EIR. EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte. Tarje Onsøien Halvorsen. European Palliative Care Research Centre (PRC)



Like dokumenter
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

INDIVIDUELL PLAN FOR

ESAS -hva er nytt i litteraturen?

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Fysisk aktivitet og kreft

En App for det meste?

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

INDIVIDUELL PLAN FOR

Pasienters og legers opplevelse av å bruke «Eir» et dataverktøy for symptomkartlegging hos kreftpasienter (En kvalitativ studie)

Kompetanseheving for helsepersonell som ledd i utvikling av integrert kurativ og palliativ kreftomsorg i Orkdalsregionen

Pasientforløp kols - presentasjon

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER

Grunnkurs A Oppslagsverkene BMJ Best Practice og Uptodate Hvorfor?

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Eir web-basert kommunikasjon og symptomhåndtering

TRONDHEIM KOMMUNE. for ressurssykepleiere i fagnettverk for kreft og palliasjon i Midt- Norge

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

NÅR KONSULTASJONEN STARTER HJEMME. Oppsummering av aktivitet i 2018: Når konsultasjonen starter hjemme

Forskning i rutinener det mulig?

Behandling når livet nærmer seg slutten

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Implementering av standardisert pasientforløp for den palliative kreftpasienten- helsepersonells erfaringer

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.

Underernæring og sykdom hos eldre

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -

Helseplattformen status og tidslinje

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Depresjonsbehandling i sykehjem

Observasjoner hos palliative pasienter

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvilke krav s+ller sykehuslegen +l si1 IKT- verktøy? Paul Fuglesang, overlege, Ortopedisk avd. Nord- Trøndelag HF

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Senter for lindrende behandling

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Ernæring til den palliative pasienten

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Samhandlingsprosjekt kols Tysvær kommune, Haugesund sjukehus/ lungeseksjonen, LHL og FOUSAM

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Heving av vurderingskompetanse

HELSE MIDT-NORGE RHF

Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Møte om klinikkdrift UiO. NTNU - perspektiv. Odin Hjemdal Institutt for psykologi, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

STRATEGI Fremragende behandling

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Erik Johnsen. Klinikkoverlege Haukeland universitetssykehus Professor, PhD Universitetet i Bergen

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Pasientens perm. Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Erfaringer fra Fast Track Bihulekirurgi. Ann Helen Nilsen Prosjektleder, MSc ØNH- avdelingen St Olavs Hospital

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Blåreseptordningen i et elektronisk perspektiv. Prosjektleder Anne Britt Thuestad Rådgiver Hilde Røshol

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

IKT Strategi Helse Midt Norge Del II Handlingsplan. Styreleder og direktørsamling

CheckWare for psykisk helse. Alle psykometriske tester i èn løsning

Transkript:

1 EIR EIR et klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte Tarje Onsøien Halvorsen

2 Web-basert klinisk verktøy for symptomkartlegging og beslutningsstøtte Utviklet i samarbeid med klinikere, pasienter og forskere For kreftpasienter og andre kroniske pasienter Hjemme, fastlegen, poliklinikken, sengeposten, sykehjemmet etc. For alle leger som møter pasientene Allmennleger, kirurger, indremedisinere, kreftleger etc.

3 Klinisk problemstilling Pasienter med kronisk sykdom har ofte mange symptomer F.eks. smerte, kvalme, angst, depresjon og søvnløshet Intensiteten av symptomene varierer med sykdomsutvikling og behandling

4 Status presens Manglende systematikk i registrering av symptomer Symptomer underrapporteres Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon Fritekst i fortløpende journal

5 Målet med EIR: bedre behandling Registrere symptomer standardisert og systematisk Presentere funksjonell oversikt over symptomer til legen Gi beslutningsstøtte basert på oppdaterte retningslinjer

6 Ønskeliste hva trenger jeg? Hvilke symptomer? Hvilke er de mest plagsomme? Hvordan har utviklingen vært? Effekt av tidligere tiltak?

7

8

9 Symptomregistrering Systematisk og standardisert Relevant for behandling Fokusert på de mest plagsomme symptomene Brukervennlig for pasientene Basert på forskning

10

11 Symptomregistreringen er dynamisk Symptomscreening Intensitet av symptomer på skala fra 0 til 10 Oppfølgingsspørsmål

12 Screening

13 EIR screener på 20 symptomer Smerte Kvalme Diare Depresjon Endret lukt Trøtthet Oppkast Munnsår Angst Problemer med å svelge Døsighet Tungpust Tørr munn Redusert appetitt Tidlig metthetsfølelse Søvn Nummenhet Forstoppelse Endret smak Generell velvære

14 Symptomregistreringen er dynamisk Symptomscreening Intensitet av symptomer på skala fra 0 til 10 Oppfølgingsspørsmål

15 Intensitet

16 Symptomregistreringen er dynamisk Symptomscreening Intensitet av symptomer på skala fra 0 til 10 Oppfølgingsspørsmål

17 Oppfølgingsspørsmål

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Effektiv oversikt over pasientens symptomer Inneholde nødvendig informasjon for å vurdere behandling Gi beslutningsstøtte/behandlingsråd basert på retningslinjer

27 Beslutningsstøtte

28

29 Beslutningsstøtte i EIR Informasjon fra pasienten Informasjon fra legen Retningslinjer for behandling Råd om utredning/behandling

30 Eksempel på beslutningsstøtte Anbefalingen for behandling av smerte avhenger av: Er smerten kreftrelatert? (Lege) Har pasienten symptomer som kompliserer bruk av opiater? (Pasienten) Har pasienten nevropatisk smerte? (Pasienten) Har pasienten episodisk smerte? (Pasienten)

31 Eksempel på regler

32 Presentasjon av beslutningsstøtte

33 Utviklings- og testfase Testet på mange pasienter og leger ved St. Olavs Hospital Internasjonal testing av konseptet i 2015 Beslutningsstøtte viktig for å gjøre EIR attraktiv for helsepersonell Vi ønsker å integrere EIR med eksisterende journalsystem Internasjonalt marked