Hvordan orienterer vi når vi ikke ser? Bruk av arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning i bygg og uteområder Direktoratet for byggkvalitet og Statens vegvesen/vegdirektoratet den 15. januar 2015 Bengt Elmerskog, Statped midt, Trondheim
Vik$ge forskjeller i persepsjon Orientering langs s$muli versus orientering mot s$muli Synssansen er holisisk og umiddelbar og krever mindre kogniiv kapasitet (geografisk orientering, orientering i felt) HapIsk sans og hørselssansen er sekvensielle/kumulaive og krever mer hukommelse (egosentrisk orientering, orientering med utgangspunkt i Ilgjengelige detaljer) HapIsk sans krever søkende adferd, lydsimuli kan «ikke eperprøves» Persepsjon utvikles gjennom s2mulering og læring 2
TilrePeleggings- og læringsmål: Skape forståelse og mønster
Aktivitet og funksjonalitet i sentrum
Definisjon/beskrivelse - Rute En rute er en vei mellom et geografisk definert utgangspunkt og et geografisk bestemt mål; for eksempel veien fra hjemmet Il arbeidsplassen, eller fra klasserommet Il kaninen på skolen. Ruter knyper de dagliglivets akiviteter, steder og arenaer sammen, og de binder også sammen de gjøremålene som akivitetene består av.
Eksempel på rute
Ulike forflytningstyper Sporing (haptisk, auditiv og visuell sporing) Kryssing Fri forflytning
Kjennemerke, ledelinje og etappe I en rute er det innlagt et antall kjennemerker. Kjennemerkene fungerer som poster på veien fra utgangspunktet til målet. Kjennemerkene knyttes vanligvis parvis sammen med en ledelinje. Ledelinjene gir den synshemmede kontinuerlig informasjon om retning og avstand på veien gjennom ruten, og fungerer som føringer for forflytning og gjør det lettere å finne fram til neste kjennemerke. Forflytningen mellom to kjennemerker kalles en etappe.
Kjennemerker/ledelinjer og persepsjon Kjennemerker/ledelinjer er ikke knyttet til en bestemt sans: Haptiske kjennemerker/ledelinjer Lokalisering og identifisering Auditive kjennemerker/ledelinjer Eksterne lydkilder - lokalisering og identifisering Ekkolokalisering - lokalisering Visuelle kjennemerker kjennemerker/ ledelinjer Lokalisering og identifisering
Valg/plassering av kjennemerker og ledelinjer Målpersonen må kunne oppfatte og gjenkjenne kjennemerkenes og ledelinjenes kritiske fysiske kvaliteter. Kjennemerket og ledelinjen må skille seg klart ut fra andre objekter i omgivelsene. Kjennemerket og ledelinjen må ha en permanent geografisk plassering.
Orientering - læring i oppmerksomhetsretting passasjerer - sjåfør prinsippet
Læring av sporingsetapper Læring av å være oppmerksom på: q på ledelinjen som leder Il neste kjennemerke q sin posisjon i forhold Il aktuell ledelinje q neste kjennemerke (målet med etappen)
Læring av kryssingsetapper Læring av å være oppmerksom på: posisjonen mellom egen kropp og gjeldende kjennemerke (ta retning/utgangspunkt) å holde stø kurs i kryssingen å oppmerksomme neste kjennemerke.
14 Bruk av ruteskjema (for analysering av miljøet og for å fremme læring)
Fysisk $lre;elegging - ruteopplæring Det finnes i hovedsak tre hovedmål for slik tilrettelegging: Forbedre orienteringsforholdene Forbedre tilgjengligheten Sikring
Muligheter Tilrettelagt gatekryss
Det er detaljene som gjør det 18
Det er detaljene som gjør det 19
Det er detaljene som gjør det 20
Det er detaljene som gjør det 21
22
Noen u>ordringer $l dere TilrePeleggingene tar o\e nok ikke hensyn Il eksiterende «naturlige løsninger» (bør gjøres innen man iverkseper Iltak) Søk først eper hapiske ledelinjer/kjennemerker (noe man kan «ta på/kjenne på» som eperpå kan opimaliseres «visuelt» og «audiivt» hvis nødvendig Tenk detaljer (ikke de store «linjene») Tenk helhetlig (f. eks. hvordan finne ledelinjen, kartet osv.). Det universalt IlrePelagte rommet fungerer o\e ikke i følge hensikten for blinde hvorfor? Et blindt individ følger ikke «ledeoverflater», de følger skiller/ kjennbare linjer.. Hovedproblemer med kuns(ge IlrePelegginger er: Ledelinjer og kjennemerker på bakkenivå er konsentrasjonskrevende De forsvinner vintersid, ved regn eller når bakken er «full av «skip» Kompliserte kunsige kjennemerke- /ledelinesystemer klarer ikke kravet om at de skal skille seg ut fra konkurrerende mønster i omgivelsene
Spørsmål arkitekten bør vurdere er: Den tenkte forflytningsveien fra A Il Å? Første og siste kjennemerket ved den tenkte forflytningsveien? Naturlige kjennemerker langs veien? Naturlige ledelinjer som knyper sammen de naturlige kjennemerkene? Behov for kunsige kjennemerker og ledelinjer?
Et fram$dsperspek$v Det skulle vært spennende å styrke samarbeidet mellom mobilitetspedagoger planleggere av universal utforming Takk for oppmerksomheten