligger på dyrkamark, tilsier også at dette har liten hensikt nå. Side 16 av 24

Sak 15/12 Asplan Viak AS Asplan Viak viser til tidligere uttalelse til kommuneplanen, der de pekte på at utvidelse av kirkegården medfører uønsket reduksjon av god dyrkbar jord på Opplysningsvesenets fonds eiendom. De foreslo her makeskifte med areal på gnr. 22/2, mellom Sletten skole og Hallset gård. Det er en forutsetning for frivillig arealavståelse at kommunen er behjelpelig med å skaffe fondet tilsvarende jordbruksareal for å kunne opprettholde driftsgrunnlaget på gården. Asplan Viak viser også til tidligere uttalelse til endring av plangrensen, der de gjorde oppmerksom på at det gamle Herredshuset står på en festetomt eid av Opplysningsvesenets fond (gnr. 21/1/2), og at fondet må godkjenne en eventuell overføring til ny eier. Kommentar Administrasjonen har satt i gang prosessen med sikte på grunnerverv og avklaringer med Opplysningsvesenets fond. Dette berører etter rådmannens oppfatning først og fremst gjennomføringen av reguleringsplanen, og har liten betydning for planinnholdet. Som nevnt i planbeskrivelsen er eiendomsgrensene ved Gamle Herredshus delvis uklare. Det kan derfor bli behov for justeringer av formålsgrensene i dette området, helst før eiendommen selges. Dette vil med stor sannsynlighet kunne håndteres som en såkalt mindre reguleringsendring. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE viser til et tidligere brev der de uttaler at planer for tiltaket må godkjennes av geotekniker før tiltaksrealisering, og anbefaler at det tas inn en rekkefølgebestemmelse om dette. Kommentar I forbindelse med igangsetting av arbeidet med kirkegårdsplanen er behovet for slik geoteknisk kvalitetssikring allerede tatt opp. Følgende tillegg foreslås innarbeidet i reguleringsbestemmelsenes 2: Før området tas i bruk til formålet, må kirkegårdsplanen være kontrollert og godkjent av geotekniker. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet mener bl.a. at det bør anlegges handikapparkering ved den planlagte kirkegården, p.g.a. store avstander. De mener videre at gangvegene bør asfalteres og være godt opplyst, og at beplantningen må være allergivennlig. Kommentar Krav om universell utforming er tatt inn i reguleringsbestemmelsene, og rådets ønsker bør vurderes i det mer konkrete arbeidet med kirkegårdsplanen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har ingen merknader til arealbruken, men minner om at alle saker som berører natur- og miljøverdier, skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12. Før det fattes vedtak i saken må det skriftlig redegjøres for hvordan prinsippene er vurdert. Manglende synliggjøring regnes som en saksbehandlingsfeil. Kommentar Naturmangfoldlovens prinsipper omhandler i korte trekk følgende: Krav til kunnskapsgrunnlaget om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger ( 8) Føre var prinsippet når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkninger for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet ( 9) Side 17 av 24

Sak 15/12 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for ( 10) Kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet skal bæres av tiltakshaver ( 11) For å unngå eller begrense skader skal det tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som gir de beste samfunnsmessige resultater ( 12) Planlagt utvidelse omfatter kun dyrka mark. I konsekvensutredningen som fulgte kommuneplanen, framgår følgende om naturverdier i området: Det er ikke registrert viktige planteverdier eller viltområder. Området inngår i et ravinelandskap. Landskapet har et helhetlig preg med aktiv jordbruksdrift og få inngrep. Det er mange linjedannende elementer som gir positiv landskapsopplevelse. Gårdstun/bebyggelse oppleves som