Del 1) Lærerveiledning for utdanningstesten: Elevoppgaver Fag: Utdanningsvalg Innledning Mange unge er usikre på hvilke utdanning og yrkesvei de skal velge, og valgene deres vil ofte være påvirket av venner eller hva som profileres som viktig i media. Dette kan i mange tilfeller utfordre og tilsidesette ungdommens iboende, men noe diffuse innsikt i hva de selv egentlig interesserer seg for av utdanninger, eller hva de passer til å arbeide med i framtiden. Utdanningstesten er et refleksjonsverktøy for realfag/teknologifag, og egner seg spesielt godt i forbindelse med faget utdanningsvalg. Testen er laget for å hjelpe elever og studenter med å tydeliggjøre egne fornemmelser og tanker rundt slike problemstillinger, gjennom å systematisere deres svar etter kjente vitenskapelige begreper omkring personlighetsstil, interesseprofil og pedagogiske preferanser i læringssituasjonen. Testresultatet sier ikke noe om kvalitative forhold. Et resultat er ikke mer riktig eller bedre enn noe annet, men viser kun at vi er forskjellige, hva vi trives med av aktiviteter, og hvordan undervisningssituasjonen bør tilpasses med hensyn til å kunne få ut mest mulig av den enkeltes potensiale for læring. Utdanningstesten er utviklet av Nasjonalt senter for realfag. Testen har fokus på realfaglige yrker i delen som omhandler yrkes og utdanningsinteresser. Veiledningen er tilpasset aktuelle kompetansemål for faget utdanningsvalg. Gjennomføring av undervisningsopplegget tar 60-90 minutter. Aktuelle kompetansemål for faget utdanningsvalg i læreplanen Etter 10. trinn Om egne valg reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger Om videregående opplæring og arbeidsliv beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring forklare forskjellen på strukturen for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram, og samtale om hvordan disse kan gi ulike yrkes- og karrieremuligheter Presentere lokalt arbeids- og næringsliv og vurdere arbeidsmulighetene innenfor noen valgte utdanningsprogram og yrker Forberedelse Før du bruker testen i klassen anbefaler vi å lese gjennom del 2 av lærerveiledningen; oppbygging av utdanningstesten (nedenfor) for å sette deg grundig inn hvordan testen er bygd opp, samt gjennomføre testen selv. Testen er utviklet for både ungdomsskole- og videregåendeelever, og det
kan derfor være noen ord/begreper som kan være vanskelige for elever i ungdomsskolen. Når du prøver testen selv anbefaler vi derfor å tenke over ord/begrep som kan være utfordrende for ditt trinn. Gjennomføring av testen Tidsbruk: 10 15 minutter Utstyr: PC til hver elev. Før elevene skal gjennomføre testen bør du gå gjennom i plenum hva som er hensikten med testen, og at testen har fire hoveddeler: 1) Personlighetsstil eller typiske væremåter 2) Yrkesinteresser 3) Pedagogisk profil 4) Faginteresser Før elevene starter testen bør du informere dem om at de enten skal merke resultatet med navn (det kommer som et valg på resultatsiden), sende det som en pdf til seg selv for å kunne skrive den ut og/eller for å lagre resultatet slik at de har det når etterarbeidet skal gjøres. Oppgave 1 Anbefalt tidsbruk: 30-45 minutter Utstyr: PC til hver elev Gi elevene tid til å lese gjennom resultatdelen individuelt. Gå gjennom de ulike delene i testen i plenum, forklar de ulike delene og gå gjennom eventuelle vanskelige ord/uttrykk. Elevene har nå fått vite hvilke arbeidsområder som skal være egnet for dem. I resterende tid kan elevene jobbe med å finne informasjon om hvilke studieretninger og yrker som passer dem ut ifra resultatene de har fått. Her kan det være greit å be elevene konsentrere seg om to studier/yrker slik at det ikke blir for krevende. Dersom det er vanskelig for elevene å finne konkrete yrker innenfor arbeidsområdene kan du bruke eksempelarket som du finner i del 3 av denne lærerveiledningen (nedenfor). Informasjon om yrker og studieretninger innenfor realfag og teknologi finner du på www.velgriktig.no Oppgave 2 Anbefalt tidsbruk: 30 45 minutter Utstyr: PC til hver elev Når elevene har funnet to studieretninger som kan passe dem, kan de undersøke hvilken studieretning og eventuelt hvilke fag de må velge i videregående for å gå videre til disse studiene, og diskutere ulike muligheter med medelevene. Dersom det er vanskelig for elevene å få forståelse av
