Lærerveiledning Nåtidens jeg og fremtidens mat Passer for: Varighet: Vg1 80 minutter Nåtidens jeg og fremtidens mat er et skoleprogram hvor elevene får «servert» nyeste forskning på fremtidens mat. De får ta på «fremtidens briller» og med et utforskende og kreativt syn åpnes det for diskusjon om hva vi vil spise i fremtiden. Hva er bærekraftig og samfunnsmessig utvikling? Elevene får gjennom praktiske og utforskende oppgaver finne frem til hva som er og kan tenkes å være kilder til proteiner, karbohydrater og fett i fremtiden. De får også anledning til å bruke praktisk matematikk og samtidig reflektere over nytteverdien av den. MEN det er også et viktig element er å ta en «status» på hva elevene trenger for å fungere optimalt her og nå og for å forebygge livsstilssykdommer seinere. Hva gjør søvn, ernæring og fysisk aktivitet med oss? Med praktiske øvelser skal elvene sammen skape bevissthet, mestring, samarbeid, konsentrasjon og læring. 1
Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Naturfag LÆREPLAN I NATURFAG Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende/yrkesfag utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder Tillegg forskerspiren på studiespes: skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og framstilling av egne og andres data og tolkninger drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder bruke enkle datasimuleringer eller animasjoner for å illustrere og forklare naturfaglige fenomener og teste hypotese. Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster 2
Ernæring og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Matematikk beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene drøfte spørsmål knyttet til slanking, spiseforstyrrelser og trening, og til hvordan livsstil påvirker helsen 1T Vg1 studieførebuande vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det matematiske problemet både med og utan digitale verktøy, presentere og grunngje løysinga og vurdere gyldigheitsområde og avgrensingar lage og bruke skisser og teikningar til å formulere problemstillingar, i oppgåveløysing og til å presentere og grunngje løysingane, med og utan bruk av digitale verktøy 1P Vg1 studieførebuande tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar tolke, lage og bruke skisser og arbeidsteikningar på problemstillingar frå kultur- og yrkesliv og presentere og grunngje løysingar 1T-Y Vg1 yrkesfaglege vurdere, velje og bruke matematiske metodar og verktøy til å løyse problem frå ulike fag og samfunnsområde og reflektere over, vurdere og presentere løysingane på ein formålstenleg måte omforme ei praktisk problemstilling til ei likning, ein ulikskap eller eit likningssystem, løyse det matematiske problemet både med og utan digitale verktøy, presentere og grunngje løysinga og vurdere gyldigheitsområde og avgrensingar lage og bruke skisser og teikningar til å formulere problemstillingar, i oppgåveløysing og til å presentere og grunngje løysingane, med og utan bruk av digitale verktøy 3
1P-Y Vg1 yrkesfaglege tolke, bearbeide, vurdere og diskutere det matematiske innhaldet i skriftlege, munnlege og grafiske framstillingar tolke, lage og bruke skisser og arbeidsteikningar på problemstillingar frå kultur- og yrkesliv og presentere og grunngje løysingar 4
Forarbeid Før besøket på INSPIRIA science center bør elevene ha utført enkelte aktiviteter knyttet til skoleprogrammet. Nedenfor følger aktivitetene. Oppgave 1 Noen av prinsippene og diskusjonene som omhandler bærekraftig matproduksjon er: å spise lavt i næringskjeden, spise opp maten, spise rettferdig, spise sesongens mat, spise havet og hagen. Diskuter hva dere mener omhandler disse prinsippene, og presenter gjerne diskusjonene i form av PP eller film i klassen. 5
Etterarbeid 1. Mat(te) oppgave: På bildet under finner dere eksempler på to ulike lunsjalternativer. Dere skal regne ut hvor mye energi (kcal) det er i hvert alternativ. I tillegg skal dere regne ut innhold av: - protein - fett - karbohydrat - tilsatt sukker Svaret oppgis i gram. 6
Her er de opplysningene dere trenger: Aunt Mabel`s muffin Muffin pr 100 gram: - 390 kcal - 20,3 gram fett - 42,9 gram karbohydrater totalt, derav - 13,9 gram tilsatt sukker - 7,9 gram proteiner Vekt: 110 gram. Knekkebrød med tilbehør: Du trenger ikke å ta med «pynten» på knekkebrødet, da dette utgjør svært lite Knekkebrød pr 100 gram - 319 kcal - 1,1 gram fett - 62,3 gram karbohydrater - 0 gram tilsatt sukker - 7,8 gram protein Skinke pr 100 gram: - 93 kcal - 2,1 gram fett - 0 gram karbohydrat - 0 gram tilsatt sukker - 18,6 gram protein Egg pr 100 gram: - 143 kcal - 10,2 gram fett - 0,3 gram karbohydrat - 0 gram tilsatt sukker - 12,4 gram protein Et glass med lettmelk Lettmelk pr 100 gram: - 41 kcal - 1 gram fett - 4,6 gram karbohydrat - 0 gram tilsatt sukker - 3,5 gram protein 7
Vekt: 1 knekkebrød = 20 gram 1 skive skinke = 20 gram ½ egg = 25 gram 1 glass lettmelk = 1,5 dl (150 gram) 1 gram fett = 9 kcal 1 gram karbohydrat = 4 kcal 1 gram protein = 4 kcal Diskuter hvordan disse to ulike lunsjalternativene påvirker skolehverdagen din. 2. Dokumentar om viktigheten av søvn Vi anbefaler læreren å vise denne dokumentaren til elevene, den varer i 43 minutter. https://tv.nrk.no/program/koid22008216/den-viktige-soevnen 3. Utregning av helsetårnet (hanois tårn) Klarte dere oppgaven på minst mulig antall trekk? Hvordan kan dere finne ut dette? Dere kan få god hjelp på www.matematikk.org. Antall skiver 1 2 3 4 5 Antall trekk 8
Flere muligheter å oppdage mønstret: 1. Antallet flytt dobler seg + 1 for hver gang vi øker med en skive. 2x +1 2. Forskjellen i antall flytt mellom hver ekstra skive, dobler seg for hver skive Antall skiver Antall flytt Forskjell Potensform 1 1 1 2 0 2 3 2 1 2 2 1 3 7 4 2 2 2 2 4 15 8 2 2 2 2 3 5 31 16 2 2 2 2 2 4 3. Hvis du legger sammen summen av alle tidligere flytt med neste antall skiver, får du det totale antallet flytt neste gang. (Her trenger du kunnskap om geometriske tallrekker for å forstå hvorfor) 9