landemerker. Utvidelse av kirkegården vil ikke ha negative virkninger for dette. Tiltaket var i kommuneplanen heller ikke vurdert til å medføre forurensning eller gi andre miljøkonsekvenser. Det foreligger ut fra dette ikke forhold som tilsier at det er fare for skade på naturmiljø eller økosystem som tilsier at det er behov for ny kunnskap. Klæbu menighetsråd Menighetsrådet mener at reguleringsbestemmelsenes 3 c vil legge betydelige beskrankninger på muligheten for utforming av nybygg der Nye Herredshus ligger i dag, dersom dette skulle bli valgt som løsning på menighetens framtidige behov for lokaler. Bestemmelsen foreslås endret til følgende: Nye Herredshus kan bygges om, eventuelt rives og erstattes med ny bebyggelse. Ny bebyggelse skal tilpasses naboskapet, dvs. kulturlandskapet, kirka og den øvrige bebyggelsen i området. Menighetsrådet peker også på at en utnyttelsesgrad på 40 % innenfor det nye området for gravlund, og gravferdslovens krav om reserveareal, kun medfører 60 nye graver. Kommentar Som nevnt tidligere er hovedhensikten med utvidelsen av kirkegården i denne omgang å avhjelpe behovet på kort sikt. Ytterligere areal krever en mer omfattende prosess. Når det gjelder Nye Herredshus, og eventuelle framtidige lokaler for menigheten på denne tomta, er behov, rammer og lokalisering foreløpig lite avklart. En lokalisering med utgangspunkt i Nye Herredshus kan gi behov for mer areal, og dermed endringer av reguleringsplanen. Det er to måter å håndtere denne usikkerheten på: Planen beholdes slik den er framlagt, men endres senere dersom det blir behov for det Nye Herredshus og tilliggende parkeringsareal tas ut av planen, og tas opp til ny vurdering i sammenheng med videre planlegging av menighetens lokaler Rådmannen vil anbefale det første alternativet. Eiendommen kan da selges dersom det viser seg at menighetens behov blir dekt annet sted. Når det gjelder bestemmelsenes 3 c, mener rådmannen det fortsatt må legges stor vekt på bevaringshensynet, og at det særlig ved salg er behov for stramme rammer. Ved en eventuell planlegging av menighetslokaler vil det nok uansett oppstå diskusjon om disse rammene, med behov for en ny vurdering av bestemmelsene. Side 18 av 24

Sak 15/12 Nidaros bispedømmeråd Bispedømmerådet viser først og fremst til menighetsrådets vedtak, og støtter dette. Klæbu historielag Historielaget er rimelig fornøyd med reguleringsforslaget, og ser positivt på at middelalderkirkegården og Gamle Herredshus er med under bevaring av kulturmiljø. De mener imidlertid at forslaget ville ha vært enda bedre dersom deres tidligere forslag til parkeringsareal hadde inngått i planen. Med betydelig vekst i befolkningen framover vil behovet for parkering ved kirka øke. Historielaget peker på til dels kaotiske trafikk- og parkeringsforhold ved diverse arrangementer. Kommentar Som det framgår av tidligere kommentarer, er hovedhensikten med planen å dekke et ganske prekært behov for areal til graver. Andre arealbehov er ikke prioritert i denne omgang, og bør tas opp ved senere planlegging. Sør-Trøndelag fylkeskommune/riksantikvaren Fylkeskommunen har satt som vilkår for egengodkjenning av planen at følgende tekst må tas inn i reguleringsbestemmelsene: Før iverksetting av kirkegårdsutvidelsen skal det foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredede kulturminner ID 136422 i planområdet. Det skal tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfang av den arkeologiske granskingen kan fastsettes. Vilkåret er basert på kommentar fra Riksantikvaren. Denne inneholder også data for avgrensning av middelalderkirkegården, og merknad om hvilken type hensynssone som skal benyttes. Dessuten bemerkes at kostnadene for den arkeologiske utgravingen av det nye arealet må dekkes av