de ulike veiene til høyere utdanning i realfag og teknologi kan det være hjelp i denne oversikten. Ekstraoppgave 1 På rollemodell.no finner du rollemodeller du kan invitere til skolebesøk for å fortelle om sine studier, jobb og om seg selv. Det er en fin mulighet for å møte noen som jobber med realfag etter at de når har fordypet seg i realfagsyrker. Rollemodellene er spredt over hele landet slik at alle skoler skal finne rollemodeller i sitt nærmiljø. Lærerne tar kontakt med rollemodellene via denne nettsiden og inviterer rollemodellene til skolebesøk. Rollemodellene kommer fra lokale bedrifter med ansatte som har realfagsutdanninger. Rollemodellene forteller om hvordan de opplevde realfagene i skolen og hvordan de bruker fagene i yrkeslivet. Tjenesten er gratis for skolene. Les mer på rollemodell.no Ekstraoppgave 2 Om man velger å systematisere (og gjerne anonymisere) de ulike personlighetsprofilene elevene framkommer med i klassen, oppdager en raskt at personlighetsfaktorene samvarierer rimelig klart med både yrkesinteresser og pedagogisk profil. Å la elevene diskutere hvorfor slike klare samvariasjoner oppstår, kan bidra til å gi elevene nyttig innsikt i hvordan væremåter og gjøremåter slik griper inn i hverandre. Dette kan igjen være nyttig ballast når de selv skal velge yrke og utdanning. At elever framkommer med ulike profiler eller vektinger i sine profiler, kan også være en glimrende anledning i klasseromsituasjonen til å diskutere hva som ligger i personlighet og forskjellighet, og hvordan dette gjør at vi forstår verden og reagerer på ulike, men legitime og likeverdige måter. Å kunne forstå og diskutere at mennesker av en god grunn er forskjellige, vil i neste omgang sannsynligvis bidra med viktig erkjennelse for det å kunne respektere, tolerere og se nytten i at vi har et noe ulikt utsiktspunkt for hva den enkelte kan bidra med inn i helheten.
Del 2) Lærerveiledning: Oppbygging av utdanningstesten Fag: Utdanningsvalg Innledning Vi anbefaler at lærere/rådgivere leser denne veiledningen før klassen tar testen. Det vil gi en bedre forståelse av hvordan utdanningstesten er bygd opp og hvordan man kan bruke resultatene på best mulig måte i klasserommet. Del 1: Personlighetsstil eller typiske væremåter Selv om ulike situasjoner kan frambringe forskjellige eller situasjonsbestemte reaksjoner og væremåter, finnes det hos de fleste en stereotypi eller noe gjenkjennbart som kan kalle deres personlighet. Å ha en viss kunnskap eller innsikt om hva ens typiske væremåter medfører både med tanke på forventninger til andre menneskers forståelse, reaksjoner og opplevelse, og til hva en selv generelt gjerne bringer med inn i de situasjoner en deltar i, er ofte en nyttig, om ikke en helt kritisk ballast å ha med i livet der viktige valg skal drøftes eller gjøres. Utdanningstesten er ikke kvalifiserer til å kunne betegnes seg som en valid psykologisk personlighetstest. Dette fordi den her er bygd opp med for få spørsmål. Dette kan medføre at enkelte svar der en egentlig var i tvil, vil telle noe for bastant i en retning. Testresultatene forteller derfor ikke alltid sikkert hvordan de som fyller ut spørreskjemaet egentlig er, men kun hvordan de har svart på disse nøye utvalgte spørsmålene. Svarene er imidlertid registrert på en systematisk og streng metodisk måte. Å ta testen flere ganger kan for noen derfor være en klok tilnærming. Å drøfte testprofilen med noen som kjenner en godt, og gjerne foreldre (som også kan ta testen selv), er også ofte en meget god strategi for å få best mulig forståelse av resultatet. Om man velger å systematisere (og gjerne anonymisere) de ulike personlighetsprofilene elevene framkommer med i klassen, oppdager en raskt også at personlighetsfaktorene samvarierer rimelig klart med både yrkesinteresser og pedagogisk profil. Å la elevene diskutere hvorfor slike klare samvariasjoner slik framstår, kan bidra til å gi elevene nyttig innsikt i hvordan væremåter og gjøremåter slik griper inn i hverandre. Dette kan igjen være nyttig ballast når de selv skal velge yrke og utdanning. Del 2: Yrkesinteresser/Utdanningsinteresser Hva vi trives eller liker å holde på med er kanskje det klareste signal på hva vi er og hvilken vei våre evner peker, og kanskje også hvor vi i det lange løp vil finne størst mestring, glede og motivasjon med egen innsats. I denne delen er ulike yrker og yrkesaktiviteter satt opp mot hverandre ut fra om de er mer praktiske eller teoretiske i sin krav til ferdigheter, om dette omhandler mennesker eller ting, om dette krever fantasi eller presis sansebruk, eller om det stilles mest krav til empati eller rasjonell logikk. Igjen er spørsmålene satt opp strengt systematisk og svarene tellet opp metodisk. Og slik kommer det fram en interesseprofil ut fra hvordan den enkelte vekter de nevnte kriteriene satt opp mot hverandre. Den overordnede interesseprofilen som framkommer her, er altså ut fra de overordnede begrepene egentlig en generell interesseprofil uavhengig av en konkretisering i fag. I grafikken kan profilen kan derfor leses som den personlig vektingen innenfor disse overordnede begrepene.
