Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan (LDIP)

Like dokumenter
Utfordringsbildet Bærum 2035

Digitalt førstevalg hvordan skape eierskap. Evry Insight 29. mai 2018 Kristin Weidemann Wieland, Kommunaldirektør

Økonomien i Bærum kommune i et langsiktig perspektiv

Alt henger sammen med alt

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN

UTFORDRINGER Befolkningsvekst Demografisk endringer Færre yrkesaktive Klima Migrasjon Strammere økonomi

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Omstilling i Bærum kommune

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Handlings- og økonomiplan

Handlingsprogram

Presentasjon for kommunestyret 28.september Rådmannens forslag til HP Bærum 2035: Tenke langt handle nå

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Hvor går du, Kommune-Norge?

Fellesnemnda HP-seminar Handlingsprogram juni 2019

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet - bærekraft

Handlingsprogram

Hvordan skal vi møte utfordringene

Atri-X visningsarena for frihets- og velferdsteknologi. Kathrine Holter, spesialrådgiver/ergoterapeut Kari Kongshavn, spesialrådgiver/fysioterapeut

Blågrønn infrastruktur - mer enn overvann? Arealplan i Bærum kommune: Det blågrønne grepet (BGG)

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Økonomiplanlegging. Økonomiplan Budsjett 2018

Rådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger

Handlingsprogram

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Levanger kommune Rådmannen Budsjett 2019 Økonomiplan Rådmannens presentasjon i administrasjonsutvalg

Kommunegjelda medvind kan snu til motvind. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Økonomiske handlingsregler

OVERORDNET STYRINGSKORT 2017 PS 75/16 - vedtatt i kommunestyret

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!»

Handlingsprogram Rådmannens forslag

Rådmannens forslag 1 Innledning

Blågrønn byplanlegging: Til beste for innbyggere og næringsliv

Økt digitalisering i kommunal sektor

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

VHP Budsjett 2019

Perspektivmelding

Årsregnskap og årsberetning Kontrollutvalget 30. april 2019

Langsiktig driftsanalyse og

Handlingsprogram

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

1 Velferdsbeskrivelse Hol

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Delstrategi for oppgradering og verdibevarende vedlikehold

Saksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna. Digitaliseringsstrategi

Strategidokument

Økonomiplan

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

ETT Bærum digitalt førstevalg Hvordan tar rådmannen ledelsen? Egne erfaringer og oppdagelser

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

På vei mot morgendagens løsninger - arkivets rolle. Gunn Sværen, rådgiver

Langsiktig grønn grense Vekstgrense i Bærum kommune. Økosystemregnskap for Osloregionen, brukermøte nr Pedro Ardila

Handlings- og økonomiplan

BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN

OVERORDNET STYRINGSKORT 2016 PS 84/15 - vedtatt i kommunestyret

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 630 &37 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Digitaliseringsstrategi

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

Handlings- og økonomiplan

Kommuneøkonomi, Gausdal v/seniorrådgiver Anne-Gunn Sletten

Digital strategi for Lier kommune

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

1. Årshjul for budsjett og økonomiplan for perioden gjennomføres i henhold til følgende plan. ÅRHJULPROSESSER UTVALG 1.

Handlingsplan

Budsjett og økonomiplan

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1

Innføring i økonomistyring for folkevalgte

Svakere produktivitetsvekst i Norge etter 2005

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Notat om boligbygging vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel

Rådmann Ragnar Christoffersen

OVERORDNET STYRINGSKORT 2015 PS 71/14 - vedtatt i kommunestyret

EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann

Årsmelding for Drammen kommune Årsmelding for Drammen kommune Presentasjon for media 12. april 2016

Kommunereform. Seminar for formannskapet i Hurum, Røyken og Asker. Lene W. Conradi

Uttalelse fra Oslo Arkitektforening til utkast til ny Kommuneplan for Oslo, Vår by - Vår fremtid.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Steinar Loeng Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 16/465

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

4 Sektor barn og unge Innledning Grunnskoleopplæring Barnehager Barne- og ungdomstjenester 54

Økonomiplan konsolidering og utvikling. Presentasjon for formannskapet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Kristin Holm Jensen. Sarpsborg, 16. oktober 2017

Statsbudsjettet oktober 2018

Transkript:

Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan 2018-2037 (LDIP) Bærum 2035: Tenke langt handle nå Kristin W. Wieland TBU desember 2017

Bærum kommune 125.000 innbyggere, Norges 5. største kommune og av de raskest voksende. 12.500 ansatte HP 2018-2021 10 mrd. brutto driftsbudsjett. Investerer for 2,2 2,6 mrd årlig

Norges høyest utdannede befolkning, i et digitalt nabolag Vårt digitale nabolag % av befolkningen med høyere utdanning: Bærum 51,6 Oslo 49,3 Trondheim 42,7 Stavanger 42,0 Bergen 40,5 Ca-tall 2016 Mill innkjøp inkl MVA Evry 4,2 Telenor 21,3 Oracle 5,2 Microsoft 15,1 Visma 5,1 Atea 69,9

Verden og vi

Vi skal vokse fra 124.000 til 175.000 på 20 år, men antall eldre vokser mest!