tiltakshaver, dvs. kommunen. Det foreligger forslag til budsjett, der utgravingen er beregnet til å koste ca. kr 425.000. Kommentar Rådmannen anbefaler at fylkeskommunens vilkår imøtekommes ved at teksten ovenfor tas inn som erstatning for 2. setning i reguleringsbestemmelsenes 2 b. De fastsatte grenser for middelalderkirkegården og riktig type hensynssone er allerede satt inn på plankartet i vedlegg 1. Ifølge opplysninger fra NTNU Vitenskapsmuseet er forslaget til budsjett for de arkeologiske utgravingene utarbeidet med grunnlag i gjeldede regelverk, fylkeskommunens estimering av funn, samt erfaringstall. Riksantikvaren vedtar budsjettet, som vil være øvre ramme for kostnadene. Av Vitenskapsmuseets vurdering framgår at det kan forventes ganske mange funn, og at erfaringer fra tilsvarende områder viser at det kan dukke opp spor etter hustufter. Kostnadene er etter rådmannens oppfatning høye sett i forhold til størrelsen på arealet, men er neppe mulig å påvirke i nevneverdig grad. Samlet vurdering, konklusjon Framlagt forslag til reguleringsplan er basert på forutsetninger i tidligere vedtak, herunder kommuneplanen. Rådmannen ser det som svært viktig at det snarest skaffes areal til gravplasser, og anbefaler at planforslaget blir vedtatt. Videre anbefales at NVE s og fylkeskommunens merknader til reguleringsbestemmelsene imøtekommes. Side 19 av 24

Sak 16/12 Forslag til detaljreguleringsplan for Lauvåsen FUS Barnehage Formannskapet Møtedato: 26.01.2012 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 16/12 Formannskapet 26.01.2012 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12 og 12-14 forslag til reguleringsplan med bestemmelser for Lauvåsen FUS barnehage, datert 17.11.2011. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Reguleringskart, datert 17.11.2011 2. Reguleringsbestemmelser, datert 17.11.2011 3. Planbeskrivelse, datert 17.11.2011 4. Situasjonsplan, sist datert 18.11.2011 5. Utomhusplan datert 12.10.2011 6. Fasadetegninger, datert 11.10.2011 7. ROS-analyse, datert 17.11.2011 8. Rapport om geoteknikk og miljøteknisk analyse, datert 18.10.2010 9. NBI-blad om radon 10. Uttalelser 11. Sjåtil & Fornæss AS, notat datert 13.01.2012 med kommentar til uttalelsen fra Haugamyra velforening og de nærmeste naboer Saksopplysninger Bakgrunn Sjåtil & Fornæss AS har på vegne av Trygge Barnehager AS utarbeidet privat forslag til reguleringsplan for Lauvåsen FUS barnehage. Forslaget er utarbeidet i samsvar med kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret 09.06.2011, og ble sendt kommunen til behandling i oktober 2011. Etter enkelte endringer av reguleringskart, bestemmelser og planbeskrivelse fattet rådmannen 23.11.2011 vedtak om offentlig ettersyn og høring. Uttalefristen ble fastsatt til 09.01.2012. Forslaget kan nå legges fram for kommunestyret til sluttbehandling. Viktige bestemmelser i plan- og bygningsloven Side 20 av 24

Sak 16/12 Når høringsfristen er ute, skal kommunen (her formannskapet) ta saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn ( 12-10). Formannskapet legger saken fram for kommunestyret med forslag til vedtak ( 12-12). Er kommunestyret ikke enig, kan det sende saken tilbake, og eventuelt gi retningslinjer for det videre arbeid. Planbeskrivelse Nærmere opplysninger og vurderinger om planområdet, prosessen, planforslaget, konsekvenser av planen m.m. framgår av planbeskrivelsen i vedlegg 3. Under arbeidet med saken, før forslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn, hadde administrasjonen bl.a. sett nærmere på mulighetene for alternative plasseringer av adkomst, parkering og bygg, og tatt dette opp med forslagsstiller. Begrunnelse for den foreslåtte løsning og vurdering av alternativer går fram av kap. 5.2 i planbeskrivelsen. Begrunnelsen er