Nasjonalt Senter for realfagsrekruttering har som oppgave å fremme interessen for realfag generelt, og vi har også oversatt disse overordnede begrepene for interesser og motivasjon til konkrete utdanninger og oppgaver innenfor realfagene. Dette for å vise at realfag kan passe eller være spennende både for kreative, empatiske, praktiske, kunstneriske og systematiske, som for de tekniske, teoretiske og mer matematiske orienterte. Resultatet på denne delen av testen kan derfor leses eller forstås på to måter: Som en mer generell faguavhengig interessetest, og alternativt som en ren realfagstest med sine konkrete forslag knyttet til en realfaglige utdanningsveier. Del 3: Pedagogisk profil På samme måte som ett skonummer ikke passer for alle, viser ny forskning at vi er svært forskjellige også for hvilket pedagogisk opplegg som bidrar til best læring for den enkelte av oss. I denne delen har vi satt ulike undervisningsstiler opp mot hverandre i form av ulike utsagn, og bedt deltagerne ta stilling til hvilken de av disse de finner passer seg best og hvilken de er minst komfortabel med. De fire kategoriene de pedagogiske eksemplene sirkulerer rundt er: A: En praktisk orientert undervisning med vekt på erfaringsbasert læring og en induktiv teorigenerering; Learning by doing. B: En mer dialog og sosial prosessorientert undervisning hvor vekten på trygghetsskapende samspill og gruppearbeid fokuseres. C: En undervisning i en mer standard kateter/foredragsform med pensumorientert teori og metodegjennomgang, og en etterfølgende oppgaveløsningsdel knyttet til pensum. D: En undervisning med en mer åpen, fri og spørrende form hvor elevenes egne tanker og ideer omkring et tema i større grad eksponeres som en vei til læring. Fokuset legges i større grad på å utfordre elevenes egne energier og deltagelse i en friere, mer åpen, men samtidig forpliktende form. Gjennom opptellingen av den enkeltes svar, framkommer det en oversikt av hvilke av disse ulike undervisningsformer de selv mener de har best utbytte fra. Ofte vil profilene her framkomme med flere enn ett av alternativene som høyt preferert. Rekkefølgen mellom de pedagogiske preferansene er ofte viktige. En teoretisk orientert person kan gjerne ha en høy skåre også på praktisk, men ofte liker de praksis som en påfølgende anledning til å sjekke eller finne bevis for teorier og påstander. En typisk deduktiv tankemåte. En praktisk orientert person kan gjennom sin konkrete erfaring og sitt praktiske prosjekt danne seg en forståelse av underliggende sammenhenger og en regularitet i det de erfarer. Dette er gjerne noe de i neste omgang ønsker eller er motivert for å få bekreftet eller knagget med teori. En typisk induktiv tankemåte. Slik kan tilsynelatende to like profiler bety to helt forskjellige preferanser med hensyn til hvordan de lærer best, og dette er et forhold det er naturlig å trekke inn når profilene skal tolkes.