Aldersbæreevne

Endringene er ikke synlige i noen 4 årsplan. Og sammenhengene er ikke tydelige i noen av våre tradisjonelle planverk. Vi må ta grep i dag for å sikre bærekraft for fremtiden da trenger vi nye verktøy!

Bærum 2035: Sammen skaper vi fremtiden mangfold raushet- bærekraft Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring Balansert samfunnsutvikling - mangfoldig, grønn og urban. En innovativ og endringsdyktig organisasjon med gjennomføringskraft. Dialog og medvirkning for bedre løsninger.

Én kommune! Historisk: Noen jobber med områdeutvikling og reguleringsplaner Noen jobber med å kartlegge behovene som oppstår og «bestille» hva de trenger innenfor bygg og IT. Noen jobber med å utvikle byggene og systemene for å svare opp behovene Noen jobber med å saldere budsjettene To-nivå-modellens bakside, særlig i store kommuner: Den ene handa veit ikke alltid hva den andre gjør, og de som ser utfordringene på tvers har ikke alltid myndighet til å gjøre noe med det! I digitaliseringens tidsalder er to-nivå-modellen egentlig en umulighet! Nå: Sterkere fokus på koordinering av behov på tvers, at konsekvenser av de ulike planene skal henge sammen.

LDIP Tverrfaglig utviklingsarbeid av BKs fremste ekspertise som har lagt sin kunnskap sammen Mange uavklarte spørsmål: Tidshorisont for utbygginger? Omfang av utbygginger /Fornebu? KIK-prioriteringer? Inntektssystem? Makroøkonomisk utvikling? Ambisjonen: Et analyse- og kunnskapsgrunnlag for politiske valg Og skisse av noen retninger til svar på utfordringene Tjenestene

Langsiktig driftsanalyse- og investeringsplan 2018-2037 Kommunens utfordringer fremover Områderekkefølge, boligbygging og befolkningsvekst Investeringsplanen Driftsanalyse konsekvenser av investeringsplan og fremtidig befolkningsutvikling Vurdering av risikobildet Løsninger for bærekraftig økonomi Sammenligning med andre kommuner

Behovsanalyse for barnehage Behovsanalyse for skole Behovsanalyse for bo- og behandlingssentre, omsorgsboliger og velferdsboliger Langsiktig investeringsplan 2018-2037 Eiendomsstrategi Fremlagt oversikt over fremtidige investeringsønsker innen kultur og idrett (ikke lovpålagte oppgaver) Hovedplan for VAR området IT-strategi Kommuneplanens arealdel og arealstrategi

Befolkningsvekst er (riktig styrt) positivt! Befolkningsvekst betyr økte inntekter: Økte rammeinntekter pga. økt innbyggertilskudd, og økte skatteinntekter Økte driftskostnader kompenseres i stor grad (gjennom demografijustering av rammeinntekten) Styringsutfordringen: Sikre tilstrekkelig kapasitet i sosial- og teknisk infrastruktur, der veksten kommer: Styre boligutbyggingen Rette fokus mot investeringssiden Håndtere svingninger i markedet

Så lenge vi har kapasitet gjelder «jo raskere vekst jo bedre». rent kommunaløkonomisk. I dag: Liten restkapasitet i skoler og barnehager. Ny utbygging flere skoler og barnehager må til. Ny kapasitet etablert: positivt med rask utbygging: Gir mer inntekter å dekke investeringene med Bedre utnyttelse av ny kapasitet

Investeringsplanen samlet 2018-2037

Investeringer - 2017-2037, i forhold til driftsinntektene

Dilemma: Hvordan finansiere veksten? 50% eller redusere til 30% egenkapitalandel? Slipper å spare i dag, lenge til merkostnadene viser seg. Baksiden av medaljen: Økte totalkostnader Ytterligere gjeldsvekst Vesentlig økt risiko Generasjonsansvaret : Det er nå vi må omstille tjenestene for å sikre fremtidig bærekraft. Omstilling nå gjør kommunen robust i møte med fremtiden. Handlingsregler for sunn økonomi vedtatt av Kommunestyret: 50% EK over tid, unntak for enkeltår med «investeringstopper» - minimum 40% Bufferfond på 100 mill. ved utgangen av HP-perioden. Resultatgrad på 4% over tid, minimum 3% Likviditetsreserve 300 mill. Sette av til investeringsfond i år det er rom for det, for å «høste» når det trengs Målet er mest mulig stabile rammevilkår for drift over tid.

