PERIODEPLAN FOR GRIZZLY

Like dokumenter
PERIODEPLAN HØSTEN 2015 BAMSEMUMS

PERIODEPLAN FOR HØSTEN 2016

PERIODEPLAN VÅREN 2017 GRIZZLY

PERIODEPLAN HØSTEN 2017 BAMSEMUMS

PERIODEPLAN FOR KOALA

PERIODEPLAN HØSTEN 2016 VASKEBJØRN

PERIODEPLAN VÅREN 2018 GRIZZLY

PERIODEPLAN FOR KOALA

PERIODEPLAN VÅREN 2017 BAMSEMUMS

PERIODEPLAN HØSTEN 2015 VASKEBJØRN

FORELDREMØTE 14. juni 2017

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN HØSTEN 2017 VASKEBJØRN

Kropp, bevegelse og helse

PERIODEPLAN VÅREN 2017 VASKEBJØRN

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

PERIODEPLAN FOR KREKLING

ÅRSPLAN FOR KREKLING

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

PERIODEPLAN VÅREN 2018 VASKEBJØRN

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Plan for Vestavind høsten/vår

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

ÅRSPLAN del II

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Fladbyseter barnehage 2015

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Periodeplan for avdeling Glede og Lykke, august til desember 2012

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Årsplan Gimsøy barnehage

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

Plan for Sønnavind

Kommunikasjon, språk og tekst

-den beste starten i livet-

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Pedagogisk tilbakeblikk

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

ÅRSPLAN NYPVANG ÅPEN BARNEHAGE

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Visjon: «Lek, vennskap og naturglede med inspirerende voksne til stede»

Årsplan Snøde barnehage

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Våren. Elvland naturbarnehage

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

AUGUST Tema: Oppstart og tilvenning. Oppstart. Oppstart

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Alna Åpen barnehage - Tveita

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Årsplan for 2013/2014

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Progresjonsplan fagområder

JERNALDERGÅRDEN OKTOBER INFORMASJON MÅNEDEN SOM GIKK H Ø S T E N

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Progresjonsplan Trollungene

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

- et godt sted å være - et godt sted å lære

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Transkript:

PERIODEPLAN FOR GRIZZLY HØSTEN 2015

OVERSIKT OVER DAGEN PÅ GRIZZLY: Denne oversikten er ment som et utgangspunkt, vi er alltid fleksible i forhold til tidene. 7.00-8.15: Frokost for de som ikke har spist hjemme og lek på avdelingen 8.15-9.00: Lek på avdelingen, åpen dør til bamsemums og vaskebjørn 9.00-10.30: Lek ute eller inne 9.30: Fruktmåltid 10.30: Mat 11.00: stell, legging, lek 13.30: Mat, lek ute eller inne 14.00: Stell, lek ute eller inne Avdelingsmøte for oss på Grizzly er ca. 1 torsdag i mnd. kl.: 13-14.30, det vil da være voksne fra Vaskebjørn og Bamsemums som passer barna på Grizzly. Vi bruker vogner for å komme oss til Birkeli, Nesane eller Nodeland sentrum. Etter hvert vil de som kan klare ulendt terreng få gått noen turer på jordet bak barnehagen. Etter hver måned dokumenterer vi hva vi har gjort gjennom en månedsrapport, samt at vi også vil dokumentere gjennom bilder som vil bli vist på PC og noen ganger henge på avdelingen. Bursdager blir markert med egen bursdagssamling, krone og flagg. Annen viktig informasjon blir lagt ut på hjemmesiden, eller skrevet på tavla på avdelingen. Ta et blikk på denne når dere leverer og henter barna.

INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ Målet er at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Derfor er disse punktene viktige: Barn, unge og voksne har en absolutt verdi Vi har tro på at alle vil og kan lære Vi møter alle med forventninger, åpenhet og nysgjerrighet Alle opplever tilhørighet i fellesskapet Vi gir alle muligheter for deltakelse i fellesskapet Mangfold betraktes som en rik mulighet til å støtte læring og deltakelse for alle barn og unge. Satsing på lek, språk og sosial kompetanse legger grunnlaget for å oppnå et godt inkluderende læringsmiljø på avdelingen. LEK: Leken har også høy prioritet. Rammeplanen: Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskapning i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Lek, estetiske aktiviteter, humor og kreativitet er fenomener som har tilknytning til hverandre. Vi voksne skal gi barna impulser og inspirasjon til leken, og vi skal alltid være tilgjengelig for å hjelpe og støtte barna i deres lek. Vi må legge til rette for god lek på avdelingen gjennom gode rammebetingelser, gi opplevelser som inspirerer til lek og hjelpe barna i gang med leken. Lek er læring Lek gir erfaring Lek styrker barnas sosiale kompetanse Lek stimulerer barnas språk Lek gir trening i samspill og konfliktløsning Lek er gøy og gir stor glede Lek er en viktig del av barndommen og barn leker fordi de har lyst til det! SPRÅK: Rammeplanen: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Rike erfaringer med fortelling, høytlesing, sang og regler kommer språkutviklingen til gode. Ikke alle barn får nok slike erfaringer i hjemmemiljøet, barnehagen skal gi alle barn slike erfaringer. Barn lærer gjennom lek, hverdagssituasjoner og i voksenstyrte aktiviteter. For språkutviklingen innebærer dette at barna skal oppleve kvalitet i det daglige samspillet mellom voksne og barn. Barn skal oppleve at andre lytter når de har noe på hjertet. Det skal også være kvalitet på planlagt høytlesings- og samtalestunder. Barns motivasjon for språklæring er å forstå og bli forstått. Og den beste måten å stimulere barns språkutvikling på, er å ta dem på alvor som samtalepartnere. Den viktigste språklæringsarenaen

gjennom hele førskolealderen er samtalen. Det å lære språk handler ikke bare om å lære ord, det handler også om å lære hva språk brukes til og hvordan. Vi vil ha fokus på hvordan vi kan bruke hverdagssituasjoner som frilek, garderobesituasjon og måltider til språkstimulering. Vi ser på voksenrollen og dens betydning i forhold til barns lek og språk. SOSIALKOMPETANSE: Rammeplanen:»Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestringer av sosiale ferdigheter, krever erfaring med og deltagelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser». I barnehagen jobbes det kontinuerlig med å utvikle og øke barnas sosiale kompetanse. Vi har i den anledning valgt å jobbe med programmet «Være sammen», her er inkludering, sinnemestring, konfliktløsing og relasjonsbygging sentrale begreper. Målene for barna er å respektere ulikheter hos hverandre, gi uttrykk for følelser på en positiv måte, oppleve å bli inkludert og føle tilhørighet i gruppa, kunne dele og vente på tur. På Grizzly ligger dette arbeidet i voksenrollen og relasjonen mellom voksen og barn. Personalet på avdelingen skal gjenkjennes som varme og grensesettende voksne, den autoritative voksenrollen. Vi skal vise mye varme og omsorg, vise respekt for barnets egenart, sette grenser og krav. Vi skal fremme positiv adferd og hemme negativ adferd. GRIZZLY SOM EN FLERKULTURELL AVDELING: Bjørnungen barnehage ønsker å være en flerkulturell barnehage. Det er ikke nok at en stor andel av våre barn er fra familier med annen kulturbakgrunn enn norsk, det er det vi gjør i praksis som gjør oss til en flerkulturell barnehage. Rammeplanen sier at mangfoldet skal synliggjøres og at ulikhet er en ressurs. Barnas språklige og kulturelle bakgrunn må få konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Bjørnungen barnehage har FN-dagen, den internasjonale morsmålsdagen, barnas språk, flagg, nasjonaldager og høytider med i sine planer. Dette vektlegges forskjellig avhengig av barnas alder. På Grizzly vil det henge et omriss av foreldrenes opprinnelsesland med flagg, nasjonaldag, hovedstad og ordene «Hei» og «God morgen» hvis dette er naturlig at barna bruker hjemme. Vi vil også ha sanger/regler på de ulike språkene synlig på avdelingen. FAGOMRÅDENE: I rammeplanen står det beskrevet 7 fagområder som vi skal innom gjennom barnehageåret. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og det enkelte fagområde vil sjelden opptre alene. Rammeplanen: Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppas sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barns ulike behov. Alle skal få mulighet til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. På en småbarnsavdeling jobber vi med fagområdene på denne måten:

Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst Hvordan: Vi har fokus på språkstimulering i hverdagssituasjoner. Det vil si at vi skal være bevisst på språkbruken vår i hverdagssituasjoner og det at vi skal være tilstede som god samtalepartnere for barna. Vi benevner hele tiden det vi gjør og det vi ser. Vi leser for barna, synger sanger med bevegelser og har regler med bevegelser. Vi bruker bevegelser til fordi det hjelper barna å lære og forstå teksten bedre. Vi bruker også språkstimulerende opplegg som snakkepakka, i tillegg til at vi har mye konkreter. Dette for å gi barna både språk og bilde av det vi formidler. Regnbueløva er noe barna kommer til å bli kjent med. Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse Hvordan: Vi tar utgangspunkt i det som barna er interessert i og bruker dette som inspirasjon til videre lek der barna er fysisk aktive/utvider leken. Vi leker og bruker kroppen både inne og ute, vi går på tur i nærmiljøet etter hvert som barna er trygge. Da får barna nye utfordringer i forhold til grovmotorikken når de utforsker og leker i ulendt terreng. Vi bruker bevegelsessanger. Vi øver på gode rutiner som: Vasking av hendene etter utelek og før måltider. Vi lærer oss gode vaner når det gjelder måltider. Fagområdet: Natur, miljø og teknikk Hvordan: Etter hvert som barna er trygge går vi på tur i nærområde rundt barnehagen for å bli kjent med dyr, småkryp, planter og landskap. Noen ganger i vogn og ser på hvilke dyr som befinner seg på jordene rundt barnehagen, andre ganger vil de som kan klare det ta noen små turer ut på jordet bak barnehagen for å bli kjent med småkryp og planter der. Vi ser på endringer i naturen i takt med årstidene; Vi får også føle været på kroppen, temperaturen endrer seg, og også fargene i naturen. Blir kjent med dyr og småkryp. Vi leker med duplo, pusler og bygger togbane. Barnehagen er miljøsertifisert, så barna lærer om hvor vi skal kaste hva. Fagområdet: Nærmiljø og samfunn Hvordan: Vi starter året med å bli godt kjent med alle barna i gruppa og familien deres. For små barn er det viktigste å bli kjent og trygg på de voksne og de andre barna. Når barna er trygge, tar vi turen ut i vogn eller til beins rundt i nærmiljøet. Da får barna bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Vi jobber også med barns medvirkning og likestilling. Vi er opptatt av at det skal tas like mye hensyn til både jenter og gutter, og at barna skal få en forståelse av at ting de gjør og valg de tar påvirker andre rundt dem og at de alle har en plass i felleskapet. Vi har felles opplegg i forhold til barnehagens tradisjoner. Vi markerer FN-dagen.

Fagområdet: Etikk, religion og filosofi Hvordan: Etikk og filosofi møter barna hver dag. Barna øver på å vente på tur og dele, vi prater om hvordan vi skal være mot hverandre, hvordan vi kan gjøre andre glade og hva som kan gjøre noen triste. Vi har fokus på vanlig høflighet og bordskikk. Vi er opptatt av å gi barna tid og rom for undring, vi undrer oss sammen med dem og skaper nysgjerrighet. Vi forteller bakgrunnen for den tradisjonelle julefeiringen i Norge og synger julesanger. Vi har luciafest og nissefest. FN-dagen blir brukt til å sette fokus på andre barn som ikke har det så godt som oss, og i den forbindelse samles det inn penger gjennom loppemarked og kafé. Fagområdet: Kunst, kultur og kreativitet Hvordan: Vi lar barna få uttrykke seg gjennom ulike materialer. Det vil bli forming i vann, sand, snø og is. Vi hører på musikk, danser, maler, tegner og limer. I Tillegg har vi utkledningstøy tilgjengelig på avdelingen. Vi bruker også instrumenter og sangleker. Det er gjennom det som vi voksne tilbyr av ulike materialer som vil være med på å påvirke og inspirere barna til lek, læring og kreativitet. Fagområdet: Antall, rom og form Hvordan: Dette er et område små barn er svært opptatt av. De snakker om farger, mengder, mønster og størrelser og de teller, sorterer og former. De er opptatt av sirkler, firkanter og streker. Vi former i søle, sand, is og snø. Det lekes og samtales rundt avstand, vekt, volum og tid. Vår oppgave er å være bevisst på hvilke begrep vi bruker, og samtidig passe på at det er tilgjengelig materiale som stimulerer og øker barnas lærelyst. Vi legger puslespill og vi bruker mattepakka. Vi teller mye og har tall på gulvet.