særlig knyttet til terrengforholdene, krav om universell utforming og behovet for gode utearealer for barnehagen. Ut fra dette sluttet rådmannen seg til den løsning som går fram av plankart og situasjonsplan (vedlegg 1 og 4). Situasjonsplanen er retningsgivende for plasseringen av bygninger og anlegg, jf. reguleringsbestemmelsenes pkt. 3.2. Det er under arbeidet også lagt vekt på å finne en god løsning for turvegen som går fra Lauvåsvegen og opp i åsen sør for tomta. Reguleringsforslaget innebærer omlegging av den nederste del av turvegen, med tilsvarende standard som i dag, jf. kap. 5.5 i planbeskrivelsen. Gjennomgang av uttalelser Planforslaget har ligget ute til offentlige ettersyn og vært på høring i tidsrommet 23.11.2011-09.01.2012. Det har kommet inn uttalelser fra følgende: 1. Asplan Viak AS, på vegne av Opplysningsvesenets fond, brev av 30.11.2011 ingen kommentarer 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av 01.12.2011 ingen merknader 3. TrønderEnergi Nett AS e-post 01.12..2011 4. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, brev av 08.01.2012 5. Haugamyra velforening og de nærmeste naboene v/jarle Maalø, brev mottatt 09.01.2012 6. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev av 03.01.2012 ingen merknader Nedenfor følger en kort oppsummering av de uttalelsene som inneholder merknader, og rådmannens kommentar til disse. TrønderEnergi Nett AS TrønderEnergi Nett AS minner om at de har tilknyttingsgebyr og anleggsbidrag i hele sitt forsyningsområde, og gjør nærmere rede for hva dette innebærer. Kommentar Merknaden har ikke betydning for utformingen av plankartet og bestemmelsene. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet mener at prinsippene om universell utforming er ivaretatt, men mener det er viktig å passe på at det blir plantet allergivennlige trær og busker, og fjerne bjørk som står helt inn mot grensa til barnehagen. De er også opptatt av hvordan barnehagen blir innredet, hvilke materialer som skal brukes etc., og ønsker å vite mer om dette. Side 21 av 24

Sak 16/12 Kommentar Rådmannen mener at de forhold som omtales, er relevante momenter, og at de må følges opp i forbindelse med byggesaken. Merknadene gir likevel ikke behov for å endre reguleringskartet eller bestemmelsene. Haugamyra velforening og de nærmeste naboene Av uttalelsen framgår først og fremst følgende: Lauvåsen er meget viktig for den daglige trivsel og bokvalitet i området. De hadde forventet mer imøtekommenhet med hensyn til tidligere ønsker og krav, og mener planforslaget på mange måter er verre enn et tidligere utkast de fikk se i mai/juni. Det handler om å utarbeide et kompromiss som alle kan leve med. Friluftsområdet må tas vare på, og trafikkproblem må løses. Driftsbygningen, som er ca. 34 m lang, 14 m brei og i to etasjer, vil virke dominerende. Dette forsterkes av en 40 50 m lang mur på 1 2 m høyde. Med tanke på kommunens retningslinjer for fortetting mener de det er uforståelig at kommunen kan godta dette i et boligområde med hovedsaklig frittliggende småhusbebyggelse. Siden dette skal være en friluftsbarnehage, bør byggets størrelse kunne reduseres, eventuelt reduseres fra en 4- til 3-avdelings barnehage for at bygget og tilhørende anlegg kan beslaglegge mindre areal og redusere ulempene for øvrig Det foreslås at bygget flyttes 10-15 m mot nord og senkes 1,5 m for å fjerne muren Det må være mulig å lempe litt på kravet til universell utforming/1:20 stigning Parkeringsplassen vil medføre 7 8 m høye fjellskjæringer og 2 2,5 m høye gjerder på en strekning på 50 70 m. Dette vil bli svært skjemmende, dekke halve åsen og oppfattes som et krater som ødelegger hele landskapet og grøntområdet. Trafikkøkning og trafikksikkerhet trafikkbelastningen i Lauvåsvegen og Torvmarkvegen