Del 3) Eksempelark: Fagretninger/utdanninger tilhørende arbeidsområder Innledning I utdanningstestens resultat presenteres et søylediagram med forslag til arbeidsområder som kan passe han/henne som har gjennomført testen. I denne oversikten har vi satt opp eksempler på hvilke fagretninger/utdanninger man kan ta for å få jobb innenfor disse arbeidsområdene. Det finnes ingen fasit, dette er forslag som kan hjelpe elevene på vei i elevoppgaven(e). Det er også verdt å nevne at innenfor hvert fag- og utdanningsområde finnes det utallige muligheter for spesialisering innenfor ulike retninger. Arbeidsområder og fagretninger/utdanninger innenfor realfag/teknologi Teknisk/ teoretisk utviklingsarbeid Realfaglig forskning Teknologisk strategiarbeid Kvantefysikk Biokjemi Astronomi Science fiction, framtidsforskning Arkitekt Teknisk design Sannsynlighetsberegning > Datateknikk og informasjonsvitenskap, fysikk, kjemi, biologi, astronomi, teknisk kybernetikk, produktutvikling, materialer, geologi, konstruksjonsteknikk, matematikk, prosessteknologi Fagjournalistikk Informasjonsformidling Samfunnskontakt Kundekontakt Kommunikasjon Omstilling og endringsprosesser Personalarbeid Motivasjonsarbeid bærekraftig teknologibruk Realfagslærer Teknisk innholdsutvikling Storytelling for spillutvikling > Datateknologi og informasjonsvitenskap, elektronikk, HMS, matematikk, telekommunikasjon, lærerutdanning Teknisk estetikk/formgiving Gi funksjoner en god form Forbrukerorientert designarbeid Teknisk nytenking/utvikling Teknologiskbistandsarbeid Økologisk løsningsteknologi Teknologi for sykdomsbekjempelse Kunst og kulturens grensesnitt til realfagene > Industriell design, produktdesign, maskin, konstruksjonsteknikk, byggingeniør, datateknologi, energi, elkraftteknikk, bioteknologi, bioingeniør, fornybar energi Omsorgsteknologi Ergonomi Helseteknologi Drift av servicesystemer Teknisk kundeservice/support Kundeoppfølging/opplæring Forbrukerempati Menneskemaskinproblematikk > Teknisk kybernetikk, datateknikk og informasjonsvitenskap, kommunikasjonssystemer, maskin, produktdesign, medisin, matematiske fag, bioingeniør, elektronikk, kunstig intelligens, produksjonsteknikk, biologi, farmasi, informatikk, ortopediingeniør, radiograf
Håndverksfag Tekniske fag med krav til fysiske løsninger Arbeid på tekniske anlegg Mekanisk tekniskarbeid Overføre teori til praktisk arbeid Maskinoperatør Produksjonsansvarlig Resultatorienterte oppgaver Prosjektorientertarbeid > Byggingeniør, maskiningeniør, konstruksjonsteknikk, produktutvikling og produksjon, petroleumsteknologi Teknisk/ praktisk engineering Mekanisk/ teknisk problemløsning Salgsingeniør, kundeoppfølging Administrativ teknisk ledelse Produksjonsteknologi og automatisering Effektivisering og produktforbedring Industrialisering Markedstilpasning av produksjon/ produkt Utarbeidelse av prosedyrer > Kjemisk prosessteknologi, marin teknikk, produksjonsteknologi, automatisering, produktutvikling, industriell økonomi, materialteknikk, datateknikk, programmering, konstruksjonsteknikk, satellittteknologi Vedlikehold av tekniske systemer Teknisk revisjon og rutiner Ansvar for logistikk og vareflyt Kvalitetskontroll Økonomikontroll av produksjon IKT-arbeid Programmering/systematisering/organisering Teknisk dokumentasjon > Logistikk, datateknologi, industriell økonomi, telematikk, automasjon, matematikk, programmering, maskiningeniør, satellitt-teknologi, kommunikasjonssystemer, informatikk Nytteorientert teknisk forskning Teoretisk teknisk beregning/analyse Bruk av matematiske modelleringsmetoder Matematisk analyse Kybernetikk Reguleringsteknikk Systemutvikling Teoretisk fysikk Meteorologi Geologi Nanoteknologi > Matematikk, fysikk, teknisk kybernetikk, datateknologi, materialer, nanoteknologi, astronomi, meteorologi, industriell økonomi, kjemi, petroleumsteknologi, informatikk.