Driftsanalysen

Hovedscenarie Høye krav til resultatgrad i begynnelsen av investeringsperioden Stigende gjeldsgrad frem mot 2025 En større andel av inntektene vil gå med til å dekke finansutgifter fremover Økende innsparing/omstillingsbehov fremover Hva skjer om inntektene svikter? renten stiger ytterligere? investeringsaktiviteten blir like høy i hele perioden?

Usikkerhetsfaktorer - stresstester 1. Inntektsscenario hvor inntektene reduseres opp mot 4 prosent stor usikkerhet rundt kommunens fremtidige inntekter stagnasjon i boligbyggingene gir lavere befolkningsvekst høyere arbeidsledighet - lavere sysselsetting usikkerhet om statens fremtidige inntekter omfordelingsvirkning mellom de kommunene med høye og de med lave inntekter

Usikkerhetsfaktorer - stresstester forts. 2. Rentescenario hvor renten øker 2 prosentpoeng sårbarheten i økonomien øker med høyere gjeldsnivå

Usikkerhetsfaktorer stresstester forts. 3. Høyt investeringsscenario hvor investeringsnivået fra de første årene videreføres i siste del av investeringsplanen erfaring tilsier at investeringsnivået mot slutten av perioden kan bli høyere enn inneværende plan viser større andel av driftsinntektene går med til finansutgifter gjeldsgraden flater ut på et høyt nivå i slutten av perioden økt finansiell risiko innsparingsbehov når1,1 mrd.

LDIP er et verktøy for å mobilisere mot! Handlingsprogrammet Tenke langt, handle nå Omstilling for langsiktig bærekraft: Driftsresultat som kan bære vårt langsiktige investeringsnivå Bevege oss mot driftsformer som er bærekraftige også på lang sikt Utvikle en organisasjon, bygg og teknologi som understøtter dette.

Hva er det viktigste vi har oppnådd med LDIPen så langt Én kommune - vi tenker sammenhenger Hele organisasjonen tenker lengre enn bare 4 år Fått vedtatt en rekkefølge for utbyggingsområdene Politisk vilje til endringer: Større og arealeffektive enheter Satsing på teknologi Omstilling og gevinstrealisering Bedre grunnlag for å vurdere det langsiktige omstillingsbehovet Gjør det lettere å være i forkant Har gjort det lettere for politikerne å prioritere og ha en nøktern tilnærming til nye tiltak Behovet for å «klemme inn» ønskede investeringstiltak slik at de blir synlige de neste 4 årene er redusert

Paradokset. Nasjonale føringer om «effektivisering for økt handlingsrom» Kommunesektoren har gjort dette lenge - de neste 4 årene skal Bærum spare omkring 300 millioner kroner i drift, dvs. ca. 3% Men hvordan henger ambisjonen om å tilrettelegge for en bærekraftig fremtid og ønske om omstilling og effektivisering av kommunesektoren sammen med Nasjonal normering av bemanning (vedtatt for barnehage&skole, ambisjoner venter for skolehelse og pleie/omsorg) Samtidig med styrking av brukeres rettigheter? (BPA, spesialpedagogisk, selvskostberegning hjemmetjeneste etc.) 8 av 10 kroner i kommunenes budsjetter går til velferd. Hvor skal pengene til inndekning av bemanningsnormer og økte rettigheter tas fra i et 8-10 års perspektiv?

20 år langt eller kort?

Og hvordan ser verden og Bærum ut 20 år fra nå?

Vi vet utfallet av klimaløftene

Eldrebølgen har kommet..

Robotene kommer (er her).

og hvordan vil ny teknologi ellers prege oss?

Vi har kanskje ikke alle svarene, men vi vet mye. Gjennom å tenke langt og ta grep i dag kan vi utvikle fleksibilitet og handlefrihet når ny kunnskap gir oss nye svar.

Sammen skaper vi fremtiden! Mangfold-raushet-bærekraft