er i dag allerede stor, og barnehagen vil medføre en vesentlig økning og øke presset på krysset mellom vegene, og på nedre del av Torvmarkvegen. Krysset blir av mange karakterisert som svært trafikkfarlig. Nedre del av Torvmarkvegen oppleves smal særlig vinterstid, og denne strekningen må utbedres før trafikkmengden økes p.g.a. barnehagen Det foreslås å legge til rette en liten HC P plass i sør, egen parkeringssone i nordvest ( unnarennet ) for henting/bringing av barn med egen utkjøring i Torvmarkvegen. Dette vil redusere risikoen for ulykker i krysset. De frykter parkeringskaos i Lauvåsvegen, ved at mange parkerer på vegen/fortauet ved henting og bringing. De stiller også spørsmål om hvor man skal parkere ved foreldremøter og andre større arrangement i barnehagen. Den populære akebakken forsvinner, og det er avsatt svært lite areal til uteaktiviteter i området Den alternative løsningen med tursti mot sør er ikke egnet som akebakke, og vil kreve graving og sprenging inn i fjellet. Eksisterende akebakke og adkomst anbefales beholdt som i dag. Mange er skeptiske til sprenging i Lauvåsen, og mener dette kan medføre vibrasjoner, bevegelser i grunnen, skade på grunnmurer samt utglidninger Kommentar Forslagsstillerens og arkitektens arbeid med ulike alternativer har vært omfattende, og viser at det er nær sammenheng og avhengighet mellom de ulike elementer i anlegget, og mellom reguleringsplan og prosjektering. Administrasjonen fant derfor behov for å innhente en kommentar til uttalelsen fra forslagsstiller, jf. vedlegg 11. Side 22 av 24

Sak 16/12 Rådmannen oppfatter uttalelsen til i stor grad å angå trafikale forhold, knyttet til vegnettet i området og de konsekvenser som adkomst og parkeringsløsning medfører. Uttalelsen viser bl.a. til et tidligere utkast fra mai/juni. Det siktes her antagelig til en foreløpig situasjonsplan som forelå på dette tidspunktet. Dette var imidlertid ikke et formelt innsendt dokument, som ledd i behandlingen av verken kommuneplanen eller reguleringsplanen. På kommuneplannivå er det ikke aktuelt å foreta en inngående vurdering av tomta, og heller ikke å gjennomgå et slikt arbeidsdokument. Videre gjøres barnehagens størrelse til et poeng i uttalelsen. Ifølge barnehageplanen som nå er på høring, har man i Klæbu gode erfaringer med barnehager med ca. 60 barn i alderen 0-5 år, eller 70-80 barn over 3 år. Dette er basert på driftsmessige og pedagogiske hensyn, samt hensyn til fagmiljø. Det er også en utfordring at Knærten friluftsbarnehage, som er søkt flyttet til tomta i Lauvåsen, er større enn 3 avdelinger. Rådmannen mener ut fra dette at det ikke er riktig å legge inn føringer som medfører redusert størrelse. Plasseringen av bygg og parkering kunne gjerne ha vært bedre tilpasset terrenget, men er samtidig ikke uvanlig i skrått terreng. For at bygget skal bli minst mulig dominerende, er det i bestemmelsene lagt inn føringer med hensyn til bebyggelsens form, materialbruk, volum, takvinkel, materialvalg og farger. Det er også utarbeidet situasjonsplan og fasadetegninger av bygget hvor man bl.a. viser at bygget er planlagt med saltak, og vil ha et formspråk som harmonerer med boligbebyggelsen i nærområdet. Det er også vist at fasadene på bygget kan brytes opp med bl.a. boder, inngangspartier og varierende høyder. Det er i bestemmelsene også stilt krav om avbøtende tiltak som demper virkningen av store skjæringer. Samtidig er ulempene med andre løsninger for plassering av bygg og parkering betydelige. En delt parkeringsløsning kan medføre fordeler med hensyn til terrengtilpasning, og er ikke nødvendigvis i strid med kravet om universell utforming. Løsningen vil imidlertid med stor sannsynlighet medføre en mer uryddig trafikksituasjon. Kort avstand fra parkeringsplass til inngang er et viktig poeng. Større avstand medfører ofte at noen kjører nærmere likevel, og parkerer der det ikke er lagt til rette for det. Å anlegge en ny avkjørsel fra Torvmarkvegen er ut fra trafikksikkerhetsmessige hensyn en dårlig løsning. Vegsystemet i området, der Torvmarkvegen og Lauvåsvegen er bygd med fortau, er i utgangspunktet en god løsning for samleveger i et boligområde. Trafikkmengden i Torvmarkvegens nedre del nærmer seg imidlertid et nivå som gir behov for bedre skille mellom gående og kjørende. Dette krever utvidelse av vegarealet inn på tomter der det fra før er ganske trangt, og er neppe enkelt å gjennomføre. Rådmannen ser behov for et slikt tiltak, særlig ut fra situasjonen i deler av vinterhalvåret, og mener det bør vurderes nærmere i trafikksikkerhetsplanen. Utnytting av fortettingspotensialet i området for øvrig øker behovet for dette tiltaket. Det vil imidlertid være et for drastisk grep å innføre en rekkefølgebestemmelse med krav om gjennomføring før barnehageutbyggingen. Rådmannen er ikke enig i at omleggingen av turvegen i sør medfører en dårligere løsning for adkomst til åsen og aktivitet i området. Vegen vil få tilsvarende standard som i dag, og Lauvåsen vil fortsatt være et stort og attraktivt friluftsområde for nærmiljøet. Det er også et poeng at barn og unge vil få tilgang til et nytt, opparbeidet lekeareal, utenom barnehagens åpningstid. Side 23 av 24

Sak 16/12 Rådmannen ser heller ikke grunnlag for skepsisen til sprenging i området. Området ligger i god avstand til kvikkleireområder. Utbygger har alltid ansvar for at anleggsarbeid blir gjennomført på en forsvarlig måte, og ikke påfører skade på bebyggelse i nærheten. Samlet vurdering, konklusjon Framlagt forslag til reguleringsplan er basert på vedtatt kommuneplan. Rådmannen ser at planen medfører enkelte ulemper, men mener at disse er akseptable. Alternativer har vært grundig vurdert. Disse medfører fordeler ut fra enkelte hensyn, men samtidig ulemper som er minst like store. Rådmannen vil ut fra dette anbefale at foreliggende forslag til reguleringsplan med bestemmelser vedtas. Side 24 av 24

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR 36 4 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1589-5 Byggesak - Lettingvold gnr 36/4 - Massemottak Rådmannens innstilling 1. Formannskapet er positiv til planene for utvidet oppfylling med formål å øke gårdens dyrka areal. 2. Formannskapet anbefaler å fremme reguleringsplan for å kunne gjennomføre planene. Begrunnelsen er at utvidelsen er i strid med kommuneplanen og at hensyn til naboer, allmenheten, natur, friluftsliv, miljø og landbruk blir best ivaretatt gjennom en planbehandling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Utsnitt av kommuneplan. 2. Eksisterende tillatelse med kartvedlegg. 3. Ny søknad om utvidelse med kartvedlegg. 4. Vurdering fra Rambøll, datert 02.11.2011. 5. Oversendelsesbrev tilsyn, datert 25.10.2011. Saksopplysninger Bjørn Grendstad har søkt om utvidelse av eksisterende oppfyllingsareal ved Lettingvolden. Det er tidligere gitt tillatelse til oppfylling av ca 18 daa som en gjenfylling av et gammelt grustak. Gjeldende tillatelse ligger innenfor det arealet som er avmerket i kommuneplanen til oppfylling. Etter ferdig fylling vil arealet bli oppdyrket til landruksareal. Utvidelsen innebærer at deler av oppfyllingsområdet ligger utenfor det som er avsatt til oppfylling i kommuneplanen. Område for oppfylling er nå nesten 30 daa, mens gjeldende kommuneplan viser et areal på ca. 18,3 daa. Kommuneplanen stiller krav om reguleringsplan når arealet er over 4 daa. Siden planlagt tiltak ikke er i samsvar med gjeldende arealplan, kan ikke søknaden behandles før området er regulert og godkjent til oppfyllingsformål, eller at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Kommunen gjennomførte tilsyn ved deponiet 15.09.2011. Se vedlegg 5. Noe masse var da plassert utenfor gjeldende tillatelse. Dette er avvik som avventer behandling av utvidet søknad. Dersom utvidet søknad godkjennes, enten det kreves planbehandling eller ikke, vil avviket lukkes. Dersom søknad ikke godkjennes, må massene flyttes til godkjent område. Rambøll er blitt engasjert av Forset Grus for å vurdere tiltaket. Se vedlegg 4. Rambøll foreslår å behandle søknaden som dispensasjon fra kommuneplanen, og at hensyn til sikring av bekken, naboer og annnet ivaretas gjennom dispensasjons- og byggesaksbehandling. Vurdering

Administrasjonen er usikker på formannskapets holdning til utvidelsen av oppfyllingsområdet, og om det er tilrådelig å starte reguleringsplanlegging evt dispensasjonsbehandling for omsøkt utvidelse i dette tilfellet. Spørsmålet legges derfor fram for formannskapet til behandling. Forhold som må vurderes: Geoteknisk stabilitet. Det er ikke registrert kvikkleire, men lokale utglidninger ved bratte skråninger mot bekk og annet må hensyntas. Hensynet til naboer, støv, støy, trafikk-økning langs adkomstvei, friluftsliv, ferdsel på turstier, kulturminner, kulturlandskap etc. Hensynet til naturen, biologisk mangfold, trekkruter for vilt, vannressurser etc. Må vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Hensynet til dyrket mark. Behov for reguleringsplan Kommunen kan kreve at det lages en reguleringsplan for området hvis planlagt deponi Er i strid med gjeldende arealplan i kommunen Medfører interessekonflikt i forhold til naboer eller allmenheten Berører store arealer En reguleringsplan vil ha en mer omfattende høring enn en byggesak, for å sikre at alle parter og hensyn blir ivaretatt. Samlet vurdering Rådmannen mener at tiltakshaver bør fremme reguleringsplan for det totale oppfyllingsområdet. Begrunnelsen er at utvidet deponi er i strid med kommuneplanen og at oppfyllingen er så omfattende at hensynet til naboer, allmenheten, natur, friluftsliv, miljø og landbruk blir best ivaretatt gjennom en planbehandling. Rådmannen er for øvrig positiv til planene som vil bidra til økt dyrka areal og styrke gårdens ressursgrunnlag.

/)Lt&(; f 172 Målestokk 1:5000 02.01.2012

v Klæbu kommune Bjøm Grendstad Lettingvold 7540 KLÆBU Vår ref Saksbehandler/enhet Deres ref Dato 08/357-8-GNR 36 4 FSO/NUT 10.05.2010 TILLATELSE TIL TILTAK - endring av tillatelse Søknad om endring av tillatelse til tiltak er mottatt her 04.03.2010. Tillatelse til tiltak ble gitt 18.01.2000. Etterlyst dokumentasjon er mottatt her 26.04.2010. Tillatelse etter ett-trinns soknadsbehandling (pbl 93) Gjelder: Massemottak. Gnr/Bnr.: 36/4 Sted: Lettingvold. Tiltakshaver: Bjørn Grendstad Vedtak: De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak i sak nr. BYG 59/10. I medhold av delegert myndighet etter kommunelovens 23-4 godkjenner enhetsleder for Nærings og utbyggingstjenesten planene med følgende merknader: Ansvarlig søker varsler andre aktører for tiltaket. A. FØLGENDE VILKÅR MÅ VÆRE OPPFYLT: 1. Kvittering for betalt gebyr for behandling m.v. må framlegges. 2. Alle fagområder i tiltaket må være dekket med ansvar og kontroll. 3. Massetransport skal kun foregå mellom kl. 07.00 20.00 mandag-torsdag, kl. 07.00 18.00 fredag og kl. 08.00 13.00 lørdager. 4. Utslipp av støy må være innenfor retningslinjer gitt i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442). 5. Støv fra virksomheten må ikke overstige grenseverdiene i Forskrift om begrensning av forurensning kap. 7, lokal luftkvalitet. Kommunen kan gi pålegg om støvdempende tiltak. Postadresse: Besoksadresse: Telefon: Telefax: E-mail: Postboks 200?Vikingveien 8?72 83 35 OO?72 83 35 O1?postmottak@klabu.kommune.no 7541 Klæbu